Debuten på 100 km under Bergen Ultra ble en - om mulig - enda våtere opplevlese enn fryktet. En av de som fulgte løpet fra sidelinja skrev på kondisjonsforum: Regnet har variert mellom silregn og striregn hele dagen.
Bortsett fra at tidene ble svakere og at det hadde vært hyggeligere med fint vær, fungerte det likevel greit å løpe 10 timer i regnværet. Eller mer presist; 10.09.27 for min del.
På bildet runder jeg stadion etter 80 km - søkk blaut som jeg var hele tiden (foto: Jan Ringheim)
Jeg byttet ikke tøy siden jeg ikke frøs, men de dempede skoene (Nike Aero) erstattet jeg med lettvektskoene Nike Skykon etter bare 40 km siden de første ikke ga noen god løpsfølelse på asfalt.
På forhånd fryktet jeg krampeproblemer, siden hele løpet gikk på asfalt. Ut fra tidligere erfaring er det nærmest en sensasjon at jeg "KrampeGammeln" ikke måtte stoppe med krampe. Riktignok hadde jeg litt føling med krampe både på innsiden av høyre lår og lengst ned på utsiden av høyre legg midtveis i løpet, men det gikk seg til. Årsaken var nok dels at jeg løp med de nye kompresjons-leggingsene - og dels at farten måtte skrus kraftig ned etter 60 km og enda mer etter 75 km.
Det store problemer ble etterhvert å få pustet skikkelig. Magen knøt seg så fort jeg økte farten litt - og dermed fikk jeg ikke pustet skikkelig. Jeg måtte liste meg av gårde i 7 min/km siste 25 km for å holde disse problemen i sjakk. Før det hadde jeg rundet 65 km på 6.05 (6-timers persen er 65,5 km) og da hadde jeg tatt igjen Anders Tøsse som senere løp fra meg med 14 min igjen.
Selv om farten lenge hadde vært lav passerte jeg 80 km på 7.44, og jeg så jo at de fleste løp saktere enn de tidligere har gjort (ca 30 min) og at flere gode løpere hadde brutt. Dermed var jeg i greit nok humør selv om jeg måtte liste meg av sted - og selv om jeg tidlig forsto at 10-timers målsettingen ville ryke.
På sisterunden var jeg først og fremst opptatt av å holde et par andre veteraner bak meg - og det holdt meg grei margin. 10.plass totalt av 19 herrer og sølv i Veteranmesterskap M55-59 er omtrent som ventet. Jeg kom unna med to ubetydelige blemmer på føttene (merket ikke disse mens jeg løp) og alminnelig stølhet.
Hvorfor jeg slet meg magen/pusten får jeg analysere litt i ro og mak. Jeg har hatt litt poblem med dette på trening en sjelden gang tidligere - men er ikke sikker på årsaken. Det kan være så enkelt som at jeg var sliten, men jeg drakk nok også alt for mye, og jeg tok en gel etter ca 50 km som virket litt "skummel"...
Jeg må jo også ta med at det var en imponerende arrangørinnsats i regnværet, at det var ei kjempeflott løype i fine omgivelser, at jeg var i hyggelig selskap med mange andre ultraløpere på Rica Hotel Bergen, og at det var veldig oppmuntrende å bli møtt av John 5-6 km før mål.
500 meter igjen... (foto: John Hornbech Christensen)
Liten omtale på kondis.no/romerike:
http://www.kondis.no/Romerike/index.php?aid=78111&k=romerike%2Fromerike&mid=
Bortsett fra at tidene ble svakere og at det hadde vært hyggeligere med fint vær, fungerte det likevel greit å løpe 10 timer i regnværet. Eller mer presist; 10.09.27 for min del.
På bildet runder jeg stadion etter 80 km - søkk blaut som jeg var hele tiden (foto: Jan Ringheim)Jeg byttet ikke tøy siden jeg ikke frøs, men de dempede skoene (Nike Aero) erstattet jeg med lettvektskoene Nike Skykon etter bare 40 km siden de første ikke ga noen god løpsfølelse på asfalt.
På forhånd fryktet jeg krampeproblemer, siden hele løpet gikk på asfalt. Ut fra tidligere erfaring er det nærmest en sensasjon at jeg "KrampeGammeln" ikke måtte stoppe med krampe. Riktignok hadde jeg litt føling med krampe både på innsiden av høyre lår og lengst ned på utsiden av høyre legg midtveis i løpet, men det gikk seg til. Årsaken var nok dels at jeg løp med de nye kompresjons-leggingsene - og dels at farten måtte skrus kraftig ned etter 60 km og enda mer etter 75 km.
Det store problemer ble etterhvert å få pustet skikkelig. Magen knøt seg så fort jeg økte farten litt - og dermed fikk jeg ikke pustet skikkelig. Jeg måtte liste meg av gårde i 7 min/km siste 25 km for å holde disse problemen i sjakk. Før det hadde jeg rundet 65 km på 6.05 (6-timers persen er 65,5 km) og da hadde jeg tatt igjen Anders Tøsse som senere løp fra meg med 14 min igjen.
Selv om farten lenge hadde vært lav passerte jeg 80 km på 7.44, og jeg så jo at de fleste løp saktere enn de tidligere har gjort (ca 30 min) og at flere gode løpere hadde brutt. Dermed var jeg i greit nok humør selv om jeg måtte liste meg av sted - og selv om jeg tidlig forsto at 10-timers målsettingen ville ryke.
På sisterunden var jeg først og fremst opptatt av å holde et par andre veteraner bak meg - og det holdt meg grei margin. 10.plass totalt av 19 herrer og sølv i Veteranmesterskap M55-59 er omtrent som ventet. Jeg kom unna med to ubetydelige blemmer på føttene (merket ikke disse mens jeg løp) og alminnelig stølhet.
Hvorfor jeg slet meg magen/pusten får jeg analysere litt i ro og mak. Jeg har hatt litt poblem med dette på trening en sjelden gang tidligere - men er ikke sikker på årsaken. Det kan være så enkelt som at jeg var sliten, men jeg drakk nok også alt for mye, og jeg tok en gel etter ca 50 km som virket litt "skummel"...
Jeg må jo også ta med at det var en imponerende arrangørinnsats i regnværet, at det var ei kjempeflott løype i fine omgivelser, at jeg var i hyggelig selskap med mange andre ultraløpere på Rica Hotel Bergen, og at det var veldig oppmuntrende å bli møtt av John 5-6 km før mål.
500 meter igjen... (foto: John Hornbech Christensen)Liten omtale på kondis.no/romerike:
http://www.kondis.no/Romerike/index.php?aid=78111&k=romerike%2Fromerike&mid=
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar