4 timers tur over åsen til Odal'n

Langturer med gode løpsvenner er en fin hobby. I dag var det klart for ny tur med Stein Frode, denne gang fra Fenstad til Odal'n over skauen. Ingen kjempelang tur, men tross alt drøye 4 timer hvorav halvparten på sti (og en del i myr).

Litt logistikk måtte på plass ved at jeg hentet Stein i Odal og kjørte til Fenstad hvor vi startet - før vi løp til Odal og han kjørte meg hjem. Såpass er det verdt - slike turer er bra både for kondisjonen og sjela, og vi får ikke minst veldig god tid til å juge om alt mulig.

Her er Stein ved en stemplingskasse ved Rottjernet ikke langt fra Fallet i Skogbygda, litt før halvveis på turen.

Det var fine løpsforhold med lettskyet vær og 6-8 varmegrader. Vinden merket vi lite til i skogen. Vi løp med sekk, og min var litt ekstra tung siden jeg glemte å sette igjen tørre sko og klær i Odal'n da jeg hentet Stein. Dermed var det en sekk på 8-10 kilo (inklusive drikke) jeg startet med.

Jeg løp Bergen Ultra / NM 100 km forrige lørdag, og er allerede brukbart restituert. Løp også en langtur i går kveld, men likevel gikk det greit på dagens 4-timerstur selv om jeg ble litt stiv i låra i perioder. Stein trener for neste års NXRTI, mens jeg har et mye nærmere mål med Halden Ultraintervall (8x10 km) om en uke.

Som vanlig en fin tur sammen med Stein - og i Odal'n ventet Line med kaffe og nybakte skolebrød. Livet er herlig........

Med mobilkamera og lang arm ble det et bilde av turkameratene etter ankomst Odal'n

100 km debut i regnvær

Debuten på 100 km under Bergen Ultra ble en - om mulig - enda våtere opplevlese enn fryktet. En av de som fulgte løpet fra sidelinja skrev på kondisjonsforum: Regnet har variert mellom silregn og striregn hele dagen.

Bortsett fra at tidene ble svakere og at det hadde vært hyggeligere med fint vær, fungerte det likevel greit å løpe 10 timer i regnværet. Eller mer presist; 10.09.27 for min del.

På bildet runder jeg stadion etter 80 km - søkk blaut som jeg var hele tiden (foto: Jan Ringheim)

Jeg byttet ikke tøy siden jeg ikke frøs, men de dempede skoene (Nike Aero) erstattet jeg med lettvektskoene Nike Skykon etter bare 40 km siden de første ikke ga noen god løpsfølelse på asfalt.

På forhånd fryktet jeg krampeproblemer, siden hele løpet gikk på asfalt. Ut fra tidligere erfaring er det nærmest en sensasjon at jeg "KrampeGammeln" ikke måtte stoppe med krampe. Riktignok hadde jeg litt føling med krampe både på innsiden av høyre lår og lengst ned på utsiden av høyre legg midtveis i løpet, men det gikk seg til. Årsaken var nok dels at jeg løp med de nye kompresjons-leggingsene - og dels at farten måtte skrus kraftig ned etter 60 km og enda mer etter 75 km.

Det store problemer ble etterhvert å få pustet skikkelig. Magen knøt seg så fort jeg økte farten litt - og dermed fikk jeg ikke pustet skikkelig. Jeg måtte liste meg av gårde i 7 min/km siste 25 km for å holde disse problemen i sjakk. Før det hadde jeg rundet 65 km på 6.05 (6-timers persen er 65,5 km) og da hadde jeg tatt igjen Anders Tøsse som senere løp fra meg med 14 min igjen.

Selv om farten lenge hadde vært lav passerte jeg 80 km på 7.44, og jeg så jo at de fleste løp saktere enn de tidligere har gjort (ca 30 min) og at flere gode løpere hadde brutt. Dermed var jeg i greit nok humør selv om jeg måtte liste meg av sted - og selv om jeg tidlig forsto at 10-timers målsettingen ville ryke.

På sisterunden var jeg først og fremst opptatt av å holde et par andre veteraner bak meg - og det holdt meg grei margin. 10.plass totalt av 19 herrer og sølv i Veteranmesterskap M55-59 er omtrent som ventet. Jeg kom unna med to ubetydelige blemmer på føttene (merket ikke disse mens jeg løp) og alminnelig stølhet.

Hvorfor jeg slet meg magen/pusten får jeg analysere litt i ro og mak. Jeg har hatt litt poblem med dette på trening en sjelden gang tidligere - men er ikke sikker på årsaken. Det kan være så enkelt som at jeg var sliten, men jeg drakk nok også alt for mye, og jeg tok en gel etter ca 50 km som virket litt "skummel"...

Jeg må jo også ta med at det var en imponerende arrangørinnsats i regnværet, at det var ei kjempeflott løype i fine omgivelser, at jeg var i hyggelig selskap med mange andre ultraløpere på Rica Hotel Bergen, og at det var veldig oppmuntrende å bli møtt av John 5-6 km før mål.

500 meter igjen... (foto: John Hornbech Christensen)

Liten omtale på kondis.no/romerike:
http://www.kondis.no/Romerike/index.php?aid=78111&k=romerike%2Fromerike&mid=

24 timer til start på 100 km

Nå er det akkurat ett døgn igjen til starten på NM 100 km (Bergen Ultra) http://www.maratonkarusellen.no/default.asp
Slik så værmeldingen ut for to dager siden: Lørdag 18.10.2008 9° Kraftig regn. 45 mm nedbør i døgnet. Frisk bris, 9,7 m/s fra sørvest.
Nå ser det betydelig bedre ut, med mindre vind og ikke minst veldig mye mindre nedbør.
Ellers har jeg ingen store forventninger til dette løpet utover å fullføre på anstendig vis, det vil si under 10 timer. Det betyr at jeg går forsiktig ut i ca 5.45/km fart - som jeg håper å holde helt til mål. Men...på ultraløp går det sjelden helt slik man planlegger. Først og fremst tar jeg dette løpet og Halden Ultraintervall (8x10km) om to uker som verdifull trening fram mot Århus Indoor 24-timers i januar.

Lørenskog Rundt med min danske venn

Min danske ultraløpervenn John Hornbech Christensen inviterte via Facebook til langtur denne søndagen, og slikt takker man jo ikke nei til. Sist vi løp langtur sammen var han i full gang med Viborg 24-timers i sommer - og siden jeg var på ferie i området løp jeg 6-7 timer på natten sammen med han.

John, som nå bor på Billingstad, vil gjerne se nye steder, så jeg fikk lov å velge løperute. Det ble da en seighseeing rundt i hjembygda mi, Lørenskog.

http://maps.google.com/maps?q=http://trail.motionbased.com/trail/kml/episode.kml?episodePkValues=6961103

Det var en dag med flott høstvær og flotte høstfarger. Vi startet ved Hammer skole og fulgte først traseen til Lørenskog halvmaraton (en runde 10.5 km) før vi løp sørover forbi Kirkerudgårdene til Losby og Mønevann, deretter forbi Losby Gods (hotellet) og den smale trafikerte veien til Triaden. Ny avstikker litt senere inn til Elvågaseter og via Nuggerud og Visperud til Kjenn /Lørenskog Rådhus og avslutning forbi Langvannet, Fjellhamarelva, og Ahus før vi var tilbake ved Hammer skole.

John på Lørenskogseightseeing...

Det ble en tur på 35,5 km med stadige vekslinger mellom urbane strøk og landlige omgivelser. Løpstiden var 3.45, så farten var behagelig og vi fikk god tid til å bli bedre kjent. John trener til Bislett 24-timers i begynnelsen av desember, mens jeg sjøl tok dette som en siste rolig langtur før Bergen Ultra om 6 dager.

Nettopp turer som denne er det jeg håper å få organisert flere av når Team UltraRomerike blir en realitet. På den første uka har jeg fått 10 interessenter, så teamet blir nok en realitet.

Her har jeg fotografert John etter ca 6 timers løping i Viborg 24-timers (Søndersø Rundt) i sommer.

Team UltraRomerike

Sammen med Ole Arne "Speedy" Schlytter har jeg i dag tatt initiativ til etablering av en egen ultraløperklubb på Romerike. Målsettingen er å etablere Team UltraRomerike før 31.12.2008. Spørsmålet er om mange nok er interessert....(?)

Hele vedlegget som fulgte med invitasjonen:
http://kondis.oslonett.no/Romerike/Spesielle%20filer/Etablere_ultraloperklubb.pdf

Se også kondis.no/kondisjonsforum:
http://kondis.no/forum/viewtopic.php?t=7566

Initiativtagerne til Team UltraRomerike er her klar for en av vinterens langturer fra Letohallen, tradisjonsrike turer tilrettelagt av Bjørn Hytjanstorp. I midten har vi superveteranmaratonløper Sten Solfjeld.

5 timer langs "blåmerket bekk" og "skogbilvann" i Østmarka

Hvis man er redd for å bli blaut på bena var ikke lørdag 4.oktober rette dagen for en langtur i terrenget - i alle fall ikke i Osloområdet. Det hadde regnet kraftig hele natten, og blåmerkede stier var mange steder blitt blåmerka bekker, mens skogbilveier var skogsbilvann. Aldri har jeg vel plasket så mye på en langtur i skogen, og jeg har plasket mye de siste 30 årene.

Her er Sten og Stein på en blåmerket sti sørøst for Mariholtet. Her var det sjø, andre steder lå vannet i dammer mellom røtter og steiner... det var ikke mange sekunder mellom hvert plask!

Stein Frode hadde invitert Sten og meg på en langtur fra Nuggerud på grensen mellom Oslo og Lørenskog til Vangen skistue betydelig lenger sør i Østmarka. Vi takket ja, og selv om natten var bløtere enn bløt og det fortsatt regnet da vi pakket sekken - var det ikke snakk om å trekke seg.

Stein hadde ikke vært på en skikkelig langtur på mange år, men med nyklekkede planer om å være med på Norseman Extreme Triathlon neste år (med meg som supporter) var det på tide å utfordre seg selv litt mer enn til hverdags.

Rent fysisk ble turen ingen kjempeutfordring hverken for Stein eller oss andre, det var rolig fart hele tiden. GPS-utskriften viste "total time" 5:58:18, men det inkluderte en svært lang kaffe, kake og skifte-til-tørt besøk på Vangen. "Moving time" var 4.46.51 - og distansen ble 36.59 km. Akkurat dette med antall kilometer blir lite relevant i så ekstremt terreng som mer enn halve turen gikk på i dag. 36.59 km yter ikke innsatsen full rettferdighet.

Utover det fysiske var det jo alt vannet vi vil huske fra turen. Bekker jeg aldri før har sett, overvann og plaskedammer over alt, og på tilbaketuren også ei skikkelig haglbyge. Det var 5-6 varmegrader, og egentlig helt OK løpsvær. Vi løp skogbilvei fra Nuggerud til Skytten, sti til Skjelbreia og vei siste biten til Vangen. Tilbake fulgte vi annen og lengre sti, og kom inn på veien mellom Skytten og Mariholtet.

Her er skogsbilveien rett før Skjelbreia. Turgåere mellom Sandbakken og Vangen ville ikke kunne passere tørrskodd her selv med støvler...

For min egen del var planen å løpe meg skikkelig sliten i dag, med halvlange turer (2.20, 1.45 og 1.30) de tre foregående dagene, men kondisjonen er bra - og jeg er nok klar for ny langtur i morgen. Disse dagene har vært starten på en tre ukers oppkjøring til Bergen Ultra hvor jeg debuterer på 100 km. Det ser lovende ut så langt... og elendigheta i forrige helgs Oslo Maraton er glemt (nesten...).

Takk til Sten og Stein for en veldig hyggelig tur - stafettpinnen går videre til Sten som inviterer til neste langtur.

Flere bilder på Facebook:

http://www.facebook.com/album.php?aid=8292&id=1069631536&saved

Hus/hageprosjekt 2008: Huset er malt

Da jeg flyttet tilbake til Fenstad for 2 år siden fant jeg ut at jeg ville få en del tunge prosjekter de neste årene for å få eiendommen i Idrettsvegen 1 (flott adresse!) til å framstå slik jeg ville ha den. Innvendinge prosjekter går sin løpende gang - blant annet med treningsrom (mølle++) i fjor og nytt kontor i våres.

Huset er like gult som før, men nå altså nymalt. Hvitmaling av vinduer, terasse og grunnmur tok lenger tid enn gulmalinga. En time om dagen var stort sett det jeg rakk - men det holdt til å komme i mål...

Utvendig var det et kjempeprosjekt med steinlegging i fjor sommer, og denne sommeren har hus/hage-prosjektet vært utskifting av panel på en endevegg og maling av huset. Det siste tar jaggu lang tid når det skal gjøres på ledige kveldsstunder på dager uten regnvær... og først i dag - etter 2 måneder med mer eller mindre småklatting - ble jeg ferdig med selve huset. Skal nok klare garasjen også før frosten kommer for alvor.

Endeveggen mot garasjen fikk ny kledning før malinga startet. Fjorårsprosjektet var altså steinlegginga som du ser deler av på bildet.

Til neste år består hus/hage-prosjektet av hekkplanter rundt terassene og på baksiden av huset - men deretter blir det nok noen år med bare ordinært vedlikehold. Til gjengjeld har kona noen innendørsønsker som jeg later som om jeg ikke har oppfattet ennå.

Jeg slo da Thomas og Harald

Oslo Maraton i dag ble en skuffende opplevelse resultatmessig for meg, men det var herlig å se at det begynner å bli en skikkelig folkefest av Oslo Maraton igjen.

Krampeproblemene mine siste 6 km var så ille at jeg lurte på om "Senkveld"-gutta Thomas Numme og Harald Rønneberg skulle ta meg igjen. Det manglet ca 1 time og 20 minutter på at så skjedde, men jeg var rimelig frustert der jeg stoppet 2 ganger for hver kilometer og tøyde/masserte leggene uten at det hjalp nevneverdig.

Tiden 3.40.05 er det suverent sakteste jeg har løpt i ei relativt flat maratonløype... (tidligere bånnpers var 3.28.20 fra Jessheim Vintermaraton i fjor).

Jeg har følt meg tung, uopplagt og demotivert siste uka, og hadde egentlig ikke lyst til å løpe Oslo Maraton i det hele tatt. Men.. jeg hadde jo betalt 500 kroner - og jeg kunne jo ta en ultra-treningstur i 5.00/km-fart. Altså reiste jeg til Oslo - totalt uten spesifikke forberedelser.

Etter minimale 5 min oppvarming kom jeg greit i gang og fant umiddelbart riktig marsjfart på ca 4.50/km. Det kjentes ikke akkurat spenstig ut, og jeg merket tidlig at jeg begynte å bli litt stiv. Var det formen, feil (gamle) sko.....?

Holdt likevel jevn 4.50 fart til 27 km var passert (passerte halvmaraton på 1.41.39), men da ble bena merkbart stivere og farten tippet litt over 5.00/km. Hadde ingen god følelse og kjempet med stivere og stivere legger selv om farten fortsatt bare var såvidt over 5.00/km fram til 36 km.

Da var det slutt - krampa hogg til i høyre legg, spesielt benet nede på høyre side. Det ble en 2-minutter stopp mens Ola Skage og Thore Kristensen forsvant i det fjerne (til 3.26 og 3.27) - og jeg hadde utallige stopp uten å få løst opp krampene. Klarte bare 4-500 meter sakte jogg mellom hver stopp hvor jeg tøyde og masserte etter beste evne. Under siste stopp på Aker Brygge 7-800 meter før mål kom også Bjørn Hytjanstorp og passerte meg, men ett minutt etter han er isolert sett OK (vi løp på 2.22 og 2.23 da han slo meg med et minutt også i fjor).

Jeg må leke med resultatlister og statistikk for å finne noe postitivt i dag:
1.711 av 2.480 halvmaratonløpere brukte lenger tid enn min passering etter 21.1. Tiden ville gitt 20.plass av 60 i M55-59.
512 av 825 maratonløpere brukte lenger tid på helmaraton - ytterligere 100 lå bak meg før krampeproblemene. Jeg ble nummer 10 av 36 i M55-59, 3.36 fra 5.plass med over 10 min krampestopp.

Ultra heretter
Dermed kan jeg si at eksperimentet med å trene "som før" i to måneder etter Ringeriksmaraton ikke slo heldig ut. Jeg var i mye bedre form da jeg drev ren ultratrening og løp ett ultraløp hver måned. Når det så uansett går saktere og saktere med økende alder er ikke vanlige løp 5-42 km like morsomt, så framover er det tanken på nye ultraløp som holder motivasjonen og treningslysten oppe. Fram mot Bergen Ultra om tre uker blir oppgaven å legge inn masse rolig trening, og dessuten analysere hva jeg kan gjøre for å forebygge og redusere krampeproblemene.

Omtalen min fra Oslo Maraton på kondis.no/romerike: http://www.kondis.no/Romerike/index.php?aid=77597&k=romerike%2Fromerike&mid=

10. merke og pokal i Birkebeinerløpet

Årets Birkebeinerløp var en hyggeligere opplevelse enn i fjor - da jeg stivnet totalt i åpningbakken. Likevel ble ikke plasseringen bedre, og med 51.plass i klassen var det med et nødskrik jeg sikret meg min 10 premie (pokal til beste 25%) av 10 mulige. Med drøyt 10 minutter margin til merket tyder det på at løpet likevel er bedre enn fjorårets da jeg hadde 6 minutter til gode. Men.. dette er nok uansett mine to svakeste Birkebeinerløp resultatmessig.

Forventningene var ikke alt for store i år, men jeg regnet jo med å klare både merket og pokal. Trodde løpet gikk i vasken noen dager i forveien da jeg var reneste hese-Fredrik et par dager, men jeg unngikk heldigvis en real forkjølelse. Dermed ble det tur til Lillehammer og tradisjonell lån av hytte på Nordseter - hvor Ragnar, Inger-Marie og Gunnar holdt meg med selskap i år.

Ragnar har slått meg i de løpene vi har møtt hverandre tidligere i år (9 km og kortere), men jeg fikk revansj med fire minutter i Birkebeinerløpet hvor han debuterte med å klare merket. Samboer Inger-Marie klarte også merket mens sistemann i selskapet, Gunnar, fullførte trippelen for 3.gang. Dermed var alle greit fornøyd med innsatsen og feiret det med middag på Kinarestaurant.

Jeg varmet opp godt, men merket at jeg ikke var helt bra restituert etter "Gaustatoppen Opp" forrige helg. Åpningsbakken opp til 2 km gikk mye bedre enn fryktet, midt i pulja (pulje 6 ) og med Ragnar rett før meg. Passerte Ragnar etter ca 3 km - men han hadde ryggen min til etter 10-km passering uten at jeg var klar over det. På Spiten etter 49 minutters løping var han 17 sekunder bak meg - mens han tapte mest siste 8 km og kom 4.37 etter i mål.

Splittidene viser at jeg klarte meg desidert best på de 8 km fra Finnsven til mål, enda jeg her var litt skuffet over tyngre ben enn ønskelig. Jeg valgte til og med å gå noen skritt i tre motbakker - men passerte mye folk i de lettere partiene. Mens jeg ennå hadde mye krefter fram til ca 15 km tapte jeg endel på at det var trangt med løpere i de mest gjørmete partiene - det er straffen for å være "slow starter"....

Sleit altså med tunge ben på slutten, og slapp så vidt unna leggkrampene. Var skuffet over tiden helt til det gikk opp for meg at en omlegging hadde gjort løypa lengre og seinere - men samtidig lettet over at det tross alt hadde gått anstendig fort - og at jeg vant prestisjeoppgjøret mot Ragnar.

Omtalen min på kondis.no/romerike:
http://www.kondis.no/Romerike/index.php?aid=77281&k=romerike%2Fromerike&mid=

Gaustatoppen Opp

Her har Ole Gorms mor foreviget oss etter at vi har kommet oss ned igjen til Stavsro - godt fornøyd med dagens treningsøkt.

Nord-Europas hardeste halvmaraton
Jeg har løpt halvmaraton i tøffe trasèer tidligere også, f.eks. Geiranger Halvmaraton med mål på Dalsnibba, men dagens "kosetur" fra Rjukan stradion til toppen av Gaustatoppen var tidsmessig den overlegent hardeste løypa. 2 timer og 45 minutter betyr en kilometertid på 7.49. På de første 16.6 km til Stavsro (930 meter stigning fra 4-15 km) brukte jeg 6.21/km, på de siste 4.6 km (670 meter stigning) i steinrøysa opp til toppen var kilometertiden 11.03 !!!

Øistein Olsen og Ole Gorm Berg fra Lørenskog FIL var også med på løpet, her har jeg tatt bilde av dem med mobilkamera rett før start.

(Torodd Lybekk, motbakkeeksperten i aldersklassen min, titter fram bak Ole Gorm).

At jeg i det hele tatt løp Gaustatoppen Opp var en impulshandling. Etter å la løpt flere korte konkurranser i det siste hadde jeg lyst til noe mer enn bare å løpe, og Gaustatoppen Opp tenkte jeg ville være et bra eventyr med sine 1600 høydemeter. At jeg på et slikt løp møter stort sett spreke yngre løpere er ikke så farlig - det er fine opplevelser og fin trening. Jeg var faktisk løpets eldste deltager, 2 år eldre enn Torodd Lybeck.

Reiste hjemmefra 07 på morgenen og var framme på Rjukan stadion snaue tre timer senere, i god tid før start. Forberedelse av sekk og løpstøy går på ren rutine, så jeg rakk å sove en halvtime også. Starten gikk i 7-8 varmegrader og skyet vær, så de fleste av oss valgte lange tights og supertrøye eller jakke. Det ble varmt nok når vi senere kom opp i 1000 meters høyde og sola kom fram.

Jeg var helt sist i feltet etter 2 km, og først et stykke opp i bakkene etter Dale (4 km) begynte jeg å ta igjen andre. Jeg vekslevis gikk og løp, men hadde mer eller mindre kontakt med 3-4 andre løpere som jogget hele veien. Jeg løp litt fortere og gikk nesten like fort som de jogget. Hadde passert 6 løpere når vi var ferdig med slyngveien til Svineroi, men da det flatet ut 1.5 km før Stavsro passerte jeg tre mann til - og merket at jeg hadde greit med krefter igjen.

Men... jeg var ikke klar over at terrengdelen videre på til Gaustatoppen mer eller mindre var en sammenhengende steinrøys - og det i kombinasjon med motbakke er så visst ikke min styrke. Leggkrampene lå på lur hele veien, men jeg kom meg opp uten stopp og uten sprekk - men jeg mistet to plasser og endte på 26.plass av gutta (2 min fram til nr.22).

Det mest fantastiske var at i det fine været hadde anslagsvis 2000 mennesker bestemt seg for å gå fra Stavsro til Gaustatoppen. Det var dermed parkeringskaos ved Stavsro og det var et volsomt mylder av folk på vei opp/ned i fjellet. Folketrengselen hindret oss en hel del, men det var egentlig bare hyggelig.

Ole Gorm ventet på meg på toppen, og etter tøyskift og varm suppe jogget vi ned til Stavsro (det gikk utrolig fint nedover - men det krevde voldsom konsentrasjon) hvor Ole Gorms mor sto med bil og kjørte oss Romerikingene ned til ¤R%jukan stadion for en velfortjent dusj.

Ole Gorm tok igjen Øistein før siste harde kneika og kom opp på 2.25, mens Øistein fikk 2.27 og jeg 2.44. Det hadde vært en utrolig fin tur i flott vær - jeg er glad jeg investerte 10 timer (inkl. reisetid) på dette eventyret.

Her har Ole Gorm tatt bilde av løpets eldste deltager før vi starter på nedturen til Stavsro, en hyggelig halvtimes joggetur i steinrøysa. Været var helt fantastisk.

Reportasjen min på kondis.no:

http://www.kondis.no/default/index.php?aid=77057&k=sjef%2Fforsiden&mid=

Trøtt, fårikålmage og terrengløp

Det kunne aldri gå bra; trøtt på grunn av mye jobb og lite søvn de siste dagene, dobbel porsjon fårikål en drøy time før start og ei terrengløype hvor dårlig gubbesyn var et større handicap enn slitne ben.

Terrengløpet i Halmsåskarusellen i kveld gikk i overskyet vær, og det betød litt skumt i skogen ved 7-tiden på kvelden. Det var smale, tekniske stier med masse røtter (og enda mer gjørme etter den siste tids regnvær) .

Når det er grått og halvmørkt som i kveld får jeg overhodet ingen rytme på terrengløpinga - det er ganske enkelt frustrerende resultatmessig. Men... det var uansett god trening.

Jeg tror dette var første gang noensinne at jeg blir sist av alle gutta i en løpskonkurranse. Med få deltagere og bare yngre konkurrenter var ikke det noen katastrofe, men det ser ikke bra ut. Den eneste i godt voksen alder (6 år yngre) i tillegg til meg (Torgeir), slo meg i spurten etter at jeg hadde ligget litt foran hele løpet.

En drøy kilometer før mål ble jeg også forbiløpt og litt fraløpt av Rebekka, som var den eneste jenta i feltet, hun var 4 min etter meg i Dragsjøen Rundt sist søndag. Nå måtte jeg skjerpe meg skikkelig for å passere henne på nytt - det ble kanskje et halvminutt i min favør til slutt.

Ingen god dag for meg, det bare forsterker tanken på å kutte ut det meste som er kortere enn halvmaraton (unntak for litt større felt hvor nivå og alderssammensetning er litt mer spredd enn i dag).

Hmm - resultatlista jeg fikk neste dag viser av tre av gutta som forsvant ut av syne for meg allerede på åpningskilometeren var mindre enn ett minutt foran meg i mål - det var en positiv overraskelse.

Saken jeg la ut på kondis.no:
http://www.kondis.no/Romerike/index.php?aid=76886&k=romerike%2Fromerike&mid=

Bildet tok Bjørn Hytjanstorp av meg i samme løypa før sommeren, da jeg var i løypa kun som fotograf for kondis.no

Dragsjøen Rundt - 7,5 km med mye gjørme

På bildet varmer jeg opp sammen med Rune Holmen, som jeg sist slo i Dragsjøen Rundt i 2005. Siden den gang har han blitt mye raskere - mens jeg er eldre og tregere - og 24 år eldre . På det neste bildet har jeg 30 meter iogjen til mål. (Foto: Hjalmar Ripe)

Jeg løp i dag Dragsjøen Rundt for 9.gang, og det hyggeligste av alt var at arrangøren Raumnes og Årne IL kunnet notere ny deltagerrekord med over 100 deltagere totalt.
For min egen del var jeg ganske treningstung etter konkurranse tirsdag, langturer torsdag og i går og intervall fredag - og forventet ikke annet enn å komme meg rundt løypa. Selv om tiden var svak var det en helt OK gjennomføring.

Jeg har ingen mulighet til å henge med flertallet i åpningsdelen på vei, og på de neste kilomerne på smal, ulendt og gjørmete sti konsentrerte jeg mest om å løpe rytmisk. Først mot slutten av stipartiet tok jeg igjen løpere og avanserte 7 plasser i feltet. Deretter så jeg bare Marianne Moe ca 100 meter foran meg på veien fra 4,5 km - men hun holdt omtrent samme fart.

Først en kilometer før mål så jeg ytterligere 7 løpere 100-200 meter foran meg, men jeg rakk ikke å ta igjen mer enn en av disse. Men altså, det var grei fartstrening for meg uten på noen måte å slite meg ut - så jeg er vel i grei rute fram mot Birkebeinerløpet om 2 uker.

Reportasjen min på kondis.no/romerike: http://www.kondis.no/Romerike/index.php?aid=76620&k=romerike%2Fromerike&mid=

Marianne Moe var den eneste som løp forbi meg (etter ca 1 km), og siden holdt vi omtrent samme fart hele løpet bortsett fra helt på slutten da jeg nesten tok henne igjen(foto: Bjørn Hyttjanstorp).

Enda en ultraløper fra Fenstad

Nåja, riktignok har han bare et Adak 100 km bak seg i ungdommelig overmot for noen år siden, men om tre måneder løper han Bislett 24-timers - og tanken om flere ultraløp er nærliggende.

Som grafikken viser har Mads først og fremst fått testet seg på triatlon, blant annet på Ironman-distansen i Zürich tidligere i år. Der viser splittidene at han nok er best på løping av de tre distansene.

I dag var jeg på en hyggelig løpetur med Mads i Fenstadterrenget - totalt 1.45 - og ble kjent med en hyggelig svensk lege som har gjort Fenstadboer av seg, og som bor bare noen hundre meter unna meg i luftlinje. For to uker siden ante jeg ikke hvem Mads var.

På en løpetur i skogen 24.august kom en betydelig yngre løper opp bak meg og lurte på om ikke jeg var Olav Engen. Joda, jeg var da det. Mads hadde lest om turene mine og ting jeg har lagt ut på kondis.no - og fortalte at han hadde tenkt å melde seg på til Bislett 24 timers. Noen ultratreningstips kunne han gjerne tenke seg - og den første trenings- og skravleturen sammen hadde vi altså i dag.

Det er ikke ofte jeg møter på andre løpere på stiene der jeg trener, og oddsen for å møte på en lokal ultraløper ville jeg betraktet som umulig - men det var det altså ikke. To ultraløpere i lille Fenstad er omtrent som 1000 i Oslo... Selv om jeg er en gammel og treg løper i forhold til Mads håper jeg likevel at vi kan få noen rolige lange turer sammen fra tid til annen.

Langtur med Gunnar Trailrunner

I dag løp jeg en ganske rask langtur med Gunnar "Tailrunner" Fæhn - en tur i terrenget mellom Jessheim og Nordkisa, med start og mål fra hagen til Gunnar på Algarheim.

Gunnar har en fast terrengrunde på ca 2 timer som jeg har løpt en gang tidligere også, men denne gangen gikk det raskere (1.54). Det er minimalt med brede stier og skogsbilveier, men desto mer villmark, smale stier, og denne gangen masse masse vann.

Det som er litt facinerende med å løpe med Gunnar i slikt rufsete terreng er å se forvandlingen fra en ganske sakteløpende maratonløper på asfalt til en gaselle så fort vi kommer i terrenget.

Finnskogleden
Gunnar har jo vært med på mange eventyrløp, senest i år både 100 miles i USA og 6-dagersløp i Gobi.
Men, han har også gjennomført noe jeg planla for ca 10 år siden - lenge før jeg visste hva ultraløp var. For meg ble det med planen, men Gunnar fullførte for en to uker siden Finnskogleden fra Osensjøen til Morokulien - 240 kilometer i utfordrende terreng på fire dagsetapper.

I dag fikk jeg se bilder fra turen - ikke minst lange partier med tildels "håpløst" underlag (myrlendt og gjengrodd og veldig kupert) - og så jo at utfordringen er tøffere enn det jeg hadde trodd. Flotte stier i furuskog er det bare på den siste halve dagsetappen. Om jeg ble skremt? Nei, tvert i mot - jeg ble bare enda mer bestemt på at denne turen skal jeg fullføre, denne høsten eller til neste vår.

På bildet ovenfor ser vi Gunnar etter at han var kommet fram til Morokulien. Takk for innblikket Gunnar - du motiverer meg !

RBIR-karusell på Råholt

Bildet er tatt av Kondis-president Marit Berg Bjerknes i forrige ukes RBIR-karusell på Sørumsand. I dag var det dobbelt så langt å løpe på Råholt.

Jo lenger jo bedre for meg, men selv dagens 9 kilometer lange løype er for kort til at jeg klarer å hevde meg . Men... det gikk litt bedre enn på torsdagens løp i Langtrampen, og i alle fall bedre enn på løpet på Sørumsand forrige uke.

Jeg har aldri løpt denne løypa i konkurranse, men kjenner jo trasèen godt fra mange treningsturer mens jeg bodde på Råholt 2001-2007. Ut fra fjorårets tider håpet jeg å komme under 40 minutter - men litt omlegging av starten og litt dårligere folhold ga ca et minutt tidspåslag. Dermed var jeg tålelig fornøyd med 41.20 og 39.plass i herrefeltet.

Var fortsatt litt tung etter lørdagens langtur, og var veldig forsiktig på åpningskilometeren som gikk i nesten sammenhengende motbakke. Telte 59 løpere foran meg på toppen av den første bakken, og treningskamerat Bjørn Hytjanstorp var den første jeg passerte. Det gikk helt OK selv om jeg følte meg litt dau, og på de neste 3 kilometerne passerte jeg 14-15 løpere til før farten var på nivå med løperne rundt meg - siste halvdel vant jeg bare et par plasser. Måtte slite en del i motbakkene mellom 7-8 km, men kom meg i mål uten å være alt for sliten.

Gamleklubben min, Løpsklubben 1814, var som vanlig en perfekt arrangør. Resultatet mitt var ikke like glimrende - men hva annet hadde jeg ventet? Jeg slo da Bjørn med et drøyt minutt (tunge fotballbein) og lillebror Knut med nesten 3 minutter. Likte ikke helt at Ragnar Solberg (en annen treningskamerat) slo meg med 36 sekunder, men jeg satser på revansj i Birkebeinerløpet hvor vi også legger inn en felles hyttetur.

Ellers dukker det opp tilbud om - og forslag til lange ultra-treningsturer. Det er ikke utenkelig at jeg til neste år mer eller mindre helt kutter ut korte konkurranser for i stedet å få vært med på flere "eventyr-turer"...(?)

Reportasjen min på kondis.no/romerike: http://www.kondis.no/Romerike/index.php?aid=76467&k=romerike%2Fromerike&mid=

4 mils treningstur fra Sørkedalen

Ultraløper og treningskamerat Geir Frykholm inviterte til fredagslangtur - og jeg fikk lov å velge sted og rute.

Valget falt på Sørkedalen som utgangspunkt, siden vi begge jobber på Lysaker. Ruten jeg valgte fulgte første halvdel skogsveier som var nye for oss begge, mens andre del delvis fulgte ruta til "Kristins Runde" og delvis veien mellom Kringla og Sørkedalen.

Været var som bestilt, litt over 20 varmegrader, sol og vindstille. Vi startet på parkeringsplassen rett nord for Sørkedalen kirke og fulgte veien langs Heggelielva hele veien til Store Heggelivann. Det var rart å kjøre 10 minutter fra Lysaker og plutselig være midt på landet - i Sørkedalen.

Åpningsmila bør på 400 høydemeter hvor vi gikk i de bratteste bakkene og ellers koste oss med den fine naturen. Det eneste vi så av liv var en syklist på vei til/fra Heggelia. Til krysset ved Storflåtan gård brukte vi 2.15, og da regnet jeg med at turen ville bli på ganske nøyaktig 4 timer. Det gikk derimot ganske raskt tilbake langs Svarten og Langlivatnet, og vi var ved parkeringsplassen etter 3.50, inkl. diverse småstopp og ikke minst inklusive en skikkelig kollbøtte av Geir der han kunne skadet seg skikkelig. Han slapp unna med noen skrubbsår... Snittpulsen min på turen var 138... (75%).

Jeg løp konkurranse både tirsdag og dagen før og Geir hadde løpt i alt 85 km tidligere i uka. Slik sett gikk turen overraskende bra for begge - og kondisjonsmessig står vi veldig bra til hverandre. Selvsagt la vi planer for et og annet senere ultrastunt også, men det røper jeg ikke nå.

"Rondanestien" Langtrampens 11 km

Kom for sent av gårde, og rakk bare 5 min dårlig oppvarming før start på Langtrampens 3.løp i kveld. De fleste løp kortløypa, den såkalte "Preståsrunden", mens 8-10 av oss løp 11 km som i stor grad følger "Rondanestien".

Fin løype med 4 km asfalt- og grusvei i starten, og deretter ganske teknisk terrengløping. "Alle" løp fra meg over den første haugen, men jeg mente jeg burde ta igjen de fleste i terrengpartiet. På såpass lange løp får jeg jo også litt utelling for god kondisjon selv om farten er dårlig.

Var 30/45 sek etter 4. og 5.mann i feltet (Luktvassli og Pay) etter fire kilometer, men tok dem igjen etter en drøy kiloemeter i terrenget og løp rett fra og var langt foran i mål. Var fornøyd med løpinga i terrengdelen, og presset meg ikke helt maks. Ble 3.mann totalt siden jeg også tok igjen Aadne Bækken som hadde fått strekk.

Dette var altså konkurranse nr 2 av 9 i en 6-ukersperiode - jeg håper å konkurrere meg i form fram mot Oslo Maraton og nye ultraeventyr senere på høsten.

Bildet er tatt av Bjørn Hytjanstorp etter ca 1 kilometers løping

Reportasjen min på kondis.no/romerike: http://www.kondis.no/Romerike/index.php?aid=76095&k=romerike%2Fromerike&mid=

RBIR-karusellen var første av ni

Etter en vår og sommer med 6 ultraløpskonkurranser og mange ultratreningsturer var det tid for litt avveksling.

Det betyr en 6-ukersperiode med til sammen ni konkurranser, de 8 første på 5-23 km og deretter Oslo Maraton som finale. Etter Oslo Maraton blir det ultratrening og ultrakonkurranser igjen.

Tirsdagens 4.3 km lange terrengløp i RBIR-karusellen var det første av disse ni løpene. Jeg visste at fartsgrunnlaget er dårlig, og slik sett er jeg fornøyd med tiden og plasseringen (8 av 38 i M55-59) i den tekniske og også gjennomvåte løypa på Sørumsand. Ragnar Solberg som jeg like å sammenligne med var 46 sekunder foran... det bør jeg kunne utligne den neste måneden.

Ellers er det alltid hyggelig å løpe RBIR-karusellen, hvor jeg jo kjenner flertallet av de flere hundre deltagerne. Takk til "Kondis"president Marit Bjerknes som overtok fotoapparatet mitt og bidro til at jeg fikk mange bilder til reportasjen min på kondis.no:
http://www.kondis.no/default/index.php?aid=75850&k=sjef%2Fforsiden&mid=

Hjalmar Ripe har tatt bildet av Ragnar Solberg og meg fra oppvarminga før løpet. Han har lagt ut 134 bilder fra løpet på sin egen bildeblogg: http://picasaweb.google.com/hjalmar.ripe/RBIRKarusellen

Eidsvoll 6-timers

For første gang valgte jeg å stå over Eidsvoll 6-timers. De tre første årene har jeg både vært med i arrangementsstaben og løpt, men det blir for hektisk med tanke på et bra resultat, samtidig som staben er så lite at jeg gjør mer nytte for meg som medarrangør.

Etter forrige helgs "Ringeriksultra" ville det være løgn å si at det kriblet i bena etter å løpe selv i går. Det var derimot veldig hyggelig å møte alle vennene fra ultramiljøet - og også bli kjent med noen nye.

Med 96 deltagere, flott vær og mange gode resultater var det på alle måter et vellykket arrangement.

Det er fint å kunne gi noe tilbake til løpsleder Bjørn Hytjanstorp for alle fine treningsturer sammen og all support både i PC-sammenheng og ikke minst hans evne til å oppmuntre en gammel mann.

Under startnummerutdelinga merket jeg at jeg kjente omtrent samtlige av deltagerne, og nettopp slik er jo ultramiljøet. Selv om vi begynner å bli mange er vi likevel en stor glad familie. Til neste år er det NM ultraløp lagt inn i Eidsvoll 6-timers. Da må jeg nok prøve å få deltatt igjen....

Link til saken jeg la ut om løpet på kondis.no:

http://www.kondis.no/default/index.php?aid=75716&k=sjef%2Fforsiden&mid=

Så er jeg i gang

Jeg fikk en mail for en halvtime siden, fra min løpervenn Geir Frykholm. Han hadde opprettet en ny blogg: http://ultrafrykholm.blogspot.com/

Første innlegget hans var fra vår flotte løpetur 16.august fra Vik i Hole via Hønefoss og Jevnaker (=Ringeriksmaraton) og ikke minst fortsettelsen de 50 kilometerne gjennom Nordmarka til Sognsvann. En fantastisk flott tur på 92 km... som tydeligvis inspirerte Geir til å starte sin egen blogg.

Og slik ble det da også for meg, her er bloggen min.

Jeg la også inn et kort reisebrev på kondis.no fra den samme løpeturen: http://www.kondis.no/Ultra/index.php?aid=75277&k=ultra%2Fultra&mid=

Bildet ovenfor viser Geir og meg på vei ut av Jevnaker. En drøy time etter maratonløpet legger vi ut på 50 km gjennom Nordmarka...