Jessheim Vintermaraton 2012 er historie. Løypa på landet rundt om Algarheim, Nordkisa
og Hauerseter er byttet ut med en bynær løype i Jessheim… som jo fikk sin
bystatus tidligere i år. Dermed er også løypa som ble benyttet i løpets første 28 år historie.
At jeg selv er svært ansvarlig for den nye løypa er en del
av min historie. At jeg også løp helmaraton i det aller første Jessheim Vintermaraton
er en annen del av av min historie. Kombinasjonen av disse to tingene gjorde at
jeg veldig gjerne ville løpe også første løpet i ny løype – og slik ble det til
at jeg, som har sluttet med lange asfaltløp, likevel stilte til start på
Jessheim – og da selvsagt på helmaraton.
Begge mine forrige maratonløp, i 2008 og 2009, var som
fartsholder (ballongmann) i Oslo Maraton… og det var trikset mitt for å holde
farten nede denne gangen også. Få meg en hyggelig treningstur og kanskje også
hjelpe noen andre løpere med å nå et eller annet mål – samtidig som jeg ikke stresset
bekken- lyske- og hælplagene mine alt for
mye.
Like før starten på halvmaraton
5-timersgruppa mens vi enda var fire mann. Leif med nr 54 fløy fra oss halvveis ut i andre runde (foto: Bjørn Hytjanstorp)
Jeg er vel den minst objektive av alle de nesten 300
deltagere på en av maratondistansene, men likevel; jeg mener den nye løypa holdt mål og med noen
små justeringer kan bli en popuær løype i framtiden. Varierte omgivelser,
nesten bilfritt bortsett fra noen vegkryssinger det det var løypevakter, nok kupering
til at det ikke ble for monotont. Alt i alt ei lettløpt løype som vi
maratonløperne skulle løpe fire ganger.
Arrangementet har også hevet seg fra tidligere, men enda bedre service
langs løypa og i målområdet.
5,5 kilometer unnagjort og første matstasjon i sikte.
Servicen var på topp - og humøret til mannskapet om muig enda bedre. Det var en fornøyelse å komme til denne gjengen midtveis på hver runde.
Helst skulle jeg vel løpt med 4-timersballong…. da hadde jeg fått med meg mange flere, men på den annen side øker kanskje behovet for løpeselskap med økende tidsbruk. Jeg hadde med meg 5 løpere fra start, men Signy hadde ikke dagen og ble etter mens Tor Idar fikk ikke så problem med prolapsen som han trodde og stakk snart fra oss. Da var vi fire karer igjen som holdt følge til også Leif brant inne med så mye energi at han løp fra oss med 25 minutter på de siste 17-18 kilometerne.
Gutta inn for første runding... stille på stadion - det er enda nesten en time til halvmaraton starter.
Bjørn Hytjanstorp tok mange av bildene jeg har lagt ut på kondis.no... her var han plutselig i veikanten med både filmopptager og fotoapparat.
Bymaraton, men fortsatt landlig i utkant av byen. Om 10 år er det nok boligblokker på jordet til høyre.
Heiagjeng med både plakat og heiarop... supert!
Steinar runder for siste gang... en runde igjen bare nå.
Ut på sisterunden overvåkes vi av Tom's sjåfor og supporter.
3 km til mål... fotoapparatet er lånt bort til løypevakt Ole skolt.
3 kommentarer:
Det var en fin oppsumering Olav.
Jeg vil igjen takke for at du tok rollen som "ballongmann" det var det som gjorde at jeg i det hele tatt turte å stille på maraton så tidlig i løpekarieren -har bare løpt siden i høst- og ikke minst at jeg fullførte i rolig tempo. Det var uvurderlig for ellers hadde jeg helt sikkert løpt i mitt vanlige tempo og da hadde det nok stoppet etter den tredje runden. Igjen takk for motivasjon, hyggelig selskap, fin løype og perfekt vær, sikkert din skyld det og!
Må videre si jeg likte teoriene om ultraløping og kunne tenke meg å utforske det i ett passende løp i det kommende år.
Denne klubben deres, er den litt basert på resultater eller kan jeg tenke litt på å melde meg inn?
Tom Larsen
Hei Tom
Det er nettopp noe slikt jeg håpet å høre... at samarbeidet var til god hjelp for deg. Jeg har fått lignende tilbakemeldinger fra tidligere "ballongløp" - og det er veldig inspirerende å kunne hjelpe og motivere andre på lange løp.
De aller fleste av oss tåler så mye mer enn vi tror - før vi har prøvd. Du var tøff som meldte deg på - du må ha gjort mye riktig i treningsarbeidet - og du fullførte med glans. Jeg fikk jo historien din - og er kjempeimponert!
Som vi pratet litt om underveis handler lange løp om en miks av treningsinnsats, lyst til å fullføre (tåle litt smerte)og fornuftig åpningsfart (det vanskeligste).
Maraton er på mange måter tøffere enn ultraløp fordi det er så mye tidsfokus på en slik distanse, og det er ikke "stuerent" å gå underveis. På ultraløp er det mye mer fokus på det "å fullføre" - selv om man der også løper så fort man klarer. Det er så langvarig at de fleste av oss bare MÅ legge inn perioder med gåing.... og farten har mindre betydning enn i kortere løp siden evne til å tåle langvarig smerte, ta til seg næring, tåle søvnmangel, unngå gnagsår osv spiller en økende rolle med økende varighet.
Det er ingen krav utover en liten startkontingent for å være med i Romerike Ultraløperklubb. Vi er - på grunn av distansene vi løper - en ren voksenklubb, der de aller fleste er aktive løpere. Noen løper nesten bare ultraløøp, de fleste varierer med andre løpskonkurranser.
De fleste er mosjonister som elsker å løpe langt - noen få flyr skjorta av de fleste (slik som Sondre som ble nr 3 på Vintermaraton).
Så altså... når du vil - er det bare å melde seg inn. Du kan følge med på hva som skjer i klubben her: http://romerikeultra.vpweb.no/
Legg inn en kommentar