Jeg hadde ikke konkurrert siden 10.oktober 2010, da jeg testet bekken- og hælsmerter i Fredrikstadmarka Rundt. Det endte med så store smerter at jeg såvidt klarte å gå de få meterne til bilen. Deretter fulgte to hæloperasjoner, en lyskeoperasjon, noen kortisjon-behandlinger og et utall konsultasjoner.
Litt overraskende endte det like ille denne gangen! Kort tid etter fullført konkurranse var bekkensmertene så store at jeg knapt klarte å bevege meg - og også høyre hæl var mer enn middels smertefull. Litt større fart og litt lenger distanse enn jeg har våget på trening, var nok til å framprovosere plager langt utover det akseptable.
Oppvarminga og konkurransen var isolert sett en positiv opplevelse. Jeg la meg helt bakerst (!) i startfeltet med målsetting om ikke å bli sist. Det gikk sakte og lett, så jeg økte farten litt etter litt og tok igjen ganske mange løpere fram til 2 kilometersskiltet - og en del løpere etter det også. Merket ikke mer til bekkensmertene enn på møllejogginga hjemme - men kjente at hælen ble gradvis mer irritert. Det var uvant å løpe ute og jeg merket godt at jeg har trent mye med lav puls. Farten de siste 5 kilometerne var ca 4:55/km - og tiden ble 36:12 (5:16/km). Det ga faktisk 7.plass av 14 i M60-64 og totalt var det 53 løpere etter meg i mål. Helt OK med 370 joggekilometer på trening siste 12 mnd (snitt = 7 km jogg pr uke).
Men altså... nesten umiddelbart etter at jeg stoppet i mål kom smertene. Det er greit; det var en absolutt bekreftelse på at jeg kan glemme løping for en lang tid framover. Jeg var ikke helt uforberedt, og har tidligere denne uka sendt mail til NIMI for å foreta nye "utredninger". Da gidder jeg ikke stresse med 30-minutterne på mølla heller, jeg konsentrerer meg om skigåing, sykling og styrketrening framover.
4 kommentarer:
Kjære Olav,
Først og fremst ønsker jeg deg et godt nytt år. Det kan jo treningsmessig bare bli bedre nå.
Det kan hende det er like greit at du oppdaget at ståa er så dårlig som den er slik at du vet hva du har å forholde deg til. Det sagt, så har du min dypeste medfølelse og sympati selv om ikke det betyr stort:-)
Geir
Takk, og et riktig Godt Nytt År ønsker jeg deg og familien også.
Ja, som gammel selger har jeg lært at "NEI" er et ok svar, "JA" er best, mens "TJA/VET IKKE" er verst.
Det var med testen i romjula som med forrige test 10.oktober 2010...; jeg ville ha et svar - selv om det var negativt, som altså kan snus til noe positivt fordi man da vet hva man har å forholde seg til.
Jeg drømmer likevel om å komme tilbake til løpinga....er da ennå ung :-)
Godt nytt år, Olav! Føler veldig med deg når det gjelder ønsket om å løpe. Vet hvor grusomt det er å ikke kunne gjøre det man liker aller best her i verden! Men samtidig gjelder det å sette tingene i perspektiv og tenke på hvor heldig man egentlig er og hva man istedet kan gjøre.
Takk og Godt Nytt år til deg og Bjarne også.
Javisst er det viktig å sette ting i perspektiv... jeg er nøye på å definere "problemene" mine som luksusproblemer - og påpeke at jeg tross alt har klart meg veldig bra helsemessig.
Jeg ser jo også på Monsen-programmene - og da kommer egne skavanker i et veldig blekt lys...
Legg inn en kommentar