Etter UltraBirken: Bursda'lag, bob, jobb og sykkel

Det var ikke lenge jeg hadde tid til å sutre etter at jeg måtte bryte UltraBirken. Ved en tilfeldighet (eller var det ikke helt tilfeldig?) feiret min søster 60-årsdagen (17.september) på Radisson SAS Lillehammer Hotell - hvor middagen startet 30 minutter før makstiden gikk ut i UltraBirken. Nå slapp jeg den siste problemstillingen, jeg fikk god tid !

Middagen med nærmeste familie ble en fin kveld. Dagen etter fortsatte vi med en tur opp til hopptårnet i Lysgårdsbakken og kaffe/vafler på kroa der oppe, og endelig var tiden inne for min lille tilleggspresang til søster og resten av selskapet.

Noen hadde nok gjettet det allerede, og alle visste hva det dreide seg om da vi svingte inn mot Bob- og akebanen ved Hafjell. Jeg var klar for adrenalinkick - jeg hadde prøvd meg på det samme for mange år siden. Fem av de andre ble også med, og brodern og jeg pakket inn vår jubilerende søster i den ene hjulboben før vi tre med en fører suste nedover i stadig aksellererende fart. Heeeeerlig ! 100km/t og 3G er riktignok barnemat mot proffene i isbob med nesten 140 km/t og over 6G, men for oss var det akkurat passe.



Ellers har det vært mye jobbing de to første dagene etter ferien, og treninga har i sin helhet vært på sykkel. Det siste mest fordi jeg nå skal sykle mest mulig til den vonde hælen blir bra igjen. I morgen skal jeg hente min nyinnkjøpte racersykkel, så i dag tråkka jeg til skikkelig på 2-rundern min i Fenstad og satte likegodt pers der. Med racer'n blir tiden på 59.40 knust!

Resten av uka blir det også mye jobbing og sykling, men søndag er jeg klar for en kosetur som fartsholder i Oslo Maraton for 4:15-pulja.

Det som skjedde meg i UltraBirken var med stor sannsynlighet et ganske uskyldig blodtrykksfall forårsaket av kombinasjonen; litt for tom mage, plutselig inntak av veldig mye søtt drikke og en sliten kropp. For meg var dette noe nytt, men det hadde antagelig vært helt greit å fortsette etter en liten pause. Jeg var tross alt aldri uvel - men sleit litt med sjøgang og trengte å sitte ned litt. Likevel vil jeg justere kostholdet til mer brødmat og mindre søtt drikke neste gang jeg løper ultraløp.