Årets siste ble årets glatteste

 

Løpeåret 2013 skulle avsluttes med en langtur sammen med gode venner - men en tyngre enn tung Ribbemaraton fire dager tidligere skremte meg til å avlyse 3-timersturen fra Tærudhallen. Det var synd, for det viste seg at vi hadde blitt 7-8 på den langturen inkl Ribbemaratonens far Geir Frykholm.

Avlysningen ble også plukket opp av Bjørn Hytjanstorp, som lurte seg med på min "kjenne-på-skrotten-joggetur" fra Sessvollmoen midt på årets siste dag. -Trenger jeg brodder? spurte Bjørn. -Neinei, det er bart i skauen, ikkeno' problem, sa Gammel'n - men han kan man tydeligvis ikke stole på i det hele tatt!



Brodder eller piggsko var et selvsagt valg i skauen rundt Sessvollmoen. Vi startet i løypa til Romerike200, møtte mye is, improviserte og løp ulike veivalg som vi trodde ville være ganske isfrie - men vi endte stort sett opp med enda mer is. Det ble en time med mest gåsegang, 8 kilometer på glatt underlag, men likevel nok til å kjenne at kroppen er ok igjen etter Ribbemaraton - det var det viktigste med turen. Ellers var det jo ekstra hyggelig å være sammen med Bjørn på årets siste dag. Det ble litt mimring over en del av det vi har opplevd sammen de ni årene vi har kjent hverandre...

Gutta boys ved Aurtjern...  ingen er flinkere enn Bjørn til å minne meg på hvor god form jeg er i som 63-åring. Mange jevngamle er sprekere, men uhyggelig mange - de aller fleste - vil misunt meg den formen jeg kaller elendig. Altså ingen grunn til å klage selv om det går tregere enn før.