Mylla rundt på ski

Nykjørte, men løse løyper = elendig glid

Det ble litt tidlig jobbslutt i dag (straffen er helgejobbing) for å rekke et møte på Harestua, og når man først er på Harestua er det kort vei til nordre deler av Nordmarka - og der er det flott skiføre og masse løyper. Det hadde snødd 10-15 cm i løpet av natta, så jeg valgte p-plassen ved Mylla som utgangspunkt.

Planen var å stake over Mylla og legge turen til Tverrsjøstallen, der vi har start og mål på Kristins Runde (Oslo 50 miles trail run) i juni. Det var nettopp avtale om leie av Tverrsjøstallen jeg var i møte om på almenningskontoret i dag.

Det var nykjørte scooterspor på vannet, men de var stort sett blåst igjen i den ganske sterke vestavinden. Jeg tok derfor av nordover, og kom på tidligere ukjente løyper til Stormyra og deretter innunder Ballangrudkollen til Trantjern.

Trikkeskinner mot Stormyra

Det var nykjørte løyper (løypemaskin fra Stormyra) men veldig løst, overraskende kupert, og direkte elendig glid. Med helt nypreppa ski var det en skuffelse ikke å få litt fart på skigåinga, på den annen side er det herlig å gå i slike nye løyper.

Tilbake fra Trantjern kunne jeg valgt veien på sørsiden av Myllavannet (der vi løper i Kristins Runde), men jeg fulgte i stedet ei scooterløype ut på vannet. Den kryssa vannet og opp i åsen bakenfor, så jeg gjorde vendereis, snøpulset diagonalt over vannet og inn på ei gjenblåst løype - men heldigvis i medvind. Og såvidt i dagslys.

Det var skikkelig snøføyke og sporene var gjenblåst. Det ble veldig kavete skigåing de  4,5 kilometerne over Mylla.

Egentlig en veldig fin tur, men frustrerende at både magen og hælen er vond hele tiden. Det tar vekk litt av treningsgleden, og man presser seg mindre enn ønskelig. 18 km på 1.50 imponerer selvsagt ingen - men under andre forhold hadde det kanskje blitt 25 km i stedet.

Det var kjekt at parkeringsplassen ble brøytet rett før jeg skulle avsted. Jeg hadde vært i tvil om jeg torde kjøre nedpå med ca 15 cm snø og en liten bakke opp til veien.