torsdag 14. juli 2011

Ribbein til besvær

Fra tid til annen har jeg - som de fleste andre - pådratt meg ribbensbrudd eller -brist. Det har vært tryning i o-løypa, knall og fall på glattis, fall i skiløypa og inntil nå den dummeste; fall over badekarkanten etter å ha sklidd på bunnmatta.

I dag kan jeg skryte av en ny "dummeste variant" når det gjelder årsaksforhold til ribbensplager: Jeg satt ved kontorpulten og skulle ta opp et papir som hadde falt på gulvet. Det var for langt ned... armlenet på kontorstolen var i veien. Tøyde meg litt til, enda litt og så den siste millimeter'n ned til papiret på gulvet - slik at jeg fikk slagside som Titanic, og nærmest ble hengende over armlenet. Knekk!

Mest sannsynlig er det brist eller brudd, og da er det vel mer enn tvilsomt om jeg bør foreta lørdagens tandemhopp i fallskjerm. Smertene er tiltagende de første dagene hvis det er brudd eller brist, så i morra vet jeg svaret.

Kveldshimmel over Fenstad... fra dagens sykkeltur i Ålandsrunden.

FORBEREDELSER TIL CYKELVASAN
Dagens sykling gikk greit så lenge underlaget var jevnt. Men det var ikke snakk om brå bevegelser som å reise seg i sadelen, og selv den minste dump i asfalten kjente jeg i ribba!  Det bør gå greit å sykle også de neste dagene, men jeg dropper nok sekken og tar heller flere korte turer.

Det er snart på tide å starte forberedelsene til CykelVasan 13.august; det betyr mindre racer- og mer terrengsykkel. Jeg skal likevel prøve å rekke en 24-timerstur i løpet av de neste to ukene da jeg har ferie, selv om jeg midtveis i perioden skal fem dager sammen med madammen til Praha.

Sirkus og gamle tivoliminner

I går var det tivoli på idrettsplassen rett over gata, sånn ca 20 sekunder å gå fra trappa her hjemme. Sirkus Arnardo, i sin 63.sesong - og for femte gang i Fenstad. Sirkus er gøy, så selv uten egne barn eller barnebarn å skylde på - bråstemte vi (madammen og jeg) oss for å se på forestillingen.

Kort vei til sirkuset...

Det ble over to timer totalt med klovnerier av gjennomgangsfiguren Mathieu, masse dyr, trapesartister, illusjonist og hele pakka. Så dukket minnene opp, minnene om Tiger Tivoli - den gang jeg tilbragte store deler av sommeren i flere år sammen med sirkusdirektør Nilsen, med far og mor og søster, og ikke minst de mange sesongarbeiderne og artistene.

TIGER TIVOLI
En mimrehistorie....
Tivoli den gangen hadde mye av sirkuset ved seg. Da tenker jeg ikke bare på flakkingen fra sted til sted, men også fordi man den gangen hadde store show på scenen hver kveld - og også enkelte attraksjoner som gikk hele dagen, som noen motorsyklister inne i en gedigen tønne. Trapeskunstnere i master som var mye høyere enn de man har i et sirkustelt var ofte en av attraksjonene. En av gjengangerne var "Gunders" med slagverk og xylofon.

Lille Olav fikk ofte jobben med å løpe inn i byen for å kjøpe et eller annet man manglet til showene. Blant annet måtte jeg i Hønefoss kjøpe tulipaner som skulle brukes ved framføring av "Tulipaner fra Amsterdam" fra scenen.  
 
Skjoldet på bildet til høyre havnet på et loppemarked for noen år siden (fant bildet på nettet). Det er fra 1965 - etter at tivolidirektør Nilsen døde (knust av en trailer med sleng på hengern) og etter at far også hadde sluttet på Tiger Tivoli. Det var blant annet inspirasjon fra alle hvalfangerne som jobbet på tivoliet om sommeren, som fikk meg til sjøs noen år fra 1966.
 
Mest var vi i byene fra Kragerø i sør til Hønefoss i Nord, mens Larvik var "hjemme". Far var blant annet eksperten på flere av karusellene og ikke minst spillehallen. Spillehallen var mitt domene - enten det var 5-øres knipsekasser, 25-øres ishockeyspill eller moderne flipperspill som bråkte noe aldeles jævlig. Jeg kunne bruke hele dagen fra tidlig morgen og fram til tivoliet åpner i hallen - men etter åpningstid fikk jeg ikke lov å vise fram triksa mine.

Jeg har fortsatt et ishockeyspill av førkrigsmodell her hjemme, det eneste fysiske minnet fra tivoliet. I vinterhalvåret reiste far over store deler av østlandsområdet og telte opp penger fra disse og knipsekassene som var utplassert på kafeer rundt omkring. Halvparten til deg og halvparten til meg... var prinsippet da han telte opp de enorme mynthaugene fra spillene. Veslegutten var med når det var mulig....

Kanskje er dette det siste av dette tyske ishockeyspillet av førkrigsmodell igjen her i landet. Det ble omhyggelig pusset opp av far noen år før han døde. Far bygget om fra 10-øres til 25-øres innkast tidlig på 60-tallet. Spillet er helt brukbart fortsatt og befinner seg under kjellertrappa her hjemme.
Et annet tivoliminne vi har igjen er et antall steinkaker (78-plater) med musikk som ble spilt på tivoliet. Analog musikk, sveivegrammafon som saknet farten om du ikke passet på, ny stift for hver plate - i alle fall annehver, og utvalget var ikke større enn at vi kunne de fleste sangene utenat.

På internettsiden "Larvik i nær fortid" kom jeg over flere som hadde mimret over Tiger Tivoli, et par utdrag her:
Janke:
Tomten hadde jo også vært benyttet til store ting før. Hvem husker ikke TIGER TIVOLI, den gang Svein Nilsen eide dette. ( Turns grusbanr i Bøkeskogen hadde vært hovedarenaen, men også tomten bak Grand Hotell hadde en kort stund besøk av dette fantastiske tivoliet) OG hvem gutt lot seg ikke drive med da svenskene kom med sin store “tretrommel” og kjørte både motorsyklene sine og den lille bilen på veggen inne. Ja det var dødskuult, det ! Åsså kjørte de flere av gangen der inne., men det var tidlig på 1960-tallet. Var selv med å “bygde” trommelen, mot gratisbilletter, mange gratisbilletter, hver dag nesten.
Jan:
Dere ser ut til å ha glemt. ARNIE "SKIFFEL JOE "NORSE! stor attraksjon! han syklet på enhjuls sykkel fra storgata til tivoli i badeparken og spillte gitar hele veien! Han var meget populær og trakk mye publikum. antagelig først på 60 tallet.jeg kan fremdeles spille og syng hans viser: å seniorrita- mexico joe og rumba rock. det var tier det da vi fløy etter jenter! (kona sier til barnebarna at jeg vant a på øverste hylle på tivoli) hehe. han synger og spiller idag i oslo over 80 år gammel.

søndag 10. juli 2011

204,8 km på racer'n i herlig vær

Motiv fra Setten etter drøye 60 kilometer.

Det var på tide å prøve meg på ultradistanse på sykkel, og 200 kilometer+ syklende alene er vel noe i nærheten av en ultratur. Med et felt å ligge i kunne jeg sikkert syklet 2 timer raskere, men jeg var altså alene - og det er slik jeg foretrekker å sykle. I voksen alder har jeg vel aldri syklet lenger enn "Store Odalsrunden" min 22.mai (116 km), men de to turene i Kristins Runde i juni er tidmessig nærmest dagens tur.

Jeg våget ikke å sjekke værprognosene, da er det lett å feige ut med et eller flere gode påskudd. Jeg hadde bestemt med for å sykle 200km+ denne dagen - og da gjør jeg det. Etter en litt for sen kveld/natt i går var jeg ikke klar for dagens tur før ved 11-tiden. Alt for sent start - men jeg hadde flaks; formiddagsbygene hadde gitt seg, skyene ble stadig mindre - sola ble stadig mer påtrengende (herlig). En del vind, javel - men er varm fin dag, og en fortsatt heit-i-trynet-syklist nå mange timer etterpå.

Røytjenn øst for Bjørkelangen. Det ser veldig skyet ut, men det var lette skyer og mest sol.

Turen startet med 60 kilometer i mest motvind, fra Fenstad - via Årnes, Haga og Bjørkelangen - til Setskog. Derfra var det mest medvind fra Setskog - via Skotterud, Magnor, Austmarka til Masterud (130 km) og til slutt sidevind/motvind via Kongsvinger, Skarnes og Skogbygda hjem.

Det blir mye tid til grubling og refleksjoner på en slik alenetur. Mange steder mintes jeg løpskonkurranser jeg har deltatt i. Ikke minst var det hyggelig å se igjen grendehuset i Finsrud (helt ved svenskegrensen mellom Magnor og Austmarka) der jeg mange ganger har startet i Finsrudmarsjen, løpet som går innom tre kommuner og to land. Når jeg syklet mellom Skotterud og Magnor fikk jeg flashback til Grensemaraton i 1984 med 30 graders varme og mitt første halvmaraton på 1.16-tallet.

Flere steder passerte jeg vann der jeg fisket mye i yngre dager, før fiskinga ble erstattet med o-løp og annen løping.

Aller mest tenkte jeg på at i dette distriktet har jeg opphavet mitt. Far er fra Eidskog, mens farfar, oldefar, tioppoldefar og tipptippoldefar er fra nabokommunen Brandval. Sjøl har jeg aldri bodd i Eidskog, men nå bor altså datter og barnebarn her også.

Finnskogen - her er du jaggu midt i skauen. Mye flott furuskog (granskog akkurat der bildet er tatt) og fine skogsvann... og noen spredte hus.



Blomstereng langs veiene var det mye av... vakkert!

Allerede etter 5 kilometer kom en ung syklist opp på siden av meg og slo av en prat. Han holdt høyere fart - og jeg hadde selvsagt lyst til å skrike ut at "jeg sykler vanligvis mye fortere, jeg tar det rolig - jeg skal sykle i 9 timer til". Jeg lot det være, og bar småpratet litt med fyren som skulle via Kløfta og Råholt - i beste fall en tredel av runden min.

På denne turen er det ingen lange bakker, de tre hardeste har ca 100 høydemeter) - men det går mye opp og ned og GPS'en summerte 1588 høydemeter i dag. Bakkene gjør det vanskelig å holde intensiteten nede, jeg har ikke så lette gear på racer'n som på terrengsykkelen. Skulle gjerne utvidet mine 16 gear og fått lagt til noen lettere. Straffen for at jeg måtte slite opp de korte men ofte bratte bakkene, var at jeg ble tiltagende mer stiv, og etter ca 7 timer fikk jeg kramper på innsiden av først høyre, deretter venstre lår. Deretter ble det å sykle enda mer forsiktig i bakkene.

Matpause etter 95 km, like før Skotterud. Tre matpauser, to krampepauser og fotografering tok en halvtime til sammen. Total tid på turen var 9:42:50 mens "moving time" var 9:09:59.

Jeg syklet med ganske stor sekk - og hadde 2,5 liters væskeblære. De 2,5 literne holdt akkurat, og jeg trengte aldri de to drikkeflaskene jeg hadde i holderne. Bortsett fra stive og slitne bein gikk det helt greit fysisk - og jeg fikk vel det svaret jeg trengte med tanke på eventuelle 24-timers turer som jeg har i tankene.

Dagens runde på 204,86 km og 1588 høydemeter.

MISLYKKET TEST
Tidligere i uka hadde jeg en mislykket løpstest... og litt mailing med ergoterapeuten på NIMI kan vel egentlig oppsummeres som om han har "gitt opp" - han er tom for idéer. Vi skal likevel forske litt videre etter ferien. Jeg har jo for lengst innsett at denne sesongen blir det niks mer løping.

"SUPERPERS" MED TERRENGSYKKELEN
I går gikk det meste av dagen med til hagearbeid og oppdatering fra flere ultraløp på kondis.no. Det var fint at løperne våre i Ultra-trail VM gjorde det så bra (4+10 individuelt og bronse på herrelaget. At "super-Harald" Aas vant overlegent i Zermatt Ultra overrasket mindre, men er like fullt utrolig bra.

Godt ut på kvelden ble treninga begrenset til terrengsykkelturen t/r Badstufløyta. 22 kilometer mest på grusveier og en god del høydemeter. 12.mai perset jeg på 55:05, men først i går tro jeg til skikkelig hele veien; Det ble 48:53 og ny pers på en tid jeg ikke trodde jeg var i stand til - og som jeg nok skal få slite med å pushe mye lavere (?). Da må jeg i så fall varmne opp først. I går gikk siste 4,5 km 2 min raskere enn første 4,5 km - med tilnærmet vindstille vær og minimal kupering. Det er gøy å ha et par temporunder å sjekke tider i....

tirsdag 5. juli 2011

For tidlig med løping


Jaja, etter en ukes Voltarenkur og noen korte joggeturer kan jeg enkelt konkludere med at jeg ikke er klar til å starte løpetrening igjen. Noe annet hadde jeg vel egentlig ikke ventet heller, så det er ingen grunn til å være skuffet. Jeg har to sykler, rulleski og badebukse - så jeg skal få min dose trening likevel. Jeg fortsetter i tillegg med minikorte joggeturer på mølla der jeg løper til smertegrensen, enten det er 30 sekunder eller 10 minutter.... og jo før jo bedre blir det nytt NIMI-besøk.

I dag løp jeg samme løpeturen med Lilo som for to dager siden. Det går greit å jogge disse 35 minuttene, men jeg får vondt etterpå - og ikke minst kjennes smertene dagen etter (smertefullt å gå).
Jeg tok noen vodeosnutter med kompaktkameraet... men selv korte filmer blir tunge filer. Her må jeg forske litt videre og søke litt hjelp. Levende bilder er morsomt.

Lærer av Touren
På gårsdagens og kveldens sykkeløkt i treningsrommet så jeg på opptak fra TdF, og kopierte tråkkfrekvensen til gutta på skjermen. Det var mye kjappere tråkk enn jeg hadde trodd.... det ser ikke så gæli ut, men når jeg selv skulle opp i samme frekvens måtte jeg jaggu jobbe skkkelig (selv på lav belastning).

Dermed har jeg på få dager lært to ting av Touren; lavere seteinnstillling og høyere tråkkfrekvens. Det siste har jeg vært obs på, men tråkket var ikke så kjapt som jeg trodde.

Om jeg har fått meg bikkje?
Neida, Lilo er juniors Jack Russel terrier, og begge bor for tiden her i gamlehjemmet etter at Ole flyttet hjem fra Kristiansund. Nå er han på jobbjakt og deretter husjakt - og inntil da har jeg en liten treningsvenn.

Filmsnutt:

søndag 3. juli 2011

66 km sykkel og joggetur med Lilo

Nok en uke kom jeg opp i 10 treningstimer, selv om det har vært veldig travelt både på jobb og privat. Etter første halvår 2011 er ukesnittet på 9.45. Det "triste" er at nesten ikke noe er løping.

I dag hadde jeg en ganske moderat sykkeltur på 66 kilometer der snittfarten likevel ble 25 kmt.  Spesielt var det artig å sykle Hvamsvegen "berg og dal" mellom Årnes og Rånåsfoss. Etter en fotostopp glemte jeg å starte klokka igjen, så GPS'en viser ca 4 km for lite (men kartet er riktig).

Turen gikk forbi Hvam videregående skole , Hvam golfbane, Gamle Hvam museum og 2x Åpen Gård. På bildet skimter vi hovedbygningen på skolen. Det var derfor mye trafikk på disse "bakveiene" i dag.

Mon tro om KrampeGammeln ender opp som Golfspiller dersom han ikke får løpt som'n vil? Da blir i alle fall junior glad !


Du kan manøvrere og forstørre kartet i illustrasjonen ovenfor.

Ingen veldig lange bakker - og bare 415 høydemeter totalt på turen - men nok til å gi en fin variasjon.

JUSTERTE SETEHØYDEN
Etter å ha observert en artikkel om tilpasning av sykkel, forsto jeg ta jeg hadde justert setet alt for høyt. Når jeg fulgte oppskriften måtte jeg justere setet ned 3 cm, det er mye og det var litt uvant - men jeg følte at jeg fikk et bedre tråkk.

Når det gjelder moderat eller rolig treningstur på racer'n er det et "problem" at letteste gear ikke er så veldig lett. Det gjør at jeg i lange bakker, enten jeg sitter - eller trår stående, både blir sliten og får veldig høy puls. Helt rolig blir derfor ikke disse langturene... det blir litt intervallpreg når turen er kupert som i dag.

KVELDSJOGG MED LILO
Etter tre dager med 10 minutter på mølla prøvde jeg i kveld terrengløypa rundt Ellingsjøen - ca 5 km, joggende sammen med Lilo (bildet er tatt ved Tverrsjøstallen forrige lørdag).

Det jeg kjente av irritasjon på slutten var helt ubetydelig, så slik sett er framgangen de siste dagene åpenbar. Riktignok er magen irritert nå etterpå - men det er i ferd med å roe seg. Fortsetter med Voltaren og lett jogg noen dager til før jeg prøver det samme uten Voltaren.

Joda, jeg måtte ha med en grøftekantblomst i dag også. Her ser vi Prestekrager i veikanten ved Rommen Golfpark, bygdas andre golfbane - og bare en kort sykkeltur hjemmefra.

For å komme over 60 kilometer avsluttet jeg med Ålandsrunden, der jeg krysser Åa (Kampåa) to ganger. Åa har en fin miks av små stryk og speilblanke "stiller" og er en populær fiskeelv.

lørdag 2. juli 2011

3 x 10 minutter jogg med Voltaren

Tirsdag denne uka var jeg hos manuellterapeuten på NIMI igjen. Godt supplert av andre leger på NIMI klør han seg fortsatt i hodet over "tilfellet Gammeln". MR-bildene er analysert opp og i mente, men de finner ikke noen indikasjoner på noe som helst. Neste skritt blir nå å isolere områder gjennom bedøvelse - for å fastslå enda mer sikkert hvor smerten sitter.

Før vi gjør det foreslo jeg å prøve ut en Voltarenkur kombinert med forsiktig tilnærming mot løping. Dersom jeg da vil være i stand til å løpe, prøver jeg så uten Voltaren igjen. Så får vi konkludere derfra...

Voltarentablettene jeg ikke trengte etter forrige operasjon på NIMI kommer nå til nytte... i et lite eksperiment.


Nå har jeg tatt to Voltarentabletter daglig - og de tre siste dagene har jeg jogget 10 min på mølla. Første dagen var magen vond nesten med det samme og også etterpå, i går var det vondt etter 6-7 minutter og ubetydelig vondt etterpå. I dag merket jeg minimalt mens jeg jogget og ikkeno' etterpå.

Interessant utvikling - og det blir spennende de neste fem dagene jeg skal ta Voltaren med litt økende joggemengde. Dersom det går bra, hvordan går det da etterpå uten Voltaren?

Trening er sykling
Treninga utfører jeg fortsatt pr sykkel. I går gjennomførte jeg for første kortintervall på racer'n, 30 minutter 30/30 - noe som ga en overraskende hyggelig fartsfølelse og mye høyere fart enn jeg hadde ventet. Det blir flere intervalløkter på racer'n etter dette.

Uvant tøff tråkking i går kjente jeg gjennom tunge ben på dagens 5-milstur i duskregnet... så jeg sparer den lengre turen til søndag. Da er det også meldt bedre vær. Interessant med syklinga er ellers at jeg blir så forbasket sulten. Det holder ikke med sportsdrikk alene på langturer slik det gjorde med løping. Nå har jeg passert 4.300 sykkelkilometer siden nyttår - det blir mye mat av slikt.

Ugress i veikanten, her fra Langset ved Minnesund.
Ikke nødvendigvis stygt.

Dagens grøftekantblomst er Rødknapp.
En av humlas absolutte favoritter.

Akerselva på langs

Fra Vaterlandsbrua sent på kvelden. Turen er slutt... det var en flott vandring langs elva som absolutt ikke er stinkende eller grå!

Jeg er gammel nok til å huske Akerselva som en møkkete stinkende elv gjennom industriområder der ingen tenkte på å vandre elva fra Maridalsvannet til Bjørvika. Det var heller ikke mulig den gangen....

Så har altså årene snudd alt på hodet. Gamle industribygninger er blitt de mest moderne boligområder og forretningseiendommer, turveier og parker er anlagt på en eller begge stier, og en vandring langs Akerselva er nå noe av det flotteste du kan gjøre i hovedstaden vår.

Jeg har løpt hele eller deler av turveiene noen ganger, men må jo innrømme at jeg fikk med meg mer av inntrykkene på familievandringen sist mandag. Selv om været var grått var det en fantastisk fin rusletur på fire timer fra elvas utløp i Maridalen og ned til Oslo Plaza.

Når jeg blir løpbar igjen kommer jeg til å løpe opp og ned her flere ganger. Det blir jeg ikke alene om: Hele veien var det tett mellom joggerne - og forhåpentligvis så de fleste av dem mer enn pulsklokka si.

Det var vel Reidun (storesøster altså) som tok initiativet til denne turen for lang tid siden, og etter en del utsettelse var 10 av oss klar for turen denne uka. Det var en noe usikker værprognose, men selv om det var grått var det opphold på hele turen. Vi hadde alliert oss med Turguide Akerselva (klikk på linken) som Friluftsetaten i Oslo Kommune har laget. Den ga en grei historisk bakgrunn, men turen er så mye flottere enn brosjyra gir inntrykk av.

Akerselva på langs
Jeg har lagt ut 238 bilder på Picasa (klikk på bildet ovenfor).

Noen få bildeinntrykk kommer nedenfor, og går det som jeg håper vil de som ser dette planlegge egen vandring eller løpetur langs elva. Jeg vil sjøl ta turen under ulike årstider... dette er en perle!

Nedenfor Oset... starten på elva.

Andeliv

Jungel i by'n

Johan

Fra Maridalen til Sentrum - eller omvendt

Minne om tidligere tider

Få piper igjen nå

Fabrikkjentene på Beierbrua

Urbant, likevel vakkert

Nytt boligområde i Nydalen

En stund siden Christiania Spigerverk dager... 

Månefisken, en av mange vannhull langs vannveien.
Vi tok en matpause der.

Månefisken sett nedenfra

Ovenfor Mølla

Walmanns Salonger og Mølla liggert vakkert ved elva.
Aamodt bru kommer opprinnelig fra Åmot i Modum.
Nydelig hengebru.

Søster og Nevø = 2x Aamodt ved Aamodt bru.

Andøya i Akerselva.

En av 42 bruer.

I området ved "Blå" henger det mye rart i trærne.
Dette er vel fuglekasser?

Stikker innom for en øl en annen gang.

Grünerbrua.

Speilblankt og helt rent vann.

Vaterlandsbrua sett fra Schweigaardsgate. 

Takk for turen til Else, Reidun, Sverre, Inger, Ida, Knut, Rolf, Ruth og Arne.