Fire desemberturer med Olav: 3 av 4 Losbyturen

Medløperne mine ved Morterudvann

 

Vintersolverv - vi går mot lysere tider
Årets korteste dag - vintersolverv - men langt fra den "mørkeste". Man blir jo lys til sinns når man inviterer til langtur og plutselig har ti medløpere på en dag som egentlig skulle vært snøhvit, men i stedet var høstgrå. Med 7 varmegrader og 7-8 sekundmeter vind, var det bare periodevis isholke på grusveiene som minnet oss om at det faktisk var vinter.

Sånn omtrent midtveis på turen snudde sola, og klokka tikket videre mot lysere tider. Ikke lenge etter stakk også sola fram mellom skyene - en fin illustrasjon på hva vi har i vente.

Stort sett var jentene de ivrigste til å holde farten oppe i front, Her er det Synne, Cecilie og Monica som har fått følge med Odd Vidar på et helt isfritt parti av veien.

Pigg eller ikke pigg?
På den tredje av desemberturene mine var skovalget det vanskeligste, men det endte med at alle unntatt Odd Vidar valgte piggsko eller brodder. Det var farlig glatt mange steder, men vi fikk bare ett fall - selvsagt den piggløse Odd Vidar. Det aller meste av turen gikk likevel på myke grusveier uten is, og et glatt stiparti.

Turen
Turen gikk i rolig fart innover forbi Kirkerudgårdene til golfbanen i Losby, videre på vestsiden av Losbyvassdraget til idylliske Mortvann der vi snudde. På tilbaketur løp vi innom den gamle boplassen Finnland, og der mistolket jeg en ny sti så vi fikk ikke helt den runden jeg hadde tenkt. Hadde jeg fisket opp kartet fra sekken hadde det gått greit, men det gjorde jeg altså ikke. Tilbake ved golfbanen løp vi på østsiden av Losbyvassdraget forbi Mønevann, Fløyta og Malmern til Askslora der vi snudde. Tilbaketuren gikk forbi Losby gods, nå hotell, og på den nye lysløypa langs Losbylinna (der den tidligere hestejernbanen gikk inn til sagbrukene i Losby).

Løypa i Garmin Connect:
http://connect.garmin.com/activity/418015861
25,68 km, 355 høydemeter, bevegelsestid 3:03, snittfart 7:06 (inkl en del "gåsegang" på glatt underlag.

Kjent landskap som vekker minner
For meg er dette gammelt kjent terreng fra barndommen, ungdommen og voksen alder. Minner dukket opp fra hoppbakkene, badeturer til Mønevann da det var tømmerfløting og ikke badeplass der, fisketurer i alle vannene, skogplanting for en mannsalder siden, utallige sykkel- og skiturer og enda flere løpeturer.

Vasshjulet nedenfor Mønevann er motivet for Lørenskogs Kommunesymbol. For oss var det er sted på veien....

Sosialturer er hyggelig!!
Det var så hyggelig på dagens løpetur at jeg glemte både å spise og drikke underveis... det kunne jo gått ille om dette hadde vært første del av et ultraløp. Det er tydelig at andre liker seg på disse sosialturene også, hvis ikke hadde de vel ikke kommet tilbake på ny tur. Av de som var med i dag var Carsten helt nytt bekjentskap, Anne-Britt var med på Olavtur for første gang og Synne var med for første gang siden en tur i Fenstadmarka i 2010.

Ny tur 31.12 fra (?) Skedsmokorset
Vi var ute i 3 timer og 11 minutter inklusive litt stopp, så det ble drøyt 3 timer rolig løping. Det var også hva jeg lovet på forhånd. Neste tur på nyttårsaften kan kanskje bli en tur i terrenget dersom snøen uteblir, og da kan utgangspunkt fra Skedsmokorset (Tærudhallen) være aktuelt. Før det skal mange av oss som var med i dag løpe "Ribbemaraton" fra Sandvika til Ski 3.juledag.

Jentene er fartsholdere fortsatt, her har Anne-Britt kommet opp til Cecilie og Synne.

 

En fin gjeng å være på løpetur med. Fra venstre ser vi Odd Vidar, Monica, Leif, Synne, Anne-Britt, Carsten, Ragnhild, Vidar, Cecilie og Per-Einar.

 

Monica fører an opp kneika fra Vasshjulet...

 

Langløpere møter nissekledde ryttere fra Losby besøksgård. Det er et litt annet kroppsspråk på denne "lederhunden" enn på rottweilerne vi møtte for to uker siden.

"Den spreke folen"... det er meg det!

Fole eller ungfole er jo et uttrykk man bruker om noe som er mye yngre enn seg selv. I dag ble jeg beæret med den betegnelsen for første gang på 30-40 år!!!

Kan han - kan vi !
Romerike Blad har i dag et oppslag over to sider om 92-åringene Kåre og Kolbjørn som satser på toppturer. Avisen innleder slik: Kåre og Kolbjørn lot seg inspirere av karen som besøkte ti topper i løpet av en dag.  - Kan han, kan vi, tenkte kameratene etter å ha sett den spreke folen som løp opp på 10 romerikstopper på en dag.

Wow.... " den spreke folen" er jo meg, en purung pensjonist sett med øynene til Lillestrømlingene. Men Kåre og Kolbjørn nøyer seg med en topp i uka, skriver avisen videre. Wow igjen, jeg synes det er kjempeimponerende og drømmer om å klare det samme om 29 år!

Kan jeg kalle meg gammel heretter?
Kåre Tveter spilte på Lillestrøms A-lag i 1938, 12 år før jeg ble født - og jeg er allerede pensjonert. Kameraten gjennom 80 år (!), jevngamle Kolbjørn Halvorsen er "Åråsens far". Dette er ikke noen hvemsomhelst for en LSK-patriot. Jeg er stolt over å kunne inspirere disse hederskarene til noe som helst - og at to karer på 92 skulle tenne på toppturene mine er jo helt eventyrlig. At disse gutta startet med den minst tilgjengelige av de 10 toppene jeg var på i sommer viser at heller ikke dette er gutter som gir seg så lett.

Jeg bare MÅ prøve å få en topptur med disse gutta neste år. Journalist Rune eller Bjørn Inge i RB; det er bare å booke oss inn!

Reportasjene som inspirerte 92-åringene:
http://krampegammeln.blogspot.no/2013/07/na-er-pensjonistene-rekordspreke.html

http://krampegammeln.blogspot.no/2013/07/fantastisk-fin-romerike-ti-pa-topp.html

Fire desemberlangturer med Olav - 2 av 4

Vidar, Monica og Leif på Sessvollmoen og klar for løpetur og snøpulsing.

Den andre av invitasjonsturene mine i desember ble en ny fin opplevelse. Vi var ikke så mange, men fire medløpere på et sted langt utafor allfarvei i en hektisk førjulstid er usannsynlig mye hyggeligere enn å løpe alene.

Jeg håper alltid å få med minst en venn på de lengste løpeturene, og er evig takknemlig for at et forum som Facebook finnes. Det er - så langt - alltid noen som har nappet på invitasjonen. Det som kan være viktig er å legge opp til alternativ distanse, dvs at alle ikke trenger å løpe like langt.

Snøpulsing
Akkurat som forrige lørdag inviterte jeg til test av rundløypa til "Romerike200" - men det var så vidt det holdt denne gangen. 10-15 cm ganske tung snø - og fortsatt snøvær - er noe ganske annet enn vegløping. Selv i flatt terreng er slik snøpulsing veldig tungt, men også glimrende trening.

Som "slow starter" liker jeg å sette åpningsfarten, men etter noen hundre meter på lørdagens tur var jeg i åndenød av en annen verden - og helt sprengt i brystet, det var som om jeg skulle ha løpt en 400 meter på bane i maks fart. Da var det bare å overlate sporsettinga til sterke Leif - som tok den verste brøytejobben i 7 av de 10 kilometerne på 1.runden.

Sjøl hadde jeg mer enn nok med å henge med de andre de første fem kilometerne før det gradvis løsnet mer og mer. Leif fikk kjenning med akhillesplager og stoppet etter første runde. Monica og Vidar ble med også på andre runden, mens Mari - som møtte oss på slutten av første runde - holdt meg med selskap på 3.runden. Der er første gang Vidar er med meg på langtur, men vi har jo løpt mot hverandre i karuselløp i en mannsalder. Monica var med på langturen i Fetsund for en måned siden, men først denne lørdagen ble jeg litt kjent med henne. Hun løper maraton på 3:30... så vi snakker om en sprek kvinne! 

Mari, Vidar og Monica i vinterskogen.

18 kilometer er unnagjort... 2 eller 12 igjen.

Kondisjonsmessig opptur
Jeg fikk altså en flott 4-timers treningsøkt og hadde hyggelig selskap hele tiden selv om ingen av de andre løp like langt. Det var naturligvis lettere å løpe de siste to rundene enn den første, etter at vi hadde tråkket litt spor - men tungt var det. Rundene gikk på 1:24 via 1:22 til 1:15. Jeg er spesielt fornøyd med sisterunden sammen med Mari. På tørt føre løper jeg lett under timen på disse rundene - så tiden er uinteressant, men at jeg med gradvis tyngre ben holdt jevn fart mellom 20 og 30 km på slikt føre er jeg mer enn fornøyd med. Det føltes altså veldig mye bedre nå enn forrige lørdag.

Fortsatt løper jeg bare 45-50 kilometer pr uke... så her er det det mye å gå på! Nå er så godt som all løping i terreng, og denne uka var all løpinga snøpulsing - så effekten tilsvarer nok 60-65 km hvis det hadde vært bare vegløping.

Langtur fra Lørenskog 21.desember kl 10:00
Neste lørdag, 21.desember, blir det ny langtur. Da skal det løpes fra "Sørlihavna" ved Lørenskog kirke der jeg antagelig lager en lang runde via Losby og følger opp med en kortere runde via Skihytta. Foreløpig har tre løpere meldt seg klare for å være med på turen.

Killer Queen som oppvarming
Kvelden før varmet jeg opp med "Killer Queen" sammen med madammen i Ullensaker Kulturhus. Patrick Myers og gutta er flotte Queen-kloninger. På videoen ser du samme gjengen med samme show foran 10 000 tilskuere på Ahoy Stadium i 2009. På Jessheim var det to utsolgte forestillinger.
http://www.youtube.com/watch?v=RnIYYhbxKcM

Mobilbilde fra fredagens show... 

Snøpulsing er bedre enn glatte gangveier

 

...i lyset fra hodelykta...

Dørstokkmila light
Rent teoretisk er jeg pensjonist, men med full vikarjobb som kondis.no redaktør og mye annet å stulle med, strekker ikke tiden til. Mandagens løpetur ble utsatt til i går, gårsdagens løpetur ble utsatt til i dag og  dagens formiddagtur ble omsider en sen kveldstur. Det ligner litt på "dørstokkmila" - og det er ikke så langt fra sannheten. Når jeg ikke kom meg ut på dagtid klarte jeg ikke å motivere meg for mørkeløping - og endte opp med litt sykling i stedet.

Snøpulsing på golfbanen
Men altså; i kveld fikk jeg satt av en sen kveldstime og litt til. Når jeg først kom ut, var det som alltid bare herlig. Gangveiene var glatte, så jeg tok korteste vei til golfbanen der det lå drøye 10 cm kram snø. Der ble det 9 kilometer snøpulsing med innlagte fotostopp.... flott trening og morsomt å ta bilder i lyset fra hodelykta. Tiden går utrolig fort når jeg tukler med fotografering på turene, og selv om det blir noen korte stopp er treninga like effektiv som ellers.

Det var tåke og glatte veier, desto finere å løpe på golfbanen...

Ski og ny langtur de neste dagene
Det var noen få skispor å se, men hvor var skiløperne? Det var masse dyrespor over alt, men hvor var dyrene? Det var bare mine joggespor, og her er jeg. Kanskje blir jeg skiløper på golfbanen i morgen eller fredag.... og på lørdag blir det blir det en ny treningstur fra Sessvollmoen der jeg har invitert andre til å bli med - så langt har fem respondert via Facebook, så da håper jeg på en super 3-mils (?) tur før et slitsomt julebord.

Hodelykta gir flottere nattmotiver enn ved bruk av blits.

Bare noe kratt, men vakkert likevel.

Det var ikke snø eller rim på treet, men slik ser et grantre ut når man løper med hodelykt.

 

Spor etter en løper! Her har jeg tatt igjen mine spor fra første runde. Her trengte man ikke musikk på øret; lyden av løpende føtter skapte fine og varierte lyder i den kramme snøen som var i ferd med å fryse til.

Harespor, de var ikke der på første runde!

 

Jeg tok ikke advarselen helt alvorlig...

E16 sett fra golfbanen.

Møte mellom Rottweilere og løpere

Gårsdagens mest agressive....

På gårsdagens treningstur fra Sessollmoen sammen med 6 venner  var jeg utsatt for en egentlig "uskyldig" episode med løse rottweilere - men var det egentlig uskyldig?

Jeg harselerte i alle fall litt ekstra med episoden på Facebookprofilen min:

Heldig at vi ikke ble rottweilermat alle sammen!
Denne ville ha meg - og den var skikkelig agressiv, de tre andre kjøterne ventet i bakgrunnen på de seks medløperne mine på dagens løpetur ved Sessvollmoen. Litt sånn militær stil der de andre sto i giv akt litt bakenfor meg. Bildet er tatt av Bjørn Hytjanstorp som er flink til å fange situasjoner.

Hele tråden kan du lese HER

Fram til nå har det kommer 57 innlegg på tråden og mange delinger har det også vært. Mange av innleggene var fra andre løpere som mener at slike episoder ikke bør skje, men de langt fleste var fra hundeeiere. Deres frustrasjon og irritasjon over episoden overgår langt reaksjonene fra løperne som er vant med at slikt skjer fra tid til annen. Ganske interessant spør du meg....

Det kom også mange gode og velmenende råd om hva vi løpere skal gjøre når vi møter på løse hunder.... og det var ikke mye nytt der. Det må ikke være løpers ansvar å vite hvordan man takler en slik situasjon - det må være hundeeiers ansvar å ha kontroll på hundene sine - i bånd eller ikke.

Video (tatt opp av Bjørn) fra hundemøtet - det ser mer lekent ut her enn vi opplevde det, det hadde nok sammenheng med at filmingen startet etter den verste bjeffingen / glefsingen.

Det som er helt sikkert er at jeg er glad jeg ikke var alene, eller enda verre; alene sammen med juniors Jack Russel som noen ganger er med meg på løpetur (selvsagt i bånd).

Fire desemberlangturer med Olav - 1 av 4

Andreas, John, meg, Knut Ivar, Per-Einar og Mari (alle foto:Bjørn)

"Bordet fanger"
I dag hadde det i beste fall blitt en times løpetur på kveldstid, i verste fall ingen trening i det hele tatt. Men, så var det den invitasjonen da: "Lørdag 7.desember kan du bli med undertegnede på 1-2-3-4-5 runder i løypa til neste års nye ultraløp Romerike200"

Javel, man feiger ikke ut så sant man ikke er syk, skadet eller nektes av fruen. Siden jeg verken var syk eller skadet - og fruen heller ikke nå stoppet meg (det gjør hun aldri), var det bare å komme seg ut av loppekassa klokka 7 - to timer etter at jeg sovnet. Det ble en superrask klargjøring, stående frokost, ingen kaffekopp og årets første kjøretur på isholke.... og flaut nok var jeg nesten 15 minutter forsinket på møtestedet ved Sessvollmoen Garnison.

Alle unntatt Bjørn er medlemmer i Romerike Ultraløperklubb, og det var første gang jeg var på treningstur med Andreas og John. Flott anledning til å bli bedre kjent.

Bjørns fotomotiv ved start

Vinterføre nesten uten snø
Seks løpere ventet på meg i 5 minusgrader på en trekkfull parkeringsplass. Da var kommentaren min om at det var kaldt ikke noe gullkorn akkurat.... det hadde jo de andre allerede erfart mens de ventet på meg. Løpsforholdene var brukbare med 3-4 cm snø, de nevnte 5 kuldegradene og lite vind, men litt skummelt med mange islagte putter dekker av det tynne snølaget.

 Stort sett går løypa i skogen, her er ett av få åpne partier.

 

Romerike200 i stirikt terreng
Romerike200-løypa er ikke en runde du husker etter en enkelt runde med mindre du heter Magnus Carlsen. Det er masse stier og militære veger i løpsområdet, og dermed haugevis av stikryss å hode orden på. Det fine med det var at ingen våget å løpe fra meg, og det samme gjentok seg på andre runden som gikk en del raskere enn den første. De fleste mente løypa var fin selv om den ikke er superlett. Med bare 54 høydemeter pr runde er det likevel etter mine begreper svært lett til å være terrengløping.

Det er best å vente mens Olav strammer lissene...

Travel morgen = slurv med klargjøring. Her må jeg etterstramme lissene.

Dårlig dagsform

Farten var sånn hyfsad selv om dagsformen absolutt ikke var bra. Det gikk en del saktere enn torundern min i forrige uke, men følelsen var verre enn farten.... kulda irriterte brystet, jeg frøs og bena var tunge i det som var av motbakker. Det siste skyldes nok minimalt med søvn siste natta.

Rottweilerangrep
Midtveis på førsterunden ble vi "angrepet" av fire rottveilere (tror i alle fall det var rottveilere), og spesielt den ene var veldig agressiv. Vi stoppet selvsagt opp, med meg litt foran de andre - og jeg sendte noen gloser til hundeeieren 50 meter unna. De andre seks sto på geledd som gode soldater, mens hundeeieren sleit med å kalle inn det sinteste beistet.

Glefs, glefs... de andre satset på at jeg ville mette beistene, slik at de trygt kunne løpe videre.

På hunden.no kan vi lese: "Rottweileren er en tysk hunderase, men opprinnelig stammer den ifra Romerriket. Den ble der brukt som kveghund". Da foreslår jeg at beistene drar tilbake til Romerriket, for dette er Romerike - og vi er definitivt ikke kveg selv om vi opptrår i flokk!

På vei opp "Helgebakken", oppkalt etter min ultraløpervenn Helge Reinholt som ville ha minst en "mørdarbakke" i løypa. Lidingö's berømte mørdarbakke har ca 45 høydemeter, Helgebakken bare 10-12 høydemeter.

Her er vi i Bjørnkneika, oppkalt etter fotografen. Bjørn Hytjanstorp foretrekker løype med minst mulig stigning, og denne bakke kunne vi unngått ved å legge løypa rundt.

"Bare" 28 km
Allerede midtveis på andrerunden var jeg utslitt.... likevel gikk denne runden en del raskere (30 sek/km) enn den første. Jeg måtte revurdere planen om å løpe 5 runder, og det var bare tre av de andre som ville løpe videre på den tredje runden, så da sendte jeg dem ut i "Rød 8 km som er tydelig merket - slik at de ikke var avhengig av at jeg holdt følge. Mari, Knut Ivar og John var derimot hyggelige og lot meg gå i motbakkene, så da ble det en fin avsluttende runde sammen med de andre likevel.

Per-Einar med fargerike "gaiters". Kjekke å ha for å unngå rusk i skoa. jeg bruker mine bare sommerstid.

 

To nordlige runder i R200-løypa og en runde i Rød8km med noe overlapp mellom rundene ble slik på GPS'en. Drøyt 28 kilometer, 159 høydemeter 2 timer 59 minutter.

Neste tur lørdag 14.desember
Allerede neste lørdag inviterer jeg til en ny desembertur. Da legger jeg opp til 30 km, så kan jeg likevel drømme om å orke 50 km (?). Mest sannsynlig løper vi i samme område, men med samling ved Trandum eller Letohallen.

Et par runder på Golfbanen

Rommen Golfpark

Det påstås at en runde på golfbanen tar noen timer.... det må jo bare være skryt (?) Jeg brukte så vidt over 20 minutter rundt hele Rommern Golfpark i Vormsund i dag!

OK da, det er kanskje forskjell på å slå seg gjennom alle 18 hullene med golfball, køller, venting på med- og motspillere, krangling med rough og bunker -  og det å løpe 3,5 kilometer i ytterkant av golfanlegget. Faktum er vel at jeg kan rekke å løpe en ultradistanse på den tiden det for noen tar å komme seg gjennom banen en travel dag.

Okke som er, nå har golfspillerne tar vinterpause, golfparken ligger der innbydende og snøfri og skriker etter joggesko som tasser rundt på det frostharde underlaget. Jeg kan ikke annet enn si jatakk.... 2 min fra leiligheten ligger golfbanen der og uten risiko for knallharde golfballer i hodet kan jeg legge kveldsturene til fairwayen uten å bli jaget av verken golfspillere, golfballer eller greenkeeper'n.

Jeg har jo bare bodd her siden februar, og den vårblaute banen var ikke like aktuell å løpe på - det ville nok ikke vært helt populært heller. Tidligere har jeg krysset banen på veg til "Arnestadskogen", men nå har jeg altså etablert en løpsrunde i ytterkant av banen;  3,5 km med 29 høydemeter som jeg sikkert kommer til å løpe en del i den mørke årstiden når jeg ikke får trent på dagtid, og helt til det blir for mye snø og i stedet skiløyper på golfbanen.

Bislett 44-timers

Fra startnummerutdelinga sammen med min svenske ultravenn Reima Hartikainen. Arrangørtrøyene "Race Marshals" hadde mandig preg i år (foto: Bjørn Hytjanstorp)

Bislett 44-timers
Neida, det er ikke skrieveleif. Mitt "Bislett 24-timers" ble "Bislett 44-timers", og det var aldri kjedelig. Hvor ble tiden av?

At det aldri ble kjedelig er selvsagt fordi jeg brenner for ultraløp, ultraløping og ultraløpere. Og slik ser resultatlista mi ut etter "årets lengste julebord" som konkurransen også kalles:

1. Opp klokka 05:00 lørdag morgen, pakking og klargjøring.
2. Avreise 06:00, har jeg husket alt?
3. Ankomst Bislett 07:00, laste ut alt utstyr og finne parkeringsplass.
4. Startnummerutdeling 08:00, flott å hilse på ultravenner.
5. Start 10:00 for løperne og for kondis.no reportasjen
6. Regelmessig oppdatering av bilder og resultater de neste 24 timene.
7. Målgang 10:00 søndag, ut med målehjul for å måle restdistanse.
8. Resultatstøtte i forbindelse med premieutdeling.
9. Hjemreise 12:00, NM sølvvinner (Hilde) kjørt hjem
10. Hjemme 13:00.... epost og Facebook-bombing og litt sløving
11. Kondis.no sluttrapport fra 19:00
12. Endelig, mandag 01:00 er alt lagt ut på kondis.no

Det har blitt mye 24-timersfokus også i dag... ikke minst omfattende Facebook-bombing og etterarbeid med kondis.no.

Jeg mistet en natts søvn og to treningsdager.... det er 100% OK. Dette er så morsomt å være med på at det er verd slitet som ikke ble noe slit. Vi ultraløpere er jo utholdende og vant med å fravike normale døgnrutiner. Jeg var aldri sliten eller plagsomt trøtt. Joda, sigen etter hjemkomst, men det forsvant da jeg satte meg ned ved pc'n for å skrive på kondis.no.

24 timer med oppfølging fra løpet:
Kondis.no har fulgt Bislett 24-timers

Sluttrapporten:
Taranger og Nilrud vant Bislett 24-timers

Det morsomste:
Konkurranse med magisk avslutning

Bjørn Tore slutter aldri å imponere!! (foto: Anders Tøsse)

 

Veldig moro med NM sølv og bronse til klubbens Hilde og Cecile - og med gull til debutanten Edna. Endelig kan vi få en VM-tropp på 24-timers VM også for kvinner (?)

Da er jeg klar for Bislett 24-timers og litt til

Jeg har aldri løpt Bislett 24-timers, har egentlig aldri hatt lyst til det, og jeg skal ikke løpe i år heller. Desto hyggeligere er det å kunne hjelpe både arrangør og kondis.no - det har faktisk blitt en tradisjon.

Jeg gleder meg derimot til et drøyt døgn på innendørsbanen på Bislett, sammen med haugevis av gode løpevenner - og andre som jeg sikkert blir kjent med.

Arrangøroppgaven består innledningsvis i å ta i mot alle løperne og dele ut startnummer - en helt spesielt hyggelig jobb. Resten av døgnet er jeg disponibel der det trengs. All ledig tid ellers går med til løpende oppdatering på kondis.no og support for speaker.

Jeg må opp om 5 timer (gulp)... på tide å avslutte her og pakke ferdig. Det eneste jeg gruer meg til er søndagen etter hjemkomst..... da er jeg megatrøtt fram til midnatt og sengetid (vil inn i normal rytme med det samme).

Kondisoppfølgingen er allerede godt i gang:

Kondis.no følger Bislett 24-timers lørdag-søndag

10 km på snødekt asfalt
Etter onsdagens fine 20-kilometers økt i terrenget ved Sessvollmoen var det litt nedtur bare å rekke 10 kilometer på asfalt i kveld. Det var 1 cm snø, årets første, og ganske utrolig hvor mye mer behagelig det var enn med helt bar asfalt. Nå følger en helg med i beste fall litt spinning på søndag kveld, men etter helgen venter antagelig nok en snøfri uke som avsluttes med en 50 kilometers treningstur på Sessvollmoen (håper jeg).

Løypa til "Romerike200" er klar (50+100+200km)

 

Se kartet som pdf i større utgave: HER

Sist helg skrev jeg om "jakten på Romerike200-løypa"
http://krampegammeln.blogspot.no/2013/11/pa-jakt-etter-romerike200-lypa.html

Nå er løypa klar!
To nye runder i Sessvollmoen-terrenget mandag endte med det som kanskje skulle bli den endelige 10-kilometers-runden til Romerike200 som arrangeres 31.mai 2014. I dag skulle løypa kontrollmåles med GPS - ei klokke som vanligvis har 1% avvik fra Kondis' kontrollmålinger.

Første runden gikk i 5:50/km-fart i det lettløpte terrenget. Et titalls kneiker er det, men tross alt ei veldig lett terrengløype - nesten på nivå med Furumomila. Jeg fikk 10,17 km... men hadde et par små ekstrasvinger.

Andre runden gikk i 5:47/km-fart... og selv om jeg sleit litt i "Helgebakken" og "Bjørnkneika" var det aldri snakk om gangfart. Nå målte jeg 9,97 km... men da hadde jeg barbert svinger med løping i lyng og gress - veivalg som ikke oppleves som normalt. Den faktiske løpsdistansen er nok veldig nær 10,0 km, og uansett nøyaktig nok til at siste finpuss kan skje når løypa skal merkes i mai neste år.

Varmebølge
Jeg reiste hjemmefra i +1C.... men plutselig var det +10C. Litt merkelig å løpe i skogen i nesten sommertemperatur og med is på alle putter og frost ellers i bakken.

Typisk Sessvollmoenterreng

Helgebakken og  Bjørnkneika?
Tanken er å sette navn på flere partier underveis i runden. Det blir nok en del militære navn, men også navn dedikert løpervenner som Helge Reinholt og Bjørn Hytjanstorp. Helge "ønsker" seg noen skikkelige melkesyrebakker underveis... og får da den hardeste kneika oppkalt etter seg - som nok ikke lever helt opp til Treungenkarens forventninger. Med Bjørn er det motsatt, han synes gjerne at alle bakker er en uting, og vil helst ha ei paddeflat løype. Da passet det bra å navnsette en annen kneik til ære for Bjørn... et sted der løypa like gjerne kunne gått helt flatt uten å ta med den nevnte bakken.

Fornøyd med løypa
Det som er av kupering mener jeg bare skaper et minimum av variasjon. Underlaget er over alt lettløpt slik at man kan løpe med "alle typer sko" - men også her varierer det mellom brede og smale stier, noe lyngunderlag og noen militærveier (leirgropveier) i tillegg til ca 400 meter på grusvei. Jeg er i det hele tatt godt fornøyd med løypa - og det er morsomt med ei terrengløype som er så lett at selv gamle meg løper greit under 6 min/km på en 20 kilometers treningstur.


Jeg gleder meg til å vise fram løypa. Jeg har invitert RU'ere og Facebookvenner til å løpe 1-2-3-4-5 runder med meg 7.desember.

Joda, det er masse flybevegelser over oss i løypa...

På jakt etter "Romerike200"-løypa

Nordre del av terrenget der "Romerike200" skal løpes

Lørdagens 2-timers langtur løp jeg fra Sessvollmoen i 6 minusgrader, dit legger jeg også tre planlagte langturer neste uke. Det går i løping på kryss og tvers for å finne det beste løypevalget for "Romerike200".

Jeg løper med orienteringskart og markerer alle stier/kjerreveger som kan egne seg til trasé. Hele terrenget er ekstremt stirikt, så alternativene er mange - og jeg trenger et par turer til for å ha alle aktuelle stier markert. Deretter skal det hele settes sammen til en velfungerende og fin runde på nøyaktig 10 kilometer. Det er kjempefin trening å løpe slik; tiden går fort, man blir enda bedre kjent i terrenget og farten holdes nede på moderat langturfart.

I løpet av neste uke regner jeg med å ha løypa til "Romerike200" klar. En nøyaktig 10 km lang terrengløype som deltakere skal løpe 5, 10 eller 20 ganger i slutten av mai neste år. Det blir en lettløpt løype med kanskje 60-70 høydemeter pr runde.... mest sti, litt kjerreveg og ørlite grusveg. Dette er et herlig løpsterreng for den som liker skogsstier og ikke nødvendigvis må ha masse høydemeter.


Videosnutten viser de siste 500 meterne av løypa slik jeg ønsker å avslutte runden.... (unntatt partiet ved hallen som blir annerledes).

Fire treningsinvitasjoner
Lørdag 7.desember har jeg invitert venner i Romerike Ultraløperklubb og andre interesserte til en første treningstur 1-2-3-4-5 runder i R200-løypa. Også søndag 15.desember, lørdag 21.desember og tirsdag 31.desember har jeg invitert til tur - fra Sessvollmoen om det ikke er for mye snø, antagelig i Nes ellers.

Arctic 50 miles on Ice i Arvika
Langturene fra Sessvollmoen passer fint inn i treninga fram mot neste konkurranse som ser ut til å bli "Arctic 50 miles on Ice i Arvika" 25.januar - som min venn Remy arrangerer. Der blir det 0 høydemeter dersom isen på Glafsfjorden er sterk nok og vi får løpt den planlagte runden på isen. Også neste konkurranse, Thy Trail Marathon i Danmark 22.februar er lite kupert... slik at treninga på lettløpte Sessvollmoen er høyst relevant for det som venter meg på nyåret.

Vinteren nærmer seg, men det er fortsatt snøfritt her på Vormsund og ellers på Romerike. Rim på trærne ga likevel vinterstemning sett fra leiligheten i dag morges.

Støøøøl, herlig!

Jeg elsker å bli støl!

Det betyr at jeg har utfordret skrotten - skrotten som prøver å skremme meg fra å gjøre det samme en gang til, men jeg vender det døve øret til.

Det fine med stølhet er at den forteller deg at du alt for lenge har sluntret unna med noe.... og at du endelig har foretatt deg noe for å rette på det.

I går var jeg støl, i dag er jeg enda stølere. Da jeg fredag kveld tok opp igjen styrketreningsprogrammet mitt (fitnessball core mage/rygg + div.styrke) var det over 10 måneder siden forrige styrketrening. Ikke så rart jeg ble støl både her og der i går. I dag var det ny runde med styrketrening, og jeg aner allerede nå at det blir en støl dag i morgen også.... herlig!

Jeg har savnet treningsrommet etter at jeg flyttet hit til Vormsund Brygge, men så fungerte det likevel fint å trene de samme styrkeøvelsene i gangen her hjemme.... litt rigging, men det går greit. Bare tull at det har drøyd så lenge, men fokuset har vært mest rettet mot å komme skikkelig i gang med løpinga igjen.

Allerede om en uke har nok stølheten tapt for viljen min til å komme i gang med nødvendig styrketrening igjen. Jeg vet at jo eldre vi blir, jo viktigere er styrketreningen - og likevel er det nettopp da vi gamlinger slurver mest. Det virker så mye riktigere å løpe 10 kilometer enn å bruke like mye tid på styrketrening. Jeg er jo løper!  Likevel vet vi innerst inne at riktig styrketrening vil bidra til å gjøre oss til bedre løpere, men det er like vanskelig å ta inn over seg som årsaken til at vi drar på noen kilo for mye (sjokolade og kaker er jo sågodt!!).

Jeg savner treningsrommet.... men i stedet har jeg fått super utsikt over Vorma, dette bildet er tatt fra terrassen fredag kveld.