Dagens bilder ble tatt med mobilkamera, er uskarpe - men like fullt gode minner fra nok en fin tur i Fenstadmarka. Tidlig på kvelden var det ennå 24 grader - årets varmeste dag så langt.
Denne uka har jeg tatt røntgenbilde av hælen, men har ikke klart å oppnå kontakt med legen som skal se på bildet og vurdere behov for operasjon. Uansett er ikke plagene verre enn at jeg får trent - dersom jeg aksepterer at det gjør vondt.
Det som bekymrer meg like mye er at jeg kanskje har pådratt med såkalt "idrettsbrokk". Jeg har slitt med smerter nederst i mageregionen noen måneder nå, og det er verst rett etter løpeturene - selv om det i det senere også kjennes mens jeg løper.
Det positive oppi denne elendigheta er at jeg kan sykle uten å være plaget av hverken "akhilleshæl" eller "idrettsbrokk". Blir det for ille får jeg sykle til jeg blir bra eller operert.
Uansett stiller jeg til start i Ulvådalen Ultra om 2 dager, 51 kilometer på grusveier øst for Elverum.
3 kommentarer:
Jeg ser at du har fullført Ulvådalen ultraløp med over en halvmaraton, så da går det vel ikke så aller verst!
Tja... du har på sett og vis rett, Anne-Brit.
Det er mange som ville vært fornøyd med å løpe 30 km i 5.31/km fart i ei kupert løype - som var status da jeg brøt i Ulvådalen.
Utfordringa mi da var at jeg fikk kastet på meg kramper som på det verste jeg hadde i 2005.
Så har jeg brokklignende smerter som gjør at jeg ikke ikke kommer i gang igjen etter tøyestopp...
...og den onde sirkelen starter med hælplagen som gjør at jeg bare har løpt 30 km/uka hittil i år - noe som er ALT FOR LITE for å stille opp på ultraløp.
Takkals meg....
Jeg skal skrive litt om dette på bloggen i kveld - men nå MÅ jeg bare gjøre noe med de tingene som hindrer meg i å trene regelmessig (løp)... det tar bare så fordømt lang tid med NIMI og andre for å få utrdeet tingene.
Og - jeg må jo understreke at jeg IKKE går rundt og depper. Jeg vil så gjerne løpe mange flere ultraløp og ultraturer, men i en normal manns setting er jeg frisk som en fisk. Jeg kan også sykle så mye og hardt jeg vil :-)
Ja, i andres øyne er vi jo gale uansett. De skjønner ikke at det er en stor sorg å ikke kunne løpe dersom vi er skadet. Jeg hadde plager med akillesen for noen år siden og fikk ikke løpt på 7 md. Den lykken jeg følte da jeg endelig kunne løpe ordentlig igjen, kan ikke beskrives og langt mindre forståes av en som ikke har samme interessen! Så du får bare komme deg gjennom denne operasjonen og se framover etter det!
Legg inn en kommentar