Etter Ulvådalen…

"Give me five": Ole Henrik Hytjanstorp gir Gammeln hånda etter 25 kilometer... to kilometer senere var løpet over for min del.

I pinsen gjorde jeg et nytt forsøk på å fullføre et ultraløp uten tilstrekkelig treningsgrunnlag. Det gikk som det kanskje måtte gå; brutt løp.

Hva i all verden er det som får meg til å starte på et 50-kilometersløp når treningsdagboka viser 33 km i ukesnitt på årets 21 første uker? Riktignok har jeg gått mye på ski og også syklet mye, men det har jeg liten glede av når krampeproblemene kommer av for dårlig løpsgrunnlag.

KrampeGammeln
Etter 25 km begynte det å lugge i leggene, to kilometer senere satt det voldsomme kramper i begge leggene og på utsiden av anklene… ikke siden 2005 (i mine to første ultraløp) har jeg fått det så voldsomt, og jeg forsto ganske raskt at det var umulig å fortsette. Til alt hell var Bjørn Hytjanstorp like i nærheten med fotoapparat og bil, så da fikk jeg skyss tilbake til mål.

Formen er egentlig ikke håpløs, det gikk greit å løpe i ultrafart (snitt 5.31/km da jeg brøt)… men løpsgrunnlaget er altså alt for tynt. Ganske raskt etter at jeg stoppet opp ble også magesmertene så ille at det ikke var mulig å starte opp igjen.

Her blir jeg intervjuet etter at jeg brøt løpet....

Ulvådalen Rundt
Løpet gikk i fine omgivelser for en som liker seg i skauen, og det gjør jeg. Runar Thorstensen hadde tilrettelagt en fin løype, det var drøyt 20 deltagere og fint vær. Tross alt hadde jeg en fin 1.pinsedag selv om jeg må vente litt til før jeg får registrert mitt 25.fullførte ultraløp (har fullført 24 av 30 starter i ultraløp siden sommeren 2005).

Bildereportasjen min på kondis.no

Mer omtale av løpet på kondis.no/hedmark

Fra arenaen...

Løpsleder Runar overrekker HYTTEPLANken 2009 til meg like etter at jeg hadde overrakt trofé for 50 maratonløp til han.

Ja, du får trekke ned buksa
Disse magesmertene som jeg har lurt på om kunne være en eller variant av brokk var jeg innom fastlegen med i går. Dvs, fastlegen hadde fri, og en vikarlege på legesenteret var til min disposisjon. Ja, du får trekke ned buksa, sa damen etter at hun hadde klemt og kjent på magan; så skal jeg kjenne på pungen og sjekke prostata. Buksa gikk ned og sjekken gikk bra, ingen tegn overhodet på brokk. Hun så også på verdiene etter alle prøvene under den årlige sjekken jeg var på i mars, og de var jo bare ”imponerende”.

Plan B
Dermed sitter jeg igjen og er tilsynelatende frisk. En hæl som ikke er bra, men på bedringens vei (tror jeg da) og en mage som smerter under og etter løping, av en eller annen uskyldig (?) grunn. Hodet ser også helt ut, men er nok noe skadet….og klar for iverksetting av PLAN B.

Opprinnelig var tanken å operere hælen i slutten av juni (etter Kristins Runde), dersom den ikke i mellomtiden var blitt mye bedre eller dersom Dr Daljord mente det kunne utsettes. Jeg har ikke oppnådd kontakt med Daljord etter at røntgenbildene ble tatt av hælen for en uke siden, men tror jeg nå uansett går for Plan B, som var å ”bare sykle” 5-6 uker – for å se om det ville hjelpe på plagene.

Moderert Plan B
Det jeg ser for meg nå er en moderert Plan B, hvor jeg sykler 5-6 dager pr uke, men hvor jeg også legger inn en ukentlig lang langtur. Det som avgjør omfang av løpinga er mer magesmertene enn hælen, selv om hælen fortsatt er vond. Magesmertene er mest sannsynlig en form for strekk eller lignende som jeg pådro meg under 2xflyttesjau sammen med junior i februar-mars, og hælen responderer bra på to nye skopar jeg har kjøpt (+1 størrelse, 7 andre par er kastet…. for små/trange).

Har ikke lært noe – nye ultraplaner
Hvis jeg tar opp tråden fra innledninga: Hva i all verden er det som får meg til å starte… så har jeg ikke lært så mye. Uansett problemer og usikkerhet innbiller jeg meg at jeg skal klare å gjennomføre 3 ultraprosjekter før sommerferien:

1. ”Alle 60 Nes O-lags tur-o-poster på en dag”
2. ”Kristins Runde”
3. ”Alle Feirings 12 topper 600meter+ på en dag”

På toppen av dette skulle jeg gjerne startet ferien med Hornindal Rundt…. men, det er nok mer en en søt drøm og rimelig urealistisk. Drømmen lever.

Og får jeg en periode med lite løping og kanskje ikke en gang sykling får jeg kose meg i hagen… sommerklargjøringa er nå i boks: