Det gikk vel som det måtte gå....

Fra venstre ser vi Thore, Ellen, Marit, Gunnar, meg og Anders.

TEC er historie, og historien gjentok seg. Akkurat som i fjor måtte jeg stå av før jeg kom til 100 miles, og i år veldig lenge før - allerede etter 70 kilometer.

Naiv
Hvordan det går an å være så naiv å tro at man kan fullføre et 100 miles løp med gjennomsnittlig 2o km løping pr uke en hel vinter er ubegripelig. Når denne naive personen er en selv er det dobbelt ille. Lite løping skyldes en hælskade, og ikke helt uventet var det dårlig løpegrunnlag mer enn den vonde hælen som stoppet meg.

Mørbanket
Det var først når jeg ikke orket løpe mer etter 63 km hælen for alvor ble vond, det blir mer strekk når jeg går. En stund hadde jeg håp om å komme i gang igjen, men lårene var totalt mørbanket, og med 98 kilometer igjen av løpet så jeg ikke noe poeng å fortsette. Hadde jeg kommet til f.eks. 130 kilometer skulle jeg nok kreket meg rundt resten også. Jeg tuslet de 7 kilometerne til mål, og etter dusj og badstu gjenoppsto jeg som supporter for de 3 norske som ennå løp.

Før start sammen med Ellen og Marit. Vi fikk mange kommentarer for de fine klubbjakkene våre.

Tre runder med Marit
Fra start tok jeg som planlagt følge med Marit i tre runder. Det var en fin garanti for ikke å åpne for hardt - men det bla nok litt for rask åpning for Marit i stedet. Det var bare noe små varmegrader og ganske surt og kaldt, men løypa er variert og fin med asfalt, grus og terreng og en del lett kupering. Alt i alt noen fine åpningstimer med mange deltagere i løypa og imponerende mange trimmere ellers ute i det kalde været.

Jevn fart i 60 km
Etter de tre åpningsrundene skulle Marit bytte sko, og jeg fortsatte i samme fart og ganske uberørt (trodde jeg) fram til 60 kilometer. Rundetidene inkl. matstopp var 1.13, 1.10, 1.15, 1.11, 1.12, 1.14 - altså jevn fart. Samme fart til mål ville gitt sub 20 timer... så farten var grei nok.

Stoppet av stive lår
Så plutselig... litt ut på 3.runden ble jeg brått kjempesliten i begge låra - og etter 3 kilometer begynte jeg å gå. Om det hjalp? Nei, ikke på noen måte. Jeg ble tiltagende mer stiv, prøvde forgjeves å løpe litt til, hælen ble dessuten vondere når jeg gikk enn når jeg løp. Da først innså jeg for alvor at treningsgrunnlaget når det gjaldt løping ikke på noen måte hadde vært tilstrekkelig. Jeg kunne nok lirket meg rundt noen runder til, men ikke 90 km til.

Fullførte ultradistanse
Jeg var ikke spesielt skuffet, heller litt oppgitt over at jeg virkelig hade trodd dette skulle fungere i 161 kilometer. En bitteliten trøst var at vi TEC får godkjent resultat etter hvert som vi passerer en av de offisielle distansene - det betød at jeg iallefall fikk bokført et ultraløp på 50 km. Dette var faktisk også den lengste løpeturen siden jeg pådro meg skaden på en 102 km lang tur tidlig i august i fjor.

Gunnar i depotet etter 75 miles, han fullfører alltid!!!

Bra Jonas og Marit
Av de norske fullførte Ellen sine 50 km. Av oss fem som var påmeldt 100 miles fullførte Thore, Gunnar og Marit mens Anders valgte å gi seg etter 50 miles mens altså jeg ga meg på 70 km og fikk et 50K-resultat. Nattens høydepunkt var da Jonas Buud suste inn til ca 12:35 - kanskje tidenes raskeste 100-miler(?). Det var også veldig gøy å følge Marit inn til mål på hennes første 100 miles løp.

Jonas Buud i fyrverkerirøyk rett etter målgang der han løp på fantastiske 12:35.

En veeeelig glad Marit etter å ha fullført sitt første 100-miles løp.

Takk Ole
Takk til Ole som ble med fattern og de andre til Stockholm. Han var sikkert glad for å kunne gå på hotellet og sove da gammeln ga seg, men egentlig hadde han nok likt det bedre om jeg hadde holdt ut hele distansen. Vi fikk en fin tur - og langt i det fjerne drømmer også Ole å å bli med på et ultraløp.

Antagelig hæloperasjon
Etter hjemkomst fra Sverige har jeg kontaktet NIMI hvor jeg fikk hælsporediagnosen for en måned siden. Jeg ble anbefalt å gjennomføre en operasjonsvurdering - før jeg event. også opererer hælen. Det kan bety ventetid på operasjon, to måneder opptrening og deretter noen måneder med å bygge løpsgrunnlag... så jeg blir vel i beste fall klar til UltraBirken i september.

Ca 50 bilder på Picasa-albumet mitt:

TEC 100 miles

Arrangørens hjemmeside

Arrangementet var glimrende, med et lite og nesten besynderlig unntak: Ingen resultatservice hverken underveis eller tilgjengelig 1,5 døgn etterpå. Faktum var at alle passeringstider ble notert på ei papplate ved tidtagerteltet - og det må jo ha vært ventetid i massevis nok til å legge dette inn på en laptop med trådløst nettverk slik at resultatene kunne kommer ut - og forsåvidt også blitt printet som oppslag for oss som var der.

Men altså; service ellers på alle områder var veldig bra!!! Fin stemning, mange og hjelpsomme og hyggelige funksjonærer, fin variert løype. Hit vil jeg gjerne tilbake neste år for å gjøre mitt tredje forsøk på 100 miles.