fredag 26. mars 2010

FiaskoBirken reddet av hyggelig weekend med kolleger



Er’e mulig?

Jeg vet at jeg har elendig teknikk – spesielt i diagonalgang, jeg vet at jeg bare trener i ”søppeltempo” på ski, jeg vet at jeg smurte for langt (dårligere gli), jeg vet at jeg kledde på meg for mye, jeg vet at hælen var ekstra vond i motbakkene, jeg vet at jeg drakk for mye øl kvelden før… men likevel; Er’e mulig å sette negativ pers med 50 minutter når jeg tross alt klaffet rimelig bra med smurninga?

Prestasjonsmessig nedtur, opplevelsesmessig opptur

Birkebeinerrennet som prestasjon ble altså en gedigen nedtur! Derimot var opplevelsen fin, men til dels herlig vær, enkelte steder veldig mye publikum langs løypene, etter forholdene akseptable spor og ikke minst god plass til å komme fram hele veien fra Rena til Lillehammer.
Dette var første gang jeg gikk Birken etter omlegging til nivåpuljer, og det fungerte myyyye bedre underveis med betydelig mindre mas – siden de fleste rundt meg (pulje 14 av 26) også holdt et moderat nivå. Et ”uønsket” utslag er at differansen til de beste i klassen blir enda større enn ellers, siden de også har bedre forhold på alle måter.

En stor takk til president Tim

Av 14.940 startende hadde 10.283 (69%) bedre tid enn meg i mål !!! De tre forrige gangene jeg gikk Birken (1995, 1999 og 2003) var 45, 37, 47% foran meg. Ikke mye å skryte av for en som har trent 350-500 timer i året i flere tiår. En stor takk til Kondispresident Tim Bennett, som fra samme pulje presterte å bruke 1,5 minutt lenger tid enn meg. Tim's referat på kondis.no
Jeg vil anta at ingen av de som var bak Tim og meg på resultatlista trener tilnærmelsesvis like mye som oss.

En digresjon vedr fordelen av å gå tidlig i Birken:
71,6% (78) av kvinner 60år+ og 74,7% (411) av menn 65år + gikk raskere enn meg!! Vinneren av H85 slo meg !
Dette er ikke helt som i løp gitt...


Skiprepping

Skia glidet jeg med HF-etellerannet før avreise, feste ble lagt på fredag; grønn grunnvoks varmet inn i bunn, Rex isklister varmet inn, Multigrade på toppen – også det varmet inn. Det var feil å varme inn Multigraden, så etter en liten prøverunde med glipptak før start la jeg på mer Multigrade som jeg strøk ut med hånda. Dermed hadde jeg feste hele veien til mål. Underveis hadde jeg to korte stopp for å skrape vekk litt antydning til ising (det ble et klisterlag for mye).

Heit opplevelse og ”overlevelsesfart”

Skia kjentes glatte ut på startstreken, men 50 meter etter start var jeg trygg på at festet var bra nok og glien akseptabel. Av en eller annen grunn hadde jeg på meg en tykk ”Vasaloppvest” utenpå kondomdressen, og inennfor hadde jeg superundertøy både oventil og nedentil. Det ble fort varmt og varmere og enda varmere uten at jeg stoppet for å ta av vesten og kanskje også lua. Først halvveis på Kvarstaddammen fikk jeg lirket vesten ned i sekken.

Etter en drøy time, mellom Skramstadsetra og Dølfjellet, var jeg sliten – og koblet allerede da inn ”overlevelsesgearet”, dvs at jeg listet meg av gårde og rasjonerte med de manglende kreftene så godt det lot seg gjøre. Det var litt sånn ”snikende ullteppe” over stilen – og jeg så jo på kilometertidene at det gikk saktere enn på mange treningsturer.

Men… jeg aksepterte tidlig at det ble en elendig tid og hadde egentlig en OK tur hele veien til mål. Over Midtfjellet og Sjusjøen var det dessuten veldig mye folk langs løypa, og denne strekningen ble en opplevelsesmessig ”höjdare”. Utforbakkene ned fra Sjusjøen ble ingen heftig opplevelse på til dels veldig sugende føre – her fikk jeg også merke at jeg hadde smurt 5 cm for langt både foran og bak (i henhold til klistermerkene).

VGTV’s video viser følgende plassering for meg underveis:

Rena 0:11:27 9.466
Skramstad 1:00:19 9.477
Kvarstad 2:53:58 10.001
Sjusjøen 4:26:10 10.126
Forvarsel 5:25:33 10.252
Mål 5:30:05 10.284

Utviklingen passer bra med hvordan jeg opplevde det. ”Normal” Olavfart til Skramstad, deretter veldig tungt (overopphetet) over Dølfjellet og Raufjellet der jeg tapte over 500 plasser. Hadde en stopp for isskraping (og tok av den varme vesten) rett etter Kvarstad… de 100 plassene jeg tapte til Sjusjøen røyk der. Dårlig gli ned fra Sjusjøen… de fleste gled forbi meg. Tapte så 32 plasser på de siste 5 minuttene – jeg ”spurter” ikke når det er snakk om plassering 10.000+



Hyggelig weekend med kolleger

Jeg er glad jeg ikke er en satsende skiløper, da hadde dette vært en katastrofe. Derimot var dette en fin sosial weekend sammen med 6 Xerox-kolleger. Vi reiste oppover fredag formiddag og fikk med oss Espaboller, OBS på Rudshøgda og sportsmesse i Håkons Hall før vi innkvarterte oss på Nordseter Sportell.

På kvelden ble det klart for felles smøreseanse og øl i smørerommet, tur i basseng + badstua/øl og tilkjørt Peppes Pizza på rommet og en øl til. Etter noen timers søvn var det opp i otta for å komme seg til Lillehammer og buss til Rena, der ventet verdens lengste dokø før start – og omsider det vi var der for; Birkebeinerrennet.

Etter løpet var det ny runde i bassenget/badstua og deretter ”bankett” på sportellet med en bedre middag og passende tilbehør. Masse juging og postulater hører med når Xerox’erne er samlet – og dermed var skisesongen 2009/2010 historie.

1 kommentar:

Adelheid sa...

Heltemodig innsats! Men drikke øl før løpet da? Gamle folk nå til dags, altså... ;)