søndag 28. september 2008

Jeg slo da Thomas og Harald

Oslo Maraton i dag ble en skuffende opplevelse resultatmessig for meg, men det var herlig å se at det begynner å bli en skikkelig folkefest av Oslo Maraton igjen.

Krampeproblemene mine siste 6 km var så ille at jeg lurte på om "Senkveld"-gutta Thomas Numme og Harald Rønneberg skulle ta meg igjen. Det manglet ca 1 time og 20 minutter på at så skjedde, men jeg var rimelig frustert der jeg stoppet 2 ganger for hver kilometer og tøyde/masserte leggene uten at det hjalp nevneverdig.

Tiden 3.40.05 er det suverent sakteste jeg har løpt i ei relativt flat maratonløype... (tidligere bånnpers var 3.28.20 fra Jessheim Vintermaraton i fjor).

Jeg har følt meg tung, uopplagt og demotivert siste uka, og hadde egentlig ikke lyst til å løpe Oslo Maraton i det hele tatt. Men.. jeg hadde jo betalt 500 kroner - og jeg kunne jo ta en ultra-treningstur i 5.00/km-fart. Altså reiste jeg til Oslo - totalt uten spesifikke forberedelser.

Etter minimale 5 min oppvarming kom jeg greit i gang og fant umiddelbart riktig marsjfart på ca 4.50/km. Det kjentes ikke akkurat spenstig ut, og jeg merket tidlig at jeg begynte å bli litt stiv. Var det formen, feil (gamle) sko.....?

Holdt likevel jevn 4.50 fart til 27 km var passert (passerte halvmaraton på 1.41.39), men da ble bena merkbart stivere og farten tippet litt over 5.00/km. Hadde ingen god følelse og kjempet med stivere og stivere legger selv om farten fortsatt bare var såvidt over 5.00/km fram til 36 km.

Da var det slutt - krampa hogg til i høyre legg, spesielt benet nede på høyre side. Det ble en 2-minutter stopp mens Ola Skage og Thore Kristensen forsvant i det fjerne (til 3.26 og 3.27) - og jeg hadde utallige stopp uten å få løst opp krampene. Klarte bare 4-500 meter sakte jogg mellom hver stopp hvor jeg tøyde og masserte etter beste evne. Under siste stopp på Aker Brygge 7-800 meter før mål kom også Bjørn Hytjanstorp og passerte meg, men ett minutt etter han er isolert sett OK (vi løp på 2.22 og 2.23 da han slo meg med et minutt også i fjor).

Jeg må leke med resultatlister og statistikk for å finne noe postitivt i dag:
1.711 av 2.480 halvmaratonløpere brukte lenger tid enn min passering etter 21.1. Tiden ville gitt 20.plass av 60 i M55-59.
512 av 825 maratonløpere brukte lenger tid på helmaraton - ytterligere 100 lå bak meg før krampeproblemene. Jeg ble nummer 10 av 36 i M55-59, 3.36 fra 5.plass med over 10 min krampestopp.

Ultra heretter
Dermed kan jeg si at eksperimentet med å trene "som før" i to måneder etter Ringeriksmaraton ikke slo heldig ut. Jeg var i mye bedre form da jeg drev ren ultratrening og løp ett ultraløp hver måned. Når det så uansett går saktere og saktere med økende alder er ikke vanlige løp 5-42 km like morsomt, så framover er det tanken på nye ultraløp som holder motivasjonen og treningslysten oppe. Fram mot Bergen Ultra om tre uker blir oppgaven å legge inn masse rolig trening, og dessuten analysere hva jeg kan gjøre for å forebygge og redusere krampeproblemene.

Omtalen min fra Oslo Maraton på kondis.no/romerike: http://www.kondis.no/Romerike/index.php?aid=77597&k=romerike%2Fromerike&mid=

Ingen kommentarer: