søndag 29. august 2010

Plasketur i Fenstadmarka



Ettermiddagsværet var fint, 15 varme og mest sol. Men det må tydeligvis ha regnet en del i det siste, ikke sant? Det var da heller ikke veldig stor trafikk i turløypene i dag. På drøye to timer møtte jeg én hund med turgåer og seks sauer med bjelle, men det var en fin 2 timers tur på blåmerka bekker. Jeg løp "Olavrunden" medsols fra Kårstad via Vardehøgda... rolig fart, 14 min etter fjorårspersen.


På turens høyeste punkt er det både gjestebok for de som har Vardehøgda som turmål og en tur-o-post (fjernpost) for Nes O-lag. Denne postbøtta er en overlevning etter bøttene jeg lagde for snart 20 år siden da jeg hadde ansvar for turorienteringa i den lokale o-klubben.


Utfartsparkeringa ved Kårstad i Fenstad er oppgradert, her er det skiltet inn til en ny parkeringsplass i jordekanten.


Veldig bra service med denne nye parkeringsplassen. Kårstad er et fint utgangspunkt for turer på blåmerka stier eller bærturer eller badetur til Ellingsjøen 15 gåminutter unna.

lørdag 28. august 2010

Litt om hæl, trening, Glommastien og Dag Otto Lauritzen...

Hælen er stadig bedre.
Fortsatt er det litt vondt når jeg løper, og presset fra hælkappa gjør det litt betent rundt operasjonsarret etter hver tur - men alt tyder på at "akhillesspore"-operasjonen var vellykket.

Men... magen er ikke noe bedre - eller verre. Jeg får fortsatt noe magesmerter mens jeg løper, og etter treninga er det ganske så vondt noen timer. Det blir nok til at jeg prøver med en kortisjonssprøyte ved første anledning, slik legen på NIMI foreslo.

Jeg har løp korte turer hver dag denne uka; 7+5+13+7+10+13 kilometer. Med en litt lenger tur søndag blir det en ukedose på 75 kilometer. Litt mindre denne uka enn jeg vil ha mtp UltraBirken-forberedelsene, men det har vært en travel uke både privat og på jobb.

Onsdagens tur var i den såkalte Børjevangenrunden min, 13 km i terrenget, og nesten fem minutter raskere enn sist jeg løp samme runden for to uker siden.

FREDRIKSTAD:


Uka's fineste tur var i går, da jeg løp en time før frokost sammen med Angela og Paal langs Glommastien i Fredrikstad. Vi var på Xerox KickOff i plankebyen, og startet dagen med en fin tur langs Glomma. Bergenseren Paal har jeg ikke løpt med tidligere, mens jobbkollega Angela har løpt med meg bl.a. i Sandefjord, Stockholm, Barcelona og Uxbridge de siste årene.

DAG OTTO LAURITZEN OG ANDRE IDRETTSSJJERNER:



Sammen med Tåve fikk jeg også lagt inn et løpeinnslag på kick-off'en, der vi skulle presentere en salgsincentive med idrettsmotto og "Mesternes Mester"-premiering. Vi kom da løpende inn i fullt treningsutstyr (jeg med nøyaktig samme antrekk som i St Olav Ultra 2007, som på profilbildet jeg bruker i mange sammenhenger).
Rett før dette innslaget hadde forøvrig Dag Otto Lauritzen holdt et 75 minutters foredrag, så det var flere idrettsstjerner samlet på Victoria Hotel denne dagen. Det var gode poenger å ta med både i arbeid og idrett fra Dag Otto's presentasjon.


Tåve sammen med Dag Otto.

FLERE BILDER FRA GLOMMASTIEN:


Paal og Angela.


Båttrafikk på Glomma.


For 20-22 år siden var det ingen Glommasti, men broa over til Østsiden og Gamlebyen var der. De årene jeg var salgssjef for Xerox i Fredrikstad ble det mange løpeturer over den broen... og et drøyt år bodde jeg også på hybel i Gamlebyen. Enda tidligere var jeg i militæret der nede, og jeg hadde mange rep.øvelser der, så Fredrikstad var jo nesten "hjemme" i mange år.

Hyggelige tilbakemeldinger etter 6-timersløpet

På bildet har jeg akkurat sendt avgårde 6-timersfeltet, og på telefon sjekker jeg at også 1-timesløperne kom korrekt i gang.

Det ble en fin dag i Fetsund forrige lørdag, og like fornøyd som på bildet var jeg hele dagen.


Både under og etter Romerike 6-timers fikk jeg og de andre som hjalp til med arrangementet masse positive tilbakemeldinger fra deltagerne.

Det var muntlige tilbakemeldinger, email og ikke minst kommentarer på Facebook der jeg har kontakt med langt innpå halvparten av de 100 deltagerne.


Feltet 50 meter etter start...

Debutanter:
Spesielt morsomt synes jeg det er at debutanter trives. Flere av den hadde jeg lokket til å melde seg på utover sommeren, og felles for dem alle var at "dette var gøy, dette vil de være med på flere ganger". Spesielt hyggelig var det med de tre Romerikesløperne jeg hadde fått med; Hilde fra Auli og Johan/Cecilie fra Lørenskog.

Timesløpkonseptet:
Timesløpskonseptet er dessuten sosialt og genialt for nybegynnere; alle har konkurrenter rundt seg hele tiden, man får stadig oppmuntring fra andre løpere som passerer eller passeres, alle går i mål samtidig, det er aldri er langt til neste drikkestasjon. Dermed er det mulig også for løpere som ikke kan "drømme om" å stille opp i maraton å være med på 6-timersløp.

L'ene:
Tone (dattera mi) løp med L på ryggen i fjor, og var strålende fornøyd med sine ca 41 kilometer - og ikke minst med all oppmuntringen hun fikk der hun løp med L på ryggen. I år fikk hun med seg tre venninnner som aldri har konkurrert og knapt nok joggetrent. Femte løper i L-gjengen var Maja (barnebarnet mitt). Dette kunne aldri gå bra, her hadde Tone oversolgt konseptet til en jentegjeng som ikke ante hva de gikk til.


L'ene Laila og Tone
L'en på det andre bildet er ryggen til Ann Kristin.

Det siste stemte forsåvidt, men du verden for noen glade jenter som gjorde det beste ut av egen form gjennom de seks timene. Ingen nådde en full maraton, men få dager etter løpet var treningsgruppe nedsatt - for her skulle det trenes. Til neste år skal det løpes minst helmaraton på de seks timene, og dette er en av de mange meldingene fra jentene:
Hei og takk for sist Olav. Gjett om vi damene har hatt d gøy, før under og etter 6-timersen. Vi ser frem til neste års "herlige" 6 timer.... ;)

Fantastiske medhjelpere:
Jeg hadde fantastiske medhjelpere hele veien. Vi var ikke mange, bare akkurat mange nok, men innsatsen var mer enn imponerende før løpet, under løpet og helt til alt på arena var ryddet sammen.

På bildet nedenfor ser vi Norge-på-langs-løper, Erik Nossum. Etter en lang dag ved "matbordet" snakket han om og viste film fra Norgesturen som en flott innledning til premieutdelinga.

Flesteparten av de som hjalp til er medlemmer i klubben, men det var også "familemedlemmer" og noen andre ultravenner på mannskapslista. Det første jeg gjorde når jeg kom hjem på kvelden var å sende takk til disse og til sponsorene våre.

L'inspirert L'øypevakt:
En morsom episode gjelder en av løypevaktene. Vi var ikke flere arrangører enn at de tre løypevaktene måtte stå der "alene" i 6 lange timer, og jeg var mer enn spent på hvordan tilbakemeldingene skulle bli. En av disse var kona til Kjetil i klubben. Han løp og hun sto løypevakt i 6 timer.... jeg forventet et "aldri mer" fra Vibeke etter dette.
Men nei da; Kjetil skrev bl.a. dette på Facebook samme kveld: Også vet jeg om en løypevakt som fikk veldig lyst til å være med neste år ;-) Og løypevakten svarte: Jaaaa,meld meg på:) Kult at du har smittet kona, skrev en kvinnelig ultraløper til Kjetil, som svarte: hehe den smitten tror jeg Olav, "L" jentene og alle de smilende løperne på Romerike skal ta æren for.

BJØRN:

I fem år har jeg arrangert Eidsvoll 6-timers sammen med Bjørn Hytjanstorp, men i fire av dem har jeg også stått på startstreken. Det hadde aldri Bjørn. Når vi i Romerike Ultraløperklubb overtok arrangementet var det dersor en selvfølge å tilby Bjørn start nummer 1. Han takket for tilliten og fullførte sitt første ultraløp hjemme på Romerike. Det første Eidsvoll 6-timers som Bjørn arrangerte ved Letohallen i 2005 var starten på ultrabølgen i Norge. Før dette løpet var det bare "en håndfull" løpere i Norge som løp ultraløp. Nå er det hundrevis!

Svært ulike nivåer:
De raskeste og godt trente ultraløperne får naturligvis mest oppmerksomhet under og etter et ultraløp. Det som er veldig moro i tillegg, er at denne løpsformen også kan motivere andre og nesten utrente til å stille opp... nå har jeg fått flere oppfordringer om å trykke opp flere røde L'er neste år, så kanskje vi tilbyr L til alle som ennå ikke har klart å løpe 42 km på 6 timer.


Og noen løp fortere enn de andre. Her er pallen for kvinner, med Vera Nystad, Rita Nordsveen og Wenche Dørum.

Reportasje på kondis med resultater og bilder fra løpet

Løpets hjemmeside

SPEEDY:

Endelig var også Ole Arne tilbake i kulissene. Denne gangen som fotograf, men han er i trening igjen, så om ikke lenge får vi nok også møte "Speedy" med konkurranseskoene på. På det drøye året som han har vært "borte" har han ikke ligget på latsiden... se bare på denne fotosiden hans: http://www.schlytter.foto.no/

onsdag 25. august 2010

Travle dager etter 6-timersløpet

Det har vært en hektisk periode både privat og på jobb... så to planlagte blogginnlegg må vente til førstkommende helg.

Jeg må jo skrive litt om Romerike 6-timers sist helg, et arrangement jeg er bra fornøyd med - og der tilbakemeldingene har vært svært positive. Evaluering er i gang for å gjøre dette enda bedre neste år.

Det andre blogginnlegget vil være om treningen de siste dagene, om Gammel'n som tror han kanskje kan rekke å bli klar for å løpe UltraBirken om 3 uker.

Men, først blir det 2 dager i Fredrikstad med jobb-kickoff.

Romerikes blad laget en sak fra 6-timersløpet med meg og mine nye "ultravenner" Cecilie og Johan: (Klikk for større bilde=lesbar artikkel)

søndag 15. august 2010

6 dager til 6-timers


Det drar seg til; om 6 dager arrangerer vi det første ROMERIKE 6-TIMERS. Når nettpåmeldingen avsluttes akkurat nå er det 90 påmeldte. Litt færre enn jeg håpet på forhånd, men med 10-15 etteranmeldinger er vi på samme nivå som Eidsvoll 6-timers de to foregående årene.

Uka som kommer blir det ikke tid til mye annet enn jobb og 6-timersforberedelser.

UTÅLMODIG - VIL LØPE MER
Etter 68 løpekilometer forrige uke var det meningen å trappe løpinga ytterligere opp denne uka. Men, jeg velger å være litt forsiktig inntil siste del av skorpa er borte fra såret på hælen... det går tregt og jeg er utålmodig. Altså mest sykling ennå en stund. De siste tre ukene har jeg skrapt sammen 102 løpekilometer og 598 kilometer på sykkelsetet i tillegg til 3 halvtimer styrke/streching.

FIN SYKKELTUR I DAG
Dagens 3-timers sykkeltur gikk i 25 herlige varmegrader tur/retur et sted øst for Skarnes. Nesten 4 mil i motvind (god trening) og deretter like langt i medvind (morsomt). Jeg takler smale dekk og nærgående trafikk stadig bedre. Jeg er også mindre feig i utforkjøringer og bremser ikke selv om farten overstiger 50 kmt. På ei slette ved Runni (Årnes) presterte jeg til og med å få utslag på "Din fart" skiltet som viste 31 kmt.

fredag 13. august 2010

Erik klarte det !!


I går klokka 19:06:45 klokket jeg av Erik Nossum i det han klasket hånda i Lindesnes Fyr 42 døgn og 9 timer etter at han løp ut fra Nordkapplatået.

Jeg ville gjerne ha med begivenheten og også gjerne løpe de siste kilometerne sammen med han. Kom litt sent avgårde fra jobb, men etter noen timer i bil rakk jeg såvidt 2 kilometer sammen med Erik og følgesvennene på det tidspunktet, Vera og Marit.

ERIK'S DRØM REALISERT
Så sent som i mai 2009 - da Erik og jeg løp fra Oslo til Fagernes - var dette en drøm, men jeg hadde ikke ventet at det skulle realiseres allerede nå. Jeg er mektig imponert både over det fysiske og over at han holdt hodet kaldt da logistikken holdt på å gå over ende.

MIN DRØM...?
Jeg ble ytterligere inspirert til å finne på et eller annet eget stunt... men det må vente til jeg pensjonerer meg.

På kort sikt må hælen bli helt bra.... fortsatt er det litt vondt i operasjonssåret bak på hælen som skaper irritasjon ved løping utover 30 minutter. Det meste er grodd - det går riktig vei. Når hælen er bra kan jeg drømme videre; om 100 miles, om 24-timers og ikke minst om et eller annet pensjoniststunt....



Fædrelandesvennen TV var altså på plass, innslaget ser du HER

Lindesnes Avis : Her skriver han historie

Sjøl oppsummerte jeg litt på kondis.no: Triumferden mot Lindesnes




Her er jeg sammen med Erik, Vera og Marit en kilometer før målgang på Lindesnes. (alle foto Bjørn Hytjanstorp).

søndag 8. august 2010

13 kilometer uten magesmerter


I herlig varmt sommervær løp jeg "Børjevangenrunden" i Fenstadmarka i dag, 13 kilometer på myke stier.

For å teste magens reaksjon på betennelsesdempende medisiner startet jeg en liten Voltarénkur i går....og, løpinga gikk uten magesmerter. Kanskje er det en indikasjon på at det er en betennelsesgreie som plager meg. Samtidig var ikke Voltarénkuren jeg tok etter hæloperasjonen sterk nok til å ta knekken på betennelsen. Men... dersom Voltarén holder smertene i sjakk kan kanskje en lokal cortisonsprøyte gjøre susen i neste omgang. Ble litt mer optimist etter dagens tur...

Fikk litt vondt i hælen etter en times løping... det var som ventet. I de bratteste motbakkene merket jeg også godt at formen ikke er på topp.


Runden fra Kårstad om Børjevangen er passelig passelig lang nå som jeg er i opptrening. En mindre kupert runde hadde kanskje vært bedre for hælen... men da må jeg reise et annet sted eller løpe fram og tilbake langs Ellingssjøen.


Vannliljer på Ellingssjøen...

DAGDRØMMER
På aleneløpeturer ender jeg vanligvis opp med grublerier av et eller annet slag. Det kan være idrettsrelatert, jobbrelatert eller av privat art.... og etter løpinga har jeg nesten alltid et aller annet som må noteres før jeg glemmer det.
Noen ganger er disse grubleriene mer av typer "Dagdrømmer"... og her er jeg litt nysjerrign på hva som er forskjell på en dagdrøm og nattlige drømmerier. Det siste er jo veldig uskyldig, uansett innhold. Dagdrømmene derimot; sier de noe om ting jeg håper skal skje, tror skal skje, eller frykter skal skje?

Dagdrømmene kan ofte være like håpløse, umulige, snille, stygge som en nattlig drøm... men hvorfor havner jeg i en slik tilstand der jeg etterpå er oppgitt over at tankene overhodet hav vært der? Hmmm... dette må jeg gruble litt på neste gang jeg løper, og det er heldigvis ikke lenge til...

lørdag 7. august 2010

På (vinglete) tur med Racer'n igjen


Bjørn Hytjanstorp tok dette bildet av meg på Jessheim halvveis på dagens sykkeltur. De karene på de andre syklene var ikke sammen med meg....

Det var lenge siden forrige tur på smale dekk, og hadde purken sett meg måtte jeg nok ha blåst både en og to ganger. Det ble en del vinglete sykling... enten det var for å unngå sprekker i asfalten, eller jeg skulle hente opp drikkeflaska, klø meg på leggen eller andre aktiviteter som medførte brå svinger eller én hånd på styret. Disse bevegelsene var alt annet enn kontrollerte... huff, håper det blir bedre med mer trening og før jeg blir bilmat.

Egentlig er det litt morsomt å sykle, siden man rekker over ganske store området på en enkelt treningstur. I dag gikk turen i flott vær via Eidsvoll, Dal, Jessheim, Kløfta og Vormsund. 76 kilometer, så vidt over tre timer... en ganske snill treningsøkt.


Bjørn og Ole Henrik hadde vært på Dragracingstevne på Gardermoen Raceway, så det passet å ta en liten prat på Jessheim slik at jeg kunne få igjen sportsbrillene mine som Bjørn hadde passet på etter at jeg la dem igjen på et løp i juni. På bildet etterfyller jeg drikkeflaska mi med litt av Bjørns kildevann, turen takk.

Ny tur med Norgesløperen

Fem kilo har forsvunnet, men fortsatt er det 60,2 kilo igjen av "Norgesløper" Erik Nossum. Gårsdagen startet ved Olavsgaard (Hvam) og sluttet i Drammen, og jeg var med på en liten del av turen.

Ved å framskynde et møte på kontoret, fikk jeg skiftet og møtte Erik bare 200 meter unna ved Lysaker stasjon. Derfra kronglet vi oss gjennom Bærum, hovedsaklig langs "Nasjonal sykkelrute 1". Vi fikk hyggelig følge med en tidligere nabo av Erik, Michel Riis-Johansen - en ganske fersk løper, men i rask framgang (nr 3 totalt på Unionsmaraton nylig). I Høviktraktene kom en annen venn av Erik, Gunnar Stake-Larsen, hoppende ut av ei drosje for å hedre Erik med 5-6 kilometer i samløp.

Regnværet ga seg like etter at vi hadde løpt fra Lysaker, og det klarnet fort opp slik at vi fikk en tur i sol og godt varmt vær. Jeg er fortsatt like imponert av Erik's prestasjon, og ikke minst at han fortsatt tripper så lett av gårde. Sakte, ja - men likevel 60,2 kilo som kommer fram med tilsynelatende spenst i bena ennå.

Intervju mer Erik på Østlandssendingen i dag morges:
http://www.nrk.no/nett-tv/indeks/224301/

For meg ble det 15 kilometer i samløp fram til Kirkeveien i Asker, før jeg måtte ta ut sykkel'n fra følgebilen og forte meg tilbake. Jeg skulle rekke middag med Ole (27 år i dag) og kjæresten klokka 18:00.


Her er Gunnar, Erik og Micheal foreviget ved Høvik, med dårlig iPhone-kvalitet.

BETENNELSE?
Hælen ble ganske irritert og litt vond etterpå ... men jeg føler at det går rett vei mot smertefri løping. Verre er det med magen. I går var det ekstra vondt etter en pause halvveis i løpinga, og også en del utover kvelden.
Legen på NIMI ringte og bekreftet at de ikke finner noe feil med magen på ultralydbildene (feit, javel - men ellers greit). Hun antydet at det kunne være en betennelse i et muskelfeste el.l. og mente at en cortisonsprøyte i området kunne være aktuelt. Jeg starter med å teste virkningen av Voltarentabletter noen dager; om smertene likevel er der under/etter løping.

torsdag 5. august 2010

En liten bit av Norge


På den endeløse landevei sammen med Norgesløper Erik.
Bjørn har også redigert litt film fra gårsdagen

NORGESLØPEREN
I går skulle jeg "lose" Norge-på-langs-løper Erik Nossum fra Løten til Tangen, gjennom Romedal for å komme utenom motorveiene. Disse 25 kilometerne er mindre enn halvparten av en eneste av hans 43 dagsetapper fra Nordkapp til Lindesnes.

Bare barnemat... tja. Jeg holdt greit følge, men jeg ble støl. Etter hæloperasjonen hadde jeg ingen løpeturer lenger enn 30 minutter før denne turen med Erik. Akkurat nå føles det helt uvirkelig at jeg selv skal iverksette et lignende stunt av det Erik nå gjennomfører.


Her sitter jeg sammen med Erik i en av 10-kilometerspausene

Det var hyggelig å løpe en stund sammen med Erik, prate om tidligere opplevelser som f.eks. løpeturen vår fra Oslo til Fagernes i fjor, og ikke minst om hva han egentlig holder på med. De siste dagene har jeg bidratt med å planlegge løpsruta for han fra Trøndelag og ned til Lindesnes. Det er hyggelig å kunne bidra litt.

Mye mer om Erik's fantastiske løpetur på 43 dager fra Nordkapp til Lindesnes kan man lese på Norway Runs hjemmeside


Her har Eriks kone Tove foreviget Erik og meg sammen med Bjørn (som kom oppover for å ta bilder).


Kalven i Romedal som sendte Erik et beundrende blikk

PROGRESJON I EGEN TRENING
Sjøl har jeg nå løpt 7 dager på rad, men bare 30 minutter på mølla hver gang med unntak av turen med Erik i går. Jeg trengte altså 7 dager for å løpe én eneste ultradistanse (53km)... men nå blir hælen bedre for hver dag. Siden magen fortsatt krangler blir det mest sykling, og siste uke ble det 324 kilometer på terrengsykkelen (mest grusveier).

Dr Anne på NIMI har ringt meg (uten å nå fram), så kanskje får jeg i morgen vite mer om resultatet fra ultralydundersøkelsen. Det er altså ikke brokk, jeg er ikke gravid og det er tilsynelatende ingen sjelettplager (?)

søndag 1. august 2010

Bestefar på sykkeltur


Barnebarna måtte holde seg i ro mens bestefar var på besøk, hehe. Maja skal forresten begynne på Skarnes vgs (musikk, dans, drama) om et par uker - og da blir hun boende mye her hos bestefar og Else i tiden framover.

Tidligere i ferien sa jeg til datter Tone at jeg skulle sykle en tur ”gjennom skauen” fra Fenstad til Vestmarka for å hilse på henne og barnebarna. Det betyr 120 kilometer hvorav 80 kilometer grusvei, til dels veldig kupert. Etter fredagens sykkeltur i mye av samme trasé angret jeg på skrytet!

Men…. Hvem er feig? Ikke jeg !
Etter en ny test av hælen på mølla (halvtime løping uten smerter for tredje dag på rad) pakket jeg sekken og steg opp på hjulhesten min. Sliten var jeg allerede før jeg startet, og ekstra sliten var jeg allerede etter en times sykling i mest motvind. Det går jo også betydelig saktere på terrengsykkelen enn med racer'n - og resultatet er at jeg i blant prøver å kompensere med å trå hardere.

GRADVIS LETTERE
Etter hvert gikk det gradvis lettere. Med unntak av ”dreperbakken” opp fra Bjørknes etter 40 kilometers sykling, var det en helt grei tur gjennom skauen og ankomst på Nymoen i Vestmarka etter 3.13 på hjulhesten. Der hos datter, samboer og barnebarn ble jeg traktert med kaffe, vafler og rundstykker – og halvannen time senere var jeg klar for tilbaketuren. En tilbaketur som startet med at jeg nesten tryna på vei opp på sykkel’n. Ingen klikkpedalekspert ennå, nei !

FRA EKORN VIA ELG TIL BJØRN
På forrige tur møtte jeg bare et ynkelig ekorn. Denne gangen kom skogens konge luntende over veien bare 20 meter foran meg – før den i imponerende klyv forsvant oppover ei li. Neste gang vil jeg se bamse… det er faktisk mulighet for det i de dype skogene mellom Årnes og Vestmarka/Skotterud. Jeg opplevde også 4 storfugl (tiur?) som fløy opp fra grøfta bare 1 meter fra meg… På den delen av turen som gikk på privat bomvei mellom Bjørknes og Børli møtte jeg ikke annet enn dyr hverken på bortover- eller tilbaketur.

WOW… DOPING?
Tilbaketuren gikk veldig bra. Jeg er ikke vant til så lange sykkelturer, og ble veldig tung i låra. Men… for øvrig ble jeg bare mer og mer opplagt, og farten ble skrudd opp. Sleit også nå over åsen mot Bjørknes, men ellers gikk tilbaketuren som en drøm. 2.54 tilbake mot 3.13 bortover.
Det samme scenariet skjedde på fredagens tur, og dette er de to første testturene med WinForce ”Carbo Basic Plus” sportdrikk med elektrolytter. Jeg har fått vareprøver av en god kjenning som importerer dette, og nå lurer jeg på om dette er doping eller bare veldig mye mer effektivt enn de søte sportdrikkene jeg tidligere har sverget til. At gel’en til WinForce (tok bare én på tilbaketuren i dag) er det reneste godteriet er heller ikke noe minus. Det blir spennende å se om dette var tilfeldigheter eller om jeg nå har funnet min ”drømmedrikk” (og drømmegel).

MER LØPING
De fem dagene jeg har trent denne uka ble det 330 km på terrengsykkelen og 15 km løp på mølla. Dermed er jeg skikkelig i gang igjen. Nå blir det spennende å se hvordan det går med gradvis mer løping igjen.


Samme rute begge veier. For ukjente viser jeg hvor i verden dette er...


Første og siste 20 km er asfalt, resten er grusveier av ulik standard. 20 km/t i snitt med terrengsykkelen er jeg fornøyd med på en slik tur. Over den tøffeste åsen er veien også dårligst.