På løpetur med Tyrkisk skilpadde

Midt på stien – i solskråningen ned mot Kiris traff jeg denne PaddeGammel'n…

Nåja, det stemmer at det går veldig sakte på joggeturene mine her i Tyrkia, men jeg holdt da greit følge med den store skilpadda jeg traff på midt på stien i dag. Det var et hyggelig treff og en påminnelse om at alt som ikke står stille går framover.

For tredje gang på fem dager fikk jeg permisjon av madammen til å jogge meg en tur til/fra Kemer – i det jeg har omdøpt til eventyrterrenget. 14 kilometer på teknisk sti med 550 høydemeter i dag – og nesten to timer som altså er nær skilpaddefart. Etter at den verste ekstasen over å kunne jogge igjen hadde lagt seg, brukte jeg også litt energi i dag på å filulere (91 Stomperud-uttrykk) over hvor utrolig dårlig løpsformen er. Eller er den det? Så fort jeg prøver å øke farten gjør det vondt i både lyske og bekken, så da må det jo bare bli slik skilpaddefart da. På dagens tur vrikket jeg venstre fot litt også, så nå er det nok en gang passgang blant spreke badegjester på Akka Alinda Otel.

Det er ikke bare steinete og vanskelig underlag, spesielt på Kemersiden er det fine partier som dette.

Det jeg grublet over – og regnet på – var også om slik joggefart ville være tilstrekkelig til å fullføre UltraBirken og Nordmarka Ultra Challenge i september, innenfor tidslimit. Det er ikke helt umulig, men jeg får jo håpe ståa bedrer seg ytterligere innen den tid. Noe tidligere konkurranseplaner (drømmer) har jeg ikke.

I morgen er det hjemreise – og påsketreninga blir nok i sin helhet på sykkelen  før jeg på nytt prøver litt terrengjogging og også kommer i kontakt med Daljord på NIMI igjen.

Mellom Finike og Kumluca møtte vi på dette skiltet i går, og på en tidligere tur møtte vi faktisk en skilpadde som krysset veien (i mer eller mindre umerkelig hastighet). Da var jeg ikke tilstedeværende nok til å stoppe for å ta bilde, men heldigvis fikk jeg en ny mulighet til å ta paddebilde i dag – men det var nok en annen padde…

Olympos – «hippiebyen»

I går var vi på en kjøretur som blant annet brakte oss til Olympos – i utgangspunktet en gjengrodd oldtidsby i en dal som nå preges av en fantastisk «hippieby» . Først så alt kaotisk ut, men faktum er at dette var svært bra vedlikeholdt og gjennomført med stil. Bildene nedenfor taler for seg.

Det første bildet er av en «VW Boble Cab Olympos Piece model»…. resten er tatt i den største og mest spekakulære bosetningen i Olympos.

To timer med støl lårmuskulatur

Gammel'n i eventyrterrenget, foto tatt med selvutløser

Over to timer i svært kupert terreng på mandagen har gort noe med lårmuskulaturen, spesielt "bremsemusklene" på lårenes forside. Gangstilen var vaggende det meste av gårsdagen og før dagens joggetur... men det meste går seg til bare man har vært en stund i bevegelse. Det var ikke akkurat uventet at jeg skulle bli støl etter så lang tid uten løping, og deretter rett ut i "ekstremterreng".

Før stølheten slo inn før fullt rakk jeg i går en ny knallhard 40/20-intervall på sykkel (3x10 min) i fitnessenteret. Utover det har vi 2-3 daglige timer i sola - litt seighseeing med leiebilen, veldig MYE god mat og en og annen svingom de kveldene det er underholdning her.

STØLERE ENN STØL
Jeg var altså stølere enn støl da jeg i dag la ut på en ny 2-timers tur i det kuperte terrenget mellom Kiris og Kemer. Låra var vondere enn magen/bekken noen gang har vært, men stølheten er jo en "vennligsinnet" smerte, så den fikk bare plage meg så mye den ville.

Det er et begrenset terrengparti jeg løper i, men helt Ok til turer opp til 2-3 timer.

Joggeturen ble en ny herlig opptur for en som bare har syklet og gått på ski en evighet. På gunn av kuperinga ble det mye gåing, men snittpulsen var 146 for hele turen. Dagens tur ble 13 kilometer med 550 høydemeter - og noen steder enda mer ulendt terreng enn på mandagens tur. Det kjennes derimot ikke like bra ut når jeg løper på vei (2x700 meter mellom hotellet og terrengløypa)... så når jeg kommer hjem får jeg fortsette tilvenning med terrengløping i første omgang.

Litt sørlandspreg over denne "stien" her... (de som har løpt i kystterreng vet hva jeg mener).

Ulendt, men morsomt - men ingen topp kilometertider her!

Morsomme steinformasjoner - slikt erodert fjell er det over alt i disse områdene.

Lengste løpetur siden 10.oktober 2010

Fra dagens tur i terrenget mellom Kiris og Kemer.

Løp og løp, jeg jogget!

På ferieturen til Tyrkia hadde jeg med meg masse sykkelklær, men knapt nok løpsantrekk - jeg skulle jo ikke løpe. Så skulle det altså vise seg at jeg kanskje tåler å løpe litt igjen. Lørdagens 45 minutter skulle i dag strekkes til en tur i terrenget på 2 timer+ som i realiteten ble 2:25 på mest kronglete og bratte stier, men også noen korte og flotte løpbare partier.

Steinete gjennom eventyrskogen...

Turen var bare 15,69 km som gir drøye 9 min/km - men det var altså veldig teknisk og i alt nesten 700 høydemeter. En fantastisk flott tur på grunn av omgivelsene og en gedigen oppmuntring med tanke på muligheten til å bli løper igjen. Tok det rolig med en snittpult på noe over 140, og ble ikke spesielt sliten. Likevel kjenner jeg nå 5 timer etterpå at jeg kommer til å bli støl i låra om x antall timer.

Fra et av de best løpbare partiene...

Dette var klart lengste "løpetur" siden Fredrikstadmarka Rundt 10.oktober 2010. Bekkensmertene kjente jeg bare litt når jeg løp i motbakke og når jeg økte farten litt inn mot hotellet på slutten. Ingen etterpåsmerter heller - noe jeg  tidligere fikk rett etter at jeg stoppet. Hælen er det litt verre med; det var ikke verre enn at jeg kunne jogge - men den må det nok gjøres noe mer med når jeg kommer hjem...

Takk til Else som "godkjente" turen, og som tilogmed har lovet meg minst en langtur til her nede, dersom jeg orker... Sannheten er vel at hun kanskje vil ha litt fred fra meg en og annen gang - det er jo høyst uvanlig av vi har "nærkontakt" døgnet rundt i to uker.

NOEN FLERE BILDER FRA TUREN:

Mye fin utsikt på turen, høyeste punkt var 305 moh

Idyllisk...

En som har slått krøll på seg

Kronglete men morsomt.

Fin sti - og fin utsikt.

Utsikt mot Kiris

Utsikt mot Kemer

Anti-merking. Turløypa var merket med rød-hvite merker, og der det tok av andre stier var det malt et lite kryss for at man ikke skulle løpe feil, Fin detalj i et område med mye tråkk.

Bilkjøring i Tyrkia

DUR betyr "dur i vei" (tror jeg).

Bilkjøring i Tyrkia er artige greier.... når man lærer seg spillereglene. Jeg prøvde først å være høflig i trafikken (slapp fram biler og fotgjengere), men ingen forsto hva jeg holdt på meg, så nå kjører jeg Tyrkisk. Egentlig helt greit, jeg liker å være litt røff bak rattet.

I går ble det ingen trening på Gammel'n, men i stedet en 900 kilometer lang rundtur med bil der ultraløperegenskapene (les;utholdenheten) kom til sin rett. Det var 12 timer i bil - bakker opp og bakker ned - og 2 millioner svinger... og tilbake på hoteller var kona mer svimmel enn etter 10 drinker... uten å ha drukket en eneste en.

Gammel'n på søyle i Hierapolis

Hovedmålet for turen var Pamukkale og Hierapolis, der vi også var i fjor, men gjerne ville se litt mer. Selv om det er tidlig på sesongen er det flott i det store parkanlegget med oldtidsbyen (ruinene) og de utrolige hvite vannfallene nedenfor Cleopatras varme kilde.  Stedet er naturligvis på verdensarvlisten.

Om Pamukkale på Wikipedia:
Pamukkale is one of the most interesting places in the world, justly famous not only for the entrancing beauty of its unique geological formations but also for its historical remains. The calcium oxide-rich waters flowing down the southern slope of Caldag located north of the ruins have, over the millennia, built up deposits of white travertine on the plateau thus fully justifying both the site's ancient name of Hierapolis (Holy City) and its modern one of Pamukkale (Cotton Castle).

Else blant ruiner i Hierapolis

Det var en fin dag i oldtidsbyen...

Pamukkale... det er utenfor høysesong, men likevel mye folk på visitt .

Blant ruiner vokser det blomster over alt...

Det var altså en særdeles lang dag bak rattet før og etter besøket i Pamukkale. Turen startet lenge før sola sto opp - via Antalya - og vi var framme allerede før det var skikkelig varmt i været, en varme vi ikke trengte vente lenge på. Hjemturen gikk via  Mugla og langs kysten tilbake til Kemer. Det aller meste av tiden var det firefelts veier, men av en annen standard enn her hjemme - og langs kysten var det adskillige mil med svingete "vestlandsveier".

Vi lærte mye om bilkjøring i Tyrkia denne dagen.... nedenfor er et lite sammendrag. Noe av det morsomste var å aksellere om kapp med Tyrkere i biler vi bare finner hos "hogger'n" her hjemme. De kom alltid opp på siden av deg i veikryss (dersom de overhodet gadd å stoppe for rødt lys)... men selv med 1,4 liters strikkmotor på leie-Renault'en var vi de aller fleste helt overlegne. Slik var det også i motbakker der lastebiler flest avanserte med 10 km/t og personbiler i maks 50-60 km/t - riktignok var bakkene flest merket 10% stigning.

Noen eksempler på Tyrkiske kjøreregler:

- 6-kantet skilt med bokstavene DUR = vårt STOPP skilt. Bare kjør så lenge du ikke treffer noen (DUR i vei).

- Rødt lys =  brems/stopp hvis du gidder eller det er kryssende trafikk.

- Filkjøring i byene: Er det plass til flere biler i bredden, bare press deg fram – den som leder vinner (og nesten alle tyrkerne har symaskinmotor i bilene sine).

- Tar du igjen noen, se hvor nær du kommer uten å treffe støtfangeren til bilen foran.

… eller vanligst; kjør forbi med det samme, det kommer ikke alltid noen i mot.

- Fartsgrenser…. er et tall på runde  skilt.

- Kjøreretning: velg motsatt om det er mest praktisk.

- Kjørelys…. Haha!

- Blinklys… tja….?

- Lysbruk i skumring, hæh?

- Lysbruk i mørket: ha helst to lys foran…. Baklys er ikke så nøye.

- Bilhorn: Morsom greie!

- Myke trafikanter…. Fløtt dere!

- Motorvei: …tumleplass for alle, to og firbente – men se opp for biler.

- Politikontroll: blunk til alle du møter – og takk for det.

Joggetest på bratte stier

Etter 200 meter hadde jeg mest lyst til å snu, etter 500 meter hadde jeg enda mer lyst til å snu - men så ble det meste bedre...  For første gang siden Vinterkarusellen på Jessheim i romjula skulle jeg i dag prøve meg på en utendørs løpetur. Tidligere denne uka jogget jeg tre korte turer på mølla som fungerte OK. Utfordringen i dag var at jeg ikke hadde varmet opp på sykkel først - og ut fra resepsjonen og gjennom småbyen Kiris kunne jeg ikke starte med å GÅ!

Jeg hadde bare med iPhone, så bildene fra joggeturen er av dårlig kvalitet. Gleder med til iPhone5 lanseres.

Det var ikke bekkensmertene som plaget meg, men de gamle hælplagene og også venstre lysken som jeg skadet i Vasaloppet (Öppet Spår). Etter en snau kilometer kom jeg til en skiltet tursti jeg ville teste - og derfra ble det stadig bedre med både hæl og lyske. Med null løpetrening, bratte motbakker på steinete stier og noen kilo overvekt på magekulen, ble det tungt - og høy puls. Men resten av turen og senere på dagen merket jeg ikke noe til bekkensmertene!!

Det var luftig ut mot Middelhavet... og svært kupert over alt.

Stien viste seg å være godt tilrettelagt med bra merking, i et flott og kupert "kystlandskap" - der jeg snart var oppe i over 250 meter over havnivå. Hadde avtale med kona at jeg løp mens hun spiste frokost, så sole-seg-ved-bassenget-avtalen ventet, Snudde etter bare 25 minutter, men MÅ bare utforske resten av denne stien over mot Kemer etter helgen (2 timer?). Rappet med meg en megastor sitron fra en plantasje like ved der løypa starta. Den ligger på hotellrommet og minner meg om neste tur.

...og litt sykling!
Etter en rundtur i fjellandskapet mellom Kemer og Antalya med leiebilen, rakk jeg også en økt i Fitnessenteret med 30x 40/20 intervaller (tøff, men kortvarig økt for 7.dag på rad). Venter med å leie sykkel til mandag, siden vi i morgen skal på lang biltur til Pamukkale.

Bey Daglari fjellene like ved kysten går opp i over 3000 meter høyde, bildet er tatt fra ca 1400 meters høyde en drøy halvtimes kjøring fra hotellet.

Utsikt fra nedfarten mot millionbyen Anatlya....

Ensom svale i fitnessenteret

Seks dager på Akka Alinda hotel i Kiris har vært seks dager med strålende vær - og alt for mye god mat - og litt for mye drikke. Det er åpenbart litt utenfor toppsesongen, og både hotellets faciliteter og livet i byene bærer preg av det. Men det visste vi jo da vi reiste ned hit for "halv pris".


Utsikt fra spisesalen; det blir 2-3 timer i sola utenfor her hver formiddag.. i strålende vær!

En ting som uansett sesong er tilsynelatende lite viktig på et slikt hotell er fitnessenteret. Begrensede åpningstider, lite innhold og langt fra alt som virker. Det står bra i stil med bruken; på seks treningsøkter har jeg sett kun én i tillegg til meg som har trent skikkelig - og han jobber som aktivitetsleder på hotellet. Men... det betyr ikke at det ikke har vært besøk i rommet.

Det er en jevn strøm av folk innom som prøver å forstå hvordan de ulike apparatene fungerer, og et absolutt høydepunkt fra der jeg sitter på trimsykkelen, er å se de mange som prøver seg på mølla. Dersom de overhodet finner startknappen starter mølla på 0.8 km/t - det er veldig sakte - og det er særdeles vanskelig å løpe så sakte, men det er det mange som har prøvd seg på. Folk i lakksko, folk i sandaler, og en og annen slenger med joggesko... tripper på harde livet på mølla i håp om at båndet skal bevege seg raskere - uten hell.


Arkivbilde fra hotellets fitnessenter.

Noen har klart å finne fartsknappen også, men jeg har vel ennå ikke sett noen "løpe" raskere enn 5 km/t. Sjøl har jeg løpt tre korte rolige økter på mølla (7 km, 5km, 2 km)... og 10 km/t virker jo raskt i dette selskapet. Jeg bruker den største mølla, som de andre ikke har fått liv i... der må man besvare 5-6 spørsmål på engelsk for overhodet å komme i gang - og det sliter Iranerne med. Ja, det er mest Iranere her ( i tillegg til tyskere, men de trener ikke).

Åpningstidene i treningsrommet er vanskelig å kombinere med måltider og annet, så det har stort sett blitt med en daglig "tidsklemmeøkt"; 3x10 min 40/20 på sykkelen - en fresk økt på totalt 50 min med puls opp mot 150. Også joggeturene på mølla har gitt puls opp mot 150 - så jeg er mildt sagt ute av løpsmodus nå. I morgen skal jeg løpe en tur ute (!) - den første siden romjula. Nå har også bilutleiefirmaet borte i gata her funnet fram syklene, så da blir det sykkelleie også - og kanskje bare utendørs trening resten av ferieoppholdet.

Nedenfor noen ferieminner. 
Er annet ikke fotografert ferieminne er at jeg har gått en anelse amok i klesforretningene her nede...  garderoben er betydelig utvidet.

Hotellet fra sjøsiden...

Leiebilen... kjekt å ha - kommer oss dit vi vil, når vi vil!

Motiv fra oltdtidsbyen Phaselis...

Det er vakkert her ved Middelhavet...

Vi var i Phaselis også i fjor - og da traff vi denne "juicemannen", som var der i år også. Det ble to glass appelsin- og granateplejuice på hver av oss....

Innetrening i Tyrkia

Det høres kanskje merkelig ut, men slik det ser ut på dag to av Tyrkiaferien vil kanskje all treninga bli lagt til fitnessenteret på hotellet. Inne altså - ikke ute i sola. Det var ingen utleiemuligheter for sykkel i den vesle byen vi bor i - Kiris - og uansett har jeg planlagt bare korte treningsøkter. På ferie med Else er det mer praktisk å legge inn to korte økter på inntil én time av gangen - enn å dra ut på langtur. Sol og varme får jeg likevel - selv om det ikke kombineres med treninga.

Taurusfjellene strekker seg øst-vest like innenfor Middelhavskysten her sør i Tyrkia. Fra hotellet har vi blant annet strålende utsikt til snødekte Tahtali på 2.365 meter...

Kort-korte intervaller
I siste nummer av Kondis skrives det om "tidsklemmetrening" og effektive kortintervalløkter som "10-20-30", "30/1", "45/15" og "Tabataintervaller". Denne typen trening er tidseffektiv, mental lettere enn harde langintervaller og gir minst like bra effekt på oksygenopptak og anaerob kapasitet. For meg som alltid har vært glad i det jeg har kalt kort-korte intervaller er dette vakker musikk. Jeg har løpt masse 15/15, 30/30 og 60/30, og dag før konkurranser har jeg løpt 20/40 (korte fartsdrag i motbakke maks fart, jogg ned). Også på sykkel har jeg syklet mye av disse korte intervallene, men pausen (rolig fart) har gjerne vært like lang som fartsdraget; oftest 30/30 og 60/60 - det har nok vært for romslig! (?)

I dag testet jeg "Marius Bakken - varianten" (45/15), ikke på bena - men på ergometersykkel her på Ak-ka Alinda hotel i Kiris. Jeg syklet 40/20-intervaller i 35 minutter.... som var betydelig hardere enn 30/30 - med betydelig høyere pulsverdier, og likevel høyst overkommerlig. De neste dagene vil jeg prøve å sykle en tilsvarende økt hver dag, men med kortere serie for å kunne tåle tøffere fart (f.eks. 10 min 40/20 i 3 serier med 5 min rolig sykling i pausene.

En merkelig dag

Det har vært en spesiell dag med tid for refleksjoner. En dag uten trening har det også vært, men det er liksom bare en parantes.

Det kjedeligste - og vakreste på samme tid - var bisettelsen i Haslum store kapell for en av mine gode jobbkolleger gjennom mange år. Johnny var den mest optimistiske av oss alle, men tapte for kreften sist søndag. Det var en flott minnehøytid, og spesielt talene til kona og eldstesønnen satte i gang noen tanker om hva som er viktig og hva som er mindre viktig.

Et bilde jeg tok av Johnny på kick-off i Fredrikstad 2010. Som marketingmedarbeidere var vi  begge tungt involvert i kick-off'er og incentivesturer. Det siste året har vi bl.a. samarbeidet om Mesternes Mester Xerox Edition i Alicante, og kick-off tur med Color Magic. 

Treninga er en slik ikke-viktig ting. Det er naturligvis bra å trene og holde seg i form, det gir masse energi og livskvalitet - men isolert sett er ikke treninga så viktig. Konkurranser er også en herlig luksus mange av oss kan utfordre og utfolde oss i - det er vår "narkotika" - en helt OK avhengighet så lenge det meste ellers er på G, men isolert sett er det ikke viktig. Når jeg skriver på bloggen - som først og fremst er min "idrettsblogg" - kan det se ut som om idretten er viktigere enn alt annet, og på en måte er det slik - inntil noe annet blir viktigere.

For et drøyt halvår siden var jeg i  en begravelse i Trøndelag som også var en slik spesiell anledning for refleksjoner. Denne fikk jeg en "flashback" til i dag da Herkulesflyet "Siv" styrtet ved Kebnekaise. Til den nevnte begravelsen haddde vi transport med søsterflyet "Nanna". Noen er heldigere enn andre med sykdom, og også med flyreiser.

Kvelden i dag har gått med til noe hyggelig; forbederelser til Tyrkiaferien som starter i morgen. Det skal bli to fine uker i Kemer på Tyrkias Middelhavskyst. Jeg leier meg nok en sykkel der nede, men dette blir en ferietur med Else og ikke en treningssamling.

Ellers har Ole bekreftet at fatter'n skal få være med på en spesiell Londontur han har vunnet - en tur som inkluderer kjøring på testbanen som Top Gear benytter. Det skal bli gøy, og jeg er litt stolt over at han vil ha med gammel'n.

Jeg har noen småvondter her og der - egentlig ulovlig å nevne på en slik dag - for jaggu har jeg det bra!