Kristins Runde (klikk på kartet for større utgave)
For 6 år siden, i 2005 "gjenoppdaget" jeg Kristins Runde i en gammel utgave (1999) av Kondis. Jeg ble så fascinert av beskrivelsen til Gunnar Fæhn at jeg bare MÅTTE prøve å fullføre denne runden selv. Det gikk bare to uker fra jeg leste om turen til Gunnar til jeg realiserte turen 7.juli det året - i 30 varmegrader. Dette var noen uker før jeg debuterte i ultraløp og ville bli mitt livs suverent lengste løpetur om jeg klarte å fullføre. Det gikk bra!
Beskrivelse av 2005-turen:
Gammeln på ultralangtur.
Høydeprofilen....
Nå har jeg til sammen ti runder i KR-traséen, som treningsturer alene eller sammen med andre, de to første årene som konkurranse i 2008 og 2009 og to ganger pr sykkel. Likevel har jeg aldri vært mer usikker på om jeg skulle komme rundt, enn jeg var sist søndag. Syklinga skulle nok gå greit, også sykkeltrilling i bratte bakker og på stipartier. Men hva med gåinga opp/ned til de fem 700-meterstoppene? For 10 dager siden tålte jeg ikke 6 min løping på tredemølla, hva da med belastningen ned fra de fem toppene selv om jeg gikk? Som på debutturen i 2005; det gikk bra!
Hovedhensikten med turen var å få en sammenhengende GPS-måling og kontroll på måling av de drøyt 50 enkeltstrekkene i løypebeskrivelsen, i tillegg til ny profil med utgangspunkt i nytt startsted. Jeg stipulerte turen til å ta mellom 10 og 12 timer, altså saktere enn løpspersen fra 2008 på 9.38. Det endte med 9.36 inkl. alle stopp for notering, fotografering mv. Moving time var 8.22, løypelengden 81,5 km og samlet stigning 1.742 meter.
Dagens blomst: multeblomst. Disse fant jeg ved stien i naturreservatet opp mot Oppkuven.
Jeg hadde veldig respekt for både sykling på kuperte skogveier i tildels løs grus, og avslutningen med tre 700-meterstopper på de siste 12 kilometerne. Dermed valgte jeg moderat innsats hele veien, det var mye viktigere å komme rundt, enn å komme fort rundt. Jeg startet fra Tverrsjøstallen kl 09 på morgenen og hadde minst 13 timer til det ble mørkt, så noe tidsstress ville det uansett ikke bli.
Etter starten gjennom Sinderdalen fikk jeg tidlig på turen første test på hvordan mage/lyske reagerte på sykkeltrilling. Det er mye tyngre å trille sykkel på dårlig sti enn det å sykle eller jogge, men det gikk greit på de 1,5 km trilling til Sinderbrenna og ikke lenge etterpå (13 km) var jeg på vei opp stien til Ringkollen. Sykkel og tung sekk ble satt igjen der stien startet, og turen opp/ned til Ringkollen er uansett den letteste av de fem toppene.
Sikteskiva på Ringkollen
Det var flott turvær med mest sol og etter hvert 15-16 grader. Jeg hadde sykkelshorts og t-skjorte som ble litt kaldt i skyggepartier, men det var mer enn varmt nok i sol og motbakker. Bortsett fra konstant rakling fra kjedet som subbet i gearveksleren (ble skadet i fartshump på Jevnaker underveis til Tverrsjøstallen) - og stiv nakke på grunn av den tunge sekken - var turen videre til Oppkuven helt grei. Høy puls i motbakker, og feig sykling i utforbakker pga mye løs grus - men alt i alt greit fysisk. Faktisk ble jeg gradvis mer opplagt jo lenger turen varte... enn så lenge.
Tårnet på Oppkuven er nok det mest besøkte punktet på Kristins Runde. Grei tilgang med sykkel på skogsbilveier fra Sørkedalen - og en kilometer på lurvete sti opp til toppen.
Stien opp/ned til Oppkuven er av det riktig lurvete slaget. Her møtte jeg også en god del andre syklister, som de fleste syklet fra Sørkedalen for deretter å gå opp til Oppkuven. Spesielt på nedturen kjente jeg hele tiden etter om det var magesmerter på gang, men nei da - det gikk greit. Hadde veldig lyst til å løpe, men våget ikke.
Etter Oppkuven (31,5 km) fulgte så nesten 40 kilometer med sykling på kuperte veier. Først ned til turens laveste punkt ved Kringa - en liten sykkeltur fra Sørkedalen, deretter via Sandungen, Katnosa, Gjerdingen og Svartbekken til Mylla. Snittfarten på alt inkl. alle stopp og gåing var 10,5 km/timen når jeg kom til Mylla, men nå ventet dagens desidert seneste 10-kilometer, ikke minst fordi jeg måtte gå i stedet for å løpe. Det var ikke så mye folk i marka, og de få jeg så var på sykkeltur. Derimot var det masse sau - spesielt i nordre del av løypa, dvs første 10 kilometer og siste 30. Av ville dyr så jeg bare orm tre ganger, to vanlige hoggormer og en svart hoggorm.
Det var mer sau og lam enn turfolk i marka...
...og en og annen orm, her en svart hoggorm som dessverre rakk å rette seg ut og "rømme" da den hørte meg. Svart hoggorm er vanlig hoggorm, men med pigmentfeil.
På de siste 13 kilometerne brukte jeg 3 timer - ikke fordi jeg var mer sliten enn tidligere på turen, men fordi det var mest gåing i terreng og sykkeltrilling på sti. Også for de som skal løpe Kristins Runde vil det være viktig å være mentalt forberedt på en betydelig svakere kilometertid her enn på de første 68 kilometerne. Jeg fryktet mest de bratte utforbakkene ned fra Helgehaugen og Svarttjernshøgda, men magen klarte seg bra. Derimot kjente jeg motbakkene opp til de samme to toppene veldig godt i lårene, og nå to dager senere er jeg fortsatt mer enn middels støl i de samme kroppsdelene.
Helgehaugen har tidligere vært første topp deltagerne i KR har besøkt, nå kommer den som tredje topp og veldig sent i løpet. Dette er den eneste toppen uten tydelig sti hele veien - og vil kreve en del ekstra merking gjennom noen store hogstområder .
Flott utsikt over Randsfjorden nord for Jevnaker fra Lamannshaugen. Nok en gang er Lamannshaugen nå såkalt "Kjentmannspost", og underlig nok er det ikke blåmerket sti hverken til denne eller Helgehaugen.
Kristins Gubbe står ved veien opp til Helgehaugen og Lamannshaugen og blotter seg for alle som våger å kaste et blikk i hans retning. Han peker ut veien videre mot Svarttjernshøgda og mål.
1,5 kilometer med krevende sykkelrute fra Sindersætra til Ølja.
Etter turen over Helgehaugen og Lamannshaugen ventet dagens vanskeligste utfordring, med sjauing av sykkel på en sti full av vindfall og periodevis masse røtter, stein og kratt. Det går en vei rundt som ville vært enklere og raskere med sykkel, men skulle GPS-målimnga bli riktig måtte jeg bare ta denne utfordringa også. Jeg brukte en halv time på en drøy kilometer, og deretter ventet sjarmøretappen opp til Nordmarkas høyeste topp, Svarttjernshøgda - og til slutt noen minutter på sykkelen bort til Tverrsjøstallen.
Oppdraget var utført, jeg har ny oppdatert måling og ny høydeprofil, og om bare 16 dager (24.juni) venter samme runde for å merke til løpet 25.juni.
Her har jeg klatret opp i tårnet på Svarttjernshøgda. Svarttjernshøgda er Nordmarkas høyeste punkt på 717 moh, så jeg er vel her på ca 725 moh. Ikke veldig sliten utover tunge lår, og godt fornøyd med dagen.