Kort vei fra skuffelse til glede

Etter en uke med forkjølelse jogget jeg forsiktig 10 minutter på mølla igjen i går. Bekkensmertene var verre igjen... og Gammel'n var så deppa at'n bestilte ny konsultasjon hos Göran Skog på NIMI. Ringte i dag og skal til en avsjekk onsdag denne uka. Da kunne jeg like gjerne teste meg litt ekstra og planla en halvtimes jogging på mølla i dag. Det ble en halvtime, men ikke plagsom som jeg hadde regnet med. Det var den minst smertefulle løpeturen på over ett år, bare helt marginal irritasjon.  La gå at jeg ikke er helt bra, og at jeg får noen tilbakeslag - men det er åpenbart at noe er i ferd med å gå seg til. Timen hos Göran om to dager beholder jeg - så kan han ta en titt via røntgenapparatet sitt for å se etter endringer fra før kortisoninjeksjonen - og også ta stilling til en event. ekstra injeksjon.

Masse knask og ikkeno' knep

Jag var godt forberedt til dagens Halloweenbesøk fra barna i nabolaget.. trodde jeg. Først forsvant innkjøpt lakris i lange baner, så forsvant også skololadelageret mitt (uhuu), deretter konas store pose med smørbukk (iiiikkke ta karamellla mine!!), og omsider stagnerte trafikken midt i en eske med Anton Berg "Strawberry in Champagne".

Før vi kom så langt hadde jeg kommet hjem fra jobb til mørklagt hus; Else ville IKKE ha Halloweenbesøk, og hadde lært at når man slukket utelysene forsto barna at de ikke skulle ringe på. Det fungerte selvsagt ikke, så Else og Lilo (bikkja til Ole) ble lukket inne på stua mens jeg tok i mot mengder med barn som hadde kostet foreldrene en formue til innkjøp av det ene antrekket verre enn det andre.

Som sagt, alt godteriet forsvant, så nå henter jeg meg et eple og en gulrot - som jeg vel streng tatt burde gitt til de søte små. Snart er det julebukktid....

Forkjølelse - ingen trening - ryddeuke

Jeg har vært forkjølet hele uka, og bortsett fra noen 10-minuttere på mølla i starten av uka har det vært treningsfri.

Det igjen har frigjort tid til andre utestående oppgaver - og i løpet av uka ble jeg ferdig med den nye hjemmesiden til klubben. Det er alltid vanskelig å sette av den tiden som trengs til å implementere nye ting - men når det først er på plass er det lett å vedlikeholde. Slik er det med så mye...

Link: NY HJEMMESIDE ROMERIKE ULTRALØPERKLUBB 

Klargjøring av sidene med alle undersidene til bl.a. Kristins Runde og Romerike 6-timers har tatt ca 40 timer. Ingen voldsom tidsbruk, men det er jo på toppen av jobb, familie og alt mulig annet. Da er det greit å være forkjølet og ha treningsfri en periode.

Lørenskog Halvmaraton

I går var jeg på barndommens trakter for å dekke Lørenskog Halvmaraton og Vinterkarusellstarten fra Fjellsrud skole. Som alltid på slike "oppdrag" var det hyggelig å prate med masse løpsvenner.

Kvelden i går og mye av dagen i dag gikk med til å legge ut en stor bildereportasje:

Link: Christina Bus Holth og André Hammerø Løseth vant Lørenskog halvmaraton

På bildet ovenfor ser vi Christina - som vant kvinneklassen - i det hun får drikkeflasken sin av Nicolas. Nedenfor har jeg foreviget Gunnar, som jogget seg rundt halvmaraton - som oppvarming før nært forestående ultraeventyr i Nepal. På det siste bildet er broder'n i innspurten på kortvarianten over 5 km, det var jo der jeg selv hadde planlagt å jogge med. Nå får jeg i stedet sikte meg inn mot det andre løpet i Vinterkarusellen, 5 kilometer på Sørum om to uker.

Jeg testet en halvautomatisk innstilling på fotoapparatet i går, og er godt fornøyd med resultatet. Alle bildene jeg la ut på kondis.no er helt uredigert med unntak for noe beskjæring. Noen ganger (som oftest?)  er det enkleste det beste.

Ny hjemmeside for klubben

Det morsomste jeg har gjort de siste to dagene er å tilrettelegge ny hjemmeside for Romerike Ultraløperklubb. Opprinnelig skulle jeg benyttet en profesjonell løsning som jeg har fått tilrettelagt av andre, men jeg kom aldri i gang - og valgte derfor å ta i bruk en enkel løsning fra Vistaprint som bør holde til klubbens formål. Hjemmesiden er ikke ferdig, men jeg er godt i gang. Det som gjenstår er undersidene til Romerike 6-timers og Kristins Runde.

På linken kan du se
Hjemmesiden til Romerike Ultraløperklubb

Potte tett i pappen
Jeg har vært forkjølet siden fredag, og utviklingen har gått fra sår hals til veldig sår hals, via hoste og slim - som fortsatt plager meg - til at jeg nå også er potte tett i pappen. Blir det ikke bedre til i morgen tidlig må jeg nok innom reparatøren på Nesbru Legesenter.

Naprapaten imponerer nok en gang
Det har på grunn av forkjølelsen ikke vært noe trening de siste dagene, men jeg har jogget mine 10 minutter på mølla bare for å sjekke at jeg tålte fredagens 70 minutters joggetur. Det har gått greit, og til alt overmål er ryggen bedre enn på veldig lenge. To naprapatbehandlinger og tre halvtimer med naprapatens styrkeøvelser har allerede gitt positivt utslag. I går og i dag har jeg blant annet stått lenge "på hodet" og lempet småstein opp i ei trillebår - helt uten ryggsmerter. Det gir motivasjon for å fortsette med behandling og egentrening av sentralmuskulaturen - og jeg er overbevist om at dette også er bra for løpinga.

LENGSTE LØPETUR PÅ 376 DAGER

11 kilometer på 68 minutter høres ut som en rolig oppvarmingstur for en ultraløper, men for denne ultraløperen her var det den lengste sammenhengende løpeturen siden 10.oktober i fjor - dvs på 376 dager.

Den gangen løp jeg Fredrikstadmarka Rundt med både bekkensmerter og akhillesspore - og endte opp som "nesten idrettsinvalid" etterpå, se omtale på bloggen:
"ILLE BRA" i Fredrikstadmarka Rundt

Nå, ett år og tre operasjoner senere, har jeg så vidt kommet i gang med korte joggeturer. De siste fem ukene har det dreid seg om 10 min jogg på mølla hver dag (unntak har vært 2x20 og 1x30 minutter). Bekkensmertene er der hele tiden, men ikke veldig vondt, så i dag bestemte jeg meg for å løpe til det gjorde skikkelig vondt. Det ble det ikke på de første 70 minuttene - så da avsluttet jeg dagens mølleøkt etter 11 kilometer.


VINTERKARUSELLEN
Akkurat det å jogge i en drøy time er helt problemfritt, så dersom etterpåsmertene ikke blir for store vil jeg nok legge inn en tilsvarende tur hver uke. I begeistringens rus meldte jeg meg på til Vinterkarusellen - der jeg nå planlegger å jogge flere av løpene bakest i feltet, med to målsetttinger:; fullføre - og ikke bli sist.

Forrige gang jeg løp Vinterkarusellen var på Årnes i februar 2008 (Bildet er fra Vinterkarusellen på Lørenskog november 2007 - etter fullført halvmaraton).

Har i går og i dag slitt med sår hals, så kanskje får jeg nå min første forkjølelse siden januar 2009. I så fall blir det nok bare 10 minutter joggeturer til jeg er kvitt forkjølelsen... Hvis jeg ikke blir forkjølet jogger jeg 5-kilometeren i Vinterkarusellen på Lørenskog om 8 dager.

Losbymarka på kryss og tvers

To ultraløpere - to nyinnkjøpte sykler fra Foss Sport - morgentåke og 0 grader; det var rammen for dagens trening. Den ene ultraløperen - eller kanskje jeg skulle si forhenværende ultraløperen var naturligvis meg, den andre var Marit Berg Bjerknes. Og været ble like strålende som selskapet på turen, det var et nydelig høstvær med knall blå himmel og etter hvert en del varmegrader.

Det var tåke fra morgenen av, men akkurat i det vi syklet av gårde kom sola og den knallblå himmelen fram.

Marit hadde ikke vært i Losbymarka tidligere, mens jeg er nærmest "hjemmehørende" der. Det var altså tid for tilvenning til ny sykkel for Marit - som handlet sykkelen for få dager siden, det var sightseeing med meg som guide og det var selvsagt også en treningstur.

Vi startet fra Sørlihavne like ved Lørenskog kirke og syklet grusveien innover forbi Kirkerudgårdene  mot Losby - en rute jeg har løpt utallige ganger de årene jeg bodde på Lørenskog. Ved Losby Gods krysset vi både plener og gangveier i en uryddig passering av hotellet - og Gammel'n kunne fortelle Marit litt om stedets nyere historikk. Selv om det var tidlig formiddag var det allerede en hel del folk på tur på veien mellom Losby Gods og Mønevann - tåka var forlengst borte og det var bare vakkert.

Marit ved Losby Gods...

Motiv fra Losbyvassdraget...

Fra Mønevann ble det veksling til lettere gir og en kupert tur forbi Fislelausa og Drettvann inn til der veien sluttet et stykke forbi Bjønnebetet. Langs hele denne ruta er det store mengder skog som Gammel'n plantet i 1970 - de fem månedene mellom sjømannskarrieren og førstegangstjenesten - dette er "min" skog!

At jeg er en feiging i utforbakker når det er løs grus på skogsbilveiene er ingen hemmelighet. Marit - som de fleste andre - suste fra meg i de tøffeste utforkjøringene, så min trøst var at jeg nok hadde litt mer å tråkke til med i de bratteste motbakkene. Det bedret seg litt i utforkjøringene mot slutten, så kanskje løsningen er å sykle flere turer sammen med andre.

Fine bilfrie skogsbilveier. Det er litt synd at det er så vanskelig å lage runder i Losbymarka - det ville krevd for mye trilling og bæring av sykkelen. 

Etter turen til Bjønnebetet var det tilbake til Mønevann - mitt tidligere badeparadis den gangen vi måtte dele plassen med store mengder fløtetømmer. De fleste sagbrukene var lagt ned allerede da jeg var guttunge, og hestejernbanen var også lagt ned. Men fløtinga pågikk - og mon tro om ikke vi guttungene syntes det var spennene å balansere fra stokk til stokk (?).

Møllehjulet ved Losbyelva nedenfor Mønevann var modell for Lørenskogs kommunevåpen.

Fra Mønevann syklet vi en  avstikker sørover langs en del av Losbyvassdraget - forbi Fløyta, Malmern, Knurra og Røyrivannet til gapahuken nedenfor Lamannsputten. Både denne gapahuken og gapahuken rett øst for Bjønnebetet er store solide tømmerkonstruksjoner der man bare kan ta seg til rette, et flott tilbud til turfolket. Ved Lamannsputten er det bare 3 kilometer ned til Vangen sportsstue i Enebakk - og nå gleder jeg meg allerede til vinterens skiturer og kanelbollene på Vangen. For Marit og meg gikk turen ennå en gang tilbake til Mønevann og en liten avstikker til møllehjulet som er modell til Lørenskogs kommunevåpen, og en ny tur sørover, denne gangen på østsiden av Losbyvassdraget.

Det blitt midt på dagen og vi møtte stadig flere turgåere og syklister. Vi tråkket forbi forbi blant annet Putten og Geitsjøen, to vann som henger sammen med Mønevann, Fløyta og Røyrivann. Denne gangen sluttet veien ved Morterudvann, et spennende vann med store øyer og kun smale belter med vann mellom. Her har jeg dratt opp en del fisk i yngre dager.

Her er jeg ved Geitsjøen...

Blå himmel og blått vann !

Motiv fra Morterudvann med Morterudkoia.

På tilbaketuren  syklet vi  nok en gang forbi den flotte golfbanen, hotellet og besøksgården i Losby - og i stedet for å sykle veien langs Kirkerudgårdene fulgte vi den nye lysløypa som er anlagt på Losbylinna (den tidligere hestejernbanen som gikk mellom Losby og Fjellhamar stasjon) tilbake til Sørlihavna.

Takk for en kjempehyggelig treningstur, Marit.
Marit var forresten ikke helt ferdigtrent, for turen gikk rett til Oslo og jenteløpet KK-mila. Sjøl supplerte jeg senere på kvelden med min daglige korte joggetur på mølla og noen minutter med racer'n på rulla.

Nattens umusikalske dronning!

Har nettopp kommet hjem fra en herlig forestilling på Chat Noir med Hege Schøyen og Jan Martin Johnsen. Hege er jo som skapt for rollen som operasangerinnen uten gehør; Florence Foster Jenkins. Det ble en del lattertårer på Gammel'n og kjerringa.

Forestillingen hadde en interessant undertone i dette med forskjellen på hvordan vi hører oss selv og hvordan det låter for andre, eller like gjerne hvordan andre oppfatter oss kontra hvordan vi selv oppfatter oss. Florence (Hege) levde i en lykkelig overbevisning om sin egen fortreffelighet - og slik sett var hun usårbar.

Hva er bra nok - og hva er bedre enn dårlig?
Jeg er vel ikke den eneste her i verden som tidvis har vært overdrevent opptatt av hva jeg ikke er flink nok til - som legger lista stadig høyere i en umulig spiral der det aldri blir bra nok. Det være seg i jobbsammenheng, idrett eller annet. Tidligere denne uka streifet jeg ubevisst dette temaet på en sjelden joggetur. For første gang på et halvt år skulle jeg jogge så mye som 30 minutter sammenhengende - for å "kjenne på" bekkensmertene. Det gikk noenlunde greit, men ikke smertefritt - og jeg var vel litt skuffet. Da var det at jeg ble rammet av litt "Florence-fortreffelighet"; greit nok at jeg hadde litt smerter i bekkenet på løpeturen, men jeg løp da faktisk 30 minutter sammenhengende i kupert terreng.

På samme tid på året i 1977 - da jeg var 27 år gammel og fortsatt storrøyker - hadde jeg nettopp startet opp med trening etter mange års opphold. Jeg fullførte nesten daglig en 5 kilometers løype rundt Langvannet i Lørenskog (nesten som dagens Lørenskogløprunde)... men det gikk over en måned før jeg klarte å løpe så langt uten å gå litt innimellom. Nå var det ingen kondisjonsmessig utfordring i det hele tatt.  Gjennomsnittsnordmannen er vel nærmere formen til 1977-Olav enn 2011-Olav, så hvorfor klage. Jeg er nok ikke like fortreffelig som Florence, men jeg har heller ingen grunn til å stikke hodet i sanda.

Nytt program for kjernemuskulaturen
Etter tre uker med 10 minutters daglig jogging økte jeg til 20+20+30 minutter lørdag, søndag, mandag. Det var nok litt for tidlig, så senere har det blitt 10 min jogging supplert med sykling og styrketrening de neste dagene. I går testet jeg et nytt styrkeprogram (mange øvelser med fitnessball) som naprapaten ga med sist onsdag. Det er kanskje riktigere å kalle det et stabiliseringsprogram (kjernemuskulaturen) enn styrkeprogram. Meningen er at jeg skal gjennomføre øvelsene 2-3 ganger pr uke i tillegg til behandling minst hver 3.uke for å få skikk på rygg og magemuskulaturen.

I morgen formiddag skal jeg på sykkeltur i Losbymarka, Lørenskog sammen med Marit. Det er faktisk første gang jeg er på treningstur sammen med andre på sykkel.... Gleder meg til det - og til å vise fram landskapet jeg er så glad i. Dermed er jeg også på god vei til drøye 10 timers trening også denne uka.

100 % økning i løpsdistanse

Motiv fra Odalsvegen rett før jeg tok av fra Gullverket og innover i skauen forbi Røysivangen på dagens sykkeltur. Det blåste så friskt at det var skumtopper på Søndre Holsjøen - som tross alt bare er et lite vann.

Isolert sett er tittelen riktig; 

jeg løp dobbelt så lenge i dag som hver av de 18 forrige dagene. Men jeg løp IKKE langt. Etter symfysitt-diagnosen og kortisonbehandling har jeg jogget 10 minutter på mølla hver dag. Det har stabilisert seg på den måten at det ikke er veldig smertefullt men heller ikke smertefritt når jeg løper. Dermed var jeg spent  på hvordan det ville være å fortsette 10 minutter til – noe jeg gjorde før sykkelturen i ettermiddag. Det var som vanlig noe irritasjon rundt bekkenområdet fra første skritt – men ganske uendret etter 10 minutters løping, og også ganske uendret etter 20 minutter. Det tolker jeg positivt, men fortsetter med kortkorte joggeturer (6:30 /km) til jeg kan løpe helt smertefritt.

GULLVERKET OG INNAFOR PÅ SYKKEL

Ute blåste det frisk nordavind, men det var herlig sol og 10 varmegrader lørdag ettermiddag. En flott høstdag som skapt for uteaktivitet. Dersom det er praktisk mulig velger jeg alltid motvind innledningsvis på slike vindfulle dager. 

Dagens sykkeltur gikk derfor på asfalt nordover via Styri i Eidsvoll og Gullverket. før jeg syklet innover og oppover forbi Røysivangen på mest skogsbilveier. Det gikk sakte i motvinden til Styri og enda saktere med 300 meter stigning fra Styri til der jeg snudde like før Grønnsjøen. Det var bare elgjegere å se på veiene innafor Gullverket i dag... det ser ut til å være en ganske behagelig aktivitet - og neppe noe for meg. Ikke ville jeg klart å skyte et dyr uansett...

MER VARIASJON MED TERRENGSYKKEL
Fram til vendepunktet brukte jeg 1.55 (17,0 kmt) ... hjem igjen gikk det friskere selv om jeg er pinglete i utforkjøringer på grusvei; 1.13 (26,3 kmt). Det er ikke like morsomt å sykle med terrengsykkel på asfalterte veier - som med racer'n, men det oppveies av at jeg kan variere turene med avstikkere på grus- og kjerreveger. En annen fordel er at jeg har flere lette gir å spille på i de bratteste motbakkene - slik at jeg kommer opp uten å dra på meg melkesyre.

Ved Lynesvangen deler veien seg - og det stiger fortsatt stigning i retning Grønnsjøen. Der jeg snudde ville det vært bare 7-8 kilometer lenger hjem ved å fortsette videre ned mot E6 ved Dalsrud sør for Morskogen. I dag måtte jeg haste hjem til vennebesøk, men neste gang må jeg ta med meg hele runden. Jeg har ikke vært inne på åsen her på sommerstid tidligere, men om vinteren kjøres det fine skiløyper allerede tidlig på vinteren med utgangspunkt fra Røysivangen.


EN UKE PÅ DET JEVNE
Hittil denne uka har det blitt 200 kilometer sykling, daglige kortkorte joggeturer på mølla og to styrkeøkter. På onsdagens sykkeløkt prøvde jeg å sette pers på løypa til/fra Badstufløyta (mest grusvei - moderat stigning), men med 48:04 var jeg 26 sekunder for sen. Andre halvdel gikk i skumring og motvind, og siden jeg "ledet" med 43 sekunder på vendepunkt ble jeg nok i tillegg litt for sikker på å perse.

KLIKKPEDALMYSTERIET ER LØST
I begynnelsen av uka brukte jeg litt ekstra tid på å forstå hvordan klikkpedalene skulle justeres. På de to gamle syklene var det ikke mer å slakke på, men der hjelp det bra med smøring. På Hardrocx'ern derimot var det mulig å justere pedalene så slakt jeg bare ville - og det ville jeg jo. Puhhh... nå kommer jeg lett ut av pedalene akkurat når jeg trenger det.... Jeg begriper egentlig ikke hvorfor jeg ikke ordnet dette "up front" - og nå bør det være slutt på klikkpedalforårsakede stillestående fall. Det er åpenbart at pedalene var for stramt justert, nå vet jeg bedre.

NAPRAPAT DIDRIK:
Onsdag var jeg igjen hos naprapaten - Didrik - igjen for første gang på mange måneder. Han skal prøve å få skikk på ryggen min, eller i det minste bidra til at gammel'n har litt mindre ryggvondt. Det er egentlig ikke noe galt, bare så forferdelig stivt. Stiv sentralmuskulatur har nok vært medvirkende til det meste av plagene jeg har hatt de siste årene, så det bør være gevinst å hente ved regelmessig behandling. I tillegg setter Didirik opp et styrketreningsprogram for egentrening av sentralmuskulaturen.

Didrik har etterhvert også blitt interessert i ultraløping. Han debuterte med 4.plass i Rallarvegsløpet i fjor, og løp inn til 3.plass på Romerike 6-timers i år. Nå er han en mulig kandidat til neste års VM 100 kilometer. Vi har tatt ut de 7 første VM-deltagerne denne uka, Didrik og en del andre skal vurderes nærmere årsskiftet.

Så var de de klikkpedalene igjen da...

For to år siden brukte jeg klikkpedaler for første gang - og allerede på jomfruturen endte det med knall og fall da jeg ikke fikk skoa ut av pedalene i tide. Senere har det stort sett fungert bra, men på turer i kupert terreng har jeg slitt. Blant annet ble det tre "stillestående" fall da jeg testet CykelVasan tidligere  i år.

I går kom det hittil kraftigste fallet - da jeg dundret i grusen i starten av den kjempebratte bakken opp fra Fortjern i Nordmarka. Jeg har ny sykkel og har ikke fått justert giret godt nok - så jeg sliter med å komme inn på vesleskiva foran. Her kom jeg i bra fart (til meg å være) med noen andre syklister på hjul, panikkgiret fra storskiva rett ned på vesleskiva og tråkket til... uten respons. Kjedet hoppet av - jeg tråkket "luft" - og sto umiddelbart bom stille i den bratte motbakken. Da har jeg et minimum av tid på å få sykkelskoa ut av klikkpedalene, men det klarte jeg ikke. Jeg panikkvred skoa for å komme løs, og opplevde bare at jeg deiset i bakken med et brak - og havnet under sykkel'n og over sekken med kamerayrstyr.

Ydmykelsen
Det gikk bra med fotoutstyret, det er sikkert kondis.no glad for. Et noe opprevet sykkelsete skal jeg også kunne bruke videre. Ydmykelsen er det verre med; de som kom bak meg stoppet forskrekket opp, de fire turgåerne jeg nettopp hadde passert så også en gammel mann med illebefinnende - men sååå ille var det altså ikke. Jeg slo skulder og håndledd, fikk skrubbsår på venstre kne og solide merker fra pedalene på høyre legg. Det verste var desidert at jeg hadde hatt tilskuere til fallet, det har jeg sluppet på de totalt 7 tidligere stillestående fallene jeg kan huske.

Det er ikke bare jeg som har opplevd dette, det er mange som forteller at de for sent husker å komme seg løs fra pedalene. Men hva skjer egentlig? Jeg har justert pedalene til å være maksimalt slakke - noe jeg likevel synes er alt for stramt. I går hadde jeg et første tilsvarende fall like ved Sandungen i Nordmarka, da jeg febrilsk vred og vred skoen i det som opplevdes som en evighet - før jeg uten å ha fått løsnet skoen hilste på grusen. Da oppdaget jeg at skoene var ekstra "romslige" - etter en del dag med skoene på bena uten etterstramming. Når så skoa i utgangspunktet er et nummer for store - skjer det at foten vrir seg i skoen i stedet for at skoen vrir seg ut av pedalen.  Jeg strammet skoa og fortsatte... og testet flere ganger at det fungerte OK. Likevel ble det nytt pinlig fall en halvtime senere.

Jeg skal se mer på hva som kan gjøres for å komme lettere ut av klikkpedalene, slik jeg sykler trenger de ikke sitte så stramt. Jeg må også bruke de gamle skoa som sitter tightere ved sykling i terreng - og eventuelt bruke joggesko ved sykling i ekstra kuperte områder. Dette med klikkpedalene gjør at jeg er mer enn veldig pysete i utforkjøringer.... snart sykler jeg fortere oppover enn jeg ruller nedover, så løsningen er nok joggesko på slike turer.

Motiv fra gårsdagens tur i Marka

Sykling og møllejogg
Treningsuka har bestått av 6 sykkeløkter inklusive én intervall og én temporunde. 200 kilometer hittil, og nye 50 blir det vel i kveld i treningsrommet (ville ikke sykle ute i dag pga vondt håndledd). I tillegg har jeg fortsatt med 10 min jogg på mølla hver dag. Det har blitt 13 timinuttere hittil, og det ser ut til å stabilisere seg med symfosesmertene. Ingen stor framgang, men det har heller ikke blitt verre.

Nordmarka Ultra Challenge
Uka's fineste idrettsopplevelse var turen inn i Nordmarka i går for å ta bilder og heie på og prate med deltagerne i Nordmarka Ultra Challenge. Jada, det var en fin dag til tross for klikkpedalene...  Det var et unormalt flott vær for årstiden.

Syklet fra Låkeberget i Maridalen tidlig på morgenen i 10 varmegrader og sol. Etter hvert steg det til ca 20 grader, og det minnet mye mer om sommer enn høst. Rett før jeg kom til Sandungen møtte jeg NUC-arrangør Jannicke som kom syklende motsatt vei - med stemplingsposter som skulle settes ut, et "risikoprosjekt" i mine øyne - men hun holdt seg hele veien foran teten i løpet, så vidt. De 17 deltagerne startet fra Grua klokka 7 på morgenen... de fleste visste nok ikke helt hva de bega seg ut på.

Så er jeg ved Sandungen og venter på løperne...

Det var ikke mer enn 28 kilometer å sykle inn til Sandungen hvor jeg stasjonerte meg på brua mellom Store og Vesle Sandungen. Løperne nærmet seg halvveis her med 37 av 82 kilometer tilbakelagt. På forhånd hadde jeg stilt meg skeptisk til om særlig mange ville klare makstiden på 16 timer, selv om oddsen ble bedre med det flotte været. Jeg kalkulerte meg fram til at løperne måtte passere meg senest 13:30 for å ha en réell mulighet til å nå mål før klokka 11 på kvelden. Det er tross alt snakk om løping på blåmerkede stier der det ikke hele veien er opplagt hvor man skal videre, det er mye eller mest kronglete underlag og det er masse kupering.

Simen imponerte 

Simen Rustad i klar ledelse...

Førstemann som kom til Sandungen hadde glemt å løpe innom en av toppene, så det var min gode kjenning og klubbkollega  fra Raumar Orientering - Simen Rustad - som kom i klar 29 minutters ledelse. Litt peptalk ble det - og han gjennomførte på en glimrende måte til soleklar seier foran favoritt og Ultra-trail-VM-deltager Thomas Andersen. Spredningen var stor - og bare tre løpere hadde brukbar klaring til makstiden. De fire neste kom samlet kl 13:27, og to av dem fullførte på 3. og 4.plass rett før midnatt (en time over opprinnelig makstid). Utover disse var det bare Romerike Ultraløperklubbs Runar Thorstensen som fullførte, men han trengte 17:30 på bragden.

SE ARTIKKEL JEG LA UT PÅ KONDIS NO HER

Så tøft at jeg har lyst til å være med i 2012
Men altså, der jeg møtte løperne var alle ved godt mot - og med bare litt over halve løpet igjen. Dette er et idéelt løp for de som er flinke med kart, som er mer enn middels utholdende og har sterk vilje. Makstiden var i tøffeste laget, men enten den blir satt til 16 timer eller noe mer neste  år, så håper jeg å stå på startstreken på Grua kl 07:00 29.september 2012.

Sharon Broadwell, som sitter i Ultraløpsutvalget sammen med meg, lå bak skjema og fikk senere en skade som gjorde at hun måtte bryte.

Folksomt i Marka
I tillegg til ultraløperne var det mye folk i marka. Nordmarksmarsjen ble arrangert samme dagen - og jeg møtte mange gående (sauefamilien) sørover der jeg syklet nordover. Det var ungdommer på overnattingsturer med voldsom oppakning, det var folk i kano og det var selvsagt massevis av syklister. Lengden på sykkelturen min ble 57 kilometer - og med nøyaktig 3 timers sykling ble det et snitt på 19 km/t i mest rolig treningsfart. Og nå er det på tide å komme meg ned i treningsrommet til dagens sykkel- og joggeøkt som avslutter nok en moderat treningsuke.