onsdag 13. mars 2013

Rock'n'Roll halvmaraton på glattisen

 
Rock ‘n’ Roll Marathon Series, er verdens største løps"karusell" med mer enn 500 000 deltakere i 25 amerikanske byer. Nå kommer løpet til 5 europeiske byer også, ref kondisartikkel. En av disse byene er Oslo, løpet ble terminfestet til 15.juni og påmelding var godt i gang da løpet ble utsatt til sommeren 2014. Arrangøren skrev for en tid tilbake på sin hjemmeside at de trenger mer tid på å etablere et helt nytt løp og for å nå den forventede høye standarden som Rock´n Roll Marathon Series holder. Første Rock'n'Roll Oslo Halvmaraton blir derfor 31.mai 2014.
Løpets hjemmeside

Jaha, og hvorfor skriver jeg om dette? Det henger sammen med at idrettslederne med Ivar Egeberg i spissen som foreløpig holder tak i dette, ønsket en kontrollmåling allerede i år. I første omgang var det snakk om en tur med GPS - for deretter å finpusse løypa før skikkelig kontrollmåling som utføres av Kondis. Jeg tok GPS-turen i går... og la meg si med en gang: Dette kan bli ei veldig flott løype!

Her har man lagt turen innom mange av de mest kjente stedene i Oslo, ei riktig "turistløype" - men også ei løype som vil kreve enormt med mannskaper, sperringer og politiinvolvering i første halvdel av løpet. Det er ingen superlett løype - men heller ikke veldig tøff - med noe under 200 høydemeter totalt.

Rette etter jobb parkerte jeg i Kongensgate, og jogget ned til starten på Brynjulf Bulls plass, altså sjøsiden av Rådhuset. Det var fint løpsvær med et par kuldegrader og "vinter"sol. GPS, kart og fotoapparat var med... Joggeskoa jeg brukte har jeg fått av Nike et år jeg var "ballongmann" for konkurrenten Oslo Maraton, fine sko på tørt føre.

Tordenskjoldstatuen var omtrent det punktet jeg hadde fått beskrevet som startpunkt, og med start bortover Akersshusstranda minnet jo dette om tidligere utgaver av Oslo Maraton. Litt etterpå svingte jeg inn Kongensgate, passerte 1 km akkurat der jeg hadde parkert og fortsatte til venstre opp Rådhusgata, til høyre inn Akersgata og til venstre rundt Stortinget og nedover Karl Johans gate. Jeg stoppet regelmessig og knipset bilder - så alle forsto jo at her var det en turist på joggetur.

Tordenskjold, Oslo Rådhus og Brynjulf Bulls plass
 
Rådhusgata
 
Karl Johans gate med Stortinget til venstre og Grand Hotel til høyre
Så langt var skoa greie og underlaget tørt, men allerede i bakken opp mot slottet var det mye is og litt mer "skummelt" å løpe. Der det var tørt gikk det jo folk... der det var plass til meg var det is! Turisten fortsatt i ca 6-blank fart ut av slottsparken til Riddervoldsgate, til høyre i Oscars gate som jeg fulgte en kilometer til neste turistmål; det sagnomsuste "Bislett stadion" - rekordarenaen.
 
Slottbakken opp til og forbi slottet er tung...
 
Her er det lagt opp til ei kronglete løype som sikkert er grei når gjerder og løypevakter er på plass - men det ble i overkant rotete for å få lagt løypa inn på vår kjente Golden League arena. Først Bislettgata langs "store stå", deretter til maratonporten i søndre sving (der løypa også skal inneholde de 400 meterne inne på banen), så ut i Sofiesgate langs "Hovedtribunen", videre langs "Nordre sving" der jeg har stått på mange skøytemesterskap, så kjøreriktig rundt i rundkjøringa og til slutt vekk fra Bislett i Josefines gate i retning Homansbyen.

Bislettgata
 
Maratonporten, steng i dag.
Ut og inn her blir trangt med stor deltagelse

Forlengelsen av Josefines gate er Camilla Collets gate som ble fulgt til Colbjørnsensgate, til høyre der og videre i Gyldenløves gate (kjent fra utallige Sentrumsløp) til Kirkeveien og et nytt kjent "turistmål"; Vigelandsparken. Der fortsatte løypa inn hovedporten - og på glattisen i parken hadde jeg selskap av masse andre turister med fotoapparat (men ikke i løpstøy), og løpere uten fotoapparat som ikke var turister. Sinnataggen var like grinete som alltid, og selv begynte jeg å bli sliten - dårlig løpstrent som jeg er for tiden. Nå kom løypas andre "kvalifiserte bakke" (den første var opp slottsbakken) - på motbakkestripa til høyre for Monolitten. Her ble jeg kraftig fraløpt av noen jenter som løp motbakkeintervaller... sakket farten for ikke å fornærme dem, kremt.

Gyldenløves gate
 
Inngangen til Vigelandsparken
 
Sinnataggen
(kopi av originalen som ikke får stå i fred)
 
Stripa rett før intervalljentene passerte meg...
det er brattere enn det ser ut til

Ut av Vigelandsparken og løypa fortsatte i Monolitveien langs Vestre Gravlund, og partiet herfra til Skøyen var nok det kjedeligste - men det beste fukgte etterpå. Fra Monolitveien gikk løypa til venstra ned Konventveien, og da snakker vi om en kilometer slak utforbakke... og løpsstilen ble straks bedre. Etter parken nederst i Konventveien bar det til høyre inn Engebrets vei og deretter til venstre ned Hoff terasse til Skøyen og trafikkmaskinen der. Litt over halvveis nå, jeg var like stiv som halvveis i en maraton - men jeg nektet å akseptere sannheten, og lurte inn noen fotostopp for å komme til hektene igjen.

Under broa ved Skøyen stasjon
Rett fram går gangveien over til Frognerstranda og Bygdøy
 
Fram til nå hadde jeg med grundig "planlegging" unngått issvuller i Oslogatene, men nå ble det verre. Etter Skøyen går løypa på gangbroa over E18 til Frognerstranda og litt etterpå til høyre inn Bygdøyveien - og i lang slak motbakke retning Kongsgården før jeg tok av til høyre inn Chr Fredriks vei og Holsts vei i retning Bygdøy Sjøbad. Nå fulgte drøye 2 kilometer på den fine og noe kuperte gangveien gjennom Kongsskogen - forbi Paradisbukta og fra til p-plassen ved Huk. Dette er kanskje løpstraseens største perle, men nå var det mest jæ.... for en gammel nærvøs skrott med glatte sko på et utrolig glatt underlag. Det var strødd tidligere, men smeltevann hadde frosset over der igjen - så det ble mest passgang i musefart for meg. De som løp (det er mange som trener her ute) suste knasende forbi med pigger under sålene.

Gangveien mellom Frognerstranda og Bygdøyveien
 
Bygdøy sjøbad... nei takk, ikke i dag - men retningen stemmer.
 
Starten på den fine turveien gjennom Kongeskogen.

Ishålke!! Glattere enn det ser ut til.
 
Paradisbukta, romantisk fin plass.

Jeg overlevde vakre Kongeskogen og fortsatte opp bakken i Strømsborgveien til Fredriksborgveien der jeg tok til høyre i retning Huk Aveny. Vikingskipsmuseet ble forbiløpt (klarer amerikanerne å passere her uten å gå innom?) - og etter at jeg hadde tatt til venstre på Museumsveien ble hovedinngangen til Folkemuseet passert. Rett etterpå gikk løypa opp en flott tursti i parken forbi Oscarshall - ei isete glatt løype (herlig om sommeren) som jeg fulgte nesten til Bygdøylokket og Frognerkilen.

Huk Aveny..
 
 Turveien forbi Oscarshall
 
Fra Dronning Blancas vei løp jeg mosjonsstripa langs Frognerstranda, der det klokka 7 på kvelden fortsatt var mange syklister på vei til(?) og fra jobb - og enda flere som tok kveldsjoggen her med tusener av seilbåter i havna på den ene siden og trafikken på E18 dundrende forbi på den andre siden. Fra Frognerstranda fortsatte det i samme retning i Filipstadveien forbi Kielbåten og Ali kaffe, til høyre inn mot Aker Brygge - og plutselig befant jeg meg midt i restauranttrafikken.

Frognerstranda med Frognerkilen til høyre og E18 til venstre.
 
Nåja, selv om jeg følte meg malplassert joggende sikksakk mellom grupper av folk på veil til en eller annen restaurant, så var det vel ikke så mange som la merke til meg. Det føles som om "alle" ser på deg og lurer på hva du bedriver - men sannheten er vel at de knapt enser deg og neppe beundrer deg heller. Sjarmørstappen gikk inn Bolette brygge, langs Stranden og fram mot en kveldsbelyst Oslo Rådhus. Bare sekunder etter at jeg hadde gått i "mål" ved Rådhusets sørøstre hjørne startet det flotte klokkespillet - en fin applaus til en gammel mann med "maratonlegger" etter bare halve maratondistansen.


Bolette Brygge
 
Tilbake til utgangspunktet... nå i mørket.
 
Jeg hadde GPS-målt 20,74 km fra start til mål, og med Bislettrunden er det ikke veldig galt med tanke på en kontrollmålt halvmaraton. Detaljer som kutting av svinger, sperregjerder o.l. kan påvirke den endelige målinga - men alt i alt trengs det ikke mye justering. Dersom man har mannskaper nok til å klare en så omfattende løype i Oslo sentrum kan dette bli helt supert.

Alle bildene fra turen min
(Google+ album)

Med jogginga til/fra bilen ble det 23 kilometer på meg i dag, den lengste turen til fots siden Jessheim Vintermaraton i november. Jeg kjente smertene i bekkenområdet, men i løpsfart ca 6:00/km er det til å leve med.

søndag 10. mars 2013

Flott skiføre i Romeriksåsen sør

FLOTTE LØYPER OVER HØGSMÅSAN
 
Ingen skitur uten overraskelser - slik ble det i dag også, men mest positive overraskelser! ..og et 4-timers gjensyn med et terreng jeg vandret mye i for 20-30 år siden. Siden det ikke ble noen skiturer i finværet fredag eller lørdag (1 time på spinningsykkel begge dager)- var det helt uaktuelt å skulke skituren i det strålende søndagsværet. Det var minus 9C på morgenen, sol fra knall blå himmel - og værmelding som sa minusgrader hele dagen.

Smurninga fra Trysil forrige helg ville sikkert funke i dag... så jeg bare pakket skia inn i bilen og kjørte ned til Tæruddalen på Skedsmokorset - der det allerede var tett med skiløpere i løypa. Joda, jeg hadde feste, men kanskje litt i overkant på glistrekninger og i utforbakker. Men... Romeriksåsen betyr mange lange slake stigninger, så man blir stadig gladere for godt feste jo mer mør man blir i armene utover på turen.

Den gangen jeg bodde på Fjellhamar ble det mange skiturer med utgangspunkt Tærudhallen, og som o-løper ble det veldig mange flere løpeturer og o-løp både fra Skedsmokorset og Gjerdrum. Løypene er stort sett de samme, men det er mer skogsbilvei og bedre prepping i dag, det var først og fremst da vi gikk Raumerrennet at løypene var perfekte den gangen.

HØGSMÅSAN NORDOVER
DET FORRIGE BILDET ER FRA TILBAKETUREN
 
Det var et kaldt vinddrag nordfra, men det var greit i motbakkene opp mot Høgsmåsan - en av perlene i Romerikesåsen. I konkurransepreppa løyper gikk det ganske lett over måsan, forbi mange barns turmål; Ringdagskoia, og videre mot Gjerdrum og Spikertjernhytta. Det tok en time i rolig fart til Spikertjernhytta - der jeg støtte på Fetværingen Erik Nafstad og kona. I det jeg skulle hilse merket jeg at stemmen var nesten borte. HeseFredrik fikk så vidt presset fram litt småprat - og hes var jeg resten av søndagen.

ERIK NAFSTAD OG KONA
SOM JEG TRAFF VED SPIKERTJERNHYTTA
 
SPIKERTJERNHYTTA
"ALLE" PILER PEKTE HIT
 
Fra Spikertjernhytta fulgte jeg løypa på skogsbilvegen vest for Gjermåvassdraget - men jeg overså løypekrysset over mot Årsstadvangen - og fortsatte i rundløypa over åsen og nesten tilbake til Spikertjernhytta igjen. Joda, jeg hadde for lengst forstått at jeg var et ennet sted enn planlagt, men denne løypa var ny for meg - så jeg var litt nysjerrig. I høyden møtte jeg forresten Anne Berit fra o-laget, og noe senere Aslak som også er i samme o-lag som meg (Raumar O-lag).

Jeg snudde ved Mårråtjern og tok samme løypa tilbake, til et skilt som røpet at det var 1 km til Årstadvangen - der gikk det ei putteløype nordover, men det jeg ikke forsto var at skiltet nok hadde med ei sommerløype å gjøre - som antagelig gikk rett østover. Nåja, putteløyper er morsomme som en avveksling - men ikke denne. Det ser fint ut på bildet, men det var spor fra før forrige mildvær og plent umulig å holde balansen. Det er flott på Gjermenningsvannene, og i følge kartet går det ei løype fra midt på Kirkebygjermenningen tilbake til Årstadvangen. Det var bare på kartet, så jeg balanserte meg videre nordover og over på Smalgjermenningen.

ISETE PUTTELØYPE NED MOT KIRKEBYGJERMENNINGEN
DET VAR STIVFROSNE "UMULIGE" LØYPER
 
SMALGJERMENNINGEN
VAKKERT BÅDE SOMMER OG VINTER
 
MYE BILER PÅ ALLE P-PLASSER
HER FRA DEN MINSTE, GRØSÅKERVANGEN
 
Jeg har mange fiskeminner fra dette området. Da jeg bodde i Holter rett øst for vannene midt på 80-tallet hadde jeg mange fisketurer etter ørret her inne. Løypa på Smalgjermenningen ble verre og verre - for her hadde det vært mange isfiskere - og jeg pratet da også med noen av dem lengst nord i vannet. Gubbene pilket og damene satt i solskåninga. Sjøl fikk jeg tatt av skiene og tråkket meg opp til bilveien mellom Bekkestua og Grøsåkervangen - en vei som var så godt brøyta at det var uaktuelt med ski på bena. De 5 kilometerne med balansegang på vanna og rusling langs vegen til Grøsåkervangen tok meg en liten time!!!

ÅRSTADVANGEN
 
Det var allerede overtid i forhold til hva jeg hadde sagt til kona, så jeg gikk ikke de 2 km opp til Bekkestua, men tok korteste løype ned til Årstadvangen og langs Gjermåvassdraget til Kogstadvangen, og samme løype tilbake til Tærudhallen som jeg hadde kommet - dvs via Breidmåsan, Ringdalshytta og Høgsmåsan. Det var flott å gå motsols i de fine løypene - og det er alltid fint å se masse barn / familier på ski.

HØGSMÅSAN I MOTSOL PÅ TILBAKETUREN

Ved Kogstadvangen kolliderte jeg forresten med en V70! Det var glatt og skrapet ned til parkeringsplassen - og selve plassen var bare ishålke... så jeg seila ut av løype og omfavnet Volvo'n 30 meter inn på plassen. Eierne hadde nettopp passert meg i løypa og sto utafor bilen - men var heldigvis mer opptatt av hvordan det hadde gått med meg enn med bilen. Det gikk fint med begge.

Jeg har staket lite på årets skiturer, så allerede halvveis i dag var det lite sprut i armene... det må bli bedre neste år da det igjen er klart for Vasaloppet. Neste helg skal jeg på skitur i Romerikeåsen med søsknene mine, etter planen motsols fra Hadeland til Skedsmokorset, men det kan bli endringer. Løypene var aller finest lengst sør - så ei tur/returløype kan også bli aktuelt. Storesøster gikk IngaLåmi i dag der hun ble nr 8 av 94 i aldersklassen - så hun har tydeligvis ikke tatt skade av Skijegerturen vår for drøyt to uker siden.

Dagens tur ble logget til 46,22 km med 439 høydemeter og snittfart 5:23/km. Jeg gikk med sekk, men spiste ikke noe - drakk bare 5-6 slurker på tre stopp.

fredag 8. mars 2013

Alt raskere enn sakte er dumt

STYRET I ROMERIKE ULTRALØPERKLUBB
VI TOK ALLE GJENVALG - SELVSAGT
 
Alt raskere enn sakte er dumt
Neida, overskriften gjelder ikke deg - bare meg! Fortsatt er det slik at jeg holder bekkensmertene noenlunde i sjakk hvis jeg holder meg til joggefart - dvs 6.00 min/km. Det klarte jeg ikke onsdag da vi hadde årsmøte i Romerike Ultraløperklubb på Bislett. Før møtet ble det en time på innendørsbanen - og i pratefart med andre ble farten helt naturlig 5:30-5:15 min/km. Straffen fikk jeg samme kveld og neste dag (i går altså)...

Egentlig helt greit å få en bekreftelse på at det fortsatt går lett å løpe mye fortere enn det jeg "bør" gjøre. Jeg får bare tro på bedre tider...

Gjenvalg i styret
Det var et hyggelig gjensyn med den fine løpebanen på Bislett - og etterpå overtok vi VIP-rommet rett etter Northugs pressekonferanse, der 15 stykker møtte fram til årsmøte og medlemstreff. Jeg fortsetter (selvsagt) som leder for klubben - og alle andre tok også gjenvalg, enkelt og greit altså for klubben som nå har passert 60 ultraaktive løpsmedlemmer.

Hytta jeg eide som ikke lenger eksisterer, og hytta som eksisterer som jeg aldri har eid... eller?
Treninga i går ble en halvtimes vassing i dyp snø på dagen - og senere på kvelden "stående-tråkk-intervaller" på spinningsykkelen (15 x 60/60).

30 MIN SNØVASSING GA SVARET:
"URA" ER BORTE, MEN
RESTER AV UTHUSET ER DER FORTSATT
 
Bakgrunnen til vassinga i dyp snø er en tragikomisk sak om ei hytte jeg "fikk tilbake" på selvangivelsen for to år siden - og nå nylig fikk jeg også en eiendomsskattetakst på 184.000. Bakteppet er hytta "Ura" i åsen utenfor Skien som jeg overtok etter en arvesak i 1983. Det var ikke rare greia, og jeg solgte den i 1985... altså for 28 år siden! Den gikk etter hvert i glemmeboka. Noen kreative databasemennesker må deretter ha tuklet med regnearkene. Når jeg sa jeg ikke lenger eide "Ura" fikk jeg bare beskjed om at den var tinglyst på meg og at jeg måtte skjøte den over til dagens eier - akkurat som jeg husker hvem som kjøpte hytta. Inspektør "snusen" i egen person reiste i går ens ærend til Skien... og da finner jeg altså igjen hytta... eller grunnmuren der "Ura" hadde vært. Før jeg kom så langt ble det en hel del vassing i overraskende dyp snø. Dette var derimot et helt annet sted og med et helt annet Gnr/Bnr enn den hytta jeg var tildelt 3 kilometer lenger nord. Hjemmelshaver var feil, eier var feil, og "Ura" har ingen adresse eller Gnr/Bnr. Kommunens saksbehandler på eiendomsskattekontoret har allerede rettet opp dette - rask og fin behandling. Verre blir det med statens Kartverk -Tinglysninga og oppretting i matrikkelen, jeg har jo ingen dokumentasjon på noe jeg aldri har eid - altså Gnr110/Bnr 115 i Skien.

ETTER LITT TRÅKKING FANT JEG RESTER AV GRUNNMUREN
 
UTSIKTEN ER LIKE FIN SOM FØR
 
BEKREFTELSEN FRA KOMMUNEN
 
HYTTA I SKYERVEGEN 160
DEN SÅ JEG FØRSTE GANG I GÅR
HVIS JEG IKKE FÅR MEDHOLD HOS TINGLYSNINGA ER ALTSÅ DENNE HYTTA MIN !

tirsdag 5. mars 2013

Sol, vind og daff skigåing i Eltdalen

MOTIV FRA KJØLSÆTRA, ELTDALEN

Det går tregere å komme i skikkelig treningsmodus igjen enn ventet, og det jeg gjennomfører av trening er i daffeste laget. Egentlig OK mengde med 25 timer på de siste to ukene, men mest rolig trening.

Hvorfor? Flyttinga og tre ukers opphold mens jeg klargjorde ny leilighet ble fulgt opp med beskjed om at jeg blir førtidspensjonert i løpet av sommeren. Dermed ble det to nye uker med hovedfokus på annet enn treninga. Nå er jeg klar med både pensjonistleilighet og (snart) pensjonisttilværelse - og selv om jeg nok vil jobbe litt i fortsettelsen også, blir det god tid til å trene hvis bare skrotten vil samarbeide.

Forrige uke ble det bare en eneste løpetur, men ellers mest sykling på spinningsykkelen (kombinert med ski-VM på TV - og ikke minst en flott avslutning med hyttetur til Eltdalen i Trysil på hytta til Inger&Jan.

SKIWEEKEND I ELTDALEN TRYSIL
Fredag fikk jeg to skiturer i nydelig sol og skiløyper som sikkert hadde vært fine noen dager tidligere. Sterk vind gjorde at løypene for det meste var fokket igjen i åpent landskap og fulle av bøss fra trærne i skogsområdene. Selv med rufsete og forblåste forhold var det to fine skiturer på til sammen 3:20 der jeg jaktet på turposter som var utplassert i løypenettet. Men... det er ikke lett å føle seg flink på ski når man når som helst risikerer å gå på snørra hvis skia borer seg inn i en snøhaug eller stopper helt opp i kvist og kvast i sporet. God trening - men ikke skiteknisk!

POST PÅ SLETTVOLA PÅ ETTERMIDDAGSSTUREN

SOLNEDGANG OVER TRYSIL-KNUTS FJELLVERDEN

Lørdagsturen tok jeg sammen med Jan. Vi skulle gå på ski via Snurretallshøgda, Høa og Nyvangsætra før vi fortsatte på truger opp på Eltdalsskardet. Det var meldt 10-12 sekundmeter vind, men tiltagende utover ettermiddagen. I veldig sterk motvind gikk det sakte men tross alt framover fra hytta og opp i snaufjellet mot Høa - i løyper vi kunne skimte periodevis. Over mot Nyvangsætra kom vi mer  i ly for vinden - og tok optimistisk fatt på skituren opp mot platået under Eltdalsskardet. Det var egentlig ganske håpløst både på grunn av løssnøen og den sterke vinden - og brått fikk vi hjelp til å snu, da vinden tok seg kraftig opp til noe som lignet full storm. Det ble ingen trugetur - vi tok korteste vei på de smale plankene tilbake til hytta igjen, og var egentlig mest glad for at vi ikke hadde startet en time tidligere og møtt stormen lenger opp i fjellet. Det var kavete å gå på ski - men også litt morsomt....

JAN PASSERER HØA I KRAFTIG VIND 

NYVANGSETRA MED 30 MINUTTERS MELLOMROM,
FØR OG ETTER AT DET BLÅSTE OPP.
SNØFJELLET I BAKGRUNNEN ER "BORTE"

 HØA PÅ TILBAKETUREN

LØPING IGJEN
I går var jeg tilbake på Elixia - og til det som i øyeblikket er den vanligste løpeøkta mi: 60 minutter i 6:00 min/km (et par minutter i 4:50 til slutt) + 15 min motbakkegang 10% stigning. Litt pinglete, men det er hva jeg tåler (max annehver dag) uten for store bekkenplager etterpå (kjenner ikke noe mens jeg jogger!). Nå gleder jeg meg til det blir løpbart i skogen - og forhåpentligvis betydelig mer omfang på løpinga igjen....

søndag 24. februar 2013

Herlig februarhelg i Vormsund

Rommen Golfpark i Vormsund, 
utgangspunkt for helgens skiturer med start 300 meter hjemmefra.

Kroppen er ikke helt "shape" etter torsdagens superlangtur på ski, men det ble da noen fine skiturer denne helgen likevel. Utgangspunktet var golfbanen her i Vormsund, 300 meter å spasere fra leiligheten her ved Vorma. Spesielt dagens tur bød på strålende sol og fine løyper, jeg gikk ut før den herlige sola hadde "ødelagt" føret.

Uten påfyll av snø må jeg nok kjøre noen kilometer for å finne godt skiføre til neste skitur i nærområdet, men førstkommende helg er det uansett tur til Trysil der det er mye snø, og de to helgene etter er det planlagt turer i Romeriksåsen.

Takket være torsdagens langtur (10:05 aktivitet) kom jeg opp i 15 timers trening siste uke, det er bra selv om intensiteten har vært lav. Det kan bli like mye kommende uke dersom været og føret blir OK i Trysilknuts Fjellverden (meldt kraftig vind).

Hull 18, par 4

Ganske lite snø... jordeløypene fikk hard medfart i ettermiddag.

Skitur og dusj ble etterfulgt av sol på terassen... en herlig dag.

Utsikten fra solstolen... snart skal jeg teste padling utafor her.

fredag 22. februar 2013

11 timer på ski i kalde Østmarka


En av femten Skijegerposter - her fra Nordre Krokvann

For fjerde gang på fem år var jeg sammen med storesøster Reidun på jakt etter turorienteringposter i Østmarka. «Skijeger’n» - som er Østmarka OKs vinterturorientering – kan by på 15 poster godt spredd utover i Østmarka – en vinterutfordring for vanlige folk, et endags stunt for oss. Nå et døgn senere sitter jeg her med en kaffe latté og mimrer over nok en fantastisk fin skidag.
Målt med linjal på kartet var runden vi skulle gå ca 70 kilometer, GPS’en etter turen viste 82,36 km – og da snakker vi om en god mix av løypekvalitet – mest scooterkjørte løyper over vann og i terreng.  Det var egentlig greit at vi ikke visse hvor langt det var – vi hadde nok med å bekymre oss om temperaturen. Yr.no varslet -4-6C, kvelden før korrigert til -8-10C, men det var -18 da vi startet fra Sørlihavna på Lørenskog.

Østbyputten i grålysninga...

Kald men rask start
Vi satt en halvtime på Nordli gård hos Reidun og ventet på at temperaturen skulle stige litt, men det endretseg til 0,1 grad kaldere – så vi lot det stå til og kjørte bort til «Sørlihavna» like ved Lørenskog kirke – der Skijegerturen startet på jordeløyper i grålysninga klokka 7 på morgenen. Vi var begge godt kledd, hadde tunge sekker, og nypreppa ski. Det eneste vi manglet var varmeapparat i skihanskene.
Det var nykjørte løyper i det meste av marka – etter mandagens snøfall. Vi sendte en vennlig tanke til løypekjørerne. Fra Sørlihavna fulgte vi jordeløyper et par kilometer og deretter en brøytet skogsbilvei (uten skispor) i bakkene opp til Østbyputten. Så var vi for alvor i gang, og selv på vannene var det OK løyper – tydelig at mange hadde vært på tur i finværet dagen før.

Dagens første post ved Åmotdammen

Reidun og snømannen

Første av de 15 postene hadde vi ved Åmotdammen i Rælingen, og på gode løyper kom vi greit greit over åsen til Brudalen og videre ned til Ramstadsjøen der vi hadde neste port. Nedover Brudalen mot Losbyvassdraget i Lørenskog og fram til Morterudkoia var det kjørt med stor maskin – helt fantastiske løyper – og dagens klart lengste parti i «trikkeskinner». Da vi kom til Nordre krokvann – like ved hytta til Lørenskog jeger og fiskeforening (der var jeg mye i ungdommen) – tok vi første matstopp ved dagens tredje Skijegerpost. Vi lå langt foran skjema – og jeg regnet med at vi skulle kunne fullføre turen på 8-9 timer.  Det ble ikke helt slik.

Nypreppa i Rælingen

Post ved Ramstadsjøen

Sola dukker opp i vest over Ramstadsjøen

Fredelig i nykjørte noe trå løyper
Vi hadde ennå ikke møtt folk, men vi hadde fått noen glimt av en lav vintersol som så vidt stakk opp over åskammene i vest. Det knirket for hvert stavtak på det kalde føret, men ellers var det stille og fredelig der midt i Østmarka. Etter stoppen hadde vi begge et akutt problem med både kalde tær og kalde fingre, men det gikk seg til i terrengløypene videre mot Søndre Krokvann, posten ved Nordbysjøen og videre mot de to postene i Flateby – helt øst i marka.
Storesøster trener veldig lite, og det er ikke fritt for at jeg er stolt og imponert av at hun blir med på en slik utfordrende tur. Det gikk litt tregt i motbakkene – men det bedret seg senere på dagen(!!) da hun fikk litt mer feste på skia. Det var helt nykjørte løyper fra Krokvann til Flateby – og vi var de første i løypene, det betød flotte spor – men også noe trått. I Flatebyområdet stemte ikke løypene helt med det som Markadatabasen viste – så vi fikk en surrete omvei på skrapa bilveg. Selv om jeg bodde noen år i Flateby for 20-25 år siden, gikk jeg aldri på ski i disse løypene (det var lite snø og vi o-løperne løp i skogen også om vinteren).

Reidun på posten ved Nordre Krokvann, jeg er skyggen.

Løypa ned mot Søndre Krokvann.

Møtte første skiløper etter 4 timer
Dagens sjette post var ved Skillebekk sør for Streifinn på Flateby, og her traff vi dagens første skiløper, 4 timer og 2 minutter etter at vi startet turen vår. Opprinnelig skulle vi avsluttet turen i Flateby – og startet ved Vangen (Bysetermosen). Hovepoenget med Skijegerturene våre er å besøke alle postene på én dag, men gjerne med samme start/målpunkt. Vi klarte det sammen med lillebror i 2010 – og jeg har også klart det på et par aleneturer tidligere (jeg har tatt Skijeger’n på én dag 10-11 ganger tidligere, 3 ganger til fots).
Vi hadde altså bestemt oss for å gå hel runde i år – selv om det ble mye lengre enn tidligere år på grunn av postene ved Flateby. Via Markadatabasen visst vi at alle løyper var oppkjørt etter mandagens snøfall – unntatt løypa vestover fra Flateby til Vangen. Vi var veldig spent da vi kom til løypekrysset – men joda, det var scooterkjørt samme morgen eller kvelden før. Vi var i alle fall de første i løypene helt til vi møtte en skiløper halvveis mot Vangen. Det var til dels morsom og småspennede terrengløype – med stauper og smale spor i løssnøen – men det gikk fint selv om jeg safet og var nedpå med rumpa i et par av utforkjøringene. Når Reidun og jeg er på skitur er det alltid jeg som går foran – hele tiden! Slik vil hun ha det – og jeg blir da noen ganger snøbrøyter i upreppa spor (ikke i år) og prøvekanin i utforkjøringene. 

Reidun ved Skillebekk i Flateby etter 4 timer.

Rausjøgrenda – en idyll i marka
Mellom Børtervann og Mosjøen fulgte vi veien gjennom idylliske Rausjøgrenda. Det er som å komme langt på landet for 50 år siden – bortsett fra bilene som står parkert ved hus og hytter i grenda. Veldig idyllisk – og litt uvirkelig å finne et slikt sted midt i skauen. Det ble to kilometer på glattskrapet vei gjennom Rausjøgrenda der skiene beveget seg like mye sidelengs som forover – men ved å «løpe» fikk jeg noenlunde feste i slak motbakke hele veien. Reidun «jukset» og tok av skiene en del av strekningen. Det var litt lite futt i dama resten av turen opp til Vangen Skistue – men det skulle bli bedre resten av turen.

Fra veien gjennom Rausjøgrenda.

Litt fortids sivilisasjon midt i marka.

Dammen øverst i Rausjøgrenda, derfra var det skispor igjen - men vi var ikke kjent og fulgte veien litt til.

Kanelboller og skift på Vangen
Vangen Skistue er et kjært mål for langturer både om sommeren og vinteren – der har vi vært utallige ganger begge to – og allerede 50 meter fra stua kjente vi igjen lukta av de berømte kanelbollene. Ingen besøk på Vangen uten å spise kanelboller! En tur i kjelleren for å skifte litt ble det også. Vi var gradvis kuldeakklimatisert – og temperaturen lå på rundt 10 grader på det varmeste, men begge valgte å skifte til tørt på overkroppen og lue/hansker. Jeg kjørte med ulltrøye innerst og supertrøye utenpå – i tillegg til turskidress. Så ble det kanelbolle, vafler og kaffe – og litt fortjent hvile av skrotten. Jeg hadde 43,5 km på GPS’en og forsto at det nok ville bli minst 75… men vi utelukket at vi skulle komme til å trenge hodelyktene før vi var framme (der tok vi feil!).

Vangen Skistue, med markas beste kanelboller og solskinnsboller.

Gamla kviknet til
Pausen på Vangen og litt mer feste på skia gjorde underverker for Reidun, som derfra hang på lettere enn tidligere på turen – selv om farten var den samme. Hun har jo en del korte turer på ski i år, men minimalt i kupert terreng. Jeg var på årets 6.skitur og hadde bare 53 km på ski denne vinteren før Skijegerturen).  Nå fulgte noen timer med skigåing på kryss og tvers, i stadig nye skiløyper og masse løypekryss å holde orden på.  Ganske lite av dette var i «trikkeskinner», og vi fikk også – som vanlig – et par ekstra utfordringer.

På kryss og tvers
Milorgløypa ut fra Vangen starter med en morsom utforbakke, deretter var det løyper av ulik kvalitet og litt bilvei fram til Skjelbreia, noen kroker i ukjent løype og nordover langs Plankeveien til Eriksvann før vi gikk scooterløypa østover mot Paradisputten. Det var en del folk i løypene, men ikke spesielt folksomt. I Paradisåsen hadde vi en post ved en liten putt et stykke fra skiløypa. Opp dit fulgte vi først en «spektakulær» terrengløype hvor vi raskt planla å ta bena fatt på nedturen etterpå – deretter fant vi ikke noe skispor inn mot posten (vi så ett spor, men trodde ikke det var riktig) – og valgte dermed en lang omvei på en v-formet myr i delvis løssnø. Vi fant posten – og den korte veien tilbake til skiløypa, men sølte nok bort 15 minutter her.

Fotoapparatet sviktet etterhvert i det kalde været. Her et motiv fra løypa mot Flateby tidligere på turen... vi hadde en hel del terrengløyper i løpet av dagen.

På hjemtrakter
Deretter var vi for alvor på «hjemtrakter», men med mye attogfram til poster var det lenger enn det så ut til. På Skålsjøen stemplet vi på dagens 11.post – før vi snudde og tok løypa mot Drettvann og over denne før vi kom på en ny skrapa skogsbilvei. Til og fra en post nord for Bjønnebetet ble det 3 kilometer på grusvei der vi med betydelig risiko for ny struktur under skia skled oss fram langs veikanten. I en motbakke gikk jeg rett på snørra da det bare stoppet opp!

Skikkelig på snørra
Tilbake ved Drettvann var vi klare for en ny avstikker til nordenden av Halssjøen, og nå var det begynt å skumre. I bakkene opp mot vannet hadde en eller flere elger lekt seg med å terrorisere det meste av skiløyper. Oppe ved vannet ble vi møtt av frostrøyk og et merkbart kaldere drag. Resten av turen frøs vi! 4 kilometer senere var vi for tredje gang ved nordenden av Drettvann – og denne gangen skulle vi «hemmat». Vi skulle følge skogsvilveien ned til Mønevann innerst i Losbydalen, 2 av disse kilometerne er i utforbakke – og den som hadde brøyta veien hadde virkelig fått unna snøen. Et sted var det grus og stein (pukk) i hele vegen bredde, og jeg bremset ned – for sent! Jeg gikk skikkelig på snørra og slo meg både her og der – men fant ut at alle kroppsdeler var på plass, ynket meg litt og fortsatte. Det ble veldig feig ploging i halvmørket resten av utforbakken.

Avslutte med hodelykt
Inn mot dagens nest siste post i en krok av golfbanen på Losby fulgte vi bokstavelig talt et tråkk – det var mer fotspor enn skiløype. Men, vi fant posten – og vi fant også fra hodelyktene. Der var herlig å avskutte i flotte maskinkjørte løyper resten av turen, forbi Losby Gård, langs løysløypa på Losbylinna og en avstikker inn til den siste posten bortenfor Feiring Bruk før vi avsluttet med nye 2 kilometer langs lysløypa tilbake til utgangspunktet ved «Sørlihavna». Det første vi begge tenkte på var å gi den andre en klem som takk for turen, det neste vi tenkte på var å komme oss fort inn i bilen og kjøre de to minuttene bort til Nordli gård og en varm dusj. Gradestokken viste -15C.


Klokka viste 12 timer 10 minutter og ett sekund. Trekker vi fra pausen på Vangen og de to lengste spisestoppene blir det netto 11 timer skigåing inkl småstopp for å stemple på poster, sjekke kartet, ta bilder mv. GPS forteller om "Moving time" 10:06:48, så det forsvinner også mye tid på småstopp på en slik tur.

Nok en herlig Skijegertur – en av de flotteste noensinne, kanskje den flotteste, og desidert den lengste. 82,36 km yter ikke turen full rettferdighet – samme lengte i Vasaspåret ville tatt 5 timer mindre!

søndag 17. februar 2013

Trening på sparebluss, men bare vent

I dag så jeg skituppene for  (bare) fjerde gang denne vinteren.... 

Etter flyttinga til Vormsund Brygge har jeg så vidt kommet i gang med treninga igjen, men det er så definitivt på sparebluss; på 9 dager har det blitt 7 timer og 50 min trening, og kun to løpeøkter 7+12 km på mølle. I tillegg en enkelt skitur (i dag) på 9 km og 5 sykkeløkter på til sammen 130 km.

Men bare vent, om ikke lenge skal jeg få opp treningsvolum og intensitet igjen. Etter sommeren er jeg dessuten pensjonist, og selv om jeg nok velger å jobbe med noe etter det, blir det langt fra 100% jobb. Drømmen er at det blir mest løping, men realistisk sett må jeg nok sykle mye også i 2013. Bekkenplagene er bedre, men langt fra bra ennå.

Det blir forhåpentligvis også en flott ultralang skitur om to dager, sammen med min storesøster Reidun. Jeg har bare fire skiturer bak meg i vinter, og tirsdag skal vi på vår tradisjonelle skijegertur som blir +/- 10 timer på ski i Østmarka.

Skijegerturen 2009:
Flott 8-timers skitur sammen med storesøster

Skijegerturen 2010:
10 timer på tur i Østmarka

Skijegerturen 2011:
KrampeGammel'n ble FalleGammel'n 

lørdag 9. februar 2013

Fra Idrettsvegen 1 til Brulia 22


Islagt Vorma sett fra stuevinduet i dag morges....

Jeg trodde ikke det var mulig, men med facit i hånd er det klart at jeg ikke har trent på 21 dager! Jeg har ikke vært skadet, jeg har ikke vært syk - men jeg har flyttet.

Dette er det lengste treningsoppholdet siden 1977, men det har vært i høyeste grad et frivillig opphold. Det er en fantastisk fin følelse å være 100% ferdig med flyttinga - med absolutt alle detaljer på plass, enten det er snakk om stue eller boder, eller skuffer og skap. Det er bare 7 km fra Fenstad hit til Vormsund Brygge, så det var en kontrollert to-ukers flytting med liten henger og fortløpende klargjøring. Siste uka har gått til total ferdiggjøring. Det har faktisk blitt en hel del fysiske utfordringer også - selv om jeg ikke definerer det som trening.

Dermed er Idrettsvegen 1 som hjemmeadresse historie. Akkurat den adressen vil jeg savne; det er ikke samme schwung over Brulia 22 som er adressen vår her på Vormsund Brygge. Jeg vil også savne treningsrommet og badstua, men ellers har det blitt over forventning flott og praktisk her i den store og fine leiligheten.

Jeg har fått plass til spinningsykkelen på kontoret, og om få minutter blir det et par timer spinning med sport på TV'n. Bak TV'n ser jeg ut mot den islagte Vorma og et strålende vintervær... jeg gleder meg til sommeren og treningssupplement med kano fra gjestebrygga vår.

Herved erklærer jeg min nye treningsverden for åpnet!