Her er Sten og Stein på en blåmerket sti sørøst for Mariholtet. Her var det sjø, andre steder lå vannet i dammer mellom røtter og steiner... det var ikke mange sekunder mellom hvert plask!Stein Frode hadde invitert Sten og meg på en langtur fra Nuggerud på grensen mellom Oslo og Lørenskog til Vangen skistue betydelig lenger sør i Østmarka. Vi takket ja, og selv om natten var bløtere enn bløt og det fortsatt regnet da vi pakket sekken - var det ikke snakk om å trekke seg.
Stein hadde ikke vært på en skikkelig langtur på mange år, men med nyklekkede planer om å være med på Norseman Extreme Triathlon neste år (med meg som supporter) var det på tide å utfordre seg selv litt mer enn til hverdags.
Rent fysisk ble turen ingen kjempeutfordring hverken for Stein eller oss andre, det var rolig fart hele tiden. GPS-utskriften viste "total time" 5:58:18, men det inkluderte en svært lang kaffe, kake og skifte-til-tørt besøk på Vangen. "Moving time" var 4.46.51 - og distansen ble 36.59 km. Akkurat dette med antall kilometer blir lite relevant i så ekstremt terreng som mer enn halve turen gikk på i dag. 36.59 km yter ikke innsatsen full rettferdighet.
Utover det fysiske var det jo alt vannet vi vil huske fra turen. Bekker jeg aldri før har sett, overvann og plaskedammer over alt, og på tilbaketuren også ei skikkelig haglbyge. Det var 5-6 varmegrader, og egentlig helt OK løpsvær. Vi løp skogbilvei fra Nuggerud til Skytten, sti til Skjelbreia og vei siste biten til Vangen. Tilbake fulgte vi annen og lengre sti, og kom inn på veien mellom Skytten og Mariholtet.
Her er skogsbilveien rett før Skjelbreia. Turgåere mellom Sandbakken og Vangen ville ikke kunne passere tørrskodd her selv med støvler...For min egen del var planen å løpe meg skikkelig sliten i dag, med halvlange turer (2.20, 1.45 og 1.30) de tre foregående dagene, men kondisjonen er bra - og jeg er nok klar for ny langtur i morgen. Disse dagene har vært starten på en tre ukers oppkjøring til Bergen Ultra hvor jeg debuterer på 100 km. Det ser lovende ut så langt... og elendigheta i forrige helgs Oslo Maraton er glemt (nesten...).
Takk til Sten og Stein for en veldig hyggelig tur - stafettpinnen går videre til Sten som inviterer til neste langtur.
Flere bilder på Facebook:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar