søndag 31. mars 2013

Jeg har et forhold til....

...det blir mest motvind de 42 kilometerne hjem...

Jeg har et forhold til...
vinden - og trafikken! ...når jeg sykler.

Jeg er glad jeg er løper, da slipper jeg å ha så mange bekymringer på treningsturene. Bekymringer utover det  med dagsform, murrende plager, tidsklemma osv... Som syklist opplever jeg det helt annerledes - men det er kanskje fordi jeg er løper - eller det er derfor jeg er løper.

Når jeg sykler merkes selv den slakkeste motbakke - og det er mye mer motbakke enn utforbakke, alltid! Når jeg sykler blåser det alltid - og aller mest i mot, alltid! Når jeg sykler er jeg redd i trafikken - med god grunn, alltid!

Joda, det er gøy å sykle, man når over større områder og man får (kunne fått) vind i håret. Jeg har alltid ment at løpere på mosjonsnivå løper for mye og driver for lite alternativ trening. Selvsagt blir man god på det man trener på, men følger man det prinsippet på alle treninger orker man ikke med like mye - og man øker skaderisikoen. Akkurat nå har jeg ikke noe valg - så annenhver dag bør jeg gjøre noe annet enn å løpe... så da får jeg bare håpe på flaks i trafikken - det kan trenges.

Dagens tur var 84 kilometer med terrengsykkelen på tørre fine veger i en del vind. Det var en veldig godt kledd syklist som unngikk å fryse (+3C), men pad'en i vinterbuksa er elendig, og det er enden min også nå etterpå. Veien på "gærne sia" av Glomma mellom Årnes-Skarnes-Kongsvinger er en glimrende sykkelvei, med overraskende lite trafikk unntatt nærmest Årnes.

 "Den endeløse landeveg" nord for Seterstøa.

42,9 km, 2 timer 59 minutter estimert sykkeltid  - hver vei!
Takk for det, selv jeg brukte bare 3:35 med terrengsykkel - begge veier.
KLIKK FOR STØRRE BILDE

lørdag 30. mars 2013

Våren og formen kommer snikende...

En av mange snøstier i Tesiåsen, Vormsund
 
Våren og formen kommer snikende...
Nåja... det er ganske umerkelig snøsmelting, og nesten like umerkelig formforbedring - men jeg aner at noe er på gang. Har sluppet treningsfrie dager lenge nå (39 dager siden sist)... og gradvis tåler jeg også å øke løpedistansen takket være snøstiene i Tesiåsen. Løpsdelen av treninga utgjorde 40 km+ forrige uke og 60km+ denne uka. Skjærtorsdag var jeg også på årets første sykkeltrening utendørs, det er myyye mer inspirerende enn å sitte på spinningsykkelen inne!

Det er også myyye mer inspirerende å løpe i terrenget selv om det går sakte i snøen, enn det er å løpe langs landeveien. Glem kilometertider og gjennomsnittsfart, en time løpt er en time løpt - og det er knallbra trening, så kom deg ut i skogen! Etterpå går det bare så mye lettere på veg.

Løpeturen i dag gikk på kryss og tvers i Tesiåsen, der jeg tidligere bare har løpt i lysløypa (indre sirkel). Jeg oppsøkte alle stitråkk jeg så - og det var en positiv overraskelse med flere stier enn jeg hadde ventet. Det er masse snø i terrenget fortsatt, men flere turgåere som holder liv i stiene enn jeg hadde regnet med. Gjesteboka på toppen indikrere også at mange går til fots i terrenget denne påsken.
 
Noen steder var det mer elgtråkk enn tråkk fra tobente...
Mange tobente har tråkket her i påsken...
 
I utkanten av marka begynner veiene å bli bare...
 
Flott løpsunderlag i flott terreng!
 
Elgspor hadde perforert terrenget... nå forstår jeg hvorfor så mange elg blir overkjørt på E16 like ved, for her er det mange av dem.

torsdag 28. mars 2013

3 tunge timer i spor etter gampen

Bildet:Gampen hadde ødelagt lysløypa fullstendig... ikke lett å løpe heller mellom disse "gropene". Vi skimter også elgspor på tvers av løypa.

Meningsløst ikke å snu (?)
Noen ganger føles det så tungt i starten av treningsturer at det virker helt meningsløst ikke å snu etter 50 meter førsøk på å løpe. Dette er selvsagt verst i perioder med mye trening - men det er også et udiskutabelt aldersproblem; jo eldre jo verre - det er hva jeg erfarer. På den annen side betyr alder også mye erfaring for mange av oss som har løpt siden tidenes morgen (jeg har i alle fall løpt siden jeg var 28).

Intervaller på spinningsykkel kvelden før en langtur muntrer ikke opp bena så veldig det heller. De siste 6 dagene med 13 timer trening har bydd på langtur på ski, to flotte 2-timersturer i terreng (bl.a. i Telemark på mandag), to spinningøkter og altså gårsdagens 3-timers løpetur her hjemme i Tesiåsen - en tur som startet veeeeldig tungt.

Skiløypa synger på siste verset, gleder meg til barmark.
 
Snev av vår i Tesiåsen...

Det er selvsagt ikke så merkelig at bena er tunge etter dager med mye trening, det som er mer merkelig er hvor flott treningsturen likevel kan bli bare man biter tenna sammen og opprettholder planen - som i går var 8 runder på snøunderlag i Tesiåsens lysløype. Det startet ekstra tungt i går, og det varte både første, andre og tredje runden - lenge nok til at jeg likevel vurderte å avslutte halvveis. Så løsnet det likevel på fjerderunden etter å ha jogget i halvannen time, og med litt og litt raskere runder var jeg bare 10 sekunder etter rundepersen fra forrige uke på 7.runden.

Drikkedepot ved runding...

Som vanlig økte jeg farten på alle rundene - som er bra for psyken, unntatt siste runden da jeg bare roet skikkelig ned. Det gikk ikke fort, med 3:15 på 29 kilometer blir snittfarten høyt 6-tall/km, men underlaget stjeler jo mye krefter - og det viktigste nå er å komme skikkelig i gang med løpinga fram mot årets ultraløpsdebut i Vestfold Ultra Challenge (52 km) om to måneder.

Utsikt hjemover mot Vormsund
 
Tar jeg ikke helt feil ligger nok møkka der ennå.
Hva med å ta med hestepose eller spade neste gang (?) 

Telemarks Tøffaste kick-off

 
"Hva er det som går opp og ned - igjen og igjen - og gjør vondt? Ett svar er prisen for å kunne kalle seg Telemarks Tøffaste", skriver jounalist Bjørn Borge i Telemarksavisa Varden i gårsdagens papir- og nettutgave. Ovenfor har har foreviget løpsleder Helga Reinholt, Harald "den dansande mannen" Valle og undertegnede.
Avisa Varden: Tøffingenes ultratest

Faksimile fra et annet avisoppslag, Telemarksavisa..



Det nye 81 km lange terrengultraløpet Telemarks Tøffaste skal ikke arrangeres før 7.september, men mandag var det kick-off på klubbhuset til Treungen IL der både arrangører, presse, ordfører, varaordfører, røde kors og undertegnede var til stede. Min rolle var dels som mentor for ildsjel og løpsgeneral Helge Reinholt, og dels som representant for NFIFs ultraløpsutvalg.

Løpets hjemmeside

Pressetreffet ble en stor suksess, med visning av promofilm, presentasjoner og også en oppvisning fra "den dansande mannen" i lærer og historiker Harald Vallas skikkelse. "Den dansande mannen" er en av Sør-Norges eldste hellemalinger - og brukt som logo for løpet og beltespennen som deltagerne får. Det var virkelig morsom å være sammen med Helge nesten en hel dag, læreren som brenner så mye for bygda og naturen der og ikke minst ultraløpet han skal arrangere og løpe.

Jeg innledet pressetreffet med litt om ultraløp generelt
 
Jeg reiste selvsagt ikke til Treungen i Nissedal bare får å "prate". Før pressetreffet hadde jeg en fin totimers tur med Helge i løpets første 7,8 km og tilbake igjen, i praksis 1/5 av distansen vi skal løpe i september. Løpeturen med Helge gikk for det meste på scooterpakkede løyper opp til Nokkebu - ca 450 høydemeter over Treungen sentrum. Selv om det er full vinter fikk jeg likevel et inntrykk av at dette er et vakkert løpsområde - og jeg gleder meg ikke mindre til TT's 81 kilometer etter dette.

Noen bilder fra turen med Helge:
Helge peker mot Skuggenatten, et kjent landemerke i Treungen. Opp dit arrangeres motbakkeløpet Skuggenatten Opp 1.juni, løpet som i år også har NM-status. Ultraløperne følger samme ruta til toppen etter at de har vært innom til runding helmaraton!
 
 Her er jeg på vei gjennom "sentrum" i Treungen... snart kommer motbakkene.
 
Helvetesbakken i gangfart...

Helge på vidda...
 
Det var fint å løpe i de pakkede scooterløypene... men selvsagt tyngre enn på sommerføre. Vakkert er det her oppe også!
 
Helge er framme på Nokkebu - her blir første drikkestasjon på TT.

Tommel'n opp for TT og terrenget.
 
Helge med Hakjorsvannet i bakgrunnen... det er i den retningen vi løper 7.september.
 
Vi befinner oss øst for Nisservann ... t/r Nokkebu var 15,6 km med 461 hm og største høyde over havet 687m.  Snittfart 7:52 min/km høres ikke imponerende ut, men det holder som snittfart i september. Da er også scooterløyper byttet ut med fast underlag.

Fra start til Nokkebu har vi er en av TT's fire lengste og hardeste bakker. Tross alt overkommelig selv på snøføre.
 
Etter løpetur og pressetreff var vi innom "Tveitsund Fisk og Ferie" der klubben skal ha samling TT-helgen. Da har vi hele det gamle pensjonatet for oss selv...
 
 
Som bildene ovenfor gir inntrykk av er det er fin ærverdig bygning vi skal hygge oss i.
 
Her på Tveitsund Mat- og Vinstoge skal minst 30 deltagere på Romerike Ultraløperklubbs samling innta et styrkende måltid kvelden før TT.

søndag 24. mars 2013

Skieldorado; Trondsbumarka

Stein er klar til å vise meg Trondsbumarka
 
Trondsbumarka?  Joda, jeg hadde hørt det skulle være OK skiløyper der, og min gode venn Stein Frode har gått en del på ski der. Når har ringte før helgen og inviterte til en treningstur på søndag sa jeg selvsagt ja takk - men forventningene til terrenget var "sånn middels", selv om barnebarnet på besøk hos oss i går sa det var fint - russejenta hadde vært der på klassetur sammen med klassen fra Skarnes vg skole for et par uker siden.

Endelausmyra
 
Det VAR fint, det var faktisk usannsynlig flott i det halvåpne myrterrenget mellom Sør-Odal og Brandval - med løyper også ned til Kongsvinger. Spesielt løypene over og mellom myrene og småvannene var herlige - og mellom der var det transport i superløyper på skogsbilveier. At det var sol fra skyfri himmel, -2C og nypreppa løyper la ingen demper få stemningen. Hvilken fantastisk tur på noe over 31 km (350 høydemeter) vi fikk. Snittfart 11,7 km/t uten å slite alt for mye (unntatt i fiskebeinsmotene).

 Fornøyd skiløper ved løypas laveste punkt

Vi startet fra Trondsbu (p-plassen ved Kolltjernet) mens det bare var 3 andre biler på parkeringa, og det var vinterføre på veien oppover. Tre timer senere var parkeringsplassen full og veien tilbake i vesthellinga ned mot Slåstad var i påskemodus. Stein hadde noe klisterdritt på skia, jeg kjørte på blått (VR30)... og begge hadde brukbare ski hele tiden - Stein hadde riktignok beste feste i de laveste delene av terrenger, det jeg hadde noe glipptak, men alt i alt fungerte begge deler helt OK.


 

Når vi kom til Norlyshytta etter 22 kilometer var det mer folk i løypene - det bør det jamen bli i terrenget her resten av påsken også. Dersom veien opp til Trondsbu ikke går i oppløsning tror jeg det blir en tur til opp hit i påsken. Takk Stein Frode, for at du introduserte med for dette flotte terrengenget med de supre løypene. Det er dessuten bare 40 min kjøring hjemmefra...

Norlyshytta
Populært turmål både vestfra og østfra
 
Skiløpere ved Bjørnstadsætertjennet

Hvor i all verden er Trondsbumarka?
Ikke så langt fra Skarnes og Kongsvinger.
 
Dagens tur...
 
350 høydemeter...
inkl en del korte hissige fiskebeinsmoter
 

fredag 22. mars 2013

Tesiåsen x5 innledet påsken

Gjesteboka ligger i kassa med utsikt mot Romeriksåsen.
Jeg skrev meg inn - og har nå 9 runder over toppen denne uka.
 
Sist mandag hadde jeg et tilfeldig og hyggelig gjensyn med Tesiåsen på Vormsund. Onsdag og i dag var jeg tilbake - men nå var det snakk om planlagte besøk. Èn runde i lysløypa mandag, ble tre runder onsdag og fem runder i dag. Selve runden er er 3,03 km med 60 høydemeter i begynnelsen av hver runde - og det er overraskende fint å løpe i skiløypa utenom klassisksporet (ingen har gått på ski der siste uka).

Det er herlig å komme i terrenget igjen, og dermed få opp løpsvolumet igjen etter en vinter med veldig lite løping, 15-16 km snitt/uke siden november!! På de tre turene i Tesiåsen denne uka har jeg samlet 42 kilometer - og det er halvveis til der jeg helst vil være i tillegg til like mye "S-trening" (ski,sykkel, styrke,svømming...) Ligger stabilt på 10 timer+ i uka nå.

Det er vinterlig og fullt mulig å gå på ski..
men ikke like bra over alt, så jeg velger skoa i Tesiåsen nå.

Framgang viktere enn faktisk fart
Når man har gått skadet så lenge er fokuset på helt andre ting enn tidligere meritter. Hvor fort man har løpt før, eller hvor fort man egentlig er i form til å løpe nå blir underordnet. Det gjelder å nullstille seg og sette seg nye mål; for meg innebærer det å øke den ukentlige løpsmengden samtidig som farten økes i den grad magesmertene tillater det.

I dag la jeg på to runder (6 km) i forhold til onsdagens tur (18 vs 12 km), snittfarten var 15 sek raskere pr km og sisterunden var betydelig raskere enn forrige gang. Fin forbedring og jeg var mindre sliten. At hver runde skal gå raskere enn den forrige er en selvfølge... ny rundepers fra sisterunden i dag er 20:17, men uten på noen måte å løpe opp mot maks - slik at jeg skal forbedre dette på hver trening i lang tid framover - ikke minst på sommerføre.

Med kuldegrader både natt og dag er det minimal snøsmelting.
Noen få flekker der sola tar best gir likevel håp om vår...

mandag 18. mars 2013

Gjensyn med Tesiåsen

Sen ettermiddag - utsikt vestover fra Tesiåsen
 
Gjensyn er vel nesten en overdrivelse; jeg har vært i Tesiåsen en liten løpetur for ca 25 år siden - og i dag altså for andre gang. Terrengpartiet er så lite at det aldri har vært aktuelt å oppsøke for løpeturer eller skiturer, men nå er det plutselig hjemmeterrenget mitt - og da stiller saken seg annerledes.

Det var et hyggelig "gjensyn"!

Turen startet på "brygga"... 5 km fra toppen av Tesiåsen
 
Åsen har et toppunkt på 241 meter, det befinner seg nøyaktig 5 kilometer og 118 høydemeter fra garasjeposten på Vormsund Brygge. Dersom jeg vil slippe vegløping må jeg kjøre 2,5 kilometer til grustaket på Kulmoen... da er det rett ut i terrenget - og mest åpenbare løpsrunde er da lysløypa på nøyaktig 5 km som kan utøkes med x antall runder a 3,1 km.

Fint å løpe... og åpent fint terreng
 
Utsikt hjemover
Lysløypa og lysa er oppgradert for få siden, mens skiltinga ser ut til å være fra krigens dager (?) - så her skal jeg kanskje tilby meg å friske opp skilting og merking - og kanskje merke noen småstier ellers også i det fine men avgrensede terrenget. Jeg må også få tegnet et enkelt kart over terrenget.

Heisann, et lesbart skilt!
Det er bl.a. skiltet til Nikebatteriet i et naboterreng
 
Fortsatt ganske mye snø i terrenget
 
Gapahuk under bygging på toppen
 
Utsikt fra gapahuken
 
Det var litt tilfeldig at jeg havnet i Tesiåsen på den andre løpeturen ut fra Vormsund Brygge. Jeg skulle bare se hvor lysløypa startet, og oppdaget at den allerede var tatt i bruk av turgåere til fots. Det var noen partier med litt lite snø, så akkurat nå framsto lysløypa i stedet som en perfekt løperunde, spesielt den 3,1 km lange runden i selve åsen gikk i flott terreng. Her blir det nok mange runder utover våren og sommeren.

Magen var vond første 10-15 min, men det gikk seg til, så med økt hyppighet og omfang på løpeturene framover skal det kanskje gå greit å fullføre årets ultradrømmer som starter med 51 km i VUC siste helgen i mai. 80 km på ski de to foregående dagene merket jeg overraskende lite til i dag.

Turen hjemmefra og runden i lysløypa
 
Det var surt i dag, og GPS-klokka har registrert det samme.
Kun -3C, men følt temp var -8C