TEC eller ikke TEC?

Faksimile av intervju med Gunnar og meg i Täby Tidning før start i fjor. Klikk for større bilde...

I fjor…
I fjor var spørsmålet det samme noen dager før TEC 100 miles utenfor Stockholm.
Den gangen var det hamstringsplager som bekymret meg 3 dager før løpet: Reise – ikke reise – reise – ikke reise? Avreisedagen bestemte jeg meg for å løpe: Ja, jeg reiser til TEC100 …og Det gikk nesten bra...

Det interessante i fjor var at hamstringsplagene som bekymret meg før løpet ikke skapte problemer overhodet, det var smerter i hofteleddbøyerne og de vanlige krampene som ble den største utfordringen og årsaken til at jeg ga meg etter 141 km…

I år…
I år er nok oddsen betydelig mindre for å kunne fullføre 100 miles, likevel reiser jeg nok bortover for å prøve. Ikke minst kan det bli en fin sosial tur med Ole (støtteapparat) og 7-8 norske deltagere og imponerende 100 løpere totalt, de fleste på den lengste distansen.

Hælplagene jeg fikk i august i fjor har hele tiden hindret kvalitetstrening; det har blitt mye dilting og alternativ trening – også det siste med gjennomgående lav intensitet. Samtidig har jeg hatt det ”håpløst” travelt med oppgaver dette halvåret både på jobb og privat og dermed ikke brukt tid på å finne mer ut av plagene. De siste konkurransene er et brutt Eidsvoll 6-timers i august og brutt UltraBirken i september – samt to joggemaraton i Oslo (4.13 fartsholder) og Fredrikstad (3.52) på høsten. I vinter har jeg fullført Grenaderløpet og Birken på ski i lusefart…

Diagnosen på hælplagene mine er altså hælspore; forkalkninger midt bak på hælkulen og hevelse som presser på hælsenen. Jeg bruker en ny hælkappe som fungerer OK en times tid, men som faktisk irriterer hælen om jeg prøver å øke lengden. Det er på mange måten bedre uten hælkappa, men da får jeg vondt under begge hælene – antagelig pga minimalt med løpetrening i vinter.

Forbasket langt...
Det fine med TEC er at det er så forbasket langt at farten kan holdes på et svært lavt nivå, en kombinasjon av jogg og gang – mye saktere enn de 6 min/km jeg jogger med på rolige treningsturer. 8 km/t (7.30 pr km) gir en sluttid på 20 timer. Jeg planlegger i år jevne 10-kilometers runder på 90 minutter helt fra start (åpnet i fjor med 60-64-68-66 før jeg fikk problemer med hofteleddbøyerne). Det tilsvarer farten jeg holdt mellom 60 og 140 kilometer i fjor – og gir rom for 2/3 jogg og 1/3 gang + noen minutter stopp ved hver runding. 90-runder x 16 er altså 24 timer, et OK mål. Men… det viktigste er å fullføre, og tidslimiten er 30 timer.

Fra starten i fjor, der jeg åpnet nesten bakerst, men likevel ikke klarte å holde igjen på de fire første rundene (40 km)...

Har lagt opp som løper noen ganger den siste uka…
Etter en vinter med nesten bare skigåing (total treningsmengde 20% mer enn i fjor) har jeg nå løpt 10 dager på rad, snitt 10 km. Humøret svinger i takt med hælplagene, fra det mest optimistiske til de dypeste ”depresjoner”. Jeg har lagt opp som løper flere ganger den siste uka. Likevel får jeg jo løpt på et vis, og har nå omsider bestemt meg for å reise til TEC, samme pokker.
Gårsdagens prøveløping av løypa til Romerike 6-timers var egentlig en liten opptur siden det gikk best etter at jeg økte farten til ca 5.20/km.

Jeg reiser altså til TEC…
Under prøveløpinga på Fedrelandet i går avtalte jeg også med Marit å løpe sammen fra start i TEC slik vi gjorde med stort hell de første timene av Kristins Runde i fjor. Marit kan bli garantisten for at jeg ikke fristes til å ruse av gårde så fort jeg blir varm i trøya. Jeg ser ikke bort fra at det kan bli et samarbeid til i alle fall halvveis…

Ole blir med bortover som servicemann for fatter’n og de andre norske. Vi reiser bortover fredag morgen og blir også igjen i Täby til mandag. Jeg tror det kan bli en fin helg, tross alt !