10. merke og pokal i Birkebeinerløpet

Årets Birkebeinerløp var en hyggeligere opplevelse enn i fjor - da jeg stivnet totalt i åpningbakken. Likevel ble ikke plasseringen bedre, og med 51.plass i klassen var det med et nødskrik jeg sikret meg min 10 premie (pokal til beste 25%) av 10 mulige. Med drøyt 10 minutter margin til merket tyder det på at løpet likevel er bedre enn fjorårets da jeg hadde 6 minutter til gode. Men.. dette er nok uansett mine to svakeste Birkebeinerløp resultatmessig.

Forventningene var ikke alt for store i år, men jeg regnet jo med å klare både merket og pokal. Trodde løpet gikk i vasken noen dager i forveien da jeg var reneste hese-Fredrik et par dager, men jeg unngikk heldigvis en real forkjølelse. Dermed ble det tur til Lillehammer og tradisjonell lån av hytte på Nordseter - hvor Ragnar, Inger-Marie og Gunnar holdt meg med selskap i år.

Ragnar har slått meg i de løpene vi har møtt hverandre tidligere i år (9 km og kortere), men jeg fikk revansj med fire minutter i Birkebeinerløpet hvor han debuterte med å klare merket. Samboer Inger-Marie klarte også merket mens sistemann i selskapet, Gunnar, fullførte trippelen for 3.gang. Dermed var alle greit fornøyd med innsatsen og feiret det med middag på Kinarestaurant.

Jeg varmet opp godt, men merket at jeg ikke var helt bra restituert etter "Gaustatoppen Opp" forrige helg. Åpningsbakken opp til 2 km gikk mye bedre enn fryktet, midt i pulja (pulje 6 ) og med Ragnar rett før meg. Passerte Ragnar etter ca 3 km - men han hadde ryggen min til etter 10-km passering uten at jeg var klar over det. På Spiten etter 49 minutters løping var han 17 sekunder bak meg - mens han tapte mest siste 8 km og kom 4.37 etter i mål.

Splittidene viser at jeg klarte meg desidert best på de 8 km fra Finnsven til mål, enda jeg her var litt skuffet over tyngre ben enn ønskelig. Jeg valgte til og med å gå noen skritt i tre motbakker - men passerte mye folk i de lettere partiene. Mens jeg ennå hadde mye krefter fram til ca 15 km tapte jeg endel på at det var trangt med løpere i de mest gjørmete partiene - det er straffen for å være "slow starter"....

Sleit altså med tunge ben på slutten, og slapp så vidt unna leggkrampene. Var skuffet over tiden helt til det gikk opp for meg at en omlegging hadde gjort løypa lengre og seinere - men samtidig lettet over at det tross alt hadde gått anstendig fort - og at jeg vant prestisjeoppgjøret mot Ragnar.

Omtalen min på kondis.no/romerike:
http://www.kondis.no/Romerike/index.php?aid=77281&k=romerike%2Fromerike&mid=