580 dager igjen til NYCM 2010 - for Gammel'n og dattera.

Det er 580 dager igjen til New York City Marathon 2010, og det er akkurat like lenge til jeg fyller 60 år. Arrangøren syntes det var fint å kunne legge dette løpet til "dagen min", og reise og påmelding er for lengst bestilt gjennom Springtime Reiser.

Selve løpet bekymrer ikke gamle meg så mye, jeg gleder meg bare til å oppleve løpsfesten i NY. Verre er det med Tone, som insisterte på å slå følge med pappa - ikke bare for å være med - men for å fullføre NYCM. Hun er også påmeldt.

Et svært forsiktig treningsprogram er lagt opp for Tone fra sist høst, men det må vel innrømmes at det ikke løpes mye ennå selv om hun mange ganger i uken trimmer i andre sammenhenger - på hesteryggen, på sykkel i treningsstudio, men også en del gåing og forsiktig jogging. Litt vondter her og der er fortsatt til hinder for den helt omfattende løpstreninga, men det er ennå lenge igjen.

BAKSJØLØPET - et kvart maraton.
I dag var en første liten test for Tone, da hun og Maja (snart 15) skulle være med pappa/bestefar på Baksjøløpet. Ikke kortløypa på 6 km som de fleste trimmerne tar, men langløypa på 11 km. Vi skulle ikke slite, bare komme oss greit rundt , med mest gåing - men også litt jogg. Været var flott, sol og blå himmel... og etter en kald natt ble det et par varme mens vi rundet Baksjøen. Det hele forløp helt problemfritt.

10 min/km de første halvdel, 9 min/km andre halvdel, totalt 1.45.02. Samme fart ville gitt 6.40 på NYCM, akkurat fort nok til å opplevede sperrede gater (løpere som bruker mer enn 6.30 får ikke avsperret løype på slutten). Men altså... det var ikke snakk om å komme seg fortest mulig rundt i dag, vi var bare på jakt etter den gode følelsen.

Det er noen utfordringer, men dette er jeg overbevist kommer til å bli en lykkelig story om 580 dager. Jenta er om mulig enda staere enn Gammel'n - så har man sagt A får man også si B. Maja og Martin tar seg forhåpentligvis tid til å bli med mamma på treningsturer, og heretter blir det enkelte konkurranser som den i dag for å måle framgang. Finsrudmarsjen 26.april er neste lille test...

Forøvrig smakte pizza'n på Milano i Kongsvinger herlig etterpå.
Åbogen, der Baksjøløpet arrangeres, er forøvrig stedet der min far vokste opp. I forbindelse med løpet hvert år kommer det sikkert fire ganger så mange mennesker til stedet som det er fastboende der. En herlig fest langt ut på landet.

Avisa Glåmdalen
var selvsagt på plass. I mandagsutgaven var det bilde av tre generasjoner løpere, og en omtale av Tone's vei mot NYCM.

Tone sier bl.a. til avisa: Det er vel 20 kilo siden jeg var i god form og var med på løping forrige gang... og håper ellers hun klarer å holde motivasjonen oppe får å nå målet.

I gang igjen...

Det er 6 døgn siden Täby Extreme Challenge, og sårene (mest mentale) er stort sett leget... Jeg hadde ingen synlige plager etter mine 141 km i form av blemmer el.l., men smertene i lysken satt i de neste tre dagene. Smerter i venstre kne satt i litt lenger og det murrer fortsatt litt. Jeg har også hatt en del hevelse i leggene/anklene. Irritasjonen over å ha brutt er imidlertid størst, og plager meg ennå.

(Klikk på grafikken for større bilde)

Jeg har ellers sett litt på løpsutviklingen i TEC, og grafikken kan tyde på at jeg åpnet for raskt. Etter 45 km måtte jeg gå i 15 km for å hente meg inn igjen, før jeg de neste 70 km brukte jevnt over 20 min mer pr runde - før ytterligere en gårunde til slutt.

I ultrasammenheng var nok åpninga over min kapasitet med tanke på et jevnt 100 miles løp. Likevel er det 10 min saktere pr runde enn hva ellers jevngode løpere hadde i starten på sine 50 miles, og ikke minst er det ubegripelig at jeg skulle få så store problemer allerede etter 45 km. Netto rundetid på de 14 rundene mine er 1.22, snitt depotstopp er 4 min. De to partiene på 25 km hvor jeg gikk kostet meg ca 1 time...

Midt i elendigheten var det OK å få et godkjent resultat på 75 miles, som jeg trodde jeg hadde vunnet. Men, jeg var hele 56 minutter etter Per Johansson etter 75 miles, slik at de 12 min jeg var foran etter 140 km ikke fikk noen betydning.

Min svenske venn Lars-Åke Svensk - som ble nummer 2 på 50 miles - sendte meg en link i går til et oppslag i den lokale avisen (Lars-Åke bor like ved løpstraseen):
http://tabydanderyd.se/sport/1.100447

I gang igjen
Jeg holdt meg i ro de to første dagene, men onsdag prøvde jeg 25 min rolig jogg på mølla. Dagen etter ble det 45 min møllejogg og jeg følte jeg var noenlunde i gang igjen. I går løp jeg 13-km runden min i 3 minus, snøføyke og snøfokk på veiene i Fenstad - 5.40-5.50/km... og selv om løpinga gikk greit sa lysken i fra at den ennå ikke var helt restituert. Dermed bør jeg nok være forsiktig en uke til. Det er heldigvis ennå 3 uker igjen til Eggemoen 6-timers.

Bare nesten i TEC

Dette ble idiotisk langt.... men jeg hadde glede av å skrive det ned :-)

TEC 100 miles ble i resultatsammenheng en ny ultra-nedtur. Jeg måtte gi meg to runder (20,12 km) før mål med bare 141 km i ptotokollen. Jeg fikk et godkjent resultat med 16.42.00 på 75 miles (120,7 km), men for meg var dette å betrakte som et brutt løp. Det betyr at jeg ennå ikke har klart å fullføre et ultraløp utover 100km.

Bildet er fra starten der jeg (med Fenstadlue) og Gunnar (nr 24) ligger beskjedent langt bak i feltet.

Fra før har jeg prøvd meg på 145 miles i Grand Union Canal Race (mai 2008) - hvor jeg nedkjølt brøt etter ca 180 km... Da passerte jeg forøvrig 100 miles på ca 22:30, omtrent samme tid som jeg lå an til å klare etter 75 miles av TEC.

Senere prøvde jeg på Århus 24-timers i januar i år - se lenger ned i bloggen. Der endte jeg med 127 km på 15 timer og ben så stive at jeg ikke engang kunne fortsette gående.

Nå hadde jeg strekk i høyre hamstrings uka før TEC og bestemte meg først kvelden før avreise for overhodet å reise til Täby. Det endte altså med nok et avbrutt løp, med strekk, men ikke i høyre hamstrings; nå var det venstre lyske (strekk eller smertetilstand?) som stoppet meg.

Om jeg ikke kunne fortsatt? Jo, antagelig - dersom jeg hadde tuslet videre etter 14 av 16 runder, i stedet for å sette meg ned for å hvile. Jeg hadde kanskje ikke klart å løpe, men jeg kunne gått sakte inn til en tid på 24:00-24:30 timer. Men, jeg valgte å hvile i håp om å klare å jogge resten... med det resultat at jeg stivnet fullstendig og smertene i lysken gjorde det nær umulig å flytte venstre ben mer enn 20 cm av gangen. Trappetrinn eller terreng var umulig.

Fint arrangement
Til å være et førstegangsarrangement var dette veldig bra arrangert av Jan Söderkvist og Patrick Joyce og medhjelperne. Ikke minst med utgangspunkt i at de uka før måtte legge om løypene helt på grunn av for mye is i den opprinnelige traseen. For hver runde på 10,06 km fikk vi oppdatering av resultatene og servicen ellers var upåklagelig.

Løpet mitt
Jeg fulgte "planen" med å jogge rolig der det var flatt, og gå i alle motbakker - selv korte motbakker. Jeg var veldig spent på når - ikke om - jeg ville kjenne hamstringsplagene fra uka før, men opplevde i stedet at jeg tidlig fikk vondt i begge lyskene, men mest den venstre. Etter kontrollert løping i 45 km ble det veldig mye vondere - og samtidig fikk jeg krampe på innsiden av begge lårene. Etter litt egenmassasje prøvde jeg å komme i gang igjen, men fant raskt ut at eneste mulighet var å gå til jeg forhåpentligvis var skikkelig uthvilt igjen.
Da var humøret litt under nullstreken, og jeg innnså at dette antagelig ville bli et nytt brutt løp. Jeg gikk de neste 15 kilometerne - ikke et eneste løpeskritt. Jeg visste dermed også hvor lang tid jeg vil bruke på normal gange rundt løypa (1.45 + matstopp m.v. ved runding). På vei ut fra matstasjonen etter 60 km møtte jeg Gunnar på vei inn... han hadde tatt inn omtrent hele forspranget jeg hadde opparbeidet på de første 45 km (40 min?)

Etter 60 km startet jeg å løpe rolig 2 minutter av gangen med ett minutt pause. I terrengpartiet mellom 6 og 8 km på hver runde løp jeg sammenhengende rolig). Dette fungerte overraskende bra, og de neste 70 kilometerne gikk i samme fart med samme intervaller. Tidsavvikene pr runde skyldes ulik tidsforbruk på matstasjon, klargjøring av nattlykt+++ Etter ca 100 km passerte jeg Gunnar som slet med en leggskade og dermed gikk resten av løpet)... og jeg var helt overbevist om at jeg ville komme inn på under 23 timer.

Det vårlige været med 5-10 varmegrader i sola gjorde at masse snø og is smeltet, og deler av løypa var veldig våt. Det ble en del balansering for å holde seg sånn noenlunde tørr på bena fram mot natten. Det ble mer og mer vann utover dagen, for så å stilne av og fryse til is utover natten. Da kom en ny og verre utfordring i og med at stivtråkka spor ga et veldig ujevnt underlag der det var mye is og på de tidligere våte partier på stiene.

Etter "krisestemning" mellom 45 og 60 km var det altså bare fornøyelig fram til 130 km. Men, nå ble jeg merkbart mer sliten - måtte gå mer enn jeg løp - og fikk på nytt vondt i lysken. De siste 5 km på denne runden ble bare en rolig spasertur (passerte likevel han som senere ble nr 2 på 100 miles - som slet voldsomt med vonde knær).
Ved ankomst matstasjonen 2 runder fra mål hadde jeg ingen tanker om å gi meg, men jeg gikk inn for å hvile meg litt - og for å få i meg noe varm mat. Jeg var ikke lenger opptatt av sluttiden - og så for meg at jeg kanskje slo følge med Gunnar når han kom inn - han ville jo likevel være en runde etter meg. Det ble aldri aktuelt - siden jeg etter 10-15 minutter hvile knapt var i stand til å reise meg, og enda mindre i stand til å begeve venstrefoten uten stooore smerter i lysken.

Jan S sto på hardt for at jeg virkelig skulle komme i gang igjen, men jeg klarte ikke. Jeg prøvde noen skritt, men hadde ingen tro på at det kunne fungere og ga meg altså med bare 20 km igjen.

Kunne jeg fortsatt?
Jeg tror vel ikke det hadde fungert når jeg først hadde stivnet så fryktelig etter pausen... dette var som i Århus i januar. Jeg hører om andre som tar seg en hvil og kommer sterkere tilbake, men det fungerte altså ikke for meg.
Derimot er jeg ganske sikker på at jeg kunne kommet meg gjennom de to siste rundene om jeg ikke hadde satt meg ned. Bare fått i meg nødvendig mat og ruslet videre. Det er en litt bitter lærepenge.

Andre refleksjoner
Hvorfor jeg fikk vondt i lysken (strekk?) vet jeg ikke, har aldri hatt det før. Årsaken kan være at jeg har sluttet å stretche etter treningene - noe jeg alltid gjorde tidligere. Hva det hadde å bety for løpesettet vet jeg ikke helt, men jeg ble mistenkelig tidlig sliten selv med rolig åpning. Splittidene viser at vinneren ikke passerte meg før etter 30 km, men han løp ca 12 min feil på førsterunden (til tross for veldig god merking).

At jeg for tredje gang mislyktes i å fullføre et riktig langt ultraløp, betyr det at jeg ikke har forutsetninger for å klare dette? Jeg hverken håper eller tror det, heller tvert i mot. Jeg mangler fart, men opplever at jeg har gode ressurser for å løpe riktig langt. Tre brutte løp kan tyde på svak psyke, men jeg velger heller å kalle det dårlige rutiner og manglende erfaring.
Jeg har en del ting å rette på med tanke på åpningsfart, jeg har lært mer om hva jeg skal spise og ikke minst har jeg nå noen dyrekjøpte erfaringer om hvordan jeg skal holde kroppen i gang. Enda roligere åpning, mer vanlig kost og å holde meg i bevegelse - er tre nøkkelting å tenke på neste gang.
Rent treningsmessig tror jeg at jeg gjør mye riktig, men jeg kutter nok definitivt ut intervalltrening - og velger å la sporadisk deltagelse i korte løp (5-42 km) være fartstreninga mi.

Takk
Ellers må jeg takke de veldig mange som på Facebook, mail, SMS og telefon har ønsket meg tillykke før løpet og/eller fulgt opp med "trøst" og bekymring etterpå. Det er kanskje dumt å "face" på forhånd at man skal ut på slike "nesten umulige utfordringer", men på den annen side er det veldig hyggelig med all oppbackingen som legger et hyggelig press på deg.
Og ja, vær sikker: Gammel'n gir seg ikke så lett. Eggemoen 6-timers 18.april er neste utfordring (reneste sprinten...).

Dette bildet av Gunnar og meg er tatt av Bengt Johnsson før start. Bengt er forresten en av de påmeldte til Kristins Runde i juni - hvor Gunnar og jeg er arrangører.

Resultater: http://www.colibri.se/tec/resu.html
Gratulerer Gunnar med fullført løp på 27:28:15. Imponerende med de plagene du hadde det meste av løpet. Kun 3 av 11 herreløpere fullførte 100 milesdistansen.

Ja, jeg reiser til TEC100

Så er det altså klart at jeg reiser til Stockholm og 100 milesløpet Täby Extreme Challenge.
http://www.colibri.se/tec/index.html
Om det betyr at jeg føler meg trygg på at lårstrekken er bra? Nei, egentlig ikke.
Jeg er derfor mer bekymretfor å måtte fortelle om et nytt brutt løp, enn om det som faktisk møter meg i konkurransen.

Det nye løypa liker jeg mye bedre enn den gamle (klikk på kartet for større utgave).

http://kondis.oslonett.no/Ultra/reportasjer/tec-bana_2009_%2010060m.pdf

Med 10 km (10.06 x 16) runder blir det også lett å holde følge med løpsutviklingen Det blir en svært forsiktig start, en svært forsiktig fortsettelse, helt sikkert mye gåing og forhåpentligvis (!!!) er fullført løp.
Starten går lørdag kl 10:00. Det betyr at de første 9 timene går i dagslys og de neste 11 i mørket før avslutningen blir i dagslys. Har ikke noe tidsmål, men 24 timer er realistisk.

Reise? Ikke reise? Reise? Ikke reise?

Det er bare 3 dager igjen til TEC 100 miles - og bare 2 dager igjen til avreise. Likevel er jeg fortsatt ikke sikker på om jeg skal løpe - eller reise bortover til Stockholm overhodet.

Usikkerhet er det verste jeg vet. Jeg vil helst ta en beslutning, men må jeg bestemme meg i dag reiser jeg ikke - rett og slett fordi jeg ikke vet om strekkskaden er tilstrekkelig leget...
Jeg var relativt optimist etter en kort tur på mølla i går, men i dag merket jeg litt irritasjon i låret på møllaøkta. Dette siste kan skyldes en tape som naprapaten festet til låret mitt, hadde medført at huden krøllet seg to steder høyt oppe på låret - med ganske store blemmer som resultat. Dette merket jeg rett i forkant av mølleøkta i kveld, og fikk revet av tapen.

Dermed utsetter jeg bestemmelsen om å reise til i morgen kveld, og i verste fall bestemmer jeg meg ikke før fredag formiddag. Jeg har utrolig lite lyst til å starte i TEC100 uten å føle meg rimelig sikker på at jeg skal klare å fullføre. Jeg har løpt 2 konkurranser i år og brutt begge !!!

Nå er det mulig å flytte meg ned til 75, 50 eller 25 miles både før konkurransen og mens konkurransen pågår, men 100 miles er det eneste jeg er opptatt av denne gangen. Å flytte meg ned etter at løpet er startet ville jeg definere som et brutt løp selv om arrangøren gir meg et godkjent resultat.

6 dager til TEC 100 miles...

http://www.colibri.se/tec/index.html

Det er nå 6 dager igjen til TEC 100 miles, og jeg kunne nok helt klart hatt en bedre følelse så tett innpå Stockholmsturen. Kondisjonsmessig er det greit nok, og jeg har forsåvidt også fått trent som planlagt med 530 km på de 4 ukene før forrige uke. I forrige uke trente jeg lite for å kvitte meg med en plagsom tørrhoste. Denne uka har jeg løpt 80 km.... men jeg måtte avbryte gårsdagens 3-timerstur på Bislett etter bare 1.40.

Strekk
På ei sjelden intervalløkt sist mandag fikk jeg kjenning med en strekk i høyre lår etter 15 en-minutters drag på mølla (selv om farten var beskjedne 4.30/km). Det gikk greit å løpe rolig de neste dagene, men jeg merket strekken bak på høyre lår når jeg satt og jobbet.

Flott tur med UltraGeir og junior
Torsdag løp jeg en tur på drøyt 2 timer sammen med Geir og sønnen Are, se bloggen til Geir: http://www.ultrafrykholm.com/2009/03/20-km-i-sn-og-slaps-med-jr-og-gammeln.html
Selv på snøføre gikk det greit uten at jeg merket strekken.

Avbrutt treningsøkt
Men.... allerede etter en times tid under gårsdagens 3-timers ultratrening på Bislett merket jeg føling med strekken . I hyggelig selskap med mange andre var planen å løpe i ultrafart, men av en eller annen grunn valgte jeg å øke farten til ca 4.40/4.45 pr km en times tid ut i økta. Etter en stund merket jeg irritasjon i låret, men fortsatte likevel for å se om jeg kunne "løpe vekk" plagene, men etter en halvtime i maratonfart var det bare å gi seg - strekken var réell nok.

Hjælp, rekker jeg TEC100?
Dermed blir det noen dagers stress for å bli klar tilo TEC100. Der skal det jo bare jogges sakte, men likevel må jeg bli bedre i låret for at det skal være noen vits å reise bortover. Startet med å bearbeide litt med eget massasjeapparat i går og i dag + smøring med IceGel. Prøver deretter å få time til et par behandlinger hos naprapat. Kutter ut all trening til jeg er trygg på ikke å forverre strekken.

Snublefot - enda en gang

Det er sikkert alderen.
Faktum er at jeg med jevne mellomrom går på snørra, gjerne på løpeturer i skauen men også på flatt underlag. Det har resulktert i ribbensbrudd, masse sårskader, og vrikking av både det ene og det andre i tillegg til blå tær.

I dag hadde jeg treningsfri, men hva hjalp vel det. På vei ut fra den lokale Joker'n med alt for mange bæreposer var det plutselig bråstopp da vinterskoa hektet seg sammen - og Gammel'n dro skikkelig på snørra. Det vil si; jeg klarte på et merkelig vis å slippe alle bæreposene, og fikk tatt meg for med henda - og hurra - da slo jeg ikke knærne.

Men... det skal ikke mye til før man føler seg kanske så invalid. Med forstuede håndledd kan jeg bøye og bruke fingrene, og armene fra albue og opp er helt OK, liksom bena. Det jeg derimot ikke kan er f.eks. å skru av en kork, kneppe litt for trange knapper (hurra for glidelåsen), løfte meg opp fra stolen eller senga med hendene til hjelp. Skigåing (likevel uaktuelt på dagens sørpeføre) og snømåking (ble ferdig i går) ville selvsagt vært helt umulig.

"Hurra for glidelåsen"

Stakkars meg... hvis takraset jeg venter på kommer i morra må jeg tilkalle hjelp for å komme ut av døra.

Bare et halvt Harry-løp

I går ofret jeg Vasalopp og VM-femmil på TV for å reise til Halden og det første "Harry-løpet". Jeg burde nok blitt hjemme....

Startfeltet med 10 løpere (5 startet en time tidligere). Jeg ligger skjult bak Jarle Hammer (113) og Frants Mohr (130). 105 er Ole Guttulsrød).


Halden IL hadde invitert til gratis maratonløp, Harry-løpet, 2 ganger tur-retur shoppingsenteret på svensk side på Svinesund. Det var en knalltung løype med flere sugende motbakker - totalt sett kanskje den tyngste maratontraseen jeg har løpt noengang.

Jeg har slitt med tørrhoste siden forkjølelsen i midten av januar, og på gårsdagens skitur var det litt verre enn på lenge. I Harry-løpet merket jeg rett fra start at dette ikke kunne gå bra. Med en gang farten ble en del høyere enn treningsfart (puls 160+) merket jeg irritasjonen - og jeg måtte tidlig gå i de bratteste motbakkene.

Var nær på å bryte etter en 5-600 meter lang åpningssløyfe, men valgte å forsøke likevel. Farten ble en mellomting av trenings- og konkurransefart, og jeg ble liggende sammen med Ole Guttulsrød (nr 2 på 3.35.52) fram til første knallharde bakke. Der valgte jeg å gå store deler av bakken. Likevel var det bare Frants (som vant på 3.12.05) og Ole som var foran meg på den egentlig fine turen videre over gamle Svinesundsbrua og til vendepunkt et stykke forbi handlesenteret på svensk side.

Ole var 1.30 foran meg på vending etter en kvart maraton. Tilbake gikk det fortsatt greit så lenge jeg gikk i de bratteste motbakkene, men jeg var direkte feig på glattisen i den lengste utforbakken ned mot krysset E6/rv21 - da kom også unnggutten Jørgen Halse opp i ryggen på meg (debuterte med 3.plass på 3.43.01).

I siste harde bakken før vending bestemte jeg meg for å bryte halvveis - jeg var (og er fortsatt) usikker på hva det betyr å presse meg meg de hosteplagene jeg har... Med 1.52 på halvmaraton kan ingen beskylde meg for å ha åpnet for hardt, men like fullt ble det altså bare et halvt løp denne gangen.

Nå tar jeg treningsfri 3-4 dager og ser om jeg blir helt bra, og konsulterer kanskje legen for å få en vurdering fra han også (var på totalsjekk for tre uker siden, da var alle verdier tipp topp !) Det er tre uker til TEC 100 miles, og jeg mener jeg nå uansett har tilstrekkelig grunnlag for å løpe bra der selv om jeg må redusere mye på treninga en periode framover.

Passering Svinesundbrua og grensen etter ca 7,5 km

Skigåing på jorder er fin ultratrening

Fenstad ligger i Norges største kornkommune, det betyr jorder og atter jorder. Svarte på våren, grønne på sommeren, gule på høsten og ikke minst hvite om vinteren. Fenstad har også lange tradisjoner som ei skigrend, og dermed har vi milevis med skiløyper på kryss og tvers på jordene om vinteren.


Kanskje ikke det mest spennende turmålet, men veldig praktisk for en langdistanseløper som vil ha trening uten å belaste bena for mye. På jordene kan jeg stake svært stor del av tiden, og dette gir også høyere puls enn diagonalgang. Det er også trygt å gå med lykt om kveldene (bortsett fra elgfaren da...) - så for meg er skiføre på jordene finfin ultratrening som supplement til løping på mølle og landevei.


Bildet jeg tok på dagens tur viser en av de mange scooterkjørte løypene. Snødybden gir håp om enda noen uker med skiføre på jordene...

Skitur med Gunnar fra Algarheim

I dag hadde jeg avtalt en skitur med Gunnar "Trailrunner" fra hjemstedet hans på Algarheim. For første gang på mange år var det kjørt løyper på kryss og tvers i landskapet øst for Jessheim. Det ble faktisk litt "trail"-preg på deler av turen.¨

Her er Gunnar på høyeste punkt, Brennifjellet, hvorfra jeg kunne se hjem til Fenstad. Bildet av meg er tatt på samme sted.

Løypene som var nykjørt i går og i dag hadde frosset til i skogen slik at det i selv små svingete bakker var en utfordring å unngå å havne langt til skogs eller i det minste grave ei skikkelig rompegrop. Noen kilometer hadde også hester/ryttere rukket å ødelegge sporene fullstendig - ikke bare det ene sporet, men begge.

Men, det aller meste av turen gikk i flotte løyper i et terreng hvor jeg har løpt mye orientering og på bena ellers, men hvor jeg aldri har gått på ski. At vi bare møtte tre andre skiløpere på turen (1 time 45 min) kan skyldes at folk i området ikke er klar over de mange fine løypene som nå er kjørt opp.

Takk for turen Gunnar - nå er det bare tre uker til vi reiser til Stockholm og TEC 100 miles. Fram til da tror jeg det er helt kurant for ultraformen å blande løpeturer med en del skiturer slik som i dag.

Se opp for Elg - på skitur !

Det er mye snø på østlandet og det advares mot elg som trekker ned mot veiene. Sjøl bor jeg "på landet" i Fenstad - og er vant med å se elg både i skogen, på jordene og trekkende over veien. Men.. så mye elg som nå nhar jeg aldri sett. Hva pokker drev elgjegerne på med under jakta? Skjøt de med løskrutt?

De to siste dagene har jeg jobbet sent, slik at treningsturene på ski har blitt gjennomført godt etter mørkets frambrudd. Det betyr skigåing med hodelykt i scooterkjørter løyper på jorder - med start foran garasjeporten. Disse turene har alltid vært interessante med tanke på alle dyresporene - jordene ligger omkranset av skogholt på alle kanter, men som oftest har jeg sett mye spor og lite dyr. De siste dagene derimot har jeg sett enda mer spor enn noengang - i et fantastsisk mønster på kryss og tvers på jordene tett inntil bebyggelsen. Det som skremmer meg litt er at nå treffer jeg også på elgen - bare i dag så jeg 5 ulike elger på en kort treningstur. To av dem krysset sporet rett foran meg, og når jeg løftet blikket lyste jeg mitt i øya på ei svær elgokse som stoppet opp for å se hva det var som kom snikende forbi.

På tilbaketuren lå både denne oksen (eller var det ei svær ku??) og en elg til og slappet av i snøen bare 5 meter fra skisporet. I mørket så jeg ikke dyra før lyset mitt reflekterte i øya deres. Resten av turen ble det å vingle fram og tilbake med lyskjeglen langs alle elgsporene for å se om det var kryssende trafikk på gang. Jeg er ikke redd elg, men de er pokker så store - og jeg vil helst ikke komme for overraskende på dem.

Det siste er det ikke lett å unngå i Fenstad på skitur i mørket denne vinteren. Det går helst bra, børse har jeg jo ikke - og staven i kamp mot elgen blir vel som om ei mus angriper meg med tannpirker....

Helgen 20-22.februar: 109 km på 3 langturer

Sist helg var en flott ultratreningshelg med 109 km løping. Dette kom rett etter torsdagens 8-timerstur på ski, og jeg er svært fornøyd med at jeg orket det jeg hadde planlagt og at jeg er fin i skrotten nå etterpå.

FREDAG
Fredag tok Sharon, Geir, Frants og jeg 15:27 toget (forsinktet selvsagt) til Drammen - og la ut på en tildels strabasiøs tur tilbake til Lysaker. Strabasiøs fordi gangveier i stor grad var dårlig løpbare pga snøen som var kastet inn fra veien. Det ble en del juksing (mest jeg) med å løpe på veikanten... en kant som egentlig ikke var der pga enorme brøytekanter - og altså en form for risikosport med all trafikken.

Dette var første del av en todagers Back-to-Back trening, dvs maraton to påfølgende dager.
Ruta vi fulgte var den gamle Drammensveien opp Lierbakkene til Lierbyen og videre ned til Asker, derfra via Nesbru til Sandvika og Lysaker - 39,5 km på GPS'en. Jeg var sliten i låra etter langturen på ski dagen før, og slet med å holde følge allerede halvveis - men begynte ikke å "klage" før helt på slutten. Var veldig sliten siste mila fra Sandvika - og lurte veldig på hvordan dette skulle gå neste dag.

Geir har skrevet om turen på bloggen sin:
http://www.ultrafrykholm.com/2009/02/tungt-underlag-lett-flge-langt-til-mal.html

Bildet er tatt av Geir etter ankomst Lysaker.

LØRDAG
Lørdag var det frammøte på Bislett og innendørs løping på 545-metersbanen. I tillegg til oss fire fra dagen før kom også Jon Harald og May-Britt som skulle løpe 6-timers samt Ellen (3 timer) og John.
Jeg merket tidlig at dette skulle gå myyyye bedre enn fryktet. Kom raskt inn i en jevn fin marsfart litt under 5.30/km. Ble løpende en times tid sammen med May-Britt, ellers mest alene siden vi var spredd rundt i banen sammen med mange andre som trente der samtidig.

Frants ga seg etter drøye 2 timer, mens Sharon og Geir begge fikk kjenning med noe strekkskader og valgte å stå av etter ca 3 timer. Dermed ble jeg faktisk den eneste av oss som løp den planlagte distansen. Jeg manglet 3 km på maraton dagen før og trengte dermed 45,5 km lørdag. For sikkerhets skyld løp jeg 85 runder som er 46,325 km. Jeg var sliten siste timen da farten falt noe, men hadde likevel 5.41/km i snittfart.

John som startet litt senere, løp fortsatt da jeg dro og fullførte 43 km. Jon Harald og May-Britt løp henholdsvis 70 og 60 km på sine 6 timer. Interessant hvor forkjellig opplegg og planer vi hadde for dagen, og likevel kunne vi trene sammen og glede oss over det fine fellessakepet blant ultraløperne. Bislett er utmerket til vintertrening, og bedre blir det når resten av banen bygges inn som varmsone - og man legger ytterligere et lag dekke.

Jeg har også skrevet litt om Back-to-Back på kondisjonsforum:
http://www.kondis.no/forum/viewtopic.php?t=7943

SØNDAG
Jeg hadde IKKE planlagt at den lange skituren med Reidun skulle komme dagen før Back-to-Back (skulle gått to dager tidligere) - og jeg hadde definitivt ikke planlagt å bli med på "Letohallturen" søndag. Men... jeg var mindre sliten etter lørdagstreninga enn jeg var fredag - og bestemte meg for å ta med desserten også.

Det ble en fin 23 km's tur i Dal-Råholtområdet der piggsko var et bra valg på vinterveier og i godt selskap med Bjørn og Sten (se bildet). Kjente meg tung i bena i motbakker, men tildels pigg når underlaget var fast og kuperingen fraværende. Selv om det gikk rolig var jeg litt stolt over det jeg hadde gjennomført disse fire dagene - og tar jeg med Nordseterweekenden endte jeg opp med 302 km ski/løping på 10 dager.

Ultraformen er altså brukbar igjen, og nå er det bare 4 uker igjen til TEC 100miles utenfor Stockholm: http://www.colibri.se/tec/index.html

Etter Letohallturen var jeg klar for kaffe, cola og kokosbolle !

Skijeger'n 2009 - flott 8 timers skitur sammen med storesøster

Skijeger'n er et turorienteringsopplegg vinterstid som arrangeres av Østmarka OK, med min litt eldre søster (59) som ansvarlig alle de 15 årene det har vært arrangert. De 15 postene er spredd i terrenget fra Lørenskog i nord, Rælingen i øst, Enebakk i sør og Oslo (Elvågavassdraget) i vest. Tanken er at de som kjøper turorienteringsposen med kart og klippekort skal besøke de 15 postene på et valgfritt antall turer i løpet av vinteren.

For meg har det allerede fra første året vært et mål å klare alle postene på en og samme tur, men få ganger har forholdene gitt meg denne muligheten. Jeg har gjennomført dette flere ganger til fots enn med ski på bena. For Reidun - min ett år eldre og skadeplagede søster - har ikke dette vært et aktuelt tema, selv om hun de siste årene har fullført flere Vasalopp. I år derimot, i hennes 15. og siste år som ansvarlig for Skijeger'n, fant hun ut at nå var tiden inne til at også hun skulle prøve seg på denne turen. Planen var at vi skulle benytte første mulighet når snøforholdene var gode nok.

Utrolig nok ble det en vinter med mye snø - masse snø - så mye at vi måtte utsette turen et par ganger pga store snøfall og risiko for lite oppkjørte løyper. Vi snakker om en tur som skulle gå delvis i maskinpreppa løyper, scooterkjørte løyper og upreppa løyper + litt utenfor løypene også. Selv under gode forhold betyr det selvsagt mye lavere snittfart enn om alt skulle være maskinkjørte løyper - så turen på bortimot 60 km er mer omfattende enn distansen tyder på.

Turen (torsdag 19.februar)
Det ble en flott og helt problemfri skitur, selv om vi kunne vært heldigere med været og løypene. Det startet i oppholdsvær 08 på morgenen fra Sandbekken (Rælingen), og på bedre scooterkjørte spor enn fryktet de første to timene opp til og over Åmotdammen, på løse spor i åsen over til Brudalen, videre mot Ramstadsjøen og ned Badstudalen til Losby.
De fem første postene var i boks...

Nå fulgte en periode med dårlige spor. Vinglete og løst over Mønevann, kaving i løssnø noen steder der stavene forsvant en meter ned (!) og etter hvert i kraftig snøfall på turen over bl.a. Røyrivann, Nordre Krokvann og Tappenbergvann. Sporet, noen steder scooterkjørt, noen steder bare et skitråkk, snødde totalt igjen - og det ble stadig tyngre å gå. Ekstra ille ble det da vi krysset Tappenbergvann for 2.gang, og en sjekk under skia viste at vi begge hadde store isklumper som bremset gliden. Kombinasjonen av litt overvann, masse nysnø og stopp på postene var nok årsaken, så også senere på turen ble det et par skrapestopp.

Etter 9 poster og 4.44.25 (inkl. småstopp) kom vi til Vangen Skistue. Både her som ellers i Østmarka hadde vi masse gamle minner å mimre om fra tidligere turer i marka... og inne på Vangen var kanelbollene og skolebrødene like gode som alltid tidligere. Vi byttet til noe tørt tøy og tok oss en hel times pause i kafeen før vi fortsatte (denne stoppen er ikke med i totaltiden).

Litt før Vangen oppsummerte vi at på de første 4,5 timene hadde vi møtt fire skiløpere og en skogsmaskin - ikke akkurat trengsel i løypene. Rett før, og den første biten etter Vangen, var det mer folk i løypene, og i dette områdene gjorde vi også en feil i et løypekryss som medførte en drøy kilometer omvei. Deretter bar det nordover - hjemover.
Løypene forbi Skjelbreia og Eriksvann fram mot Sør-Elvåga var stort sett greie, og det hadde vært folk der før oss. Over Sør-Elvåga mot Skytten var det derimot gjensnødde spor igjen - og slik var stort sett resten av turen også. Det ble mye pushing og stort sett bare diagonalgang.

Fra El Paso / N.Skytten-området kom vi i løse løyper i kupert terreng hvor vi sikkert brukte 30 minutter på 2 km. Det ble mye fiskebein i løse spor og staver som forsvant eviglangt ned i "ingenmannsland"... Heldigvis hadde Reidun vært og rekognosert litt i løypene rundt den 3.siste posten på Halssjøen. Løypa der jeg hadde tenkt å gå var rett og slett ikke oppkjørt, men vi fant greie løyper uten alt for lang omvei.

Farten var (korrigert for ulikt underlag) den samme hele turen, Reidun lå 2 meter bak brodern hele tiden og som vanlig når vi holder hverandre med selskap; skravla satt løst hele tiden. Vi diskuterte flere steder underveis om vi hadde sett like mye snø i Østmarka tidligere, men er neiggu ikke sikre. Og vips, så var vi framme i Bjørndalen der jeg hadde bilen min stående. Jeg var imponert over min spreke søster. Vi hadde ikke gått fort, men tross alt ganske jevnt under tildels vanskelige forhold i over 8 timer (8.16.15)... og ikke en eneste gang klaget hun på farten. Om det betyr at jeg er en elendig skiløper??? Tja, kanskje - men likevel, det er ikke så mange jevnaldrende damer som hadde prøvd seg på samme turen.

To dager senere var jeg på Bacalaomiddag hos Reidun, og da var hun i gang med å planlegge samme turen en gang til i vinter ! Sjøl planlegger jeg turen til fots etter at det meste av snøen er smeltet, men mens det ennå er is på vannene, sammen med en ultraløpervenn eller to.

Flere bilder fra turen: http://picasaweb.google.com/Gammelnbilder/SkijegerturMedReidun#

Guttetur til Nordseter

For 10. vinter på rad var jeg sammen med noen lokale venner i Fenstad på hyttetur - uten damer - på Inger's hytte på Nordseter. Inger er kona til Jan... og de andre som var med var Rolf og Vidar. Ingen av de tre andre er treningsgale som meg, men koser seg med kortere skiturer.

For meg er selvsagt skiturene fredag, lørdag og søndag (til sammen 110 km denne gangen) en viktig ingrediens, kortspilling (Amerikaner) og Jägermeister er også faste og langvarige innslag. Snømåking av hyttetaket er også et obligatorisk innslag. På lørdagskvelden gikk vi ned til Lillehammer Sportell for en bedre middag.

Av ulike årsaker hadde jeg bare en eneste skitur bak meg denne vinteren før denne helgen. Dermed var jeg litt forsiktig med farten på de tre skiturene som ble 22, 54 og 34 km lange. Det var litt trått føre, men ellers fantastiske spor og bra vær.



Dette bildet er tatt fra Pellestova i retning Sjusjøen.

Over 2 år i motbakke !

Før jul i 2006 kjøpte jeg en solid tredemølle som ble plassert i treningsrommet i kjeller'n. Allerede fra de første turene var jeg skuffet over hvor tungt det var å løpe i samme fart som jeg holdt på utetreninga. Jeg ga uttrykk for dette til mange, men alle hadde den motsatte erfaringen med mølleløping, at det gikk lettere !

På et dårlig bildet nedenfor ser vi mølla med vater på løpebanen... en snekker hadde ledd seg like skakk som mølla var.
Jeg svetta verre en verst, det fikk takhøyden (mangelen på) skylda for. Pulsen var for høy og løpsfølelsen langt fra god. Dermed ble mølla noe jeg benyttet bare når det var ekstra kaldt uke - som denne uka - eller når jeg "måtte" se noe på TV. Det var stort sett snakk om rolig og kortvarig restitusjonstrening og enkelte intervalløkter. Langturer fristet ikke i det hele tatt, har nesten aldri løpt lenger turer enn 1 time på mølla.

Mølleløping var rett og slett drit kjedelig. Jeg sjekket to ganger hastigheten for å se om fartsmåleren lurte meg, men nei da - ingen trøst å få der heller.

Så ringte Sten
Kjære gode venn Sten fra Grua på Hadeland, som denne uka investerte i tredemølle av samme slag sleit også med farten, men brukte bare to dager på det jeg ikke fant ut på to år, at mølla var feiljustert, og for han var det snakk om ca 5%. Så ringte han Gammel'n tidligere i dag for å be meg sjekke om kanskje det var noe lignende her.

Jeg fant fram vater, men trengte ikke det for å se motbakken. På 1,2 meter var det 6 cm høydeforskjell - nøyaktig 5% ! Noen gamle filleryer gjorde nytten for å bygge opp mølla i bakkant - og litt senere hadde jeg en super 10-kilometers treningstur på mølla (samtidig som Drillos knuste tyskerne...radiosending). Yess... dette var jo som å løpe ute.

Jeg testet litt forskjellig fart, og fant ut at forskjellen utgjør ca 1 km/time eller ca 30 sek/km - en mildt sagt betydelig forskjell. Er det rart jeg har mislikt å trene på mølla? Men... hvorfor har jeg ikke oppdaget det? Jeg testet som nevnt hastigheten, men hadde aldri mistanke til elevasjonen. Slik mølla står i et ganske lite lite treningsrom ser jeg mest mølla forfra. Likevel - det var så veldig tydelig når jeg så etter!

Jaja. Nå blir det flere og lengre mølleøkter, i alle fall vinterstid. Takk Sten !

Ultrabrosjyra ferdig

I dag kom de siste detaljene på plass (engelsk oversettelse med hjelp av Per Lind) slik at samlebrosjyra: Ultraløp i Norge 2009 nå er klar. 12 sider, hvorav en side for hvert av de ni norske løpa som arrangeres i år ( jeg planlegger å delta på alle sammen).

Jeg er godt fornøyd med resultatet, og tror dette skal blidra til at 2009 blir nok et år med sterk økning i antall starter i norske ultraløp.

Ultraløp i Norge 2009:
http://kondis.no/Ultra/Brosjyre/Ultrabrosjyre_2009.pdf
Norwegian Ultra Marathons 2009:
http://kondis.no/Ultra/Brosjyre/Ultrabrochure_2009_eng.pdf

Langturer på skikkelig vinterføre

Fredagens langtur innendørs på Bislett - etter oppstarten av Team UltraRomerike - står i voldsomt kontrast til helgens to øvrige treningsturer. Lørdag ble det drøye 20 kilometer i snøstorm på bygdeveier i Lørenskog (Hammer-Losby-Drettvann t/r) samt en avsluttende snøpulstur rundt om Ahus. Med på turen var Geir og Frants - og Geir har også omtalt turen på bloggen sin: http://www.ultrafrykholm.com/2009/02/med-frants-og-olav-i-dyp-sn.html
(Bildet viser Geir etter avsluttet løpetur).

Søndag ble det 28 kilometer sammen med danske-John fra Jessheim og rundt om Gardermoen og Moreppen tilbake til Jessheim. Også det en flott tur, men jamen er det slitsomt med langturer på slikt snøunderlag.

Dette turen var forøvrig en typisk ultraløpergreie: John skulle sende sin mor med fly ved 13:30-tiden og hente sin kjæreste på samme sted 4 timer senere. En henvendelse til en ultraløper som bor i distriktet (meg altså) om det ikke passet med en 3-timerstur på ettermiddagen. Det passet ikke, men klarer en ultraløper å si nei til en langturinvitasjon...(?) Nei, plass ble ryddet i kalenderen i full fart - og vi fikk en fin langtur sammen - og Jons dag ble effektivt utnyttet samtidig som jeg omsider kom opp i over 100 km løping på en uke - det er fire uker siden sist.

Begge dagene hadde jeg også gleden av ca 1,5 time (hver av dagene) med ekstrem-snømåking. Bildet nedenfor gir i alle fall inntrykk av at det er vinter her i Fenstad, selv om været var myyye bedre i dag da bildet ble tatt enn lørdag/søndag.

Team UltraRomerike etablert

Bildet viser klubbens første styre: Meg, Frants, Ole Arne og Marit. De første tre fotografert på Kristins Runde 2008, Marit på St Olav Ultra 2008. Alle bildene er tatt av Bjørn Hytjanstorp.

I et lokale under tribunene på ærverdig Bislett ble Team UltraRomerike etablert fredag 6.februar. Undertegnede som initiativtager ble også klubbens første leder - og sammen med meg i det første styret har jeg Frants Mohr, Ole Arne Schlytter og Marit Berg Bjerknes. Vi er 15 formelt innmeldte, men er 18 medlemmer i øyeblikket.

I dag har jeg sendt søknad om innmelding i NFIF via friidrettskretsen og NIF via idrettskretsen. Målet er at vi skal bli godkjent så raskt at alle medlemmene kan løpe for klubben på alle typer løp - også mesterskap - i hele år.

Hjemmeside. logo og profileringstøy er ting som får komme på plass de neste månedene. Det skal bli morsomt å vise seg fram som medlem i Norges første spesialklubb for ultraløpere. Linken er til vår foreløpige hjemmeside: http://www.kondis.no/Romerike/index.php?aid=79807&k=romerike%2Fromerike&mid=

Vinterens første skitur

Vinterens første skitur kom først 5.februar. Det må være min seneste skidebut siden jeg sluttet som sjømann i 1970. Sen start på skigåinga var delvis planlagt, siden jeg ville forberede meg med mest mulig løping fram til Århus 24-timers i begynnelsen av januar.

Det som ikke var planlagt var forkjølelsen og den lange perioden med tørrhoste som fulgte, som igjen gjorde at jeg la all trening en periode til mølla i kjellern. Onsdag denne uka solgte jeg startplassen i Vasaloppet, og dagen etter gikk jeg altså årets første skitur. Bildet er fra Gaustablikk i 2006, men gutten og skidressen er det samme.

Det var en fin skitur t/r Nuggerud-Mariholtet på grensen mellom Oslo og Lørenskog, og etterpå var det nesten så jeg angret at jeg solgte Vasastarten min. Skia som jeg preppet kvelden før var perfekte med bedre glid enn de andre jeg så i sporet, og selv teknikken satt brukbart i de mange bakkene.

Det blir altså ikke noe Vasalopp, men jeg har planer om en ultralang skitur sammen med søstera mi førstkommende uke, og lange turer på fjellet i forbindelse med guttetur neste helg. Dermed blir det vel noen hundre km på ski også denne vinteren inne skiene pakkes bort etter påske.

Treg start

Det er drøye to uker siden Århus 24-timers og det har hart to uker med mest hosting og lite trening. Jeg ble forkjølet samme dag jeg kom hjem fra Danmark - og det var en kraftig forkjølelse som holdt meg vekk fra trening i 9 dager. De første av disse dagene ville jeg vel uansett hvilt, så jeg tapte ikke så mye trening på det.

Løpet i Århus var siste ultraløp i Ull/Kisa-drakt. Heretter løper jeg for den nystartede ultraløperklubben Team UltraRomerike.

Verre enn at jeg sto over en uke med forkjølelse er det at jeg knapt nok har kommet i gang med treninga denne andre uka heller. Jeg sliter med tørrhoste, og med ett eneste unntak har det bare blitt korte joggeturer på mølla i kjeller'n, kun 51 km på 7 dagers trening. Bena og kroppen kjennes OK ut, men jeg vil ikke presse meg mer før hosten er bedre.

Dermed brenner det et blått lys for deltagelse i Vasaloppet. Jeg holder muligheten åpen (er jo påmeldt), men mest sannsynlig retter jeg blikket direkte mot neste utfordring i stedet; TEC 100 miles.

Den siste uka har jeg fått unna en hel del planlegging rundt årets Kristin Runde, hvor innbydelsen nå er klar. Samlebrosjyra for Norske Ultraløp 2009 ble jeg også ferdig med i kveld, den inneholder 9 fine utfordringer hvor jeg selv planlegger å være med på hele 7 av dem.


Kristins Runde hjemmeside:
http://www.kondis.no/Romerike/index.php?aid=68905&k

Hva skjedde i Århus?

”24-timersløpet” i Århus er kommet noen dager på avstand, all stølhet er borte og bare en kraftig forkjølelse hindrer meg i å gjenoppta treninga. Det har vært travle arbeidsdager, så jeg har ikke fått grublet så veldig mye på det som skjedde i Århus, men likevel nok til at jeg nå kan oppsummere løpet. Hva skjedde egentlig?

På bildet løper jeg sammen med Sharon etter ca 7 timer. Fortsatt har jeg en del runders forsprang på henne. Per Brølling i bakgrunnen vant 24-timers.

Forberedelsene
Siden jeg alltid har slitt med bena på hardt underlag, bl.a. med kramper, valgte jeg de siste to månedene å legge mer trening på vei. Blant annet var all trening i den siste 3-ukers oppkjøringa på hardt underlag. Likevel var frykten for stive ben stor i forkant av løpet. Jeg regnet ikke med krampeproblemer i så sakte fart, og det stemte jo. De siste to ukene trappet jeg ned kraftig – og løp bare 70 km de siste 2 ukene. Jeg har aldri gjort noe lignende tidligere, og har ofte prestert best med en viss mengde trening i kroppen. Det har vært på kortere distanser, men jeg er ikke sikker på at jeg vil trappe ned like mye en annen gang.

Løpet
Bjørn Hytjanstorp var med som medhjelper, noen som gjorde at jeg kunne konsentrere meg bare på løpinga – og dermed være effektiv hele tiden. Jeg hadde et tredelt skjema som de første 8 timene inneholdt 75% løping i 5.45-fart (1.26 pr runde) og 25% gang (2.40 pr runde). I praksis løste jeg det med å løpe 8 minutter og gå 2 minutter (samme intervaller som Sharon). Jeg prøvde bare å løpe rasjonelt og sjekket rundetid en gang i blant.

At jeg gikk bare 20% i stedet for 25% var også planlagt, jeg ville vinne litt til skjemaet dersom ikke kroppen protesterte. Jeg så at rundetidene lå 4-5 sekunder raskere enn skjemaet, og først etter hjemkomst ser jeg at det betyr løpsfart på 5.25 i stedet for 5.45 – kanskje litt for fort (?) men det gikk veldig lett. Verst var de første 20 sekundene etter hver gåpause… stivnet litt i gåpausene allerede etter 2-3 timer.

6.plass og 3 km foran skjemaet etter 8 timer
Etter 8 timer hadde jeg nådd 77 km, som var 3 km foran skjemaet, og jeg var fortsatt ved godt mot og trodde ikke 200K skulle bli et problem. Nå endret skjemaet seg til 6.30/km i løpsfart – men jeg fortsatte omtrent som før i to timer til, men da begynte jeg å få tiltagende stive lår. Jeg byttet også sko for å se om det kunne hjelpe og smurte inn låra med IceGel – men det gradvis litt lengre gåpauser. Litt før 11 timer var Sharon forbi meg i resultatlista, men hun jeg jo uansett ikke ventet å kunne matche. Jeg rundet 107,1 km etter 12 timer – som var akkurat likt med skjemaet, men nå var jeg på defensiven. (107 km ville holdt til 3.plass på 12-timersløpet med 25 deltagere…en liten km fra 2.plass).

Massasje etter 12 timer
Etter de første 12 timene valgte jeg lenge å gå ett minutt hver runde og løpe resten. Dette visste jeg var raskt nok til å klare 200 km, men jeg hadde ingen egentlig tro på at det skulle holde. Det ble også noen pauser med smøring av låra og inntak av varmmat. Like før midnatt (14 timer) inntok jeg massasjebenken i et desperat forsøk på å få orden på megastive lår og veldig vond høyre hofte. Det var kanskje ikke noe sjakktrekk?? Jeg ble nå så øm i muskulaturen at det var helt umulig å løpe. Jeg gjorde flere komiske forsøk på å jogge i gang muskulaturen, men de var umulig.

Slutt etter 15 timer
Jeg mistet ikke motet likevel, og kalkulerte raskt at jeg kunne gå inn til drøyt 180 km dersom jeg gikk uten pauser de siste 10 timene. Det holdt en time – da var låra så ømme og hofta så stiv at jeg bare måtte sette meg ned. I et siste desperat forsøk på å komme i gang igjen prøve jeg med en times pause. Den ene runden jeg deretter gikk sammen med Ragnar var den reneste komikvelden… jeg tror det tok 6 minutter rundt de 250 meterne. Game over !

Veldig skuffet
Jeg er selvsagt veldig skuffet over at jeg ikke klarte å fullføre 24-timersløpet. Den største overraskelsen var at jeg ikke en gang klarte å gå… det hadde jeg ikke ventet. Jeg er fornøyd med de første 10 timene, og tross alt er dette (127 km) det lengste jeg har løpt på hardt underlag (100 km i Bergen Ultra var lengst fra tidligere). Men…. Dette må jeg bare glemme !

Forholdene
Underlaget i løpsområdet var fryktelig hardt. Det var et linoleumslignende belegg i en handlegate rundt selve idrettshallen. Tidlig merket jeg at jeg ble veldig svett på føttene – og litt øm under fotbladene. Temperaturen i hallen var høy for oss som løp, og selv med singlet svettet jeg veldig mye.

Det eneste med arrangementet jeg ikke var glad for var de delte banene, hvor vi 24-timersløperne ble avspist med litt mindre enn halve bredden – og snitsling mot ytre bane hvor maraton og 12-timers løperne hadde god plass. Med 60 løpere på 24 timers betyr det at det er en løper pr 4 meter, og med dårlig disiplin ble det mye nedbremsing og aksellerasjon. Jeg valgte ofte å løpe ut i maratonbanen i stedet for å trenge meg forbi 24-timersløpere som koste seg i bredden.

Kosthold
Jeg valgte å drikke TechNutritions Carb100 Nøytral, og supplere med en posjonspose High5 Gel hver time i starten. Jeg drakk ca 0.7 l pr time. Både drikken og Gel’en fungerte perfekt for meg. Som en variasjon spiste jeg litt varmmat tre ganger – og de siste timene tok jeg også noen slurker cola. Jeg tror jeg kunne fullført hele løpet på Carb 100 og Gel (ecent. Noe proteindrikk mot slutten).

Oppsummering
Jeg tror underlaget ville stoppet meg uansett, men det er noen ting som kanskje kunne gitt meg bedre odds for å fullføre i Århus: Litt mindre nedtrapping i forkant, litt roligere åpningsfart, lengre intervaller (dvs færre gåperioder), Kanskje også andre, litt mer dempede sko. Resultatet (nr 30 av 60) tyder jo på at mange fikk problemer, men det har bare akademsk interesse.

Jeg har ikke gitt opp trua på at jeg kan klare 200K under optimale forhold, men nå gleder jeg meg først og fremst til TEC 100 miles på grusvei/sti 21.mars.

Fin tur med gode venner

Selv om resultatet i konkurransen ble en skuffelse var turen og weekenden en positiv opplevelse. Supporter, fotograf og altmuligmann Bjørn Hytjanstorp har jeg også nevnt i forrige innlegg - synd jeg ikke ga han bedre valuta for innsatsen. Hyggelige middager og samvær ellers med de tre andre norske løperne, Ragnar Nygård, Sharon Broadwell og Frode Andersson gir bare gode minner. Gode minner er det også det flotte kameratskapet og praten med de andre ultraløperne, dette er et helt unikt miljø.

Skuffet over 24-timersinnsatsen i Århus

Forberedelsene var veldig gode, formen var bra, løpet og supporten utviklet seg som planlagt, det lå til rette for et bra resultat.

Allerede etter 10 timer (lå da på 6.plass av 60) begynte jeg å slite med stive ben, og det ble tiltagende verre. Nådde litt over 107 km etter 12 timer, men etter 15 timer var bena så vonde at jeg ikke engang klarte å gå. Dermed ble det 127 km som i denne sammenhengen er en gedigen skuffelse. Det var ikke et valg jeg gjorde om å stå av, jeg klarte rett og slett ikke å gå.

Mer om løpet og fundering om hva som gikk galt følger senere.

Før jeg avslutter for i dag må jeg rette en spesiell takk til min venn Bjørn Hytjanstorp som var med som supporter - og som gjorde alt og mere til for at jeg skulle lykkes i konkurransen.

De tre norske deltagerne på 24-timersløpet: Ragnar Nygård (skadet, nr 59 med 78 km) Sharon Broadwell (vant dameklassen og nr 5 totalt med 189 km), Meg (stoppet etter 15 timer, nr 30 med 127 km).

Klart for Team UltraRomerike

For tre måneder sendte jeg ut invitasjon til en ny (norges første) ultraløperklubb. Responsen har vært bra, og klubben vil bli etablert i et møte fredag 6.februar. I første omgang blir klubben registrert som idrettslag - men uten å søke opptak i friidrettskrets / NFIF.

Jeg har et realistisk håp om at vi kan bli minst 15-20 medlemmer, som igjen kan skape et fint treningsmiljø (spesielt ultralange treningsturer og noen samlinger). De tre første innmeldingene tikket inn mens jeg skrev nyheten på kondis.no:
http://www.kondis.no/Romerike/index.php?aid=79433&k=romerike%2Fromerike&mid=

Info om klubben (brevet som ble sendt aktuelle medlemmer): http://kondis.oslonett.no/Romerike/Spesielle_filer/Invitasjon_Team_UltraRomerike.pdf

Årets siste løpetur

Sammen med Bjørn Hytjanstorp inviterte jeg til felles treningstur fra Letohallen på formiddagen i dag. Vi var seks løpere som møtte fram - og fikk en fin 17 kilometers rolig tur som avslutning på løpeåret 2008. Været var gnistrende med 13 kuldegrader og sol.

Se også kondis.no/kondisjonsforum: http://kondis.no/forum/viewtopic.php?t=7783&start=0&postdays=0&postorder=asc&highlight=Bjørn Hytjanstorp, Runar Lie, 1956 Bærums Værk, Roy Marius Wiik, Sten Solfjeld.

2008: Året jeg debuterte på Facebook

Det meste på denne bloggen og ærlig talt også det meste av fritiden min handler om løping. Fritiden dreier seg svært mye om enten egen trening og konkurranser, arrangementer jeg er involvert i, redaktøransvaret for kondis.no/romerike og andre løpsrelaterte aktiviteter...

Løpsvenner førte meg også inn på Facebook tidligere i år, en utelukkende positiv erfaring og en flott måte å holde litt kontakt med perifere venner - og selvsagt også nære venner og slektninger. Jeg er så heldig å oppleve mye hvert eneste år, enten i jobb, på reise, privat og ferie eller idrettsrelatert - men alt i alt er "oppdagelsen" av Facebook kanskje det jeg vil huske best fra 2008.

Det interessante (og kanskje typisk norske) er at de som hører at jeg er på Facebook - men ikke selv er inne - vet mer om hvordan dette samfunnet er. Vrengebildet er sikkert basert på sporadiske avis- og TV-oppslag om folk som gjør dumme ting og legger ut ting på Facebook som de burde holdt for seg selv. Men... slik er det jo, og vi slutter ikke å handle på butikken selv om det finnes butikktyver.

Selv statsministeren har sett verdien av Facebook med både egen venneliste og supportergruppe - så hvorfor skal gamle meg være flau over å boltre meg på fjesboka?
Nei - nå koser jeg meg med et 10-talls daglige meldinger og kommentarer, et antall som stadig øker (i takt med økende venneliste) - men likevel er ikke dette særlig tidkrevende. Noen minutter et par ganger hver dag...

Til de som måtte lese dette: Godt Nytt År i 2009

Oppkjøring til 24-timers om 2 uker ble avsluttet med 57 km "Ribbetur" fra Lysaker

Etter gårsdagens langtur hvor 5 av oss ultraløpere skulle trimme vekk litt juleribbe, gjenstår nå kun lett trening og psykisk oppladning fram til Århus 24-timers 10.januar. Den planlagte oppkjøringa med 400 km vegløping gikk greit - og denne sista uka fikk jeg loggført 182 km.

Gårsdagens rute og høydeprofil (klikk for større bilder):






















Det interessante med disse tre ukene er at all treninga har foregått på veg i motsetning til normal mix med 1/3 vegløping og 2/3 terrengløping (eller skitrening). Mye tyder på at bena har hatt bra av denne tilvenninga; Hverken på mandagens 45 kilometerstur eller på gårsdagens 57 kilometerstur har jeg hatt krampetendenser overhodet og jeg har heller ikke vært støl dagen derpå.

Fin tur i hyggelig selskap
Gårsdagens langtur var etter initiativ fra Geir Frykholm, og både invitasjon og oppfølging skjer via "Kondisjonsforum": http://www.kondis.no/forum/viewtopic.php?t=7796&start=0&postdays=0&postorder=asc&highlight=

De som var med denne gangen var Geir, Frode Andersson, Frants Mohr og Bjørn Hytjanstorp. Farten var svært behagelig og kunne ikke skremt andre kandidater til turen (kun 11 av kilometerne gikk fortere enn 6.00/km) - men det viktigste treningselementet på disse turene er å holde seg i gang så lenge som mulig. Siden turen gikk i bebygde strøk var det hele tiden trafikk å følge med på og mye annet å se på - slik at tiden og kilometerne bare forsvinner av seg selv.

Det var litt motbakker opp til Asker, men i det store og hele en ganske lettkupert trase. Jeg testet ut ganske nye Asics Gel Nimbus og tror det kan være bra sko til ultraløping i tillegg til Nike Skylon skoene mine og Mizuno Wawe Precision skoene. Dermed har jeg tre innløpte sko for konkurransene i 2009. Rent kondisjonsmessig var turen helt problemfri.

Geir har også beskrevet turen på bloggen sin:
http://www.ultrafrykholm.com/2008/12/ribbeturen-ble-p-5670-km-5-deltagere.html

12 dager igjen
Da er det bare 12 dager igjen til debuten på 24-timers. Den kanskje største utfordringen blir å holde meg frisk. Mange er forkjølet om dagen, og i disse jule- og nyttårstidertider med mye besøk står "farene" i kø. Jeg må bare håpe det går bra - har tross alt sluppet unna forkjølelse i 1,5 år nå.
Treninga fram til 24-timersløpet blir ca 50 km rolig løping denne uka og 3-4 korte joggeturer neste uke. Noe lett fartslek kan også bli aktuelt på enkelte av øktene. Dermed skal det fysiske og kondisjonsmessige være under kontroll...

Klar for ribbe og surkål

Etter en hyggelig "lille-julaften-løpetur" fra Lindeberg med Stein Frode i går og en like hyggelig "julaften-løpetur" fra Eidsvoll kirke med Bjørn i dag er jeg klar for ribbe, julepølser, surkål og pakker.

Er jeg heldig i år igjen kan jeg lese Stomperuds julehefte i morgen formiddag sammen med favorittfrokosten som er lefse med kald ribbe og sennep.

Dersom noen kjente skulle forville seg inn på siden min ønsker jeg en riktig hyggelig jul og et flott nytt år i 2009.

Nedenfor har Bjørn tatt bilde av meg før julemorgenløpeturen fra Eidsvoll kirke, og deretter mitt bilde av Bjørn.

Fortsatt i rute med oppkjøringa til Århus 24-timers

Jeg er nå ferdig med drøyt to av de tre oppkjøringsukene til Århus 24-timers. Planen var å løpe 400 km på tre uker før jeg trapper kraftig ned de siste to ukene før konkurransen.

Det gikk veldig greit første uka med 120 km. I forrige uka fikk jeg litt problemer med løs mage hele uka (pga magnesiumtabletter jeg har testet ut?) - og det var tungt å motivere seg for lange turer i mørket. Dermed ble det 110 km i stedet for de planlagte 140 km, og et "behov" for 170 kilometer siste uka.

I dag var magen bedre, og jeg startet tredje uka med en fin 45 kilometers tur alene på riksvei 177 mellom Fenstad og Minnesund (tur/retur). Løpstid 4.15 (5.40/km) + 7 min stopp halvveis for å klargjøre hodelykt++ til returen.
Se ruta i Google Earth:
http://trail.motionbased.com/trail/kml/episode.kml?episodePkValues=7314071

Dermed er jeg i rute igjen, og nå trenger jeg 70 kilometer de neste 5 dagene før jeg avslutter med en 55 km lang fellestur fra Lysaker 28.desember. http://www.kondis.no/forum/viewtopic.php?t=7796

Når det gjelder konkurransen ellers er det ikke så mye mer jeg kan gjøre av forberedelser foreløpig, men det blir selvsagt mye grubling om løpsdisponering, mat/drikke underveis, medhjelper eller ikke. Det ligger an til 80/20% løp/gang med ganske korte intervaller helt fra start. Hva jeg velger av løsning for kosthold avhenger av om jeg har med medhjelper eller ikke - det er noe jeg diskuterer med de andre norske (3) deltagerne i disse dager.

Men... aller først skal jeg nå i mål med mine 400 kilometer på 3 uker (33% mer enn årssnittet 2009). Deretter gleder jeg meg til virkelig å roe ned de siste to ukene. Aldri tidligere har jeg forberedt meg så grundig til en konkurranse (det har vært umulig med min løpshyppighet (2070 konkurranser på 30 år)... om det blir en suksess er ikke godt å si. Det er så mye som kan skje på et så langt løp - så jeg må i tillegg til forberedelsene trekke et heldig lodd.

Det er flott at flere av treningsturene kan løpes sammen med gode venner. Sist fredag løp jeg f.eks. en fin tur i Lørenskogdistriktet sammen med Geir F som er dokumentert på bloggen hans: http://www.ultrafrykholm.com/2008/12/fredagskveld-med-olav-e-p-gamle.html

Julaften løper jeg med Stein Frode fra Lindeberg, 28.desember blir det ultratur fra Lysaker med Geir F, Frode A, Bjørn H med flere. Nyttårsaften blir det sesongens første langtur med Bjørn H ++ fra Letohallen i Eidsvoll.

400 kilometer oppvarming til 24-timersløp i januar

Det er nå bare 25 dager igjen til jeg skal debutere i 24-timersløp - i "Århus 1900 Indoor Run", og forberedelsene går som planlagt.
http://www.aarhus1900.dk/IndoorRun/


Etter en 2008-sesong med 8 ultraløp starter jeg altså 2009-sesongen med en stoooor utfordring. Den eneste gangen jeg har løpt like lenge er i det eneste ultraløpet jeg måtte bryte i år - i GUCR 145 miles, der jeg ga meg etter 180 km. I det løpet hadde jeg 168 km etter 24 timer til tross for at halvparten var terrengløping.

200 km??
Målsettinga i "Århus 1900 Indoor Run" er 200 km, men klarer jeg det ikke er mål nummer 2 å klare så lang distanse som mulig uten å gi meg før sluttsignalet går. Løpet i England i mai viste at jeg bør ha en mulighet, men det er en del utfordringer og ukjente faktorer.

Runden vi løper er bare 250 meter og på ganske hardt underlag inne i NRGI Arena. Det bør ikke gi krampeproblemer i så lav fart det her blir snakk om, men svingene kan nok oppleves som skarpe etter hvert. Jeg skulle også gjerne hatt en supporter på plass som kunne gi service underveis - jeg får sjekke ut muligheten med de tre andre norske deltagerne. Jeg har også liten erfaring med kosthold i så lange løp, men velger noe av det samme opplegget som i GUCR; dvs mest energyGel og annen søt og energirik sportsmat de første 12 timene, deretter mer og mer "vanlig" kost inkl. et par omganger varm mat.

Planen er å løpe 80%, gå 20% - i relativt korte intervaller. Mest sannsynlig går jeg en 250-metersrunde hvert 15.minutt (2.45 min) helt fra begynnelsen av. Jeg har i utgangspunktet et skjema med jevn fart - hvor jeg regner med å ligge en del foran skjema de første 12 timene.

Forberedelser
I hele år har jeg unngått skader og sykdom - altså ingen treningsavbrekk. De siste månedene har jeg også kuttet ut intervall- og annen fartstrening helt - og alt i alt har jeg passert 5000 km hittil i år.

Nå i forkant av 24-timersdebuten planlegger jeg en treukersperiode med i alt 400 km løping. Deretter blir det en uke med max 50-60 km før jeg siste uka bare jogger 2-3 korte turer. Etter de første 8 dagene har jeg klart 141 km, og er i rute med 120+140+140 km i treukersperioden. Jeg oppsøker enhver mulighet for å legge inn felles turer med gode venner, men de siste fire dagene har 2-timersturene gått alene i mørket her hjemme i Fenstad.

Jeg hadde litt vondt i venstre kne og høyre knehase etter en "rockefest" sist lørdag, men det er heldigvis mye bedre nå. Så langt har jeg ikke opplevd å bli mer og mer sliten av den økte treningsmengden, men jeg er i perioder trøtt siden det også er en hektisk periode på jobben. Farten er den samme på alle turene ute, ca 5.30/km på vinterføre.

Gleder jeg meg?
Ja, jeg gjør vel det selv om jeg helt klart foretrekker løp i terreng (eller grusvei) og punkt-til-punkt-løyper. Før jeg konverterer helt til "eventyrløp" som 100-miles og ekstreme terrengløp vil jeg gjerne ha et bra resultat på 24-timers, 100 km og 6-timers. Forhåpentligvis når jeg alle målene i 2009 i henholdsvis Århus Indoor Run, Bergen Ultra og Eggemoen 6-timers.

Skulle jeg få et skuffende resultat i Århus får jeg vel uansett en flott treningsperiode nå i forkant og om ikke 200 km så uansett en lang treningsøkt 10-11.januar. Deretter blir det mye skigåing fram mot Vasaloppet før jeg starter oppkjøringa til TEC 100 miles utenfor Stockholm 18 mars. Dette siste er nok et løp som passer meg bedre enn innendørsløpet i Århus, men det får jeg komme tilbake til senere. Neste års hovedmål er uansett å fullføre GUCR 145-miles fra Birmingham til London - det smerter fortsatt at jeg måtte bryte i år.