Rock'n'Roll halvmaraton på glattisen

 

Rock ‘n’ Roll Marathon Series, er verdens største løps"karusell" med mer enn 500 000 deltakere i 25 amerikanske byer. Nå kommer løpet til 5 europeiske byer også, ref kondisartikkel. En av disse byene er Oslo, løpet ble terminfestet til 15.juni og påmelding var godt i gang da løpet ble utsatt til sommeren 2014. Arrangøren skrev for en tid tilbake på sin hjemmeside at de trenger mer tid på å etablere et helt nytt løp og for å nå den forventede høye standarden som Rock´n Roll Marathon Series holder. Første Rock'n'Roll Oslo Halvmaraton blir derfor 31.mai 2014.
Løpets hjemmeside

Jaha, og hvorfor skriver jeg om dette? Det henger sammen med at idrettslederne med Ivar Egeberg i spissen som foreløpig holder tak i dette, ønsket en kontrollmåling allerede i år. I første omgang var det snakk om en tur med GPS - for deretter å finpusse løypa før skikkelig kontrollmåling som utføres av Kondis. Jeg tok GPS-turen i går... og la meg si med en gang: Dette kan bli ei veldig flott løype!

Her har man lagt turen innom mange av de mest kjente stedene i Oslo, ei riktig "turistløype" - men også ei løype som vil kreve enormt med mannskaper, sperringer og politiinvolvering i første halvdel av løpet. Det er ingen superlett løype - men heller ikke veldig tøff - med noe under 200 høydemeter totalt.

Rette etter jobb parkerte jeg i Kongensgate, og jogget ned til starten på Brynjulf Bulls plass, altså sjøsiden av Rådhuset. Det var fint løpsvær med et par kuldegrader og "vinter"sol. GPS, kart og fotoapparat var med... Joggeskoa jeg brukte har jeg fått av Nike et år jeg var "ballongmann" for konkurrenten Oslo Maraton, fine sko på tørt føre.

Tordenskjoldstatuen var omtrent det punktet jeg hadde fått beskrevet som startpunkt, og med start bortover Akersshusstranda minnet jo dette om tidligere utgaver av Oslo Maraton. Litt etterpå svingte jeg inn Kongensgate, passerte 1 km akkurat der jeg hadde parkert og fortsatte til venstre opp Rådhusgata, til høyre inn Akersgata og til venstre rundt Stortinget og nedover Karl Johans gate. Jeg stoppet regelmessig og knipset bilder - så alle forsto jo at her var det en turist på joggetur.

Tordenskjold, Oslo Rådhus og Brynjulf Bulls plass

 

Rådhusgata

 

Karl Johans gate med Stortinget til venstre og Grand Hotel til høyre

Så langt var skoa greie og underlaget tørt, men allerede i bakken opp mot slottet var det mye is og litt mer "skummelt" å løpe. Der det var tørt gikk det jo folk... der det var plass til meg var det is! Turisten fortsatt i ca 6-blank fart ut av slottsparken til Riddervoldsgate, til høyre i Oscars gate som jeg fulgte en kilometer til neste turistmål; det sagnomsuste "Bislett stadion" - rekordarenaen.

 

Slottbakken opp til og forbi slottet er tung...

 

Her er det lagt opp til ei kronglete løype som sikkert er grei når gjerder og løypevakter er på plass - men det ble i overkant rotete for å få lagt løypa inn på vår kjente Golden League arena. Først Bislettgata langs "store stå", deretter til maratonporten i søndre sving (der løypa også skal inneholde de 400 meterne inne på banen), så ut i Sofiesgate langs "Hovedtribunen", videre langs "Nordre sving" der jeg har stått på mange skøytemesterskap, så kjøreriktig rundt i rundkjøringa og til slutt vekk fra Bislett i Josefines gate i retning Homansbyen.

Bislettgata

 

Maratonporten, steng i dag.

Ut og inn her blir trangt med stor deltagelse

Forlengelsen av Josefines gate er Camilla Collets gate som ble fulgt til Colbjørnsensgate, til høyre der og videre i Gyldenløves gate (kjent fra utallige Sentrumsløp) til Kirkeveien og et nytt kjent "turistmål"; Vigelandsparken. Der fortsatte løypa inn hovedporten - og på glattisen i parken hadde jeg selskap av masse andre turister med fotoapparat (men ikke i løpstøy), og løpere uten fotoapparat som ikke var turister. Sinnataggen var like grinete som alltid, og selv begynte jeg å bli sliten - dårlig løpstrent som jeg er for tiden. Nå kom løypas andre "kvalifiserte bakke" (den første var opp slottsbakken) - på motbakkestripa til høyre for Monolitten. Her ble jeg kraftig fraløpt av noen jenter som løp motbakkeintervaller... sakket farten for ikke å fornærme dem, kremt.

Gyldenløves gate

 

Inngangen til Vigelandsparken

 

Sinnataggen

(kopi av originalen som ikke får stå i fred)

 

Stripa rett før intervalljentene passerte meg...

det er brattere enn det ser ut til

Ut av Vigelandsparken og løypa fortsatte i Monolitveien langs Vestre Gravlund, og partiet herfra til Skøyen var nok det kjedeligste - men det beste fukgte etterpå. Fra Monolitveien gikk løypa til venstra ned Konventveien, og da snakker vi om en kilometer slak utforbakke... og løpsstilen ble straks bedre. Etter parken nederst i Konventveien bar det til høyre inn Engebrets vei og deretter til venstre ned Hoff terasse til Skøyen og trafikkmaskinen der. Litt over halvveis nå, jeg var like stiv som halvveis i en maraton - men jeg nektet å akseptere sannheten, og lurte inn noen fotostopp for å komme til hektene igjen.

Under broa ved Skøyen stasjon

Rett fram går gangveien over til Frognerstranda og Bygdøy

 

Fram til nå hadde jeg med grundig "planlegging" unngått issvuller i Oslogatene, men nå ble det verre. Etter Skøyen går løypa på gangbroa over E18 til Frognerstranda og litt etterpå til høyre inn Bygdøyveien - og i lang slak motbakke retning Kongsgården før jeg tok av til høyre inn Chr Fredriks vei og Holsts vei i retning Bygdøy Sjøbad. Nå fulgte drøye 2 kilometer på den fine og noe kuperte gangveien gjennom Kongsskogen - forbi Paradisbukta og fra til p-plassen ved Huk. Dette er kanskje løpstraseens største perle, men nå var det mest jæ.... for en gammel nærvøs skrott med glatte sko på et utrolig glatt underlag. Det var strødd tidligere, men smeltevann hadde frosset over der igjen - så det ble mest passgang i musefart for meg. De som løp (det er mange som trener her ute) suste knasende forbi med pigger under sålene.

Gangveien mellom Frognerstranda og Bygdøyveien

 

Bygdøy sjøbad... nei takk, ikke i dag - men retningen stemmer.

 

Starten på den fine turveien gjennom Kongeskogen.

Ishålke!! Glattere enn det ser ut til.

 

Paradisbukta, romantisk fin plass.

Jeg overlevde vakre Kongeskogen og fortsatte opp bakken i Strømsborgveien til Fredriksborgveien der jeg tok til høyre i retning Huk Aveny. Vikingskipsmuseet ble forbiløpt (klarer amerikanerne å passere her uten å gå innom?) - og etter at jeg hadde tatt til venstre på Museumsveien ble hovedinngangen til Folkemuseet passert. Rett etterpå gikk løypa opp en flott tursti i parken forbi Oscarshall - ei isete glatt løype (herlig om sommeren) som jeg fulgte nesten til Bygdøylokket og Frognerkilen.

Huk Aveny..

 

 Turveien forbi Oscarshall

 

Fra Dronning Blancas vei løp jeg mosjonsstripa langs Frognerstranda, der det klokka 7 på kvelden fortsatt var mange syklister på vei til(?) og fra jobb - og enda flere som tok kveldsjoggen her med tusener av seilbåter i havna på den ene siden og trafikken på E18 dundrende forbi på den andre siden. Fra Frognerstranda fortsatte det i samme retning i Filipstadveien forbi Kielbåten og Ali kaffe, til høyre inn mot Aker Brygge - og plutselig befant jeg meg midt i restauranttrafikken.

Frognerstranda med Frognerkilen til høyre og E18 til venstre.

 

Nåja, selv om jeg følte meg malplassert joggende sikksakk mellom grupper av folk på veil til en eller annen restaurant, så var det vel ikke så mange som la merke til meg. Det føles som om "alle" ser på deg og lurer på hva du bedriver - men sannheten er vel at de knapt enser deg og neppe beundrer deg heller. Sjarmørstappen gikk inn Bolette brygge, langs Stranden og fram mot en kveldsbelyst Oslo Rådhus. Bare sekunder etter at jeg hadde gått i "mål" ved Rådhusets sørøstre hjørne startet det flotte klokkespillet - en fin applaus til en gammel mann med "maratonlegger" etter bare halve maratondistansen.

Bolette Brygge

 

Tilbake til utgangspunktet... nå i mørket.

 

Jeg hadde GPS-målt 20,74 km fra start til mål, og med Bislettrunden er det ikke veldig galt med tanke på en kontrollmålt halvmaraton. Detaljer som kutting av svinger, sperregjerder o.l. kan påvirke den endelige målinga - men alt i alt trengs det ikke mye justering. Dersom man har mannskaper nok til å klare en så omfattende løype i Oslo sentrum kan dette bli helt supert.

Alle bildene fra turen min
(Google+ album)

Med jogginga til/fra bilen ble det 23 kilometer på meg i dag, den lengste turen til fots siden Jessheim Vintermaraton i november. Jeg kjente smertene i bekkenområdet, men i løpsfart ca 6:00/km er det til å leve med.

Flott skiføre i Romeriksåsen sør

FLOTTE LØYPER OVER HØGSMÅSAN

 

Ingen skitur uten overraskelser - slik ble det i dag også, men mest positive overraskelser! ..og et 4-timers gjensyn med et terreng jeg vandret mye i for 20-30 år siden. Siden det ikke ble noen skiturer i finværet fredag eller lørdag (1 time på spinningsykkel begge dager)- var det helt uaktuelt å skulke skituren i det strålende søndagsværet. Det var minus 9C på morgenen, sol fra knall blå himmel - og værmelding som sa minusgrader hele dagen.

Smurninga fra Trysil forrige helg ville sikkert funke i dag... så jeg bare pakket skia inn i bilen og kjørte ned til Tæruddalen på Skedsmokorset - der det allerede var tett med skiløpere i løypa. Joda, jeg hadde feste, men kanskje litt i overkant på glistrekninger og i utforbakker. Men... Romeriksåsen betyr mange lange slake stigninger, så man blir stadig gladere for godt feste jo mer mør man blir i armene utover på turen.

Den gangen jeg bodde på Fjellhamar ble det mange skiturer med utgangspunkt Tærudhallen, og som o-løper ble det veldig mange flere løpeturer og o-løp både fra Skedsmokorset og Gjerdrum. Løypene er stort sett de samme, men det er mer skogsbilvei og bedre prepping i dag, det var først og fremst da vi gikk Raumerrennet at løypene var perfekte den gangen.

HØGSMÅSAN NORDOVER

DET FORRIGE BILDET ER FRA TILBAKETUREN

 

Det var et kaldt vinddrag nordfra, men det var greit i motbakkene opp mot Høgsmåsan - en av perlene i Romerikesåsen. I konkurransepreppa løyper gikk det ganske lett over måsan, forbi mange barns turmål; Ringdagskoia, og videre mot Gjerdrum og Spikertjernhytta. Det tok en time i rolig fart til Spikertjernhytta - der jeg støtte på Fetværingen Erik Nafstad og kona. I det jeg skulle hilse merket jeg at stemmen var nesten borte. HeseFredrik fikk så vidt presset fram litt småprat - og hes var jeg resten av søndagen.

ERIK NAFSTAD OG KONA

SOM JEG TRAFF VED SPIKERTJERNHYTTA

 

SPIKERTJERNHYTTA

"ALLE" PILER PEKTE HIT

 

Fra Spikertjernhytta fulgte jeg løypa på skogsbilvegen vest for Gjermåvassdraget - men jeg overså løypekrysset over mot Årsstadvangen - og fortsatte i rundløypa over åsen og nesten tilbake til Spikertjernhytta igjen. Joda, jeg hadde for lengst forstått at jeg var et ennet sted enn planlagt, men denne løypa var ny for meg - så jeg var litt nysjerrig. I høyden møtte jeg forresten Anne Berit fra o-laget, og noe senere Aslak som også er i samme o-lag som meg (Raumar O-lag).

Jeg snudde ved Mårråtjern og tok samme løypa tilbake, til et skilt som røpet at det var 1 km til Årstadvangen - der gikk det ei putteløype nordover, men det jeg ikke forsto var at skiltet nok hadde med ei sommerløype å gjøre - som antagelig gikk rett østover. Nåja, putteløyper er morsomme som en avveksling - men ikke denne. Det ser fint ut på bildet, men det var spor fra før forrige mildvær og plent umulig å holde balansen. Det er flott på Gjermenningsvannene, og i følge kartet går det ei løype fra midt på Kirkebygjermenningen tilbake til Årstadvangen. Det var bare på kartet, så jeg balanserte meg videre nordover og over på Smalgjermenningen.

ISETE PUTTELØYPE NED MOT KIRKEBYGJERMENNINGEN

DET VAR STIVFROSNE "UMULIGE" LØYPER

 

SMALGJERMENNINGEN

VAKKERT BÅDE SOMMER OG VINTER

 

MYE BILER PÅ ALLE P-PLASSER

HER FRA DEN MINSTE, GRØSÅKERVANGEN

 

Jeg har mange fiskeminner fra dette området. Da jeg bodde i Holter rett øst for vannene midt på 80-tallet hadde jeg mange fisketurer etter ørret her inne. Løypa på Smalgjermenningen ble verre og verre - for her hadde det vært mange isfiskere - og jeg pratet da også med noen av dem lengst nord i vannet. Gubbene pilket og damene satt i solskåninga. Sjøl fikk jeg tatt av skiene og tråkket meg opp til bilveien mellom Bekkestua og Grøsåkervangen - en vei som var så godt brøyta at det var uaktuelt med ski på bena. De 5 kilometerne med balansegang på vanna og rusling langs vegen til Grøsåkervangen tok meg en liten time!!!

ÅRSTADVANGEN

 

Det var allerede overtid i forhold til hva jeg hadde sagt til kona, så jeg gikk ikke de 2 km opp til Bekkestua, men tok korteste løype ned til Årstadvangen og langs Gjermåvassdraget til Kogstadvangen, og samme løype tilbake til Tærudhallen som jeg hadde kommet - dvs via Breidmåsan, Ringdalshytta og Høgsmåsan. Det var flott å gå motsols i de fine løypene - og det er alltid fint å se masse barn / familier på ski.

HØGSMÅSAN I MOTSOL PÅ TILBAKETUREN

Ved Kogstadvangen kolliderte jeg forresten med en V70! Det var glatt og skrapet ned til parkeringsplassen - og selve plassen var bare ishålke... så jeg seila ut av løype og omfavnet Volvo'n 30 meter inn på plassen. Eierne hadde nettopp passert meg i løypa og sto utafor bilen - men var heldigvis mer opptatt av hvordan det hadde gått med meg enn med bilen. Det gikk fint med begge.

Jeg har staket lite på årets skiturer, så allerede halvveis i dag var det lite sprut i armene... det må bli bedre neste år da det igjen er klart for Vasaloppet. Neste helg skal jeg på skitur i Romerikeåsen med søsknene mine, etter planen motsols fra Hadeland til Skedsmokorset, men det kan bli endringer. Løypene var aller finest lengst sør - så ei tur/returløype kan også bli aktuelt. Storesøster gikk IngaLåmi i dag der hun ble nr 8 av 94 i aldersklassen - så hun har tydeligvis ikke tatt skade av Skijegerturen vår for drøyt to uker siden.

Dagens tur ble logget til 46,22 km med 439 høydemeter og snittfart 5:23/km. Jeg gikk med sekk, men spiste ikke noe - drakk bare 5-6 slurker på tre stopp.

Alt raskere enn sakte er dumt

STYRET I ROMERIKE ULTRALØPERKLUBB

VI TOK ALLE GJENVALG - SELVSAGT

 

Alt raskere enn sakte er dumt
Neida, overskriften gjelder ikke deg - bare meg! Fortsatt er det slik at jeg holder bekkensmertene noenlunde i sjakk hvis jeg holder meg til joggefart - dvs 6.00 min/km. Det klarte jeg ikke onsdag da vi hadde årsmøte i Romerike Ultraløperklubb på Bislett. Før møtet ble det en time på innendørsbanen - og i pratefart med andre ble farten helt naturlig 5:30-5:15 min/km. Straffen fikk jeg samme kveld og neste dag (i går altså)...

Egentlig helt greit å få en bekreftelse på at det fortsatt går lett å løpe mye fortere enn det jeg "bør" gjøre. Jeg får bare tro på bedre tider...

Gjenvalg i styret
Det var et hyggelig gjensyn med den fine løpebanen på Bislett - og etterpå overtok vi VIP-rommet rett etter Northugs pressekonferanse, der 15 stykker møtte fram til årsmøte og medlemstreff. Jeg fortsetter (selvsagt) som leder for klubben - og alle andre tok også gjenvalg, enkelt og greit altså for klubben som nå har passert 60 ultraaktive løpsmedlemmer.

Hytta jeg eide som ikke lenger eksisterer, og hytta som eksisterer som jeg aldri har eid... eller?
Treninga i går ble en halvtimes vassing i dyp snø på dagen - og senere på kvelden "stående-tråkk-intervaller" på spinningsykkelen (15 x 60/60).

30 MIN SNØVASSING GA SVARET:
"URA" ER BORTE, MEN

RESTER AV UTHUSET ER DER FORTSATT

 

Bakgrunnen til vassinga i dyp snø er en tragikomisk sak om ei hytte jeg "fikk tilbake" på selvangivelsen for to år siden - og nå nylig fikk jeg også en eiendomsskattetakst på 184.000. Bakteppet er hytta "Ura" i åsen utenfor Skien som jeg overtok etter en arvesak i 1983. Det var ikke rare greia, og jeg solgte den i 1985... altså for 28 år siden! Den gikk etter hvert i glemmeboka. Noen kreative databasemennesker må deretter ha tuklet med regnearkene. Når jeg sa jeg ikke lenger eide "Ura" fikk jeg bare beskjed om at den var tinglyst på meg og at jeg måtte skjøte den over til dagens eier - akkurat som jeg husker hvem som kjøpte hytta. Inspektør "snusen" i egen person reiste i går ens ærend til Skien... og da finner jeg altså igjen hytta... eller grunnmuren der "Ura" hadde vært. Før jeg kom så langt ble det en hel del vassing i overraskende dyp snø. Dette var derimot et helt annet sted og med et helt annet Gnr/Bnr enn den hytta jeg var tildelt 3 kilometer lenger nord. Hjemmelshaver var feil, eier var feil, og "Ura" har ingen adresse eller Gnr/Bnr. Kommunens saksbehandler på eiendomsskattekontoret har allerede rettet opp dette - rask og fin behandling. Verre blir det med statens Kartverk -Tinglysninga og oppretting i matrikkelen, jeg har jo ingen dokumentasjon på noe jeg aldri har eid - altså Gnr110/Bnr 115 i Skien.

ETTER LITT TRÅKKING FANT JEG RESTER AV GRUNNMUREN

 

UTSIKTEN ER LIKE FIN SOM FØR

 

BEKREFTELSEN FRA KOMMUNEN

 

HYTTA I SKYERVEGEN 160

DEN SÅ JEG FØRSTE GANG I GÅR

HVIS JEG IKKE FÅR MEDHOLD HOS TINGLYSNINGA ER ALTSÅ DENNE HYTTA MIN !

Sol, vind og daff skigåing i Eltdalen

MOTIV FRA KJØLSÆTRA, ELTDALEN

Det går tregere å komme i skikkelig treningsmodus igjen enn ventet, og det jeg gjennomfører av trening er i daffeste laget. Egentlig OK mengde med 25 timer på de siste to ukene, men mest rolig trening.

Hvorfor? Flyttinga og tre ukers opphold mens jeg klargjorde ny leilighet ble fulgt opp med beskjed om at jeg blir førtidspensjonert i løpet av sommeren. Dermed ble det to nye uker med hovedfokus på annet enn treninga. Nå er jeg klar med både pensjonistleilighet og (snart) pensjonisttilværelse - og selv om jeg nok vil jobbe litt i fortsettelsen også, blir det god tid til å trene hvis bare skrotten vil samarbeide.

Forrige uke ble det bare en eneste løpetur, men ellers mest sykling på spinningsykkelen (kombinert med ski-VM på TV - og ikke minst en flott avslutning med hyttetur til Eltdalen i Trysil på hytta til Inger&Jan.

SKIWEEKEND I ELTDALEN TRYSIL
Fredag fikk jeg to skiturer i nydelig sol og skiløyper som sikkert hadde vært fine noen dager tidligere. Sterk vind gjorde at løypene for det meste var fokket igjen i åpent landskap og fulle av bøss fra trærne i skogsområdene. Selv med rufsete og forblåste forhold var det to fine skiturer på til sammen 3:20 der jeg jaktet på turposter som var utplassert i løypenettet. Men... det er ikke lett å føle seg flink på ski når man når som helst risikerer å gå på snørra hvis skia borer seg inn i en snøhaug eller stopper helt opp i kvist og kvast i sporet. God trening - men ikke skiteknisk!

POST PÅ SLETTVOLA PÅ ETTERMIDDAGSSTUREN

SOLNEDGANG OVER TRYSIL-KNUTS FJELLVERDEN

Lørdagsturen tok jeg sammen med Jan. Vi skulle gå på ski via Snurretallshøgda, Høa og Nyvangsætra før vi fortsatte på truger opp på Eltdalsskardet. Det var meldt 10-12 sekundmeter vind, men tiltagende utover ettermiddagen. I veldig sterk motvind gikk det sakte men tross alt framover fra hytta og opp i snaufjellet mot Høa - i løyper vi kunne skimte periodevis. Over mot Nyvangsætra kom vi mer  i ly for vinden - og tok optimistisk fatt på skituren opp mot platået under Eltdalsskardet. Det var egentlig ganske håpløst både på grunn av løssnøen og den sterke vinden - og brått fikk vi hjelp til å snu, da vinden tok seg kraftig opp til noe som lignet full storm. Det ble ingen trugetur - vi tok korteste vei på de smale plankene tilbake til hytta igjen, og var egentlig mest glad for at vi ikke hadde startet en time tidligere og møtt stormen lenger opp i fjellet. Det var kavete å gå på ski - men også litt morsomt....

JAN PASSERER HØA I KRAFTIG VIND 

NYVANGSETRA MED 30 MINUTTERS MELLOMROM,
FØR OG ETTER AT DET BLÅSTE OPP.

SNØFJELLET I BAKGRUNNEN ER "BORTE"

 HØA PÅ TILBAKETUREN

LØPING IGJEN

I går var jeg tilbake på Elixia - og til det som i øyeblikket er den vanligste løpeøkta mi: 60 minutter i 6:00 min/km (et par minutter i 4:50 til slutt) + 15 min motbakkegang 10% stigning. Litt pinglete, men det er hva jeg tåler (max annehver dag) uten for store bekkenplager etterpå (kjenner ikke noe mens jeg jogger!). Nå gleder jeg meg til det blir løpbart i skogen - og forhåpentligvis betydelig mer omfang på løpinga igjen....

Herlig februarhelg i Vormsund

Rommen Golfpark i Vormsund, 

utgangspunkt for helgens skiturer med start 300 meter hjemmefra.

Kroppen er ikke helt "shape" etter torsdagens superlangtur på ski, men det ble da noen fine skiturer denne helgen likevel. Utgangspunktet var golfbanen her i Vormsund, 300 meter å spasere fra leiligheten her ved Vorma. Spesielt dagens tur bød på strålende sol og fine løyper, jeg gikk ut før den herlige sola hadde "ødelagt" føret.

Uten påfyll av snø må jeg nok kjøre noen kilometer for å finne godt skiføre til neste skitur i nærområdet, men førstkommende helg er det uansett tur til Trysil der det er mye snø, og de to helgene etter er det planlagt turer i Romeriksåsen.

Takket være torsdagens langtur (10:05 aktivitet) kom jeg opp i 15 timers trening siste uke, det er bra selv om intensiteten har vært lav. Det kan bli like mye kommende uke dersom været og føret blir OK i Trysilknuts Fjellverden (meldt kraftig vind).

Hull 18, par 4

Ganske lite snø... jordeløypene fikk hard medfart i ettermiddag.

Skitur og dusj ble etterfulgt av sol på terassen... en herlig dag.

Utsikten fra solstolen... snart skal jeg teste padling utafor her.