Årets siste løpetur

Sammen med Bjørn Hytjanstorp inviterte jeg til felles treningstur fra Letohallen på formiddagen i dag. Vi var seks løpere som møtte fram - og fikk en fin 17 kilometers rolig tur som avslutning på løpeåret 2008. Været var gnistrende med 13 kuldegrader og sol.

Se også kondis.no/kondisjonsforum: http://kondis.no/forum/viewtopic.php?t=7783&start=0&postdays=0&postorder=asc&highlight=Bjørn Hytjanstorp, Runar Lie, 1956 Bærums Værk, Roy Marius Wiik, Sten Solfjeld.

2008: Året jeg debuterte på Facebook

Det meste på denne bloggen og ærlig talt også det meste av fritiden min handler om løping. Fritiden dreier seg svært mye om enten egen trening og konkurranser, arrangementer jeg er involvert i, redaktøransvaret for kondis.no/romerike og andre løpsrelaterte aktiviteter...

Løpsvenner førte meg også inn på Facebook tidligere i år, en utelukkende positiv erfaring og en flott måte å holde litt kontakt med perifere venner - og selvsagt også nære venner og slektninger. Jeg er så heldig å oppleve mye hvert eneste år, enten i jobb, på reise, privat og ferie eller idrettsrelatert - men alt i alt er "oppdagelsen" av Facebook kanskje det jeg vil huske best fra 2008.

Det interessante (og kanskje typisk norske) er at de som hører at jeg er på Facebook - men ikke selv er inne - vet mer om hvordan dette samfunnet er. Vrengebildet er sikkert basert på sporadiske avis- og TV-oppslag om folk som gjør dumme ting og legger ut ting på Facebook som de burde holdt for seg selv. Men... slik er det jo, og vi slutter ikke å handle på butikken selv om det finnes butikktyver.

Selv statsministeren har sett verdien av Facebook med både egen venneliste og supportergruppe - så hvorfor skal gamle meg være flau over å boltre meg på fjesboka?
Nei - nå koser jeg meg med et 10-talls daglige meldinger og kommentarer, et antall som stadig øker (i takt med økende venneliste) - men likevel er ikke dette særlig tidkrevende. Noen minutter et par ganger hver dag...

Til de som måtte lese dette: Godt Nytt År i 2009

Oppkjøring til 24-timers om 2 uker ble avsluttet med 57 km "Ribbetur" fra Lysaker

Etter gårsdagens langtur hvor 5 av oss ultraløpere skulle trimme vekk litt juleribbe, gjenstår nå kun lett trening og psykisk oppladning fram til Århus 24-timers 10.januar. Den planlagte oppkjøringa med 400 km vegløping gikk greit - og denne sista uka fikk jeg loggført 182 km.

Gårsdagens rute og høydeprofil (klikk for større bilder):






















Det interessante med disse tre ukene er at all treninga har foregått på veg i motsetning til normal mix med 1/3 vegløping og 2/3 terrengløping (eller skitrening). Mye tyder på at bena har hatt bra av denne tilvenninga; Hverken på mandagens 45 kilometerstur eller på gårsdagens 57 kilometerstur har jeg hatt krampetendenser overhodet og jeg har heller ikke vært støl dagen derpå.

Fin tur i hyggelig selskap
Gårsdagens langtur var etter initiativ fra Geir Frykholm, og både invitasjon og oppfølging skjer via "Kondisjonsforum": http://www.kondis.no/forum/viewtopic.php?t=7796&start=0&postdays=0&postorder=asc&highlight=

De som var med denne gangen var Geir, Frode Andersson, Frants Mohr og Bjørn Hytjanstorp. Farten var svært behagelig og kunne ikke skremt andre kandidater til turen (kun 11 av kilometerne gikk fortere enn 6.00/km) - men det viktigste treningselementet på disse turene er å holde seg i gang så lenge som mulig. Siden turen gikk i bebygde strøk var det hele tiden trafikk å følge med på og mye annet å se på - slik at tiden og kilometerne bare forsvinner av seg selv.

Det var litt motbakker opp til Asker, men i det store og hele en ganske lettkupert trase. Jeg testet ut ganske nye Asics Gel Nimbus og tror det kan være bra sko til ultraløping i tillegg til Nike Skylon skoene mine og Mizuno Wawe Precision skoene. Dermed har jeg tre innløpte sko for konkurransene i 2009. Rent kondisjonsmessig var turen helt problemfri.

Geir har også beskrevet turen på bloggen sin:
http://www.ultrafrykholm.com/2008/12/ribbeturen-ble-p-5670-km-5-deltagere.html

12 dager igjen
Da er det bare 12 dager igjen til debuten på 24-timers. Den kanskje største utfordringen blir å holde meg frisk. Mange er forkjølet om dagen, og i disse jule- og nyttårstidertider med mye besøk står "farene" i kø. Jeg må bare håpe det går bra - har tross alt sluppet unna forkjølelse i 1,5 år nå.
Treninga fram til 24-timersløpet blir ca 50 km rolig løping denne uka og 3-4 korte joggeturer neste uke. Noe lett fartslek kan også bli aktuelt på enkelte av øktene. Dermed skal det fysiske og kondisjonsmessige være under kontroll...

Klar for ribbe og surkål

Etter en hyggelig "lille-julaften-løpetur" fra Lindeberg med Stein Frode i går og en like hyggelig "julaften-løpetur" fra Eidsvoll kirke med Bjørn i dag er jeg klar for ribbe, julepølser, surkål og pakker.

Er jeg heldig i år igjen kan jeg lese Stomperuds julehefte i morgen formiddag sammen med favorittfrokosten som er lefse med kald ribbe og sennep.

Dersom noen kjente skulle forville seg inn på siden min ønsker jeg en riktig hyggelig jul og et flott nytt år i 2009.

Nedenfor har Bjørn tatt bilde av meg før julemorgenløpeturen fra Eidsvoll kirke, og deretter mitt bilde av Bjørn.

Fortsatt i rute med oppkjøringa til Århus 24-timers

Jeg er nå ferdig med drøyt to av de tre oppkjøringsukene til Århus 24-timers. Planen var å løpe 400 km på tre uker før jeg trapper kraftig ned de siste to ukene før konkurransen.

Det gikk veldig greit første uka med 120 km. I forrige uka fikk jeg litt problemer med løs mage hele uka (pga magnesiumtabletter jeg har testet ut?) - og det var tungt å motivere seg for lange turer i mørket. Dermed ble det 110 km i stedet for de planlagte 140 km, og et "behov" for 170 kilometer siste uka.

I dag var magen bedre, og jeg startet tredje uka med en fin 45 kilometers tur alene på riksvei 177 mellom Fenstad og Minnesund (tur/retur). Løpstid 4.15 (5.40/km) + 7 min stopp halvveis for å klargjøre hodelykt++ til returen.
Se ruta i Google Earth:
http://trail.motionbased.com/trail/kml/episode.kml?episodePkValues=7314071

Dermed er jeg i rute igjen, og nå trenger jeg 70 kilometer de neste 5 dagene før jeg avslutter med en 55 km lang fellestur fra Lysaker 28.desember. http://www.kondis.no/forum/viewtopic.php?t=7796

Når det gjelder konkurransen ellers er det ikke så mye mer jeg kan gjøre av forberedelser foreløpig, men det blir selvsagt mye grubling om løpsdisponering, mat/drikke underveis, medhjelper eller ikke. Det ligger an til 80/20% løp/gang med ganske korte intervaller helt fra start. Hva jeg velger av løsning for kosthold avhenger av om jeg har med medhjelper eller ikke - det er noe jeg diskuterer med de andre norske (3) deltagerne i disse dager.

Men... aller først skal jeg nå i mål med mine 400 kilometer på 3 uker (33% mer enn årssnittet 2009). Deretter gleder jeg meg til virkelig å roe ned de siste to ukene. Aldri tidligere har jeg forberedt meg så grundig til en konkurranse (det har vært umulig med min løpshyppighet (2070 konkurranser på 30 år)... om det blir en suksess er ikke godt å si. Det er så mye som kan skje på et så langt løp - så jeg må i tillegg til forberedelsene trekke et heldig lodd.

Det er flott at flere av treningsturene kan løpes sammen med gode venner. Sist fredag løp jeg f.eks. en fin tur i Lørenskogdistriktet sammen med Geir F som er dokumentert på bloggen hans: http://www.ultrafrykholm.com/2008/12/fredagskveld-med-olav-e-p-gamle.html

Julaften løper jeg med Stein Frode fra Lindeberg, 28.desember blir det ultratur fra Lysaker med Geir F, Frode A, Bjørn H med flere. Nyttårsaften blir det sesongens første langtur med Bjørn H ++ fra Letohallen i Eidsvoll.

400 kilometer oppvarming til 24-timersløp i januar

Det er nå bare 25 dager igjen til jeg skal debutere i 24-timersløp - i "Århus 1900 Indoor Run", og forberedelsene går som planlagt.
http://www.aarhus1900.dk/IndoorRun/


Etter en 2008-sesong med 8 ultraløp starter jeg altså 2009-sesongen med en stoooor utfordring. Den eneste gangen jeg har løpt like lenge er i det eneste ultraløpet jeg måtte bryte i år - i GUCR 145 miles, der jeg ga meg etter 180 km. I det løpet hadde jeg 168 km etter 24 timer til tross for at halvparten var terrengløping.

200 km??
Målsettinga i "Århus 1900 Indoor Run" er 200 km, men klarer jeg det ikke er mål nummer 2 å klare så lang distanse som mulig uten å gi meg før sluttsignalet går. Løpet i England i mai viste at jeg bør ha en mulighet, men det er en del utfordringer og ukjente faktorer.

Runden vi løper er bare 250 meter og på ganske hardt underlag inne i NRGI Arena. Det bør ikke gi krampeproblemer i så lav fart det her blir snakk om, men svingene kan nok oppleves som skarpe etter hvert. Jeg skulle også gjerne hatt en supporter på plass som kunne gi service underveis - jeg får sjekke ut muligheten med de tre andre norske deltagerne. Jeg har også liten erfaring med kosthold i så lange løp, men velger noe av det samme opplegget som i GUCR; dvs mest energyGel og annen søt og energirik sportsmat de første 12 timene, deretter mer og mer "vanlig" kost inkl. et par omganger varm mat.

Planen er å løpe 80%, gå 20% - i relativt korte intervaller. Mest sannsynlig går jeg en 250-metersrunde hvert 15.minutt (2.45 min) helt fra begynnelsen av. Jeg har i utgangspunktet et skjema med jevn fart - hvor jeg regner med å ligge en del foran skjema de første 12 timene.

Forberedelser
I hele år har jeg unngått skader og sykdom - altså ingen treningsavbrekk. De siste månedene har jeg også kuttet ut intervall- og annen fartstrening helt - og alt i alt har jeg passert 5000 km hittil i år.

Nå i forkant av 24-timersdebuten planlegger jeg en treukersperiode med i alt 400 km løping. Deretter blir det en uke med max 50-60 km før jeg siste uka bare jogger 2-3 korte turer. Etter de første 8 dagene har jeg klart 141 km, og er i rute med 120+140+140 km i treukersperioden. Jeg oppsøker enhver mulighet for å legge inn felles turer med gode venner, men de siste fire dagene har 2-timersturene gått alene i mørket her hjemme i Fenstad.

Jeg hadde litt vondt i venstre kne og høyre knehase etter en "rockefest" sist lørdag, men det er heldigvis mye bedre nå. Så langt har jeg ikke opplevd å bli mer og mer sliten av den økte treningsmengden, men jeg er i perioder trøtt siden det også er en hektisk periode på jobben. Farten er den samme på alle turene ute, ca 5.30/km på vinterføre.

Gleder jeg meg?
Ja, jeg gjør vel det selv om jeg helt klart foretrekker løp i terreng (eller grusvei) og punkt-til-punkt-løyper. Før jeg konverterer helt til "eventyrløp" som 100-miles og ekstreme terrengløp vil jeg gjerne ha et bra resultat på 24-timers, 100 km og 6-timers. Forhåpentligvis når jeg alle målene i 2009 i henholdsvis Århus Indoor Run, Bergen Ultra og Eggemoen 6-timers.

Skulle jeg få et skuffende resultat i Århus får jeg vel uansett en flott treningsperiode nå i forkant og om ikke 200 km så uansett en lang treningsøkt 10-11.januar. Deretter blir det mye skigåing fram mot Vasaloppet før jeg starter oppkjøringa til TEC 100 miles utenfor Stockholm 18 mars. Dette siste er nok et løp som passer meg bedre enn innendørsløpet i Århus, men det får jeg komme tilbake til senere. Neste års hovedmål er uansett å fullføre GUCR 145-miles fra Birmingham til London - det smerter fortsatt at jeg måtte bryte i år.

6 timer i dyp kram snø

Sammen med Gunnar Fæhn skulle jeg i dag prøve å besøke alle Skijegerpostene 2009 som Østmarka OK har satt ut i Lørenskogmarka og sørover i Østmarka. Hvert år prøver jeg på en slik tur, men som oftest skjer det ting som gjør at ikke alle 15 postene blir besøkt. Slik også denne gangen.
På bildet til venstre er Gunnar klar til start klokka 07:25.

Turen var stipulert til 8 timer+ i tildels røft terreng, og uten bærekraftig is på vannene blir turen mye lenger enn når isen er farbar. Denne gangen var det heller ikke frost i bakken, så vi sank dypt i alle myrhøl - med ditto kalde tær. Men, verst av alt var at det hadde kommet minst 20 cm tung kram snø i løpet av gårsdagen og natten.

Vi som kom fra en del av Romerike som vanligvis har stabilere snøforhold enn Lørenskog, opplevde det som et lite sjokk å komme fra minimalt med snø hjemme og til snø som subbet oppunder bilen på parkeringsplassen i Lørenskog. Vi satte igjen en bil ved Østby (like ved Lørenskog kirke) og kjørte til startpunktet som var like ved Elvågaseter innenfor Røykås.

Ingen av oss sa det, men begge lurte nok på om dette overhodet var gjennomførbart under slike forhold. Omtrent halve turen skulle vi følge skogsbilveier (= lett) og resten kronglete stier (=vanskelig). Nå ble det tung snøpulsing på veiene hvor snøen lå dypt, og dermed var alt tungt denne dagen.

Det startet elegant med at vi ikke fant første post. Vi startet i mørket tidlig på morgenen, og i lampelyset fant vi ikke den hvit/orange skjermen som skulle ligge nord i ei myr (en telefon til løypelegger, min søster, bekreftet at vi hadde vært på rett sted). Snøen lå så tung på trærne at alle løvtrær sto som spente buer, og sikten var dermed minimal der det var vegetasjon.

Slike trær over veier og stier var mer regelen enn unntaket de første 3 og siste 1,5 timene. Her har Gunnar tatt bilde av meg øst for Nord-Elvåga.

Vi vekslet på å løpe foran og snøpulse - og kraftforbruket var egentlig alt for stort med tanke på hvor lenge vi skulle være ute. Allerede mellom 2. og 3.post kom dagens antatt vanskeligste utfordring, en kilometerlang strekning øst-vest i kupert Østmarkaterreng utenfor sti og skiløype. Den kilometeren viste GPS'en 28 minutter. Det var baksing i dyp snø opp bratte skråninger, på rumpa ned enda brattere skråninger, en og annen kollbøtte og kort sagt ikke noe for de som foretrekker asfalt.

For Gunnar og meg var det hele bare moro, men jeg så jo at tiden løp så alt for fort. Etter nye 45 minutter i stort sett myr og tresifret antall plumpinger var vi en time bak skjemaet - vi hadde brukt 2,5 time på en strekning vi burde klart på 1,5. Et raskt krigsråd, og vi var enige om at vi uansett ikke ville klare å rekke (eller orke) hele turen. Vi ville brukt minimum 10 timer, det var betydelig risk for feilorientering fordi snøen skjulte blåmerker (langs gjensnødde turstier), og med den snødybden vi hadde var dette veldig kraftkrevende.

Korteste vei kunne vi vært tilbake ved bilen 1.15-1.30 senere, men det var litt for lettvint. Vi kuttet ut Skijegerpostene, men fulgte stort sett traseen til de 6 nordligste postene - og endte opp med en tur på drøye 6 timer. Tross alt en skikkelig treningsøkt med all snøpulsinga. Det var litt mindre snø nede i Losby, men nordover i Rælingen og over mot Østby var det 20cm+ igjen.

Bildet: I Brudalen etter ca 4 timer fikk vi tilogmed oppleve blå himmel, og det var mildt sagt vakkert med all snøen og det fine lyset.

Underveis møtte vi en o-løpervenn som bor inne på kartet, og i det kuperte terrenget på slutten møtte vi faktisk en 6-7 turgåere og fikk dermed litt tråkk å løpe i. Nord for Ramstadslottet naturreservat lurte et av disse tråkkene oss ut på en 20 minutters ekstrarunde, tråkket gikk rett fram, blåstien forsvant i kratt og dyp snø til høyre (den så vi ikke første gangen).

Når vi på veien de siste 250 meterne til bilen fikk fast grunn under føttene for første gang på 6 timer - merket i alle fall jeg at låra var tunge som bly - eller enda tyngre om mulig. Det hadde vært en annerledes belastning enn det vi normalt utsettes for - og det hadde jo også vært betydelig med høydemeter i tillegg til snøen.

Vi hadde vært ute i 6.09.10, mens "moving time" var 5.34.19. Halve stoppen var etter 3 timer da jeg byttet ut kompresjonssokkene med våtsokker - en ideell sokk under slike forhold. Distansen hadde vært ynkelige 36.15 km - men det er underordnet det faktum at vi hadde lagt over 5.5 times trening bak oss.

Senere i vinter vil vi prøve på hele turen nok en gang, og avventer bedre forhold - helst med bærbar is på vannene. Jula kan være aktuell - og tidlig vår mens isen ennå er sterk er kanskje aller mest aktuelt.

Takk for turen Gunnar "Trailrunner", du er tøffere jo røffere terrenget er. Det blir jo rene seilasen i forhold å løpe Bislett 12-timers om en uke.

Tur i mørket: Moss-Lysaker 75.2 km

Det var kanskje en vanlig fredagskveld, men selv for oss smågale ultraløpere er det spesielt å legge ut på så lange treningsturer som 75 kilometer. På slutten av turen fra Moss til Lysaker for to dager siden diskuterte vi hvorfor det er så mye "tøffere" å løpe 75 km på en treningstur enn f.eks. 100 km i konkurranse. Konklusjonen ble vel at den største forskjellen er at vi ikke preparerer oss spesielt før en slik treningstur, og gjerne har mye trening i bena i stedet for en ukes oppladning og hvile.

Hvem som hadde ideen til en slik tur? Geir selvsagt. Jeg ville sikkert funnet en rute med hovedsaklig grusveier og sti... Hvem som ble med: Geir Frykholm, Andre Borka og meg. Selv om Borka har løpt et par ultraløp var han et nytt og hyggelig bekjentskap for oss, og treningstur over 40 km var noe helt nytt for han. Han hadde derfor bilen parkert på Hauketo, noe som ga en tur på ca 60 km fra Moss.

Det hele starten med togreise fra Lysaker/Hauketo til Moss. Inne på Moss stasjon var det nok flere som lurte på de tre fyrene som fisket opp hodelykter fra sekkene og trakk på seg resten av løpstøyet - blant tilfeldig reisende som sikkert syntes 75 km med tog var langt nok. Heldigvis visste de ikke hva vi skulle ut på...

Selve løpinga gikk veldig greit og skravla gikk hele tiden - i alle fall de første timene. Gradvis ble det nok litt stillere i feltet, for selv om farten var lav (6 min/km+) blir man stiv og sliten av å holde på såpass lenge. Unge Andre kunne blant annet gi oss gamlekara en lengre utredning om Viagra - som han vet alt om fra jobben sin i et medisinsk firma. Vi gamle kunne på den annen side fortelle han om ultraløp og opplevelser som nok satte ytterligere griller i hodet på unggutten (39 år).

Vi hadde bare 4 stopp av betydning på turen, etter 16 km (4 min), 23 km (4 min - se bildet av Andre ved Vestbytorget), 30 km (19 min på en bensinstasjon) og 46 km (11 min mat+sokkebytte for meg). Vi bevilget oss forøvrig noen gåpauser i blant - slik at km.tiden for "Moving Time" (8.43.09) ble 6.48/km. Totaltiden var 9 timer og 22 minutter for oss som løp hele turen, mens Andre var med et par timer mindre.

Vi hadde ingen andre uhell på turen enn en feilløping på ca 1 km før Kolbotn (takk til fyren på verandaen som ledet oss på rett vei igjen), og litt høy puls da en dårlig dressert hundeeier ikke hadde kontroll på kjøteren sin mellom Ås og Ski.

Løpsværet var bra for årstiden. 1-2 kuldegrader, sterneklart og tørre veier med unntak av enkelte issvuller. Periodevis hadde vi en kald trekk midt i mot, men vi var helt klart heldige med forholdene totalt sett.

Litt uheldig var det også at vi ikke var obs på festen i Ski som vi kunne ha hilst innom, ref denne meldinga på kondisjonsforum dagen etter:
Det var fint å se at det fortsatt var spenst i steget da dere passerte Ski ved 22-tiden. Skimilajoggen som hadde julebord, reiste seg i beundring og utbrakte en skål gjennom vinduet. Synd dere ikke så det. Lars
Hyggelig melding var det jo uansett.

Andre - som hadde vært beskjeden nok til å parkere på Hauketo hadde helt sikkert kunnet fulgt oss også de siste 18 kilometerne. I Prinsdalen (som var lengre en noensinne) hadde han tydeligvis godfølelsen en stund og vi gamlegutta måtte strekke ut litt bak gutten som nok luktet at bilen var nær. Det er ikke tvil om at han er i veldig mye bedre form nå enn da han løp Bislett 12-timers i desember og Eidsvoll 6-timers i august. Om 2 uker er han klar for solid pers på 12-timersløpet på Bislett.

Geir (bildet ovenfor) er på sin side klar for solid pers på 24-timers i det samme løpet, mens gamle jeg altså venter til 24-timers i Århus 10.januar. Vi to hadde en litt spesiell tur gjennom sentrum av Oslo mellom 01 og 02 på natten. For min egen del følte jeg meg rimelig malplassert blant haugevis med restaurantgjester - ikke bare fordi vi var ute og løp på natten, men vi kom jo tross alt løpende med sekk og hodelykter.
"Julenisser?" tenkte nok de fleste som så oss...

Geir har også skrevet om turen på bloggen sin: http://www.ultrafrykholm.com/2008/11/moss-lysaker-er-75-km-langt-men-kort-i.html

Tusen takk til Andre og Geir for en flott treningstur.
Halvannet døgn etter stuntet er jeg fortsatt støl i låra, men det kan jeg leve med.
Dette var tross alt bare 5 dager etter Vintermaraton - så slik sett er jeg stolt av bare å ha fullført turen.

Andre Borka, forventningsfull før start utenfor jernbanestasjonen i Moss (foto: Geir F).

Mer trening enn noengang....

Treningsregistreringene mine viser at jeg i år har trent mer enn noensinne i antall timer og kilometer. Om jeg har blitt så mye bedre av det er vel heller tvilsomt, men det har vært nødvendig for å tåle ultra-distansene . Det har blitt åtte ultrakonkurranser bare i år.

Dersom helsa holder seg og jeg unngår skader tror jeg nok at årlig volum også de neste årene vil overstige 5000 km hvorav kanskje 1000 km i ultrakonkurranser.

Allerede nå har jeg passert de tidligere "rekordtallene" fra i fjor, men det skyldes blant annet at jeg ikke har vært syk/forkjølet eller hatt skadeavbrekk i det hele tatt.

Pr. i går hadde jeg notert 4.927 km hittil i år, mens de lengste distansene tidligere (hele året) har vært 4.663 km i 1996 og 4.631 km i 2007. Det betyr at jeg i år har økt med ca 15% over fjoråret.

4.097 (83%) km er løping, 329 km (halvering av faktiske 658 km) er sykkel og 551 er ski. I yngre dager med mer fartstrening trente jeg mer alternativt (ski/sykkel), slik at løp i % av totalen vanligvis lå på 70%.

OK gjennomkjøring i Jessheim Vintermaraton

Bilder: Bjørn Hytjanstorp

Jeg hadde planlagt en hurtig langtur sammen med Geir Frykholm i dag, med sluttid ca 3.45 på Jessheim Vintermaraton. Geir måtte melde forfall, og selv om jeg hadde mye trening i kroppen (og 2 ultraløp siste måneden) korrigerte jeg målsettinga til sub 3.30.

Værforholdene var egentlig gode med tørre veier og 3-4 varmegrader. Men... en sjenerende vind ødela litt. I partiet mellom 7 og 11 km på hver av de to halvmaraton-rundene fikk vi kraftig vind midt i fleisen, enkelte kast gjorde at vi nesten stoppet opp. Under slike forhold taper man mer på motvind enn det man tjener på medvind.


Per-Einar og meg etter ca 2 km...

Jeg hadde en hyggelig åpningsfemmer sammen med Per-Einar Roth som også løper for Ull/Kisa IL - farten var ca. 4.45/km - og vi lå på ca 40.plass i feltet. Han løp litt fra meg, og på et eller annet tidspunkt var han ute av løypa slik at han ved runding var et drøyt minutt bak meg.

Jeg løp veldig kontrollert hele tiden - og tok igjen en og annen løper med ujevne mellomrom - uten at noen tok igjen meg. Rundet halvmaraton på 1.41.30 (4.48/km snittfart). Kjente meg sliten ved runding og var litt skeptisk, men samtidig som jeg passerte damevinner Wenche Dørum kviknet jeg til igjen.

Andrerunden ble dermed en kopi av den første; jeg løp alene og tok igjen en og annen løper. Helt på slutten ble jeg passert av ultrakollega Tor Arne fra Gjøvik, den eneste som passerte meg i dag (jeg løp forbi han ved 2 km). Ble noe sliten i motvinden på 2.runden og fikk også litt krampeføling i høyre legg da det gjensto 10 km. Justerte ned farten litt - og kom meg greit i mål på 3.28.00 etter en andrerunde som gikk 5 min saktere enn den første.

Jeg var tross alt fornøyd med gjennomføringa og 3.plass i klassen (24 av 85 totalt) - på en tid som holder til 14.plass på 2008-lista i klasse M55-59. De to som slo meg i dag ligger på 4. og 6.plass med 3.09 og 3.12 og fikk 3.11 og 3.17 i dag.

Nyheten jeg la ut på kondis.no i dag:
http://www.kondis.no/Romerike/index.php?aid=78748&k=romerike%2Fromerike&mid=
Her blir jeg intervjuet av Romerikes Blad like etter målgang

Det ble noen småfeil i artikkelen, men det kan jeg leve med. Det står at jeg er den eneste som har deltatt på helmaraton alle årene, men det riktige skal være at jeg er den eneste som løp det første året (1984) som fortsatt løper helmaraton i dag. Jeg har "bare" 15 starter på de 26 årene. Tiden min er en time for god, skulle gjerne løpt på 2.28.

To fine langturer...

Når dagene er korte og været stort sett dårlig er det fint å gjøre treningsavtaler med andre. I går fikk jeg dermed en flott tur på 1.35 sammen med John og Geir fra Holmen Fjordhotell via Blakstad og Asker tilbake til Holmen. Flott tur på grunn av hyggelig selskap. Forøvrig var det mørkt, snøsørpe både i lufta og på bakken og det folk flest ville kalle et skikkelig drittvær.

I dag var det tur med Stein Frode på programmet, fra hytta hans ved Storsjøen i Odalen til Trondsbu (470 moh) og tilbake, en fin tur på 3 timer og 10 minutter, den siste timen i stummende mørke.

På bildet har jeg fanget Stein med mobilkameraet på p-plassen nedenfor Trondsbu. Det var allerede mørkt, men det gikk greit uten lykt på hjemveien.

Takk for fine turer, John og Geir i går - Stein i dag !

Mer avisomtale....

For andre gang denne uka hadde lokalavisa Raumnes en artikkel om "Ultraløperen fra Fenstad"... denne gangen i forbindelse med Halden Ultraintervall.

http://kondis.oslonett.no/Romerike/Spesielle%20filer/Aatte_ganger_10000_Olav_Raumnes_06-11-2008.PDF

Mil etter mil i ultraløp

Lokalavisa i Nes, "Raumnes" hadde i dag en helside om KrampeGammeln. Foranledningen var at de så en kondisnyhet om NM 100 km for to uker siden, men i artikkelen skriver de både om dette og litt generelt om ultraløp og meg. Det hadde jo vært morsomt om dette kunne trigget av flere ultrainteresserte her i hjemkommunen.

Saken kom også i avisa's nettutgave:
http://kondis.oslonett.no/Romerike/olav_artikkel.pdf

Halden Ultraintervall: Ett døgn, åtte treningsøkter

Å løpe 80 kilometer sammenhengende er langt, å løpe 8x10 km i løpet av ett døgn oppleves mye lengre.

Annerledes ultraløp
Halden Ultraintervall er annerledes enn andre ultraløp. Noen vil kanskje til og med mene at en oppsplitting i 10-kilometere ikke gjøre dette til et "ekte" ultraløp. Uansett er det et faktum at de aller fleste deltagerne opplever denne ultraintervallen som tøffere enn tilsvarende distanse sammengenhende.

På bildet løper jeg med hodelykt bak Arne Christian Folmer og Marthe Pedersen - halvveis ut i fjerde 10-kilometer.

Link til resultatene: http://kondis.oslonett.no/bilder/Oestfold/2008/Halden_ultraintervall/HUIresultatliste8.mht

Ved å studere splittidene på de 8 tikilometerne som ble løpt hver 3.time får man også inntrykk av hvor hardt dette er - med veldig store skiftninger underveis. I år var jeg en av 26 deltagere - og målsettingen var først og fremst å fullføre "anstendig" og også gjerne raskere enn Bjørn Hytjanstorp i 2007 (51.58 snitt pr 10 km).

Snittfart 5.05/km
Det siste gikk fint, jeg oppnådde en snittid på 50.54 - selv med krampetrøbbel midtveis og med redusert fart siste fire omganger (for å unngå ytterligere krampetrøbbel). Totaltiden ble 6.47.15 og snittfarten 5.05/km.

Det hele startet lørdag kl 12:00 i fint men kaldt vær. Deretter var det ny start hver 3.time med siste start søndag kl 09:00. Mellom løpsøktene hadde jeg drøyt 2 timer i gymsalen med dusj og bytte av tøy, næringsinntak og hvile. Det hele hadde en veldig sosial ramme, og de første 3 pausene var det mest skravling med konkurrentene og ingen soving.

Krampe på 4. mila
De første tre 10-kilometerne gikk i tross alt grei fart - på 47-tallet og med ganske lite kraftforbruk, men det var tyngre å holde farten på den tredje økta etter at det var blitt mørkt. Enda litt tyngre ble det på den fjerde, og jeg begynte å bli plaget med leggkramper. Akkurat denne økta løp jeg med andre sko (Nike Aero) enn på de øvrige 7 øktene da jeg løp med Nike Skylon. Etter 9.2 km hogg det til i høyre legg så jeg var helt nødt til å ta en tøyestopp på nesten ett minutt. I pausen før 5.økta var det helt umulig å hvile - krampene herjet så fort jeg prøvde å legge meg nedpå.

Fra 15. til 8.plass
Dermed var det bare å legge ny taktikk for fortsettelsen, og jeg reduserte farten slik at jeg holdt krampene på avstand - dvs ca 53 min på mila. Mange tapte mye mer fart, så jeg avanserte likevel i resultatlista hele tiden - fra 15.plass etter første økt til 8.plass til slutt. På alle enkeltøktene avanserte jeg i feltet etter åpningsbakken - og med unntak for 4.økta løp jeg raskere på 2.halvdel hver gang.

Hele fem av de åtte 10-kilometerne ble løpt i mørke. Det var også et par minusgrader og tåke som la seg som en ishinne på asfalten. Dette siste ga mye glipptak i deler av løypa. Løypa var relativt kupert - men ikke veldig tung. Det var kjekt å løpe med hodelykt, siden det var en del mørke partier.... Like kjekt er det ikke at jeg kom hjem med en gedigen haug løpstøy - etter å ha skiftet innerste lag med klær etter hver økt, og ytterklærne annenhver økt. Jeg satte vel også ny dusje-pers med åtte ganger i dusjen på ett døgn.

Bildet nedenfor er tatt av Rølf Bøhn i det jeg runder målområdet på siste nattetappe - den syvende 10-kilometeren.

Fornøyd
Selv om jeg gjerne skulle fortsatt med tider under 50 blank er jeg likevel veldig fornøyd med løpet. At jeg tapte duellen med Knut Kronstad gjorde ikke noe, jeg slo mange som burde slått meg. Jan Billy Aas som var nr 2 etter første økta endte opp som fotgjenger siste 25 km (imponerende at han motiverte seg til å fullføre likevel). Totalvinneren Juan Rodriguez gikk næringstom på 7.økta da han var 5 min etter meg i mål. Dette er bare eksempler på de store svingningene - og slik sett var jeg en av de som løp jevnest.

Etter at jeg reduserte farten hadde jeg tre lette milløp før jeg fikk slite litt igjen på avslutningsmila. Stort sett merket jeg krampetendenser siste 3 km av hver mil etter at jeg satte ned farten, men jeg slapp å stoppe opp - og jeg hadde ingen kilometeretider over 6 minutter....

Nytt mål: Århus 24-timers
Det var morsomt å være med - selv med en gammel og sakte restituerende skrott. Nå blir det fokus på trening fram mot debuten på 24-timers 10.januar; Århus Indoor (250-metersbane).

En interessant ting med Halden Ultraintervall var utslaget på vekta. Vanligvis spiser jeg meg opp slik at jeg er marginalt lettere dagen etter konkurransen. Også denne gangen spiste og drakk jeg godt.... men likevel viste vekta over 2 kilo mindre enn morgenen før løpet.

4 timers tur over åsen til Odal'n

Langturer med gode løpsvenner er en fin hobby. I dag var det klart for ny tur med Stein Frode, denne gang fra Fenstad til Odal'n over skauen. Ingen kjempelang tur, men tross alt drøye 4 timer hvorav halvparten på sti (og en del i myr).

Litt logistikk måtte på plass ved at jeg hentet Stein i Odal og kjørte til Fenstad hvor vi startet - før vi løp til Odal og han kjørte meg hjem. Såpass er det verdt - slike turer er bra både for kondisjonen og sjela, og vi får ikke minst veldig god tid til å juge om alt mulig.

Her er Stein ved en stemplingskasse ved Rottjernet ikke langt fra Fallet i Skogbygda, litt før halvveis på turen.

Det var fine løpsforhold med lettskyet vær og 6-8 varmegrader. Vinden merket vi lite til i skogen. Vi løp med sekk, og min var litt ekstra tung siden jeg glemte å sette igjen tørre sko og klær i Odal'n da jeg hentet Stein. Dermed var det en sekk på 8-10 kilo (inklusive drikke) jeg startet med.

Jeg løp Bergen Ultra / NM 100 km forrige lørdag, og er allerede brukbart restituert. Løp også en langtur i går kveld, men likevel gikk det greit på dagens 4-timerstur selv om jeg ble litt stiv i låra i perioder. Stein trener for neste års NXRTI, mens jeg har et mye nærmere mål med Halden Ultraintervall (8x10 km) om en uke.

Som vanlig en fin tur sammen med Stein - og i Odal'n ventet Line med kaffe og nybakte skolebrød. Livet er herlig........

Med mobilkamera og lang arm ble det et bilde av turkameratene etter ankomst Odal'n

100 km debut i regnvær

Debuten på 100 km under Bergen Ultra ble en - om mulig - enda våtere opplevlese enn fryktet. En av de som fulgte løpet fra sidelinja skrev på kondisjonsforum: Regnet har variert mellom silregn og striregn hele dagen.

Bortsett fra at tidene ble svakere og at det hadde vært hyggeligere med fint vær, fungerte det likevel greit å løpe 10 timer i regnværet. Eller mer presist; 10.09.27 for min del.

På bildet runder jeg stadion etter 80 km - søkk blaut som jeg var hele tiden (foto: Jan Ringheim)

Jeg byttet ikke tøy siden jeg ikke frøs, men de dempede skoene (Nike Aero) erstattet jeg med lettvektskoene Nike Skykon etter bare 40 km siden de første ikke ga noen god løpsfølelse på asfalt.

På forhånd fryktet jeg krampeproblemer, siden hele løpet gikk på asfalt. Ut fra tidligere erfaring er det nærmest en sensasjon at jeg "KrampeGammeln" ikke måtte stoppe med krampe. Riktignok hadde jeg litt føling med krampe både på innsiden av høyre lår og lengst ned på utsiden av høyre legg midtveis i løpet, men det gikk seg til. Årsaken var nok dels at jeg løp med de nye kompresjons-leggingsene - og dels at farten måtte skrus kraftig ned etter 60 km og enda mer etter 75 km.

Det store problemer ble etterhvert å få pustet skikkelig. Magen knøt seg så fort jeg økte farten litt - og dermed fikk jeg ikke pustet skikkelig. Jeg måtte liste meg av gårde i 7 min/km siste 25 km for å holde disse problemen i sjakk. Før det hadde jeg rundet 65 km på 6.05 (6-timers persen er 65,5 km) og da hadde jeg tatt igjen Anders Tøsse som senere løp fra meg med 14 min igjen.

Selv om farten lenge hadde vært lav passerte jeg 80 km på 7.44, og jeg så jo at de fleste løp saktere enn de tidligere har gjort (ca 30 min) og at flere gode løpere hadde brutt. Dermed var jeg i greit nok humør selv om jeg måtte liste meg av sted - og selv om jeg tidlig forsto at 10-timers målsettingen ville ryke.

På sisterunden var jeg først og fremst opptatt av å holde et par andre veteraner bak meg - og det holdt meg grei margin. 10.plass totalt av 19 herrer og sølv i Veteranmesterskap M55-59 er omtrent som ventet. Jeg kom unna med to ubetydelige blemmer på føttene (merket ikke disse mens jeg løp) og alminnelig stølhet.

Hvorfor jeg slet meg magen/pusten får jeg analysere litt i ro og mak. Jeg har hatt litt poblem med dette på trening en sjelden gang tidligere - men er ikke sikker på årsaken. Det kan være så enkelt som at jeg var sliten, men jeg drakk nok også alt for mye, og jeg tok en gel etter ca 50 km som virket litt "skummel"...

Jeg må jo også ta med at det var en imponerende arrangørinnsats i regnværet, at det var ei kjempeflott løype i fine omgivelser, at jeg var i hyggelig selskap med mange andre ultraløpere på Rica Hotel Bergen, og at det var veldig oppmuntrende å bli møtt av John 5-6 km før mål.

500 meter igjen... (foto: John Hornbech Christensen)

Liten omtale på kondis.no/romerike:
http://www.kondis.no/Romerike/index.php?aid=78111&k=romerike%2Fromerike&mid=

24 timer til start på 100 km

Nå er det akkurat ett døgn igjen til starten på NM 100 km (Bergen Ultra) http://www.maratonkarusellen.no/default.asp
Slik så værmeldingen ut for to dager siden: Lørdag 18.10.2008 9° Kraftig regn. 45 mm nedbør i døgnet. Frisk bris, 9,7 m/s fra sørvest.
Nå ser det betydelig bedre ut, med mindre vind og ikke minst veldig mye mindre nedbør.
Ellers har jeg ingen store forventninger til dette løpet utover å fullføre på anstendig vis, det vil si under 10 timer. Det betyr at jeg går forsiktig ut i ca 5.45/km fart - som jeg håper å holde helt til mål. Men...på ultraløp går det sjelden helt slik man planlegger. Først og fremst tar jeg dette løpet og Halden Ultraintervall (8x10km) om to uker som verdifull trening fram mot Århus Indoor 24-timers i januar.

Lørenskog Rundt med min danske venn

Min danske ultraløpervenn John Hornbech Christensen inviterte via Facebook til langtur denne søndagen, og slikt takker man jo ikke nei til. Sist vi løp langtur sammen var han i full gang med Viborg 24-timers i sommer - og siden jeg var på ferie i området løp jeg 6-7 timer på natten sammen med han.

John, som nå bor på Billingstad, vil gjerne se nye steder, så jeg fikk lov å velge løperute. Det ble da en seighseeing rundt i hjembygda mi, Lørenskog.

http://maps.google.com/maps?q=http://trail.motionbased.com/trail/kml/episode.kml?episodePkValues=6961103

Det var en dag med flott høstvær og flotte høstfarger. Vi startet ved Hammer skole og fulgte først traseen til Lørenskog halvmaraton (en runde 10.5 km) før vi løp sørover forbi Kirkerudgårdene til Losby og Mønevann, deretter forbi Losby Gods (hotellet) og den smale trafikerte veien til Triaden. Ny avstikker litt senere inn til Elvågaseter og via Nuggerud og Visperud til Kjenn /Lørenskog Rådhus og avslutning forbi Langvannet, Fjellhamarelva, og Ahus før vi var tilbake ved Hammer skole.

John på Lørenskogseightseeing...

Det ble en tur på 35,5 km med stadige vekslinger mellom urbane strøk og landlige omgivelser. Løpstiden var 3.45, så farten var behagelig og vi fikk god tid til å bli bedre kjent. John trener til Bislett 24-timers i begynnelsen av desember, mens jeg sjøl tok dette som en siste rolig langtur før Bergen Ultra om 6 dager.

Nettopp turer som denne er det jeg håper å få organisert flere av når Team UltraRomerike blir en realitet. På den første uka har jeg fått 10 interessenter, så teamet blir nok en realitet.

Her har jeg fotografert John etter ca 6 timers løping i Viborg 24-timers (Søndersø Rundt) i sommer.

Team UltraRomerike

Sammen med Ole Arne "Speedy" Schlytter har jeg i dag tatt initiativ til etablering av en egen ultraløperklubb på Romerike. Målsettingen er å etablere Team UltraRomerike før 31.12.2008. Spørsmålet er om mange nok er interessert....(?)

Hele vedlegget som fulgte med invitasjonen:
http://kondis.oslonett.no/Romerike/Spesielle%20filer/Etablere_ultraloperklubb.pdf

Se også kondis.no/kondisjonsforum:
http://kondis.no/forum/viewtopic.php?t=7566

Initiativtagerne til Team UltraRomerike er her klar for en av vinterens langturer fra Letohallen, tradisjonsrike turer tilrettelagt av Bjørn Hytjanstorp. I midten har vi superveteranmaratonløper Sten Solfjeld.

5 timer langs "blåmerket bekk" og "skogbilvann" i Østmarka

Hvis man er redd for å bli blaut på bena var ikke lørdag 4.oktober rette dagen for en langtur i terrenget - i alle fall ikke i Osloområdet. Det hadde regnet kraftig hele natten, og blåmerkede stier var mange steder blitt blåmerka bekker, mens skogbilveier var skogsbilvann. Aldri har jeg vel plasket så mye på en langtur i skogen, og jeg har plasket mye de siste 30 årene.

Her er Sten og Stein på en blåmerket sti sørøst for Mariholtet. Her var det sjø, andre steder lå vannet i dammer mellom røtter og steiner... det var ikke mange sekunder mellom hvert plask!

Stein Frode hadde invitert Sten og meg på en langtur fra Nuggerud på grensen mellom Oslo og Lørenskog til Vangen skistue betydelig lenger sør i Østmarka. Vi takket ja, og selv om natten var bløtere enn bløt og det fortsatt regnet da vi pakket sekken - var det ikke snakk om å trekke seg.

Stein hadde ikke vært på en skikkelig langtur på mange år, men med nyklekkede planer om å være med på Norseman Extreme Triathlon neste år (med meg som supporter) var det på tide å utfordre seg selv litt mer enn til hverdags.

Rent fysisk ble turen ingen kjempeutfordring hverken for Stein eller oss andre, det var rolig fart hele tiden. GPS-utskriften viste "total time" 5:58:18, men det inkluderte en svært lang kaffe, kake og skifte-til-tørt besøk på Vangen. "Moving time" var 4.46.51 - og distansen ble 36.59 km. Akkurat dette med antall kilometer blir lite relevant i så ekstremt terreng som mer enn halve turen gikk på i dag. 36.59 km yter ikke innsatsen full rettferdighet.

Utover det fysiske var det jo alt vannet vi vil huske fra turen. Bekker jeg aldri før har sett, overvann og plaskedammer over alt, og på tilbaketuren også ei skikkelig haglbyge. Det var 5-6 varmegrader, og egentlig helt OK løpsvær. Vi løp skogbilvei fra Nuggerud til Skytten, sti til Skjelbreia og vei siste biten til Vangen. Tilbake fulgte vi annen og lengre sti, og kom inn på veien mellom Skytten og Mariholtet.

Her er skogsbilveien rett før Skjelbreia. Turgåere mellom Sandbakken og Vangen ville ikke kunne passere tørrskodd her selv med støvler...

For min egen del var planen å løpe meg skikkelig sliten i dag, med halvlange turer (2.20, 1.45 og 1.30) de tre foregående dagene, men kondisjonen er bra - og jeg er nok klar for ny langtur i morgen. Disse dagene har vært starten på en tre ukers oppkjøring til Bergen Ultra hvor jeg debuterer på 100 km. Det ser lovende ut så langt... og elendigheta i forrige helgs Oslo Maraton er glemt (nesten...).

Takk til Sten og Stein for en veldig hyggelig tur - stafettpinnen går videre til Sten som inviterer til neste langtur.

Flere bilder på Facebook:

http://www.facebook.com/album.php?aid=8292&id=1069631536&saved

Hus/hageprosjekt 2008: Huset er malt

Da jeg flyttet tilbake til Fenstad for 2 år siden fant jeg ut at jeg ville få en del tunge prosjekter de neste årene for å få eiendommen i Idrettsvegen 1 (flott adresse!) til å framstå slik jeg ville ha den. Innvendinge prosjekter går sin løpende gang - blant annet med treningsrom (mølle++) i fjor og nytt kontor i våres.

Huset er like gult som før, men nå altså nymalt. Hvitmaling av vinduer, terasse og grunnmur tok lenger tid enn gulmalinga. En time om dagen var stort sett det jeg rakk - men det holdt til å komme i mål...

Utvendig var det et kjempeprosjekt med steinlegging i fjor sommer, og denne sommeren har hus/hage-prosjektet vært utskifting av panel på en endevegg og maling av huset. Det siste tar jaggu lang tid når det skal gjøres på ledige kveldsstunder på dager uten regnvær... og først i dag - etter 2 måneder med mer eller mindre småklatting - ble jeg ferdig med selve huset. Skal nok klare garasjen også før frosten kommer for alvor.

Endeveggen mot garasjen fikk ny kledning før malinga startet. Fjorårsprosjektet var altså steinlegginga som du ser deler av på bildet.

Til neste år består hus/hage-prosjektet av hekkplanter rundt terassene og på baksiden av huset - men deretter blir det nok noen år med bare ordinært vedlikehold. Til gjengjeld har kona noen innendørsønsker som jeg later som om jeg ikke har oppfattet ennå.

Jeg slo da Thomas og Harald

Oslo Maraton i dag ble en skuffende opplevelse resultatmessig for meg, men det var herlig å se at det begynner å bli en skikkelig folkefest av Oslo Maraton igjen.

Krampeproblemene mine siste 6 km var så ille at jeg lurte på om "Senkveld"-gutta Thomas Numme og Harald Rønneberg skulle ta meg igjen. Det manglet ca 1 time og 20 minutter på at så skjedde, men jeg var rimelig frustert der jeg stoppet 2 ganger for hver kilometer og tøyde/masserte leggene uten at det hjalp nevneverdig.

Tiden 3.40.05 er det suverent sakteste jeg har løpt i ei relativt flat maratonløype... (tidligere bånnpers var 3.28.20 fra Jessheim Vintermaraton i fjor).

Jeg har følt meg tung, uopplagt og demotivert siste uka, og hadde egentlig ikke lyst til å løpe Oslo Maraton i det hele tatt. Men.. jeg hadde jo betalt 500 kroner - og jeg kunne jo ta en ultra-treningstur i 5.00/km-fart. Altså reiste jeg til Oslo - totalt uten spesifikke forberedelser.

Etter minimale 5 min oppvarming kom jeg greit i gang og fant umiddelbart riktig marsjfart på ca 4.50/km. Det kjentes ikke akkurat spenstig ut, og jeg merket tidlig at jeg begynte å bli litt stiv. Var det formen, feil (gamle) sko.....?

Holdt likevel jevn 4.50 fart til 27 km var passert (passerte halvmaraton på 1.41.39), men da ble bena merkbart stivere og farten tippet litt over 5.00/km. Hadde ingen god følelse og kjempet med stivere og stivere legger selv om farten fortsatt bare var såvidt over 5.00/km fram til 36 km.

Da var det slutt - krampa hogg til i høyre legg, spesielt benet nede på høyre side. Det ble en 2-minutter stopp mens Ola Skage og Thore Kristensen forsvant i det fjerne (til 3.26 og 3.27) - og jeg hadde utallige stopp uten å få løst opp krampene. Klarte bare 4-500 meter sakte jogg mellom hver stopp hvor jeg tøyde og masserte etter beste evne. Under siste stopp på Aker Brygge 7-800 meter før mål kom også Bjørn Hytjanstorp og passerte meg, men ett minutt etter han er isolert sett OK (vi løp på 2.22 og 2.23 da han slo meg med et minutt også i fjor).

Jeg må leke med resultatlister og statistikk for å finne noe postitivt i dag:
1.711 av 2.480 halvmaratonløpere brukte lenger tid enn min passering etter 21.1. Tiden ville gitt 20.plass av 60 i M55-59.
512 av 825 maratonløpere brukte lenger tid på helmaraton - ytterligere 100 lå bak meg før krampeproblemene. Jeg ble nummer 10 av 36 i M55-59, 3.36 fra 5.plass med over 10 min krampestopp.

Ultra heretter
Dermed kan jeg si at eksperimentet med å trene "som før" i to måneder etter Ringeriksmaraton ikke slo heldig ut. Jeg var i mye bedre form da jeg drev ren ultratrening og løp ett ultraløp hver måned. Når det så uansett går saktere og saktere med økende alder er ikke vanlige løp 5-42 km like morsomt, så framover er det tanken på nye ultraløp som holder motivasjonen og treningslysten oppe. Fram mot Bergen Ultra om tre uker blir oppgaven å legge inn masse rolig trening, og dessuten analysere hva jeg kan gjøre for å forebygge og redusere krampeproblemene.

Omtalen min fra Oslo Maraton på kondis.no/romerike: http://www.kondis.no/Romerike/index.php?aid=77597&k=romerike%2Fromerike&mid=

10. merke og pokal i Birkebeinerløpet

Årets Birkebeinerløp var en hyggeligere opplevelse enn i fjor - da jeg stivnet totalt i åpningbakken. Likevel ble ikke plasseringen bedre, og med 51.plass i klassen var det med et nødskrik jeg sikret meg min 10 premie (pokal til beste 25%) av 10 mulige. Med drøyt 10 minutter margin til merket tyder det på at løpet likevel er bedre enn fjorårets da jeg hadde 6 minutter til gode. Men.. dette er nok uansett mine to svakeste Birkebeinerløp resultatmessig.

Forventningene var ikke alt for store i år, men jeg regnet jo med å klare både merket og pokal. Trodde løpet gikk i vasken noen dager i forveien da jeg var reneste hese-Fredrik et par dager, men jeg unngikk heldigvis en real forkjølelse. Dermed ble det tur til Lillehammer og tradisjonell lån av hytte på Nordseter - hvor Ragnar, Inger-Marie og Gunnar holdt meg med selskap i år.

Ragnar har slått meg i de løpene vi har møtt hverandre tidligere i år (9 km og kortere), men jeg fikk revansj med fire minutter i Birkebeinerløpet hvor han debuterte med å klare merket. Samboer Inger-Marie klarte også merket mens sistemann i selskapet, Gunnar, fullførte trippelen for 3.gang. Dermed var alle greit fornøyd med innsatsen og feiret det med middag på Kinarestaurant.

Jeg varmet opp godt, men merket at jeg ikke var helt bra restituert etter "Gaustatoppen Opp" forrige helg. Åpningsbakken opp til 2 km gikk mye bedre enn fryktet, midt i pulja (pulje 6 ) og med Ragnar rett før meg. Passerte Ragnar etter ca 3 km - men han hadde ryggen min til etter 10-km passering uten at jeg var klar over det. På Spiten etter 49 minutters løping var han 17 sekunder bak meg - mens han tapte mest siste 8 km og kom 4.37 etter i mål.

Splittidene viser at jeg klarte meg desidert best på de 8 km fra Finnsven til mål, enda jeg her var litt skuffet over tyngre ben enn ønskelig. Jeg valgte til og med å gå noen skritt i tre motbakker - men passerte mye folk i de lettere partiene. Mens jeg ennå hadde mye krefter fram til ca 15 km tapte jeg endel på at det var trangt med løpere i de mest gjørmete partiene - det er straffen for å være "slow starter"....

Sleit altså med tunge ben på slutten, og slapp så vidt unna leggkrampene. Var skuffet over tiden helt til det gikk opp for meg at en omlegging hadde gjort løypa lengre og seinere - men samtidig lettet over at det tross alt hadde gått anstendig fort - og at jeg vant prestisjeoppgjøret mot Ragnar.

Omtalen min på kondis.no/romerike:
http://www.kondis.no/Romerike/index.php?aid=77281&k=romerike%2Fromerike&mid=

Gaustatoppen Opp

Her har Ole Gorms mor foreviget oss etter at vi har kommet oss ned igjen til Stavsro - godt fornøyd med dagens treningsøkt.

Nord-Europas hardeste halvmaraton
Jeg har løpt halvmaraton i tøffe trasèer tidligere også, f.eks. Geiranger Halvmaraton med mål på Dalsnibba, men dagens "kosetur" fra Rjukan stradion til toppen av Gaustatoppen var tidsmessig den overlegent hardeste løypa. 2 timer og 45 minutter betyr en kilometertid på 7.49. På de første 16.6 km til Stavsro (930 meter stigning fra 4-15 km) brukte jeg 6.21/km, på de siste 4.6 km (670 meter stigning) i steinrøysa opp til toppen var kilometertiden 11.03 !!!

Øistein Olsen og Ole Gorm Berg fra Lørenskog FIL var også med på løpet, her har jeg tatt bilde av dem med mobilkamera rett før start.

(Torodd Lybekk, motbakkeeksperten i aldersklassen min, titter fram bak Ole Gorm).

At jeg i det hele tatt løp Gaustatoppen Opp var en impulshandling. Etter å la løpt flere korte konkurranser i det siste hadde jeg lyst til noe mer enn bare å løpe, og Gaustatoppen Opp tenkte jeg ville være et bra eventyr med sine 1600 høydemeter. At jeg på et slikt løp møter stort sett spreke yngre løpere er ikke så farlig - det er fine opplevelser og fin trening. Jeg var faktisk løpets eldste deltager, 2 år eldre enn Torodd Lybeck.

Reiste hjemmefra 07 på morgenen og var framme på Rjukan stadion snaue tre timer senere, i god tid før start. Forberedelse av sekk og løpstøy går på ren rutine, så jeg rakk å sove en halvtime også. Starten gikk i 7-8 varmegrader og skyet vær, så de fleste av oss valgte lange tights og supertrøye eller jakke. Det ble varmt nok når vi senere kom opp i 1000 meters høyde og sola kom fram.

Jeg var helt sist i feltet etter 2 km, og først et stykke opp i bakkene etter Dale (4 km) begynte jeg å ta igjen andre. Jeg vekslevis gikk og løp, men hadde mer eller mindre kontakt med 3-4 andre løpere som jogget hele veien. Jeg løp litt fortere og gikk nesten like fort som de jogget. Hadde passert 6 løpere når vi var ferdig med slyngveien til Svineroi, men da det flatet ut 1.5 km før Stavsro passerte jeg tre mann til - og merket at jeg hadde greit med krefter igjen.

Men... jeg var ikke klar over at terrengdelen videre på til Gaustatoppen mer eller mindre var en sammenhengende steinrøys - og det i kombinasjon med motbakke er så visst ikke min styrke. Leggkrampene lå på lur hele veien, men jeg kom meg opp uten stopp og uten sprekk - men jeg mistet to plasser og endte på 26.plass av gutta (2 min fram til nr.22).

Det mest fantastiske var at i det fine været hadde anslagsvis 2000 mennesker bestemt seg for å gå fra Stavsro til Gaustatoppen. Det var dermed parkeringskaos ved Stavsro og det var et volsomt mylder av folk på vei opp/ned i fjellet. Folketrengselen hindret oss en hel del, men det var egentlig bare hyggelig.

Ole Gorm ventet på meg på toppen, og etter tøyskift og varm suppe jogget vi ned til Stavsro (det gikk utrolig fint nedover - men det krevde voldsom konsentrasjon) hvor Ole Gorms mor sto med bil og kjørte oss Romerikingene ned til ¤R%jukan stadion for en velfortjent dusj.

Ole Gorm tok igjen Øistein før siste harde kneika og kom opp på 2.25, mens Øistein fikk 2.27 og jeg 2.44. Det hadde vært en utrolig fin tur i flott vær - jeg er glad jeg investerte 10 timer (inkl. reisetid) på dette eventyret.

Her har Ole Gorm tatt bilde av løpets eldste deltager før vi starter på nedturen til Stavsro, en hyggelig halvtimes joggetur i steinrøysa. Været var helt fantastisk.

Reportasjen min på kondis.no:

http://www.kondis.no/default/index.php?aid=77057&k=sjef%2Fforsiden&mid=