Ultratur, Kyststien, Leila, sykkel og vafler

Ni løpere klare til ultratur: Brødrene Poul og John Christensen fra Danmark, Geir Frykholm, debutant Kjetil Raaen, Frants Mohr, Sten Gunnar Hansen, Anders Lindell, meg og debutant Leila Ferguson.

Geir Frykholm hadde invitert til Langtur Hurum Rundt 8.mai. Det var i dag altså, og åtte gjester stilte opp utenfor huset til Geir i Tempelveien på Sætre kl 10:00. Imponerende når man vet at det ble lokket med en tur på 55 kilometer. Været var strålende med sol og 8 varmegrader - med utsikter til betydelig varmere vær senere på dagen.

Sjøl sliter jeg både med den vonde hælen og dårlig form, så jeg garderte meg med å parkere sykkelen på Holmsbu - for en sannsynlig siste tomil på sykkelsetet. Det skulle vise seg å være et heldig valg - men av en annen årsak enn jeg hadde tenkt.

Turen starten med mye kupering på Kyststien mellom Sætre og Storsand før vi fikk 15 kilometer på asfalt sørover til Tofte. Bortsett fra i de lange bakkene opp fra Filtvedt (der Leila og jeg valgt å gå hele bakken) - løp vi samlet fram til første stopp på en bensinstasjon i Tofte. Været var varmere enn da vi startet og jeg hadde for lengst tatt av supertrøya jeg hadde på ytterst.


Her kommer vi inn mot Tofte sentrum...

Hælen var vond hele tiden, men ble ikke verre. Formen kjentes noe råtten (kanskje jeg tok i for mye på 40 kiloemeters sykkeltur i går kveld) - men det gikk noenlunde greit å løpe i ultrafart.

Siden de andre er sterkere løpere valgte Leila og jeg å gjøre stoppen i Tofte kortere enn de andre, og dermed sikre oss et forsprang som vi kunne flyte på til ut på Kyststien etter Tofte et sted. Men neida, vi løp (gikk mye) hele Kyststien fram til Holmsbu uten å se snurten av de andre. Hadde de tatt enda lenger pause? Hadde de bommet og var bak oss? Hadde de bommet og kommet vekk inn mot riksveien? Jeg prøvde å ringe Geir uten hell - men regnet med at de bevisst eller ikke hadde kommet seg opp til veien.


Leila på kronglete sti... dette var langt fra det verste partiet.


Men vakkert var det !

Se også Poul Christensens video fra deler av Kyststien

Kyststien ja; hvilken fantastisk fin opplevelse. Kronglete, bratt, kun få steder løpbar - men utrolig vakkert. Etter all gåinga på stien kom jeg litt mer til hektene igjen og vurderte å løpe også de siste to milene fra Holmsbu til Sætre, spesielt hvis de andre hadde bommet og var etter oss. Leila skulle på utdrikningslag i Holmsbu, så hun avsluttet da vi passerte Quality Hotel og Spa. Dette var hennes første løpetur som bikket over 5 timer. Tøft gjort Leila!


Ertsvika, den flotteste av flere strandperler langs Hurumlandets sørside.


Leila på klatretur...

Det var forøvrig et veldig hyggelig nytt bekjentskap med Leila, som helt ukjent for alle stiller opp på en slik tur med bare gutter og helt uten ultraerfaring. Den skotske jenta har bodd i Norge i 8 år, men jeg hadde ikke hørt om henne før hun for to uker siden figurerte på påmeldingslista til Romerike 6-timers i august.


Jeg hadde aldri vært i Holmsbu tidligere, idyllisk sted.

Så kom jeg joggende inn til Holmsbu, og var spent på om sykkelen til Sten Gunnar var der ennå. Han hadde valgt samme taktikk som meg. Men nei, sykkelen var borte - noe som betød at de andre måtte ha kommet veien fra andre kanten - og at jeg antagelig var veldig langt etter. Da var det ingen andre fornuftige alternativer enn å velge sykkelen... og etter 10 minutter skifting og tøying startet sykkelturen med stive og krampetruende legger i motbakkene opp fra Holmsbu.


Og i Holmsbu ventet sykkelen etter over fem timers løping (5.10). Vi brukte ca 2 timer på ei mil på Kyststien fram til Rødtangen. Sykkelturen videre tok 1.20 - altså 6.30 totalt.

Jeg var bare 4-5 kilometer fra Sætre da jeg tok igjen de andre, og fikk umiddelbart bekreftet at de hadde løpt feil. At jeg - som vanlig - hadde med meg kart, og de andre - som vanlig - ikke hadde med kart, var helt klart en medvirkende årsak. I bakkene ned mot Sætre passerte jeg også en krampeplaget ultradebutant og nyeste medlem i Romerike Ultraløperklubb, Kjetil BlackGnat Raaen, som hadde kortet inn 3 kilometer i forhold til de andres rute.


(Klikk på kartet for større kart) Leila og jeg fulgte altså Kyststien hele veien fra riksvei 281 til Holmsbu. Etter "instruks" fra Geir valgte vi øvre sti i starten (100 høydemeter).. og det viser seg at de andre passerte oss når de løp nedre sti i dette partiet. Fra Ertsvika har de andre mistet merkinga og kom opp på riksveien igjen ved Tronstad - se grønn merking på kartet. De gikk glipp av mye moro da gitt...

I Tempelveien ventet Liv (Geir kone) med kaffe, mineralvann og nystekte vafler. Det smakte fortreffelig. Fortreffelig var også den timen vi jugde om kapp med sola i hagen til Liv og Geir. I et slikt miljø gjør det ikke noe om formen er dårlig og hælen krangler... det ville være mye værre ikke å få vært med i det hele tatt.

32 bilder på Picasa:

Ultratur Hurumlandet