Hva trener jeg til?

Uka ble avsluttet med nok en treningsdag uten noen egentlig plan. Etter to år med skadeproblemer og fortsatt usikkerhet er dermed spørsmålet;
Hva trener jeg til?


Profilbildet jeg bruker på bl.a. Facebook er endret fra løper-Olav til syklist-Olav. Det gjenspeiler hva treningsdagene består av - men ikke konkurranse-aktiviteten.... som er null.

KONKURRANSENE ER MÅLET
Jeg har alltid vært glad i å konkurrere - og konkurransene har alltid vært målet for treninga. Nå som jeg ikke konkurrerer og ikke vet når jeg kan konkurrere igjen, er det verre. Er jeg så glad i å trene at jeg trener 10 timer+ pr uke uten mål (og mening). Hvis svaret er ja - og jeg innbiller meg at det er det rette svaret; burde jeg trent annerledes?

ULTRALØPINGA ENDRET TRENINGSMIXEN
Etter at jeg startet med ultraløpinga i 2005 har det blitt mye fokus på mengde i form av kilometer løping og antall timer totalt. Jeg er ikke sikker på at dette har vært bare av det gode, det har nok vært en del treningsdagbokfyll som jeg like gjerne kunne stått over. De årene jeg løp best - også alderskorrigert (32-49 år) lå jeg på +/- 3.500 kilometer i året. I disse årene løp jeg +/- 80 årlige konkurranser og hadde minst det samme antallet intervalløkter i tillegg. De første fem årene som ultraløper har mengden økt til over 4.500 kilometer med 5.343 kilometer i 2008 som det meste. Antall konkurranser sank hvert år... fra 40 i 2005 til 18 i 2009 - og antall intervalløkter viste samme utvikling. På toppen av dette er andelen løping i % av total trening økt fra +/- 60% i tidligere år til over 75% (87% i 2007) som ultraløper.

Nåja.... dette kan gi grunnlag for refleksjoner når andre spør om råd. Nå er jeg så gammel at fokuset mer og mer vinkles mot å "være med"-  mer enn å "hevde meg" - sier den ene hjernehalvdelen. Løgner, sier den andre halvdelen - som selvsagt har rett. Uansett hvor elendig formen min er  - og hvor gammel jeg har blitt - har jeg lyst til å teste meg mot andre i konkurranser. Det er fortsatt hovedmotivasjonen for å trene, men da er jeg også tilbake ved utgangspunktet:

Her er jeg opptatt med å arrangere Kristins Runde tidligere  i år. Gjennom Romerike Ultraløperklubb, arrangementene våre og arbeid med kondis.no holder jeg fin kontakt med løpsmiljøet.... men jeg venter på å bli løper igjen selv.


HVA TRENER JEG TIL - OG TRENER JEG RIKTIG?

Tja, jeg trener til det jeg tror er framtidige løpskonkurranser, men aner ikke noe om når det vil skje. Jeg kunne jo vridd fokuset mye mer spesifikt mot ski eller sykling - men blir helt kvalm av utstyrsfokuset og all mekking og forberedelser disse idrettene medfører. Det er veldig stor forskjell på å trene ski/sykkel - og å konkurrere med det samme utstyret. Bortsett fra noen mosjonskonkurranser som Vasaloppet og CykelVasan, kanskje også noe Birkengreier, ville jeg aldri klart å sette av nok tid til å hevde meg i disse grenene. Da måtte jeg i tilfelle kuttet ut alt lags- og organisasjonsarbeid - men det ville kledd meg dårlig.

Altså trener jeg for å ivareta formen - til jeg igjen blir løpbar. Fokuset har nesten 100% vært på kondisjonstrening i tillegg til noe nødvendig skadeforebyggende styrketrening. Jeg har nok også klart å bevare kondisjonen - men jeg tror jeg også kunne klart det med mindre mengde og mer variasjon forøvrig.

Jeg vet jeg kan trene mye mer spesifikk styrketrening, jeg bør bruke mer energi (og Naprapaten) på å jobbe med kjernemuskulaturen (mage/rygg), jeg kan kvitte meg med 4-5 kilo, og framfor alt kan jeg kjøre flere korte harde treningsøkter. De neste månedene  - uavhengig av om jeg blir løpbar - skal jeg prøve med flere intervalløkter på sykkelen - og gjennomføre regelmessige enmannstreningskonkurranser der jeg konkurrerer mot mine egne tider. Når skisesongen kommer vil samme prinsippene gjelde som for syklinga.

Tanken er tenkt, planen befinner seg i en eller begge hjernehalvdelene... om noen måneder vet jeg om jeg klarte å omsette tankene i praksis.

Fra dagens første treningsøkt, halvannen times jomfrutur med ny sykkel i fin høstsol. Fikk ikke kjedet ned på minsteskiva foran - men de letteste girene trengte jeg ikke på dagens tur, så opplevelsen var uansett svært positiv. Kveldsøkta på rulla var derimot litt irriterende... det støyer veldig fra de vanlige sykkeldekkene, men i morra skal jeg få satt på "rulledekk".

På jomfruturen med HardRocx'ern brukte jeg GPS-klokke i tillegg computeren på sykkelen. Computeren (Speedzone Sport) viste 0,25% mer enn GPS-klokka (Garmin 319XT); 35,83 km mot 35,74 km. Det er absolutt godkjent avvik!

Betinget optimist...

Hver dag denne uka har jeg jogget 10 minutter på mølla. Spenningen var ekstra stor første dagen; var bekkensmertene borte eller i alle fall så redusert at jeg kunne starte med korte joggeturer (?) Svaret er vel tja både for mandagen og de etterfølgende dagene.

Hvis jeg skal beskrive "smertene" eller irritasjonen i magen under disse kortkorte joggeturene etter en skala 1-10 der 1 er "kjenner ikkeno'" og 10 er "uaktuelt å løpe videre" vil jeg gi karakterene: 4-6-7-7-6-6. Altså såvidt løpbar, men ikke på noen måte bra. Noe mer hadde jeg vel heller ikke ventet. Etter helgen skal jeg konferere med Göran Skog om hvorden jeg skal tolke dette. Kanskje det blir ei kortisonsprøyte til rimelig snart...?

NY SYKKEL
I dag har jeg handlet ny terrengsykkel. Hadde egentlig tenkt å vente til våren, men det er jo nå det er gode tilbud. Finfine 40% på Foss Sport på Strømmen monner bra - og det ble en Hardrocx Helium Carbonium med hydrauliske bremser, XT utstyr, slangeløse dekk og vekt under 10 kilo.

Gleder meg til jomfruturen i morgen, som nok blir på blandet underlag for å gjøre meg litt kjent med sykkelen.
Forhåpentligvis blir det noen fine treningsturer å skrive om på bloggen utover høsten - kan jo ikke sutre om bekkenplagene mine (symfysitten) hele tiden... det får ta den tiden det trenger - men jeg er betinget optimist også med tanke på løpinga etter hvert.

KLAR FOR SYKLING I HØSTMØRKET
Det blir nok en hel del utesykling fram til snøen kommer. Jeg tror liksom ikke det blir så lange løpeturer på en stund ennå. Med ny og bedre sykkellykt, "blinkelamper" både foran og bak, refleksvest, refleksbånd rund leggene og alminnelig forsiktighet, skal det bli relativt trygt å sykle også etter mørkets frembrudd.

RULLE TIL RACER'N
Til innesyklinga kjøpte jeg en helt enkel rulle, beregnet til racer'n - som jeg nå har flyttet ned i treningsrommet. Jeg får mye mer naturlig tråkk og riktigere innstillinger med den enn den tidligere trimsykkelen, ikke minst kan jeg nå stå og tråkke på tunge utvekslinger, jeg kan bruke sykkelsko/klikkpedaler, og sittestillingen blir som ved sykling ute.

Kveldens testsykling ga meg en liten utfordring ved at TV'n er veggmontert tilpasset sittestiilingen på den gamle sykkelen der jeg satt mye mer oppreist - så nå må jeg enten strekke hals (slitsomt i lengden), flytte veggfestet (mest sannsynlig) eller høre på radio (radio?). En negativ overraskelse var støyen fra rulla. Det blir bedre med "rulledekket" jeg skal sette på etter helgen, men den avgir betydelig mer støy enn den nesten lydløse trimsykkelen jeg har brukt til nå. Duringa fra rulla hørtes opp i stua som om det var en bil som gikk på tomgang utafor (madammens beskrivelse av ulyden).

Treningsmessig har det vært en ganske slapp uke, men med 3 timers sykling i morgen ender jeg på 200 kilometer i tillegg til 7x2 km møllejogg og to halvtimer styrketrening.

JESSHEIM FRIIDRETTSSTADION
Den mest interessante turen denne uka var gårsdagens runde på Jessheim - der jeg syklet to runder i det jeg håper skal bli den nye løypa til Jessheim Vintermaraton fra 2012. Runder på akkurat en kvart maraton i sentrumsnære omgivelser - likevel lettløpt og med start/runding og mål på den nye friidrettsstadion som nå snart er ferdig.

Gårsdagens foto fra Jessheim Friidrettsstadion - et imponerende friidrettsanlegg ved siden av den nye fotballarenaen og Gystadmarka skole. De to idrettsanleggene - som snart er klare - får felles garderober, og ved siden av kommer det senere både ishall og svømmeanlegg. Rett ut fra anleggene er det turveier rett ut i skogen mot Brennifjellet og Algarheim.

Fire dager igjen...

Fire dager til jeg skal løpe igjen.... dersom alt går som jeg drømmer om. Mens jeg venter fortsetter jeg å sykle, og sykle og sykle. Passerte akkurat 300 kilometer denne uka når jeg var ferdig med dagens 62 km på trimsykkelen

Bildet er tatt med selvutløser og kompaktkamera. Bortenfor sykkel'n står tredemølla klar og venter,,,

Variasjon
Jeg har også kommet i gang med styrketreninga igjen - 4 ganger siste to uker, og det er en viss progresjon fra gang til gang.

Fredag i kommende uke har jeg også avtalt min første "svømmeleksjon" - med håp om at Stein Frode skal klare å lære den gamle kroken til å crawle. Drømmen er å fullføre én ironman før jeg blir 65.

Det begynner å krible...

Nedtellingen er i gang, det er nå fem dager igjen til første løpstest etter kortisonbehandlingen. På den ene siden har jeg et avslappet forhold til dette - og tåler nok skuffelsen om bekkensmertene er som før. På den andre siden er jeg så spent at det kribler i kroppen. Nå som jeg har en diagnose er det jo uansett mye bedre odds for å bli bra, enn uten diagnose.

Motiv fra det blikkstille Dysttjennet innenfor Husås.

SKOGBYGDA RUNDT PÅ SYKKEL
Mens jeg venter er det sykling som fortsatt gjelder - og de siste dagene er det terrengsykkelen som har blitt brukt. I dag hadde jeg en morsom, men tidvis slitsom,  sykkeltur på nesten 3 timer på mest grusveier i Skogbygdaområdet. Var for første gang innover mot Husåsgrenda - og der offentlig vei sluttet, fortsatte jeg nordover på skogsbilveier til det buttet oppunder Høgåsen. Løs grus og 150 høydemeter på 3 kilometer... var tungt oppover og skummelt nedover. Turen totalt ble på 52 kilometer - og dermed ser det ut til å bli en ny uke med 300km+ på sykkelen.

Trek'en hviler seg ved Dysttjennet. Spørsmålet er om den 10 år gamle sliteren nå skal pensjoneres og yngre krefter slippe til - eller om den får fortsette litt etter oppnådd pensjonsalder. Blir jeg fort løpbar blir nok sykkelkjøpet utsatt...

FART: 18 TRESKERE PR TIME
Etter noen dager med mest oppholdsvær og sol var det skurtreskere ute på de fleste jordene. Jeg så og hørte dem mer eller mindre hele tiden, og etter å ha observert fem treskere nesten før jeg hadde fått giret første gang - begynte jeg å telle.

Jeg endte opp med 53 skurtreskere i arbeid på 3 timers sykling, altså en fart på 18TT (treskere pr time).

Sommeren er visst slutt (?)

Ole's månebilde fra i går (fargemanipulert) ... kjekt med fullmåne når man sykler i mørket uten lykt.

Det var fint vær i går (i dag også), sol og nesten skyfri himmel. Etter middag syklet jeg til Nannestad for å ta bilder fra siste løpet i Langtrampen. Jeg hadde selvsagt kort sykkelshorts, og i sekken hadde jeg fotoapparat, 2 gel og 2 reflekser!! Der burde jeg også hatt langbukse, jakke, skotrekk og lykt.

Intuitivt tok jeg med refleksene, jeg hadde en følelse av at det kunne bli skumt før jeg var hjemme igjen. Det ble det da også, en hel time før jeg var hjemme. Det var skikkelig mørkt den siste halvtimen - og til overmål var temperaturen sunket til +5C. Det verste med sykling i mørket uten lykt er dels at møtende biler ødelegger nattsynet - som er dårlig nok som det er for en gammal krok - og at jeg for sent ser langsgående sprekker i asfalten. Jeg foretrekker derfor terrengsykkel foran racer'n under slike forhold.

Når jeg tidlig på tilbaketuren fra Nannestad forsto at jeg hadde bommet kraftig på når det ble mørkt, husket jeg med glede bildet Ole tok - og la ut på Facebook i går. Det var fullmåne - og når mørket kom omtrent ved Jessheim var faktisk månen til god hjelp.

NIGHTPRO AURORA PÅ TILBUD
Jaha, så er altså sommer og lyse dager over for i år -og for hver treningstur ute må jeg planlegge tidligere hjemkomst eller utruste meg med lys og reflekser. Jeg handlet en Nighpro Aurora Led sykkellykt med 100 lumens lysstyrke og 12 timers brukstid i dag - så nå kan mørket bare komme. Timingen var perfekt når Birksport.no poppet inn med nyhetsbrev i dag og lykta var satt ned fra 2.400 til 999, jatakk!

Klikk, klikk, klikk.... det ble noen tilleggsbestillinger når jeg først var inne, slik sett er internett både lettvint og farlig - og kredittkort med alt for høy kredittgrense stiller krav til magemål.

Nå blir det kanskje mindre sykling enn fryktet denne høsten. Om 6 dager skal jeg starte opp med forsiktig løpetrening igjen... og går det bra blir det gradvis mindre sykling og tilsvarende økt løpsmengde. Det gjør også at jeg utsetter kjøp av ny terrengsykkel - men bytte av trimsykkelen med ei rulle gjør jeg nok uansett. Sport på TV kombinert med sykling blir det helt sikkert mye av også etter at jeg er løpbar igjen.

Denne gangen var der Eliteinnslag i Langtrampen. Team United Bakeries har treningssamling i distriktet - med Thomas Asgaard i spissen. Dermed var både han og siste to års Vasaloppvinner, Jørgen Brink tilstede sammen med resten av elitelaget. På bildet ser vi Anders Myrland og Arne Post spurte om seieren, mens en mer avslappet Alsgaard følger 10 sekunder etter.

Sjøl fikk jeg en grei sykkeltur på 6 mil.

Offroad med racer'n

Bildet fra kveldens sykkeltur lyver selvsagt, det forstår jo alle. Det som derimot er helt klart er at de lange skyggene røper at høsten er nær - og kveldene blir "kortere". Snart er det ikke mulig å trene i lys etter arbeidstid, og da må jeg velge sykkeltrening med lykt eller trene inne - bortsett fra i helgene. Med løping stiller det seg annerledes... da trener jeg like gjerne i mørket. Dermed blir det spennede å se om jeg kommer i gang med løpinga igjen - om kortisoninjerksjonen "helbredet" meg. Løpsstart har jeg satt til tordag 22.september, det er 8 dager igjen !

Som far så sønn:
Morsomt sammentreff med bildet på google.no i dag: Ole på sykkeltur i gresset....

Symfysitt - så bra !

Hurra, jeg har en symfysitt - det vil si betennelse i symfysen som er den 1-2 cm brede brusken som forbinder de to bekkenhalvdelene. se bildet nedenfor...

Hurra? Ja hurra, endelig vet jeg årsaken til bekkensmertene jeg har hatt siden februar-mars i fjor, og som har forhindret all løping og konkurranser siste 11 måneder.  Det er en enorm lettelse i seg selv. Da kan behandling og opptrening bare starte, og er jeg heldig kan dette være fort overstått !

EN AV VERDENS STIVESTE KROPPER
Dagen på NIMI startet med samtaler og nye undersøkelser hos manuellterapeuten, og selv om det var veldig hyggelig ender vi alltid opp uten noen sikker diagnose. Jeg lærer en hel del om kroppen og hvordan ledd og sener henger sammen, så slik sett er det interessant. Jeg får også ytterligere bevistgjøring om at jeg har en av verdens stiveste kropper....med leddutslag omtrent som en mumie. Den usedvanlig stive sentralmuskulaturen min er nok også det som kan ha villedet de fire legene jeg har vært hos på NIMI. De er kjente kapasiteter alle sammen - men ble fintet ut av det manuellterapeuten i en mail sent i kveld beskriver slik: en svært sjelden diagnose jeg aldri har sett i mitt 16 årige karriere, kun lest om.


 VAR PÅ RETT SPOR FOR ETT ÅR SIDEN
I september i fjor skrev jeg dette i en mail til en av legene på NIMI noen dager etter første konsultasjon hos henne: Du antydet at kanskje en lokal kortisoninjeksjon kunne være aktuelt å prøve. Kan du gi meg time til dette dersom du tror dette er et naturlig neste steg… 
Hun satte også en injeksjon noen dager etterpå, men uten tilgang til røntgenutstyr - og traff nok ikke perfekt. Der er synd, for sporet viser seg nå å være riktig.

"SISTE UTVEI"
Min hyggelige venn (har vært der mange ganger nå) manuellterapeuten, forslo som en "siste utvei" å prøve på en injeksjon mellom noen ryggvirvler for deretter gjennom lett trening rett etterpå fastslå om smertene kom fra det aktuelle området eller ikke. Svenske Göran Skog- spesialist på idrettsmedisin - ble kontaktet med det samme, og jeg fikk time 25 minutter senere - akkurat tid nok til å lese VG i mellomtiden.

GÖRAN: "ni har en symfysiiit"
Göran var en hyggelig svenske med åpenbart lang erfaring. Han fikk meg opp på benken i bare boksern, og stilte inn røntgenutstyret slik at vi begge på skjermen først kunne se på nedre del av ryggen. Alt OK der, så da var det over på ryggen og apparatet stilt inn mot området jeg opplever smerten ved løping. Case closed; "ni har en symfysiiit" sa svensken - før han forklarte hva det var og hva vi kunne gjøre med det. Det var nødvendig å sette minst en kortisoninjeksjon - og den måtte settes helt riktig - og der var røntgenapparatat til uvurderlig hjelp.

VARM PUNG
Det var ikke noe å somle meg. Jeg var klar!
Nesten klar i alle fall; mens jeg trodde Göran fortsatt holdt på med prepareringa, stakk det til, og gammel'n kvakk til. Ikke bare litt, det var et skikkelig kvakk og sprøytespissen knakk. Men svensken hadde flere, og ved neste forsøk var jeg mer forberedt. Det tok kanskje 30-40 sekunder å injisere - noe som ikke var spesielt vondt bortsett fra at pungen ble så himla varm - varmere enn lommeboka i julehandelen. Han smilte, han hadde nok hørt det før...

På nettet finner vi mange historier om folk som er behandlet av Göran, bl.a. denne: Norsk helsevesen hadde gitt opp Frode (47). Tre minutter og to svenske sprøyter gjorde ham frisk. 

OPPTRENING
1 930 norske kroner for 10 minutter ble betalt med den største fornøyelse - og er jeg heldig holder det med denne ene injeksjonen. Om en drøy uke skal jeg starte opp med korte løpeturer, f.eks. 15 minutter - eller til jeg kjenner smerte. Så skal jeg øke omfanget etter hvert, men hele tiden innen smertegrensen. Hvis framgangen stagnerer er det aktuelt med en injeksjon til, absolutt maksimalt to.

Jeg skulle også teste meg med en 5 minutter joggetur snarest mulig etter injeksjonen - og det gikk som forventet, kjente ingen smerte. Det tyder på at injeksjonen traff der den skulle. Nå er jeg innmari spent på første 15-minutters løpetur mot slutten av neste uke.

kondis.no-helg

Dette ble en helg med alt for lite trening, men desto mer frivillig jobbing for kondis.no. Jeg hadde planlagt å sykle til begge de to arrangementene jeg hadde bestemt meg for å skrive om, men tiden strakk ikke til. Demed ble det bare 2 timer på sykkelen lørdag og 1 time søndag.

Nå er ikke alle helger like hektiske med tanke på kondis.no oppdateringer, men denne helgen jobbet jeg med løpende oppdatering fra VM100 km i Winchoten i tillegg til Lørenskogløpet lørdag og Skogbygda Rundt søndag. Å følge et ultraløp via live resultatoppdatering på web og sms-kontakt med lederne i løypa, er ganske hektisk - men også veldig spennende. I så lange løp skjer det noe hele tiden... ikke noe er "opplagt".

Kondissaken jeg jobbet med før og etter fotograferinga på Lørenskog:
Bra norsk innsats i VM 100 km


LØRENSKOGLØPET
På Lørenskog opplever jeg det fantastiske med å ha vært lenge i løpsmiljøet og ikke minst 7 år med kondis.no. Der treffer jeg - som på andre løp -  mange gode løpervenner. Det blir mange hyggelige samtaler, utveksling av klemmer og håndtrykk, tommel opp og brede smil. Det var en kjekk time ved Kjenn skole i fint vær, blant venner, og med 400 bilder på minnekortet.

På bildet ovenfor er Synne Vesterhus, som jeg første gang ble kjent med som "ballongmann" på Oslo Maraton i 2009. Hun og gubben Jacob (Jacobsen) var med i 4-timersgruppa mi. Siden har vi støtt på hverandre litt nå og da og holder kontakt på Facebook. Dette er bare ett eksempel på hvordan jeg gjennom kondis.no og idrettsengasjement ellers oppnår den luksus å ha svært mange idrettsvenner. Tidligere var det på samme måte i o-miljøet i 20 år. De som ikke engasjerer seg i frivillig arbeid i idrettslag eller foreninger ellers vet ikke hva de går glipp av.

Denne kostet meg mange timer med bilderedigering:
Lørenskogløpet på kondis.no

SKOGBYGDA RUNDT
Søndagens hyggelige begivenhet - bortsett fra middagen på Mamma Mia i Eidsvoll sammen med madammen - var en tur til Skogbygda for å lage en sak fra Skogbygda Rundt. Det var regn og grått, men like hyggelig likevel. I dag var jeg også ganske flink med innstillingene på fotoapparatet. Gråvær og bevegelige mål er ikke alltid like lett.

De tre gutta i tet etter 2 kilometer i Skogbygda Rundt gjorde en artig gest med å hilse på kondis-fotografen hånd i hånd.... men litt senere stakk Andreas (i midten) fra Espen og Jonas. Det ble 200 bilder på minnekortet i dag også, men redigering og utlegging må vente til mandag kveld.

Rett og slett

Treninga er fortsatt like ensformig; RETT OG SLETT bare sykling. Tittelen stjal jeg fra gårsdagens premiere på Øivind Bluncks nyeste show på Dizzie - som forøvrig ikke var ensformig.

Madammen og jeg prøver å få med oss et eller annet show eller annet underholdningsinnslag hver måned... og nå var det altså herlige Øivind Blunck som sto for tur.
Bra "rett og slett" anmeldelse på nrk.no

300 KILOMETER PR UKE
Det har vært en ny uke med veldig mye jobbing, men jeg har fått syklet litt hver kveld - og skal vel klare 300 kilometer denne uka også. Det ble bare innesykling fram til onsdag, mens jeg har kommet ut før solnedgang de siste to dagene.

UTENDØRS TAKK
Akkurat som jeg tidligere syntes det var MYE tyngre å løpe på mølle enn utendørs, synes jeg det går MYE lettere å holde farten på både racer'n og terrengsykkelen i forhold til trimsykkelen i treningsrommet. Hovedårsaken er nok lav takhøyde og null luftmotstand, så nå går jeg til anskaffelse av heldekkende sykkelklær for å forlenge utesesongen.

Jeg vurderer også å kjøpe rulle til bruk i treningsrommet....for det er jo veldig praktisk og tidsbesparende å trene inne når tiden er knapp, og det er den jo titt og ofte.Sykling på vanlig sykkel og rulle tror jeg blir bedre enn en kjedelig trimsykkel. En avansert spinningsykkel kan også bli alternativet.

STØLERE ENN STØL
Ukens vonde opplevelse har vært gjenopptagelse av styrketreninga etter to måneders opphold. 30 minutter med varierte øvelser gikk bra for mage/rygg, men noen serier med tåhev har forårsaket støle legger nesten på linje med mitt første maratonløp. Er'e virkelig mulig å forfalle så fort? ... eller overdrev jeg treninga?

Sykler og sykler....

Etter to uker med masse jobbing i tillegg til arrangement av Romerike 6-timers, er jeg nå greit i gang med treninga igjen. Hittil denne uka har det blitt 9:40 og 254 kilometer... og dermed har jeg også passert 6 000 kilometer på sykkel'n så langt i år. Det meste av treninga har vært på trimsykkelen - klemt mellom jobb og idrettsoppgaver, kombinert med sport på TV.

Gjennom sommeren har det ikke skjedd noe med magen, den er hverken bedre eller verre - og definitivt ikke klar for løping. Jeg er nå klar for å intensivere jakten på hva som feiler meg...  Samtidig trenger jeg noen nye utfordringer, slik at treninga ikke blir så monoton med utelukkende sykling. Jeg er nemlig ikke 100% sikker på at magen aksepterer skigåing til vinteren.

2/3 triatlet?
Jeg vurderer å begynne med svømming en dag i uka og lære meg crawl. Dels for å få variasjon i treninga, dels for å preparere meg for en mulig Ironmankonkurranse før jeg blir alt for gammel. Snakket med Stein Frode her om dagen som skal gi meg den aller første innføringa i crawlens verden. Målet er å stille opp i en triatlonkonkurranse allerede førstkommende sommer, i verste fall med mål om å fullføre svømming/sykling for deretter å bryte før løpinga.

Fint å ha et mål
Løping og ultradistanse har likevel prioritet når jeg blir løpbar igjen.... men jeg vil altså gjerne ha én Ironman i beltet. Realistisk? Kanskje - kanskje ikke, men det er fint å ha noen mål !
1: Ironman uten løpedelen.
2: Full Ironman
3: Ultraløp med fokus på terrengløpene.