6-timers suksess - da er jeg en glad mann!

Jeg behøver ikke mene noe om det selv, fordi oppsummering av tilbakemeldinger fra deltagerne og andre er entydig: Årets Romerike 6-timers, som også var NM Ultraløp - var en suksess!

Her er Marit og jeg klar for premieutdelinga... det var 133 startende i Romerike 6-timers, som er det største deltagertallet i et norsk ultraløp noensinne (tidligere rekord va Bislett 12/24-timers i 2008 med 114 startende).

MANGE HATTER
Da er jeg en glad mann! Det koster faktisk en hel del energi og masse tid å forberede et slikt løp, der løpsdagen bare er en dessert for oss som arrangerer. Med kondis.no-hatt og Ultraløpsutvalgshatt i tillegg til løpslederrollen er det også mye arbeid i ettertid, men altså: Det ble en suksess og da er jeg strålende fornøyd. Det er verdt hvert sekund jeg har brukt på dette.

Det er ingen vits å stikke under stolen at jeg bruker mest tid av alle i klubben på arrangementet, men likevel hadde dette vært helt umulig uten de andre i klubben som hjalp til - og spesielt Oddvar (markedsansvarlig) og Marit (ekstra løpsleder) har lagt ned mye tid på løpet. Det første jeg gjorde da jeg kom hjem på kvelden etter løpet var da også å sende en takk til alle som hjalp til.

Her er jeg sammen med favoritten som innfridde - før start. Robert vant også Kristins Runde tidligere i sommer. "Maratonløperen" Anne Jorunn Hodne vant kvinneklassen.

Som løpsleder måtte jeg ta meg tid til et par runder i løypa, for å smake på stemningen, snakke med løypevaktene, og ellers prøve å se løpet litt fra utsiden. Det hadde regnet mange dager før løpet, mens vi løpsdagen hadde strålende vær - det var en gave jeg var glad for.

NI DAGER UTEN TRENING
Det har vært to hektiske uker: Først forberedelser til jobb-KickOff som jeg måtte ha klart onsdag kveld. Torsdag-Lørdag gikk 100% med til forberedelser og gjennomføring av 6-timersløpet. Sent på natt etter løpet var det viktigste lagt ut på kondis.no og jeg fikk 4 timer søvn før avreise til KickOff på Color Magic. Hjemme igjen ble det to dager hvor all tid gikk til et jobbprosjekt, og de siste dagene har absolutt all fritid gått med til redigering av bilder og utlegging på kondis.no, løpets hjemmeside og annet etterarbeid med løpet.

Xerox Kick Off på Color Magic sammenfalt mer eller mindre med 6-timersarrangementet... det ga meg noen hektiske, spennende og morsomme dager. Sove kan jeg gjøre senere, når jeg blir gammel!

Det ble ni dager (!!) helt uten trening, og det beskriver også enkelt at jeg (selv om mange kanskje ikke tror det) kan kutte ut treninga når jeg må prioritere tiden steinhardt. TV og aviser (og kona) fikk også minimal oppmerksomhet disse dagene - så det lot seg gjøre å komme i mål uten at totalbelastningen økte blodtrykket. Positive tilbakemeldinger er forøvrig den beste medisinen mot for-mye-jobbing-syndromet.

Tone har vært L'løper i tre år, og i fjor fikk hun med seg Maja (datter) og tre venninner på løpet. I år supplerte også mamma (eksen min altså) Toril SpøkLc-løperne. Tre generasjoner "Engen-jenter" altså. Artig med L'ene som viser at 6-timers er en ganske så ufarlig greie uten krav til spesifikk distanse.

Maja prøver å skremme fotografen, onkel Ole. Det var nytteløst, men ellers klarte Maja oppgaven sin også i år.

LØPET ER BRA DOKUMENTERT PÅ WEB
6-dagersløpet er etter hvert bra dokumentert på kondis og løpets hjemmeside:
Kondis: Hodne og Hansen vant NM Ultraløp
Kondis: Bildereportasje Romerike 6-timers
Hjemmesiden til Romerike 6-timers

Ole var fotograf (noe supplert av Bjørn H) og ansvarlig for de fleste bildene som er lagt ut på Picasa (klikk på bildet nedenfor):

Romerike 6-timers / NM Ultraløp 2011

I artikkelen på kondis.no er det også link til flere videoer fra løpet.

Årets andre konkurranse - Familiemesterskap i orientering utgave 35B

Det er ingen sensasjon at jeg har mange baller i lufta, og ganske så travle dager. Likevel er det ikke ofte det blir så ekstremt som de siste 10-12 dagene. Arrangement av Romerike 6-timers og jobb Kick Off  tok 100% av tiden i 7 dager... jeg er ennå ikke ajour etter de dagene - og trening er av de ting jeg har bortprioritert denne perioden. Dagens korte treningsøkt var den første på åtte dager!!!

35. Familiemesterskap 
Men altså, nå skulle jeg nevne Familiemesterskapet i orientering som fant sted i Fetsund 17.august. Dette er et viktig mesterskap i vår familie, både for de av oss som er aktive idrettsutøvere og de som trekker på seg o-antrekket denne ene gangen hvert år. Mesterskapet ble egentlig arrangert 20.juni - også da i Fetsund, men to manglende poster gjorde at løpet måtte annuleres og nytt berammes.

Slik gikk det i forrige forsøk:
Årets første konkurranse

Jeg er på ingen måte løpbar, og begge disse o-løpene har jeg tatt GÅENDE. Denne gangen var det regnvær, det var vått og delvis gjørmete og tungt underlag. Det var en fordel for hurtiggående meg - da fartforskjellen ble mindre, men det var så tungt at jeg fikk slite med magesmerter under konkurransen og dagene etterpå.

Ikke kan jeg løpe, og vanskelig er det å lese kartet når det er halvmørkt i skogen og regnet spruter på kartposen. Når jeg i tillegg "maser" av sted uten å ta meg til til å sjekke kartet skikkelig ble det to skikkelige bommer til tross for gåfart - og summasummarum en skrekkelig dårlig "løpstid".

Masete o-gåing
Over et tungt hogstfelt og deretter på gjørmestier tok jeg igjen og dro fra nevø Sverre med nesten 2 minutter fram til 3.post. Det var skikkelig kappgang i starten...så feiltolket jeg kartet og smalt på en 2 minutters bom, som er mye på ei minikort løype på drøye 2 kilometer i luftlinje. Litt etter gikk jeg på en enda større bom, da jeg krysset en sti på et svaberg - slik at jeg ikke så stien. Kursen var også feil, men stikrysset jeg kom til passet fint helt til ting ikke stemte lenger likevel, jeg hadde gjort en giga parallellfeil. Tapte over 4 minutter på den, hehe.

Både Ole og jeg hadde med GPS-klokke, og de to store bommene mine vises tydelig. Distansetillegget var på over 40% (1 km).

Det ble en totaltid på over 34 minutter i stedet for ca 27, og hadde bena vært løpbare burde jeg subbet rundt på 20 minutter. Nevø Hans Kristian vant både tidsmessig (for aller første gang) og inklusive handicap, jeg ble nummer 6 både tidsmessig og med handicap. Gøy var det uansett, og vi tre søsknene (Reidun, Knut, meg) har  deltatt samtlige 35 ganger. Det skal mer enn løpsforbud til, for å hindre oss i å være med her.

Resultatlista:

Løypa er klar til NM Ultraløp

I dag syklet jeg en svipptur tur/retur Fetsund for å sjekke arenaområdet og løypa til Romerike 6-timers / NM Ultraløp 2011. Det er seks dager til start - påmeldingen er rekordstor - og løpslederen har OK kontroll (?).

Ikke noe hadde endret seg siden i fjor, så arena og løypa fikk godkjent. Det som bekymrer meg mest med løypa er at den går delvis i trafikert vei - og det er mange innkjøringer til bolighus. Det gikk bra i fjor, og jeg håper det samme i år. Til neste år er det endelig klart for å ta i bruk drømmearenaen, det nye friidrettsanlegget på Jessheim - mer om det senere.

Motiv fra 6-timersløypa, omtrent midtveis i den 1989 meter lange runden.

106 km i høstvær
Været på dagens sykkeltur minnet mer om høst enn sommer. Det var grått og halvt om halvt med regnbyger og oppholdsvær. Men ikke verre temperatur enn at kort sykkelbukse fungerte OK.

For første gang fikk jeg bruk for sykkelverktøyet på en treningstur. Etter at kjedet hadde hoppet av tre ganger måtte jeg stramme opp litt, og noe senere kom jeg ikke løs fra den ene klikkpedalen fordi skofestet hadde løsnet.

Fortsatt er jeg ikke sterkere i tråkket enn at jeg hadde ønsket meg et lettere letteste gear. Slik det er nå er letteste gear tilpasset 15 km/t - litt for tungt til at jeg kommer opp de lengste (og bratte) bakkene uten å dra på meg litt melkesyre. På turer 100 km+ hadde det vært greiere med en lettere utveksling. De to tyngste gearene (40 km/t+) bruker jeg aldri - så dette bør la seg ordne greit.

Turen i dag, inkl. en liten omvei og en runde i 6-timersløypa ble 106 kilometer og ganske nøyaktig 25 km/t i snittfart, en grei treningsøkt.

Rundepers i stedet for CykelVasan

Bildet: Når man bor i Fenstad er det komplett umulig ikke å følge med på hvordan landskapet endrer seg fra tidlig vår med pløying og såing, via grønne jorder til sensommerens gullfargede landskap. Om bare fire måneder er det skispor som krysser de samme jordene på kryss og tvers, men ennå en stund er det sykkelen som gjelder (bare ikke i åker'n).

Ikke CykelVasan på meg likevel
Jeg skulle syklet CykelVasan i dag, men en sum av årsaker gjorde at jeg ble hjemme. Årsaker som oppsummert gjorde at jeg ikke hadde tid. Jeg skulle vært med Gunnar og Geir på jobben, med avreise fredag og hjem søndag -  med bobilen til Gunnar.

Siden jeg var akkreditert for kondis.no, hentet jeg likevel ut resultater og bilder på pressesidene til CykelVasan, og la ut denne saken på kondis.no: Manengen tapte spurten.

Det har blitt korte sykkelturer hele uka, så overskuddet var bra på kveldens sykkeltur. I første av tre runder i "Ålandsrunden" gikk det så lett at jeg ville prøve å perse på andre runde... Det var utrolig nok helt vindstille - og selv om jeg hadde litt lavt lufttrykk i dekka ville jeg gjøre et forsøk.

Ny pers
Så lenge jeg sykler alene synes jeg det går fort og bra, men sannheten er vel at jeg ennå har dårlig tråkk i beina. Uansett klarte jeg å holde farten høyere enn 30 kmt hele tiden  - og jeg visste at jeg trengte opp mot 32 i snittfart. Bygda's gull (kornåkrene) flagret forbi en god del raskere enn på vanlige treningsturer - og med tre kilometer igjen var jeg ganske sikker på å klare det. Jeg mente å huske at persen var høyt 22-tall, og presset ikke helt maks på slutten og kom inn på 22.16 (31.8 kmt). Det var jaggu bare såvidt. Når jeg kom hjem så jeg at jeg 15.juni satte pers med 22.19 ! Den knuste jeg altså nå med tre sekunder.

Tidenes største felt i Norsk ultraløp
Så langt denne uka har det blitt bare 150 kilometer på sykkelen, men i morgen skal jeg til Fetsund og sjekke arenaen til NM Ultraløp / Romerike 6-timers. Da tar jeg sykkelen og får en fin 100-kilometers tur. Forberedelsene til løpet neste helg er i bra rute, og det er nå ganske sikkert at dette blir tidenes største norske ultraløp. Det er 122 påmeldte i øyeblikket - og rekorden er 115 startende på Bislett 12/24-timers i 2008.

Hustadvika avsluttet lett treningsuke

Solnedgang ved Hustadvika i går kveld... kommentarer overflødig

Det har ikke vært mye å skrive om fra treningsarbeidet siste uke. Seks korte sykkeløkter på til sammen 186 kilometer... det blir altså så vidt over 200 kilometer denne uka når jeg har lagt inn en tur også i morra. Syklinga inneholder ei kortintervalløkt (12 x 2:00/1:00) og ei tempoøkt der jeg ikke klarte å perse (23:41 vs 22:17 !) på 12 kilometern i Ålandsrunden.

De to siste turene har vært de fineste. I går reiste vi til Møre for å hilse på venner i Kristiansund og videre hit til idylliske Hustadvika Gjestegård hvor vi skal i 50-årslag i dag. I går ble det en times sightseeingsykling i nærområdet, mens jeg i dag var en tur innom bl.a. Bud (på 1500-tallet største handelssted mellom Trondheim og Bergen).

Men altså... en ganske slapp treningsuke - og neste uke må jeg jo "lade opp" til CykelVasan om 7 dager.

Det var gråvær på dagens sykkeltur. Her er jeg på Ergan kystfort i Bud og ser ut over åpent hav...

Nå også med tandemhopp på CV'n

Alle som har prøvd skryter av opplevelsen. Det vil jeg også gjøre. Gårsdagens tandemhopp sammen med Svein Erik i Oslo Fallskjermklubb var en kjempefin opplevelse. En litt for hard landing, men ellers perfekt. Bildene nedenfor kan bare delvis rettferdiggjøre eventyret. Bildene i lufta er tatt av svenske Johan (som også har tatt opp og redigert filmen), mens de øvrige bildene er tatt av Ole.

Hoppingen foregikk på Rikssenteret for fallskjermidrett på Østre Æra mellom Rena og Trysil, ikke langt fra Osensjøen. Etter fire tidligere utsettelser gamlet jeg nå på å reise oppover uten timebestilling. Det gikk greit selv om det ble litt venting. Det var stor aktivitet i det fine været, og det var interessant å følge med på de tidligere "loadene" der 10 hoppere ble sendt opp hvert kvarter. Nesten hver load inneholdt ett tandempar, men ellers stort sett rutinerte hoppere.

Instruksjonen i forkant, flyturen opp, uthopp, fritt fall, rotasjon, seiling og landing inneholder hver for seg minner jeg ikke glemmer. Dersom det blir et nytt hopp senere blir det ikke helt det samme som den aller første gangen. Takk til søster og bror med familier som ga meg denne opplevelsen i 60-årspresang (i fjor).

Klikk her for å se filmen
(4 min 30 sek)

Buffring ca 30 sek...
husk lyd

Tørrtrening med Svein Erik

41 minutter igjen...

25 minutter igjen...

3 minutter igjen. Kent gir sine instrukser om plassering i flyet, hopprekkefølge, frekvens mv.

På vei inn i flyet. Jeg var glad jeg hadde vært med både i småfly og jagerfly tidligere. Denne turbindrevne utgaven var som er racerbil; ribbet for alt unødvendig utstyr - dvs alt som minnet om komfort.

På vei opp blant - og over - fuglene

Halvveis i rotasjoinen ut av flyet...

I flytstilling i 220 kmt 4000 meter over bakken, det suser godt rundt øra.

Når tandemhopperen er fornøyd er instruktøren fornøyd. Her er vi 3000 meter over Osensjøen.

Fritt fall delen av hoppet er inntil 45 sekunder, så jeg rakk også å orientere meg litt på bakken.

På vei  ned i rolig fart. Litt før hadde vi lekt litt med rotasjoner i frisk fart.

Rett før landing, en litt for hard landing for en gammel rygg. Jeg løftet nok ikke bena høyt nok, og tok av for begges kroppsvekt, noe Svein Erik i utgangspunktet skulle gjort.

Sååååå fornøyd etterpå.... på vei tilbake til kone og sønn.

Else var lettet over å ha gubben tilbake på landjorda, mens to "tilskuere" fulgte spent med på beskrivelsen. De var dessverre (eller sa de heldigvis) for tunge til å matche maksvekten på 95 kilo.

110 KILOMETER PÅ SYKKEL HJEM

Jeg hadde planlagt å sykle de ca 160 kilometerne hjem, men det var blitt så sent på ettermiddagen at turen måtte kortes ned til hva som var mulig å rekke før mørkets frembrudd. På hjemvei ble jeg derfor kastet ut av bilen midt på Haslemosletta... med 4 timer igjen til mørket gjorde sykling uforsvarlig.

Med vond rygg var det vanskeligste å få skiftet til sykkeltøy og komme opp på sykkelen, men når jeg først var på sadelen - gikk det greit. Dvs... jeg klarte ikke å tråkke stående, og jeg forbannet alle ujevnheter i veien. Likevel ble det en super kveldstur i helt vindstille vær via Flisa, Kirkenær, Kongsvinger og Skarnes hjem hit til Fenstad. Adrelainkicket etter hoppinga varte helt hjem og snittfarten på 109,2 km ble oppunder 27 kmt uten å slite spesielt hardt.

(Ryggen er vond et døgn etter den harde landinga, men ikke spesielt verre enn i går).

Denne stoppen etter 50 kilometer var bare for å ha et bilde fra turen. Jeg hadde sportsdrikk i sekken og klarte meg med 1,5 liter på 4 timers sykling. Det går greit uten mat eller gel når turen ikke er lenge enn dette.

Det deiligste etter en lang sykkeltur:

Ta av hjelmen!

Nest deiligst:

En kald øl!

40 kilometer med John Henry

Her har John Henry løpt omtrent en maraton.... og ser fortsatt uforskammet sprek ut på vei ned bakkene mot Vormsund.

En av norges beste maratonløpere, John Henry Strupstad, har hytte her i Fenstad - og deler av røttene sine fra bygda. Det fikk jeg vite ved en tilfeldighet siste julaften, og hytta han disponerer har jeg rundet noen hundre ganger på trening, det er bare 3-4 kilometer herfra.

Nå har vi for andre gang tatt ut han i den norske troppen til VM 100 kilometer. I fjor debuterte han med å få solid oppmerksomhet da han ledet med 5 minutter halvveis, for senere å måtte bryte etter en alt for tøff åpning. Nå har den tidligere baneløperen (800/1500 meter) fått mer rutine - og han trener veldig målrettet inn mot VM som arrangerer i Winchoten Nederland 10.september.

Ukesdosene er oppe i over 200 kilometer løping, og i dag skulle han løpe drøyt 70 kilometer på veiene i distriktet. Jeg møtte han på sykkel litt ut på dagen, og hadde en hyggelig prat med en sprek løper i nesten 40 kilometer. Farten lå rundt 4.20/km i sterk varme.... så det er ikke rart han mot slutten hadde mer lyst på cola enn å fortsette løpingen. Det var fint å bli bedre kjent med Hedmarkingen.

Og her ble det et par minutters colapause i skyggen av Jokerbutikken på hjørnet. 68,5 kilometer er løpt, det er enda noen igjen før han er tilbake på hytta.

Testet CykelVasa'n

Her har Ole fanget meg opp på ett av de korte asfaltpartiene. Løypa gikk gjennom mye fin natur - og det var morsomt å se igjen alle de kjente matstasjonene fra et tosifret antall Vasalopp.

Om to uker skal jeg debutere i sykkelritt; med terrengsykkel i det drøyt 90 kilometer lange CykelVasa'n. For å finne ut litt om løypa dro jeg bortover i går sammen med Ole (sjåfør og fotograf) - og selv om jeg på den ene siden så for meg en enkel løype, røpet jo tidene fra fjorårets ritt at det nok ikke var så enkelt likevel.

Været var supert for en slik tur, med sol og 23-24 varmegrader da jeg startet i Sälen og ytterligere 3-4 grader varmere da jeg ankom Mora. Jeg hadde fylt opp sekken med 2,5 liter WinForce i drikkeposen, og regnet med å klare meg med det i tillegg til 5 gel. Det holdt akkurat, og planen er å gjøre det slik også i rittet, dvs at jeg ikke planlegger å stoppe underveis.

Skiltingen var bra, med merker som dette i tillegg til grønn markering på stolper og trær. Likevel var det så mange retningsforandringer at det ble mye nøling underveis og også noe feilsykling.

Det ble en fin tur på til sammen 96,1 kilometer - inklusive et par kilometer feilsykling. Underveis sjekket jeg av snittfarten mot tiden jobbkollegaene Geir og Gunnar hadde brukt i fjorårets ritt - de hadde syklet på 5:09. Jeg brukte 5:38.... og kan vel i beste fall krype litt under 5 timer i selve rittet. Det er en god del å spare på navigering (mye nøling denne gangen) - og dagsformen var nok ikke den beste etter oppkastsyke dagen før.

Sykkeltraseen følger i liten grad skitraseen - med unntak av de siste 20 kilometerne og ved hver matstasjon. Vasaloppet går jo i stor grad over myrlendt terreng. Det ble også mer kupering i sykkeltraseen. GPS'en viste 737 høydemeter (931 ned siden mål er drøye 200 meter lavere enn start).

Helt problemfritt var turen min ikke. Til vanlig sykler jeg aldri utenfor asfalt- eller grusveger, og her var mer enn halve løypa sti eller kjerreveg - og for pinglete meg ble det mye bremsing i utforbakker og mye "nærvøs" sykling ellers. Hvordan dette skal gå med andre syklister rundt meg er ikke godt å si, jeg har vel ikke all verdens sjøltillit før rittet. Gammel og redd gubbe med dårlig balanse, dårlig teknikk, tung sykkel - men også et par små fortrinn; Jeg får definitivt ikke problem med kondisjonen i en såpass kort konkurranse, og jeg starter i siste av 33 puljer - og slippe å bekymre meg for syklister som tar meg igjen bakfra.

Her peker og forklarer jeg en liten feilsykling....

Det er anlagt en hel del nye turveier for å lede en større del av rittet vekk fra bilvegene. Det var veldig løst og tungt (og skummelt i utforbakker) - men det fester seg vel bedre etter hvert (?).

Her kommer jeg mot målportalen i Mora - første gang uten ski på beina.

Fornøyd gammel gubbe smiler til junior etter målgang. Ør i armene etter uvant mye risting, men ellers i bra shape.

Mest ferie, lite trening

Hotell Kings Court sentralt i Prague var et fint sted å være i fem dager.

Ferieturen til Praha vil jeg nok aller mest huske på grunn av 22.juli - det var uvirkelig det som skjedde hjemme i Norge denne dagen. Likevel hadde vi noen fine dager i en utrolig flott by. Nydelig gammel arketektur, flotte spisesteder og god mat, fint hotell med et gedigent dobbeltrom og en fin atmosfære i by sterkt preget av turisme.  De 10 bildene nedenfor er et miniutvalg av de mange hundre bildene jeg har redigert i dag.

Treningsmessig ble det 45 minutter på spinningsykkel i hotellets fitnessrom hver formiddag, og så mye mer har det ikke blitt de to første dagene etter hjemkomst heller. Ny software på PC'n har stjålet en del tid, redigering av bilder det samme og også ganske mye tv-titting etter terroren i Oslo og på Utøya.

Men... i morra er det på'n igjen med større treningsdoser. Da er planen å sykle hjem etter utført tandemhopp på Rena. Senere i uka vurderer jeg å sykle gjennom CykelVasans trase....

Oppdatert onsdag ettermiddag: Omtrent samtidig som jeg skrev ferdig innlegget ble jeg akutt kvalm - etterfulgt av en natt med flere omganger oppkast. Dermed måtte Renaturen utsettes enda en gang... jeg sov til langt på ettermiddagen. Synderen er nok et glass Biola jeg drakk rundt midnatt, fra en tidligere uåpnet kartong.

NOEN FÅ BILDEMINNER FRA PRAHATUREN:

Jada, jeg innrømmer det. Under 10 kroner halvliteren på det billigste.... dette litersglasset kostet 30.

Karlsbroen og slottet sett fra toppen av broens østre tårn.

Karlsbroens vestside med slottet i bakgrunnen.

Det gamle rådhuset med den berømte klokken.

Byen med de røde hustakene sett fra tårnet på Petrinåsen

.

Kveldsstemning på Middagscruice på Moldau (Vltava).

Karlsbroen "by night"

Tynkirken lå mellom torget i gamlebyen og hotellet... fast punkt å orientere seg etter.

22.JULI 2011

22.juli 2011:
En svart dag!

Men, jeg er stolt over det som skjedde de neste dagene!

Sykkeltur i bare medvind

Fra dagens sykkeltur: Kampåa i kveldssol.

Alle som løper har vel fra tid til annen opplevd det man betegner som "Runners High" – når kroppens  endorfinproduksjon (også kalt; kroppens eget morfin) bidrar til oppstemthet og man føler man kan løpe i det uendelige. Dette er selvsagt ikke bare forbeholdt løpere, eller idrettsaktivitet for den saks skyld. Sex eller latter er andre eksempler som kan fremkalle tilsvarende "lykkerus".

På sykkelsetet har jeg vel manglet tekniske ferdigheter - og dermed ikke opplevd en slik "bikers high" (hehe, er det noe som heter det?) tidligere. Nå som det tekniske fungerer bedre, balansen er bedre og den generelle sykkelformen er bedre - øker også gleden ved syklinga. Tidligere har syklinga utelukkende vært restitusjonstrening, men det nå er omtrent det eneste jeg tåler av trening.

Men... i kveld kom dette go'følelsen på en tur med terrengsykkelen - der jeg hadde medvind uansett hvilken retning det bar. Det var første feriedag, det hadde kanskje innvirkning. Jeg syklet ikke så mye sist helg (138 km på 3 dager), det betød sikkert også en del. Jeg hadde vært på Råholt Sykkel og Sport og finjustert sykkel'n litt og dessuten ble det fint kveldsvær etter en ellers ganske våt dag. Mange positive faktorer - og altså en kveldstur på sykkelen hvor det bare fløt på, da det var medvind og unnabakke hele tiden.

En skikkelig god opplevelse å ta med meg på veien mot CykelVasa'n 13.august.

Fenstadjorder motsols og i "medvind"  på kveldens sykkeltur.

Det er skiftende vær om dagen... og fra sør truer er nytt lavtrykk. Fotograf og sykkel skimtes som skygger i åker'n.

OPPSUMMERING TRENINGSÅRET HITTIL:

Løpetrening hittil i år er mindre enn én kilometer i snitt pr dag... i praksis ett enkelt ultraløp.

Nesten all treninga er på sykkelsetet. Det startet med 2 uker på Fuerteventura i januar og fortsatte med masse tråkking på trimsykkelen i treningsrommet før det ble utesykling også her hjemmefra.

Med i timetallet er 34 styrketreningsøkter på tilsammen 20 timer - det meste i februar, mars og juni. 

Dersom jeg ikke blir løpbar innen rimelig tid ender jeg vel opp med 10.000 kilometer+ på sykkelen i år. Og varer det enda lenger med løpinga blir det vel kjøp av bedre sykler og en del sykkelkonkurranser neste år (?). Så på ny terrengsykkel i dag, men venter uansett til våren og ser hva den kroppslige statusen sier da.