tirsdag 1. januar 2013

Feit start på året - i år igjen!

Spiller det noen rolle om vekta viser 72 kg i stedet for 67? Spiller det noen rolle om jeg har en bilring som gamlinger flest? Spiller det noen rolle så lenge jeg får brukt de klærne jeg har?

Rent helsemessig er svaret nei, det spiller ingen rolle! Trivselsmessig har saken minst tre sider; 1: jeg er en skikkelig godtegris, 2: jeg liker ikke å se at magen buler ut 3: jeg får dårligere effekt og utbytte av treninga. Altså én ting som taler for at vekta ikke går ned, og to ting som motiverer for at den absolutt bør gjøre det.

Det er nok den forfengelige siden som teller mest, det som har med bilringen å gjøre - men som heldigvis er for lavprofildekk å regne, enn så lenge. Det jeg vet er at; fikser jeg bilringen, så fikser jeg også matchvekt som ligger på ca 67 kg. Det er vekta jeg alltid har hatt når formen har vært som best.

Hva er så "høna", og hva er "egget"? Går vekta ned når jeg trener bra og kommer i god form, eller blir formen bedre når vekta går ned og treningseffekten bedres? Gammel manns erfaring sier at det handler mest om å skjerpe seg og gå ned i vekt - da kommer også bonusen trenings- og konkurransemessig. Her er det ikke snakk om å tøye strikken.... mange av de beste løperne i aldersklassen min - på samme høyde - er 10 kilo lettere enn meg, det får de gjerne være. Jeg vil bare ned de fordømte 5 kiloene for å komme i litt bedre form og for å slippe å vise meg med bilring.

Om jeg tror jeg klarer det i 2013? NEI! Jeg er for glad i bamsemums, melkesjokolade, rosinboller og andre kaker... og det er viktigere enn de 5 kiloene. Det jeg dermed kjemper for nok et år er å holde treningsvolumet oppe slik at jeg fortsatt kan være en godtegris og bare disse 5 kiloene over matchvekt. Uten treninga hadde jeg sikkert trengt trillebår til magen. Om det er umulig å komme ned til 67 kilo i 2013? NEI! ...men jeg tror altså ikke motivasjonen er sterk nok, eller viktig nok...eller?

Jeg veier meg hver morgen, det gir ett tall i regnearket og en fin grafikk ved årets slutt - sånn for moro skyld, og litt for å passe på at kurven ikke vokser seg ut av regnearket i overkant.

5 kommentarer:

Silja sa...

Det viktigste er at man har det bra med seg selv og helst føler seg lykkelig og vel uavhengig av vekta!

Og det er vel også ganske naturlig at trivselsvekta endrer seg med alder; jeg veier feks. ikke 48kg lenger som jeg gjorde på unngdomskolen, og det skyldes vel ganske enkelt at jeg ikke lenger er noen ungdom ;-)

At man er opptatt av å ta vare på seg selv og passer vekten er også helt greit, så lenge det ikke er et sykdomstegn vel og merke. Og jeg har stor forståelse for at vekt og knyttet til aktiviteteter som blant annet løping. Jeg klarer likevel ikke helt å forsone meg med hvor sterkt dette vektfokuset er forankret i løpemiljøet..... hva skjedde med løpegleden liksom?

Vel, vel, dette var bare noen morgentanker fra meg i det nye året; godt nyttår! ;-)

Gammel'n sa...

Hei Silja
Fine morgentanker. Vektfokuset du tenker på er nok av en annen dimensjon enn mitt forsøk på å harselere med mine fem kilo for mye, som jeg lever godt med.

Når det er sagt, matchvekta i yngre dager var 61-62 kilo, så de 67 jeg ønsker meg nå er inklusive alderstillegg.

Som du sier, trivselsvekta endrer seg med alderen, og det jeg prøvde å få fram var at trivselsvekta egentlig er den vekta jeg i praksis klarer å opprettholde - og det har i maaaange år vært 3-5 kilo over det jeg gjerne hadde villet, men som altså ikke er noen viktig greie, bare litt forengelighet.

Løpegleden har minst to sider; treningsgleden og konkurransegleden. Den siste er nok litt mer påvirket av vekt og optimal form enn den første. Det gjelder spesielt på korte løp (opp til halvmaraton)... men det f.eks i ultraløp har mindre betydning da fokuset for amnge av oss er flyttet til det å fullføre framfor å oppnå en spesiell tid.

Gammel'n sa...

ja, Godt Nytt År til deg og Tim også!!

Anne-Brit sa...

Ja, den trivselsvekta flytter seg litt med årene. Det er ikke så lett å holde seg der man gjerne vil og hvor mye skal man egentlig forsake? Hvis man finner en vekt hvor man kan holde seg uten å forsake alt for mye, må vel det være greit.

Gammel'n sa...

Ja, Anne-Brit.
Jeg tror vel at vi som har holdt på en hel del år har funnet en OK balanse mellom vekt, trening og eventuelle forsakelser.

Jeg tror også litt fokus på ikke å stappe i seg for mye av for mye er greit, men et eller annet sted går det jo en grense - som nok ikke alle klarer å definere selv (selv om dette naturlig nok er mer utbredt blant unge mennesker).

Nå skal jeg ta den "feite skrotten min" en tur til Elixia for å løpe en time... så blir det nok litt sjokolade i premie etterpå :-)

Vekta viste 0,1 kg mindre i dag enn i går - det skulle gi 3,65 kg lavere vekt om et år... det hadde jo vært kjekt.