KrampeGammel'n

Tre oppturer i "Fenstadrunden"

2012-01-29T12:56:00.000-08:00

Motiv fra Fenstadrunden litt før halvveis...

Jeg har vært lett forkjølet en ukes tid, og i går trodde jeg det skulle utvikle seg videre til bihulebetennelse. Etter litt medisinering var jeg mye bedre i dag - ja, antagelig helt frisk! Det var første opptur under/etter dagens treningstur på ski i "Fenstadrunden". Opptur nummer to var at teknikken (tyngdeoverføringen) nå sitter bedre enn på mange år, og sist men ikke minst var det en herlig skitur i seg selv.

Fenstadrunden på 29 kilometer arrangeres neste helg, der er jeg påmeldt i Trimklassen. For to år siden slet jeg meg rundt på 2.26.17 - mens jeg i dag gikk med moderat intensitet på 2.27.11 (5.04/km) uten alt for god glid - og med tre drikkestopp som stjal noe tid. Får prøve å komme under 2.20 om en uke. Dette er veldig sakte for en konkurranseløper - de beste seniorene slå meg med bortimot timen, og selv i aldersklassen blir jeg slått med over halvtimen.

Likevel - jeg er fornøyd med farten på ski - har jo ennå ikke rundet 20 mil denne vinteren. Jeg har ingen andre forventninger enn å gå litt raskere enn den jevne turgåer - og å klare å fullføre f.eks. Vasaloppet på en anstendig tid. På treningsturene treffer jeg jo mest på "vanlige turgåere" - og får der en oppmuntrende opplevelse av å gå fort, selv om virkeligheten er en ganske annen når det kommer til konkurranser.

Denne helgen ble omsider jordeløypene kjørt opp her i Fenstad, så nå kan jeg supplere skigåinga med kveldsturer der jeg tar på meg skia på trappa her hjemme. Det blir herlig!

OPPSUMMERING AV UKAS TRENING:

Fenstadrunden, ekstrem forvandling

2012-01-28T09:26:00.000-08:00

Fenstadrunden er skirennet som aldri har blitt avlyst, det er også rennet der hele løypa på 28 kilometer har blitt scooterkjørt (med unntak for skianlegget ved start/mål). Men denne uka - like før rennet arrangeres for 20.gang - er deler av traséen utbedret, slik at man nå kan kjøre stor preppemaskin på 17 av de 28 kilometerne. Mildt sagt en ekstrem forvandling - det fikk jeg oppleve på dagens treningstur i løypene.Det er egentlig bare to kortere partier som hindrer at man kan kjøre preppemaskin hele runden... så kanskje om noen vintre...(?).

Neste lørdag stiller jeg nok en gang i Trimklassen, og målet er som vanlig å fullføre, få på tørt tøy, og rekke å klargjøre fotoapparatet før de raskeste gutta kommer til mål. Jeg trenger en times forsprang :-)
Se gjerne på: reportasjen jeg la ut på Kondis.no etter fjorårets renn.

Fortsatt forkjølet
Jeg har vært forkjølet og trent veldig lett hele uka... men etter at Tor Strand for et par dager siden sendte meg bilder fra "første tur med stor preppemaskin" i løypene til Fenstadrunden, måtte jeg bare ut for å sjekke dette. Det ble en rolig tur til/fra Fiskeløysa (løpets første 8 km)... 16 kilometer med snittfart hårfint over 5 min/km - ikke noe å bli svett av.

Tor Strand sendte tidligere denne uka dette bildet fra jomfruturen med skianleggets preppemaskin ut i Fenstadrundens trasé. Vi ser Tor Arne Eggum i løypemaskinen og Rune Åslund på ski med hodelykt. To av ildsjelene som har bidratt til at Nes Skiarena her i Fenstad har blitt en kanonbra arena - der man blant annet arrangerte hovedrennet i fjor og Scandinavisk Cup forrige helg.

Fantastisk Gore windstopper antrekk

Jeg testet forresten Gore Mythos SOII windstopper antrekket jeg kjøpte av Geir på Løplabbet i Sandvika forrige uke. 3-lags treningsantrekk - kun truse og t-trøye under, helt fantastisk bevegelighet og helt greit i 3 kuldegrader. Et antrekk som virkelig kan anbefales, men det er DYRT. Dette blir helt sikkert "skidressen" jeg bruker i både Holmenkollen Skimaraton og Vasaloppet Öppet Spår.

Ingen Markatur denne helgen
Det var meningen jeg skulle vært på Xerox-julebord i går (BAR i Bygdøy allé), men på grunn av forkjølelsen sparte jeg med til dagens Markatur med Reidun. Men, Reidun ringte i går kveld og melde avbud fordi hun var blitt forkjølet... jaja - det ble dobbelt bom. Velgte derfor å ta det rolig i dag også, og i morgen velger jeg også Fenstadmarka i stedet for et tidkrevende opplegg med skibuss fra Sognsvann og ski tilbake fra Mylla.

Fenstadmarka sett fra Sjølyst-hytta mot Fiskeløysa.

Det var også tidligere greie løyper på den delen av løypa som gikk på skogsbilvegene, men ikke så faste og flotte som nå.

Nordmarka på langs

2012-01-22T14:23:00.000-08:00

Her er jeg på Kikut med 15 kilometer igjen til Sognsvann

Verdens skidag
Det ble en fantastisk fin skitur fra Mylla til Sognsvann sammen med gode venner i dag - på "Verdens globale snødag". Sammen med meg var Marit, Knut, Oddvar og Sten-Gunnar fra Romerike Ultraløperklubb, og utgangspunktet for turen var Skiforeningens skibuss fra Sognsvann til Mylla.

Løse løyper, lav fart
Det snødde mye i går, og det som skulle møte oss var nykjørte og veldig løse scooterløyper med unntak av siste mila fra Bjørnsjøen til Sognsvann. Det var planen å velge terrengløypene i stedet for de maskinpreparerte løypene,og slikt tar litt ekstra tid - men ekstra mye ekstra slik det var i dag, med så løs snø og dårlig stavfeste.

Bare sola manglet... det var utrolig flott i naturen med masse snø på trærne, nesten urørt snø på vannene og herlige terrengløyper.

Vi kom med den første av tre skibusser (nesten 150 trurgåere!!) og var blant de første i løypene over Mylla, Trantjern, Ølja og videre fram til Tverrsjøen. Derfra ble vi nesten alene. De fleste velger løypene lenger øst, forbi Sandungen. I løyper så myke at vi ikke hørste skia der de hvisket seg sørover gikk turen via ned Sinderdalen og vannene der. Like før Spålen tok vi første drikkestopp - og oppdaget deretter til min store fornøyelse (de andre var ikke kjent, så jeg sto for veivalgene) at løypa sørover vannet var kjørt opp - men ikke langt nok skulle det vise seg.

Vi er i gang... på vei over Mylla

Marit har vært en tur i skogen... det er enklere for oss gutta!

Vakkert.... snøportal mellom Ølja og Tverrsjøen

Utraløpere på tur

Knut gikk de første 10 kilometerne uten staver - fin teknikktrening.

Så var altså ikke løypa kjørt = omvei
Langt sør på Spålen stoppet løypa i krysset der løypa østover går til Katnosa, mens vi klatret opp de 100 høydemeterne den andre veien, fra vannet til Spålsveien. Løypa var jomfruelig på den måten at bare løypekjører og scooter hadde vært der før oss, og slik var det også nedover den morsomme terrengløypa parallelt med Spålsveien nedover langs Langtjernbekken. Da vi krysset Grenaderløpets trasé ved kraftlinja sør for Bleiksjøen, trodde jeg det var veien nord for vannet, og dermed havnet vi ned på Vesleflåten - hvor det ble nye 2 kilometer i svært løse spor over vannet.

Klaget vi? Neida. Det var egentlig bare herlig å gå i slike løyper - selv om vi ikke imponerer noen med kilometertiden i dag. Mellom Vesleflåtan og Svarten fikk vi dagens heftigste bakker i løssnø og stauper og tvilsomme svinger mellom trær og fallegroper. Det var nok mange som hadde vært nedpå i disse bakkene, men vi kom greit ned til Svarten og fikk nye fine bakker i Grenaderøypa ned til Langlia det vi hadde andre stopp for næringsinntak. Nå var vi inne på den planlagte traséen igjen etter en omvei på 3-4 kilometer.

Hele ruta så langt hadde jeg orientert ultraløperne om hvor de var i forhold til løypa i "Kristins Runde", men nå beveget vi oss vekk fra Kristins trakter. Så langt hadde vi beveget oss i det som defineres som Nordmarka Nord og Krokskogen, men nå var vi på vei til betydelig mer trafikkerte løyper i Nordmarka Sør.

På vei opp bakkene ved Langlia. De virker mye brattere når vi kommer andre veien i Grenaderløpet.

Grenaderløypa var nok kjørt i går, men det var løst der også etter nattens snøfall. Etter hvert kom vi ned på scooterløyper med masse overvann over Vestre Fyllingen og Østre Fyllingen, mens vi siste kilometeren til Kikut fikk gå i "trikkeskinner" blant et mylder av mennesker. Plutselig var scenariet totalt forandret - fra å være mer eller mindre alene til å oppleve løyper med tett i tett av skiløpere, og mer og mer skulle det bli videre sørover.

Her er vi på vestre Fyllingen. Marit og Knut nærmest.

Knut og Sten-Gunnar på Kikut

På Bjørnsjøen stakk sola fram et lite øyeblikk... og jeg fanget dette motivet.

Maskinpreppa dobbeltspor siste mila
På Kikut ble det en ny stopp for ei brødskive og litt drikke. Fortsatt holdt vi godt sammen, selv om det ble litt glipper mellom oss i blant, ventet vi høflig på hverandre etter behov. Fra Kikut valgte vi å gå over Bjørnsjøen til vika ved Bjørnholt, og der fiskebeine oss opp til løypa som følger kraftlinja sørover til Aurtjernet. Her var det maskinkjørte dobbelspor og løypa hadde først et berg-og-dal parti og deretter fine utforkjøringer. Overraskende fin løype som jeg ikke hadde gått tidligere.

Opp bakkene fra Bjørnsjøen med Oddvar i front. Herfra var det maskinpreppa dobbeltspor resten av turen.

Ullevålseter

Blid Marit på Ullevålseter, legg merke til Pål Anders sin privatbil i bakgrunnen.

De siste motbakkene fikk vi opp mot Ullevålseter og folkehavet der. Etter en kort stopp var vi "verdensmestre" i fem kilometer nedover mot Sognsvann. Det var enormt mye folk i løypene, de fleste på vei nedover mot Sognsvann... og selv moderate skiløpere som oss blir gode i det selskapet som penetrerer lysløypa mellom Sognsvann og Ullevålseter. Det var gøy å se at så mye folk går på ski, men samtidig var vi glad for å ha opplevd naturløypene og "stillheten" i timesvis før vi kom til storbytrafikken.

Oddvar sjekker klokka før sjarmøretappen fra Ullevålseter til Sognsvann...

Tid i bevegelse: 5:15
Jeg hadde på forhånd stipulert at vi ville være ved Sognsvann ca 16:00, og vi kom fram 16:00 eller noen sekunder etter.

GPS-klokka viste 47 km og 507 høydemeter opp, 808 ned.
Totaltid ble 6:22, mens tid i bevegelse var 5:15.

Med fastere spor og planlagt løype mellom Spålen og Svarten kunne det lett vært en time mindre.... men hva betyr vel det, vi hadde en fin og sosial tur - og om 6 dager er det på'n igjen med Reidun, søstera mi altså.

UKAS TRENING
Jeg kjente meg litt lurvete i kroppen i begynnelsen av uka, og startet veldig forsiktig. Noen planlagte kveldsturer på ski ble kuttet ut fordi det ble jobbet med forberedelser til helgens Scandinavisk Cop i skianlegget - og løypa var stengt for trening. Med den siste snøfallet tror jeg det kan bli jordeløyper her hjemmefra i uka som kommer. I går merket jeg en forkjølelse i anmarsj, og nå søndag kveld renner snørra - men syk er jeg ikke ennå.

Utetrening gir godfølelse

2012-01-15T14:02:00.000-08:00

Det ble en ny treningsuke der hovedtyngden av treninga foregikk i treningsrommet inne, det er både tidseffektivt og praktisk på denne tiden av året når sykling er det man tåler best. Likevel får jeg en helt annen godfølelse etter treningene utendørs. Det skyldes nok både frisk luft og synsinntrykkene - men det krever altså litt mer innsats enn bare å tusle ned i treningsrommet.

Nå er det jo også slik at jeg må intensivere skigåinga framover - dersom jeg skal komme meg noenlunde fornuftig gjennom Vasaloppet Öppet Spår i begynnelsen av mars. Det er meldt mer snø denne uka, så kanskje kan jeg starte skiturene fra trappa snart. Holmenkollen Skimaraton 11.februar kan det hende jeg kutter ut dersom mage/bekken er like plagsom ved diagonalgang som på gårsdagens skitur. I Vasa'n er det derimot mye mer staking og ditto mindre diagonalgang, så det kommer uansett til å gå greit.

Snart "dommedag" for løpinga?
Et besøk hos Dr Daljord på NIMI denne uka var kanskje en foreløpig dom over løperen Olav. Han gikk langt i å antyde at jeg jo var så gammel - og hadde så mye plager - at jeg kanskje burde se på andre idretter enn langdistanseløping. Hælplagene mente han det ikke var noen vits å jobbe med før eventuelt mage/bekkenproblemene var løst. Det blir nå en runde med røntgen i første omgang for å se på bekkenområdet - og jeg venter ennå på svar fra MR-scanningen av ryggen før jul.

To staver er oppskrytt

2012-01-15T06:06:00.000-08:00

Skigåing krever vanligvis to ski og to staver og helst god glid og passelig feste. På gårsdagens tur var rammebetingelsene greie i 18 kilometer - men deretter var det klaff for bare 3 av 4 parametre. En knekt stav (for første gang i et langt liv) medførte en betydelig avkortet skitur - og 18 kilometer med én stav.

Med fortsatt litt lite snø i Fenstadmarka valgte jeg å ta turen til Mylla og Nordmarka i går. Minus 6 og nykjørte løyper ga fine og lettsmurte forhold - og allerede tidlig på dagen var det masse biler på parkeringsplassen ved Mylla. Mens jeg gjorde meg klar dundret også et par skibusser inn med haugevis av skiløpere fra Oslo som skulle gå hjem gjennom marka.

Det var mange som ville på skitur, og på bildet er en del av de som kom med Skibussen til Skiforeningen for å gå gjennom Marka. Når jeg kom tilbake 3,5 time senere var de store parkeringsplassen mer enn overfylt - for da var også barnefamiliene kommet seg ut på tur.

Dobbelt sett løyper
I denne delen av marka er det stort sett "dobbelt sett løyper: Scooterløyper over vannene og gjennom skogen frister nok de fleste markatraverne, mens trikkeskinnene på skogsbilveiene først og fremst appelerer til Birkebeinere og andre treningsglade skiløpere. Jeg valgte de første - og fikk en fin tur over og mellom vannene Mylla, Trantjern, Ølja, Tverrsjøen, Øvre Sinderputten, Store Sindera og Spålen.

Det er litt anderledes opplevelse å følge puttisløyper eller scooterløyper som her i Sindedalen...

Det hadde fokket noe dagen før, så føret var litt trått, og den varslede sola glimret med sitt fravær - men ellers var det flott i løypene og masse folk på tur. Planen min var å gå en 55 kilometer lang tur via Kikut og østligere løyper tilbake til Mylla - men etter 18 kilometer måtte jeg altså endre planene da staven knakk! Før det hadde jeg gått rolig ut, men klarte ikke la være å konkurrere litt med andre turgåere - så jeg passerte løpere meg jevne mellomrom selv om farten bare var ca 5:30 min/km.

Teknikktrening / tyngdeoverføring:
Tilbaketuren med én stav ble en fin teknikktest der tyngdeoverføringa ble satt på prøve. Jeg la på litt ekstra feste for å komme opp de slake bakkene uten å gå fiskebein - og det gikk over all forventning. Det gikk ikke så mye saktere enn med to staver - men med utelukkende diagonalgang ble jeg tiltagende sliten i venste lår hadde bare høyre stav) i tillegg til at bekkensmertene ble minst like ille som når jeg løper. De siste 7-8 kilometerne halvblandet jeg med skøyting... så de drøye 4 kilometerne over Mylla gikk raskere tilbake enn på ut-turen.

Marianne og to venner på tur fra Mylla til Sognsvann. En fin 45 kilometers tur som jeg planlegger å invitere klubbens medlemmer + søster med på neste søndag.

Hei Olav Engen!
?... hvem ropte?
En halvtime ut på turen passerte jeg tre damer som hadde stoppet opp et øyeblikk, men kjente jeg den som ropte? Egentlig ikke. Det var Marianne Følling som jeg har på vennelista på Facebook - og vi har mange felles idrettsvenner. Jeg har aldri truffet henne tidligere,men imponerende nok kjente hun igjen meg. Det ble en klem og en kort prat - veldig hyggelig.
På Facebook skrev hun etter turen fra Mylla til Sognsvann: ‎7 timer og 46 km på ski Mylla-Sognsvann - helt fint! Sofa'n nå - også helt fint :) og dette: Bonus: jeg fikk en god klem av selveste Olav Engen :) Fint å treffes i løypa Olav! hehe... selveste Olav Engen!

Da staven knakk
Hva skjedde da staven knakk? Nei, jeg tryna ikke!
I sørenden av Spålen er det ei kort men tøff bakke ned til vannet - og litt for lite snø mellom noen stygge myrgroper. Det møtte jeg et par damer som tråkket ned bakken med skia på skulderen... et smart valg slik det så ut i dumpa. Jeg småpratet litt med damene og støttet meg på venste staven... knekk!!
Litt lang i trynet, men med fatning, konkluderte jeg raskt med at tidspunktet var gunstig, rett før jeg slapp meg 200 høydemeter ned mot Langlia. Det var tross alt lett rute tilbake til bilen - og det gikk jo tross alt greit. Gårsdagens skitur ble dermed "bare" 36 kilometer... og ca 3,5 time.

Tverrsjøstallen er først og fremst Jevnakers innfallsport til Marka... og på stallen er det stort besøk av skiløpere hver helg. Om 148 dager er det klart for Kristins Runde herfra... da er forhåpentligvis all snøen borte.

Årets første treningsuke avsluttet med fine skiturer i Gullverket

2012-01-08T14:38:00.000-08:00

Flotte løyper på søndagsmorgenen i Gullverket.... bare sola manglet.

Årets første treningsuke (8 dager) ble en uke med mest sykling på rulle. De to siste dagene kom jeg også i gang med skisesongen for alvor; kun to korte turer fra Gullverket i Eidsvoll, men framover planlegger jeg minst 3 og helst 4 skiøkter pr uke fram til Vasaloppet. Jeg kjenner litt til bekkensmertene ved hard diagonalgang, men tror det skal gå greit...

Selv om det er litt stusselig i lavlandet skal man ikke langt opp for å finne flotte vinterforhold. 15 min kjøring fra Eidsvoll sentrum og vips er man litt over 400 meters høyde i Gullverket - hvor det er full vinter!
Link til Markakadabasen og løypene fra Lynesvangen

Disse to skiøktene fra Lynesvangen har gitt meg to "sjokk". Det ene er at jeg nå er totalt uvant med utetrening - og fikk akutte pusteproblemer i bare 5-6 kuldegrader de første 5 minuttene hver dag. Deretter at det gikk så fryktelig sakte, GPS'en måtte da vise feil?? Nåja... jeg går jo fortsatt på fjorårssmøringa - så det vil nok hjelpe kraftig å preppe skia før neste skiøkt. Det var jo helt nykjørte scooterspor og veldig løst i dag, men med litt ekstra innsats fikk jeg da presset snittfarten ned i 5:00/km på dagens 15 kilometers tur.

Dagens fart tilsvarer 7,5 time på Vasaloppet, men der skal jeg helst gå en time raskere (4.30/km). Jeg brukte 6:57:07 på veldig trått føre sist jeg var med i Öppet Spår (Vasaloppet helgen før) 2008. Persen er 10 år eldre, 5:32:45 fra 1998.

Infotavle om Brøstadgruva - Eidsvoll Gullverk startet høsten 1758 som det første gullverk i landet. Det største gruveområdet i Gullverket er Brøstadgruva.

Gjest på KrampeGammel'n:
Parkeringsplassen var i ferd med å fylles ved Lynesvangen (420 moh) da jeg avsluttet skituren. Samtidig avsluttet en kjenning fra Eidsvoll O-lag (Odd Gundersen) sin tur - og da han sa at han var innom bloggen min i blant ble jeg obs på at det ligger link til denne bloggen på hjemmesiden til Raumar Orientering. Bare hyggelig det... og også hyggelig å veksle noen ord med både kjente og ukjente på treningsturene.

TRENING UKE 1-2011: (8 dager)

Styrkeøktene mine er nå ganske like fra gang til gang: Først 10 øvelser for sentralmuskulaturen, 7 av dem med fitnessball. Deretter 50 tåhev, 25 pushups, 50 knebøy, 30 situps, 50 høye kneløft og 25 dips. Core treninga forsetter jeg med samme omfang, men antall repetisjoner på de andre øvelsene har økt litt etter litt. Mest merkbart hittil er at balansen er mye bedre enn før jeg startet denne treninga for bare 3 måneder siden. Positivt er det også at sykkeløktene går nå på tyngre gir - jeg har nok vært litt for snill på innesyklinga i 2011.

2012 - nytt år og nye utfordringer

2012-01-01T10:54:00.000-08:00

For noen timer siden smalt det nye året inn så både to- og firbeinte fikk dotter i øra. Slik var det her i Fenstad - og slik var det vel i det meste av landet ellers også. Året 2011 ble avsluttet slik året 2012 startet; med gode venner på selskap hos oss.

Negativt ble positivt
Kort oppsummert var 2011 et veldig innholdsrikt år med mange fine reiser, mange teater og revybesøk og mye fint samvær med venner og familie. Det var sjelden en uke uten et eller annet "innslag"... og for en gangs skyld var det alltid lett å finne tid til alle disse - kremt - utenomsportslige aktivitetene. En negativ ting (treningssituasjonen) bringer altså noe positivt til andre sider av livet. Luksus kaller jeg det!

Også i starten av 2012 holder trenden seg... og på planen de første ukene står bl.a. et familieselskap hos broder'n, Xerox' julebord på "BAR" og Åge Steen Nilsen show (synger Queen) på Lillestrøm Kultursenter.

Det idrettslige - som denne bloggen egentlig handler om - ser ikke like spennende ut. I alle fall ikke om jeg ser på det med løperøyne - eller ultraløperøyne. Løpstesten i romjula var minst sagt skuffende med tanke på både bekken og hælsmerter, men jeg jobber videre med å finne ut av det samtidig som jeg må finne noen andre utfordringer å bryne meg på.

Hva er vel livet uten utfordringer - og planer?
Gjennom vinteren skal jeg tusle meg gjennom Holmenkollen Skimaraton, og senere prøve å få litt fart på skiene i Vasaloppet (Öppet Spår). Jeg skal også ut på den årlige ultraskituren med storesøster og lillebror på jakt etter Skijegerposter i Østmarka. Men... dette er jo relativt beskjedne utfordringer tross alt. Hva skal jeg da finne på for å tøye strikken litt ekstra? Jeg forutsetter nå at jeg ikke er videre løpbar til sommeren, og har derfor begynt å vurdere et skikkelig sykkelstunt til sommeren. Hva, hvor og omfang har jeg bare vage tanker om, men det må bli noe ekstraordinært for en gammel mann.

Litt treningsstatistikk:

På illustrasjonen (klikk for større bilde) har jeg laget en grafikk fra treningsregistreringen min som viser fordeling av treningsformer i perioden 1995-2011 - i % av total treningstid og km pr treningstype. I alle år fram til 2005 (også på 80-tallet da jeg løp raskest) var nesten halvparten av den årlige treningen "alternativ" trening i form av sykkel og ski. Etter at jeg startet med ultraløp i 2005 ble derimot mer og mer av treninga vridd mot løping - mens de to siste årene er helt spesielle med masse sykling pga hæl- og bekkenproblemene.

Antall årlige treningsdager har variert mellom 255 og 322, det siste er rekorden fra 1998 som jeg tangerte i 2011. På konkurransesektoren lå jeg på 70-100 årlige konkurranser (rekord var 109 i 2001) fram til jeg begynte med ultraløpinga. Deretter sank det via 30-40 konkurranser til ca 15 de tre siste årene før jeg ble skadet. I 2011 fikk jeg 1 -EN - konkurranse - to dager før nyttårsaften. "Konkurransedatabasen" min inneholder dermed 2.128 konkurranser fra 1977 til i dag. I ungdomsårene og ikke minst i militæret deltok jeg en del konkurranser i tillegg, så totalen er nok over 2.300.

Det blir spennende å se om jeg får i gang beina igjen. Hvis ikke blir det nok ytterst liten konkurranseaktivitet i år... selv om jeg slenger med på noen skirenn - og jeg skal jo også ut i mitt livs andre sykkelritt (CykelVasan) i 2012. Men først og fremst leter jeg etter den store utfordringen som kan bli sommerens eventyr....

Godt Nytt år!

Auuuda, årets eneste konkurranse ble en vond nedtur - etterpå!

2011-12-29T17:10:00.000-08:00

Jeg hadde ikke konkurrert siden 10.oktober 2010, da jeg testet bekken- og hælsmerter i Fredrikstadmarka Rundt. Det endte med så store smerter at jeg såvidt klarte å gå de få meterne til bilen. Deretter fulgte to hæloperasjoner, en lyskeoperasjon, noen kortisjon-behandlinger og et utall konsultasjoner.

Litt overraskende endte det like ille denne gangen! Kort tid etter fullført konkurranse var bekkensmertene så store at jeg knapt klarte å bevege meg - og også høyre hæl var mer enn middels smertefull. Litt større fart og litt lenger distanse enn jeg har våget på trening, var nok til å framprovosere plager langt utover det akseptable.

Lillebror var fornøyd med å ha slått Gammel'n i en løpskonkurranse - det er veeeeldig mange år siden forrige gang det skjedde.

Oppvarminga og konkurransen var isolert sett en positiv opplevelse. Jeg la meg helt bakerst (!) i startfeltet med målsetting om ikke å bli sist. Det gikk sakte og lett, så jeg økte farten litt etter litt og tok igjen ganske mange løpere fram til 2 kilometersskiltet - og en del løpere etter det også. Merket ikke mer til bekkensmertene enn på møllejogginga hjemme - men kjente at hælen ble gradvis mer irritert. Det var uvant å løpe ute og jeg merket godt at jeg har trent mye med lav puls. Farten de siste 5 kilometerne var ca 4:55/km - og tiden ble 36:12 (5:16/km). Det ga faktisk 7.plass av 14 i M60-64 og totalt var det 53 løpere etter meg i mål. Helt OK med 370 joggekilometer på trening siste 12 mnd (snitt = 7 km jogg pr uke).

Men altså... nesten umiddelbart etter at jeg stoppet i mål kom smertene. Det er greit; det var en absolutt bekreftelse på at jeg kan glemme løping for en lang tid framover. Jeg var ikke helt uforberedt, og har tidligere denne uka sendt mail til NIMI for å foreta nye "utredninger". Da gidder jeg ikke stresse med 30-minutterne på mølla heller, jeg konsentrerer meg om skigåing, sykling og styrketrening framover.

Bjørn har tatt de to andre bildene, og overlot fotoapparatet til Leila for å få foreviget de to tidligere treningskameratene. Nå er vi bare kamerater... og kanskje må Bjørn finne fram ski eller sykkel for å få trent med meg igjen?

På skareføre i romjula

2011-12-28T15:30:00.000-08:00

Skareføre og glaserte ikke-løyper ellers forbindes gjerne med de siste skiturene i påsken. I går var det nettopp slikt påskemorgenføre i Eltdalen i Trysil - men det er ikke på tampen av skisesongen, heller det motsatte. Selv i Trysil er det veldig lite snø så langt på vinteren, men når vi først besøkte Inger og Jan på den nye hytta deres - måtte vi gutta ut på en skitur, uansett forhold.

Det ble en veldig spesiell skitur på mer enn vanskelig underlag; isete, ruglete, lite snø, en hel del lyng, kraftig vind - men også nydelig sol! Fjorårets smøring på Madshusskia fungerte bra selv i motbakkene opp til Høa på drøyt 800 meter (250 høydemeter fra hytta), og det skyldes nok like mye forbedret tyngdeoverføring som godt feste. Styrketreninga og bedre balanse virker åpenbart også inn på skiteknikken - både ved diagonal i motbakker med forbedret tyngdeoverføring og større trygghet i vriene utforkjøringer.

Her er Jan på Høa med Eltdalsskardet i bakgrunnen.

Det var en flott tur i finværet selv om forholdene ellers var "håpløse" - og fotoapparatet var stadig vekk framme. Etter en slik fotopause tok jeg en snarvei på skaresnø for å ta igjen Jan... hoi så bra det gikk - helt til skia skar ned i snøen og gammel'n fikk en skikkelig bamseklem av snø skarpere enn sandpapir. Blodig og flau - men ellers ved godt mot, og med en drøm om mer snø før neste skitur.

Det var ikke så ille når jeg hadde fått tørket vekk litt blod...

Rundens hytte på Nordseter er solgt, nå er det Eltdalen i Trysil som gjelder. Jeg håper å få komme hit like ofte som jeg var på Nordseter...

Tøffeste sykkelintervall innendørs noensinne
I dag ble det styrketrening og sykkelintervall etter en halv dag på kontoret. Sykkelintervallene var ikke veldig omfattende, men det er desidert de hardeste dragene jeg har syklet innadørs - og det viser at jeg nok har mye å gå på med tanke på intensiteten på syklinga. Tidligere har pulsen gjerne vært under 130 selv med intervaller på rulla - i dag var jeg godt over 150, og det gikk fortere enn jeg trodde jeg var i stand til. Det som for en tid tilbake var fart på dragene er nå pausefarten !! Det var deilig å kjenne seg litt nedkjørt etter en trening igjen.

Hva computeren viser av fart er ikke så relevant - siden det avhenger av hvilken belastning jeg har på rulla, men med den belastningen jeg har brukt hittill har jeg nå nådd de tyngste girene - og er klar for å øke belastningen (og da gå ned på litt lavere gir igjen før event. ytterligere framgang). Lærdommen er at jeg ikke lærer å sykle fortere uten å utfordre tyngre gir på trening - og slik var det jo de første årene jeg drev med løpetrening også, med stadig freskere intervaller.

Mer julesykling

2011-12-26T13:33:00.000-08:00

Jeg legger ved logonissen til Romerike Ultraløperklubb - men faktum er at jeg ikke føler meg mye som ultraløper.... jeg bare drømmer om å bli det igjen - og går'e ikke så går'e ikke.

Lillejulaftenturen på 82 kilometer ble fulgt opp med 75 kilometer på sykkelrulla på ettermiddagen julaften; da la jeg inn ei intervalløkt med 75 x 60/60...(ca 600/400 meter sykling annethvert minutt). Tiden går mye fortere når man hele tiden må foreta fartsjiusteringer - og jeg hadde jo DVD nr 2 fra Monsens Nordkalotten 365 å kose meg med samtidig.

1.juledag ble det 45 min styrketrening og 1 time på rulla med tyngre gir enn tidligere... det ble likevel ikke all verdens puls - så jeg må nok teste ut enda mer belastning etter hvert - bare knærne tåler det. I dag, 2.juledag altså, var det klart for 30 min joggetur (6 min/km) på mølla igjen - før en time på rulla tilsvarende den i går. Jeg har hatt en strekklignende plage i ryggen et par uker - og det var den og ikke bekkenplagene jeg kjente mest til på mølla i dag.

Etter planen blir neste løpetur om tre dager, og da i det som kan bli årets første og eneste løpskonkurranse; Vinterkarusellens 4.løp på Jessheim, 7 kilometer.

Nedenfor et hyggelig minne fra julekvelden, da jeg for første gang var sammen med begge barna og barnebarna på julaften:

Fenstadjulenisse på sykkel

2011-12-23T13:51:00.000-08:00

Julenissens sykkeltur
Siste arbeidsdag før julekvelden ble avsluttet tidlig - og planen var å gå en lang rolig skitur i Fenstadmarka. Men... noen hadde skrudd opp termostaten, og klistertuben nekter jeg å finne fram så tidlig på vinteren. Dermed ble det sykling på rulle som dagen-før-dagen trim på KrampeNissen fra Fenstad.

Trim i treningsrommet hjemme kombineres gjerne med sport på TV eller noe actionfylt. Det var det lite (ikkeno') av i dag, så da fant jeg fram en DVD med Lars Monsen - og syklet i tre timer til 5 episoder av Nordkalotten 365. Wow... så inspirerende å se filmene til den mannen - man får bare så enormt lyst til å komme seg ut på tur. 82 kilometer på rulla, tre timer som bare suste avsted, og nå gleder jeg meg til å se resten av episodene på flere sykkelturer i jula.

Neida, jeg syklet ikke hele økta med nissedrakt, det var bare mens junior foreviget gammel'n.

Det har vært en innholdsrik siste uke
om ikke på treningsfronten;

Julekonset med Maja & Co
Fredag var jeg på julekonsert for Skarnes Videregående skole på Ullern kirke, der barnebarnet Maja på 17 var med i koret som blant annet framførte hele korverket «A Ceremony of Carols». Se omtale i Odalsnytt.

Derfra var det full fart og litt forsinket til familiegrøtfest hos broder'n lenger nord i Fenstad, før jeg rakk en halvtime på mølla mens jeg så semifinalen til håndballjentene på TV. Knesmertene jeg kjente tidligere i uka var nå borte. Lørdag morgen ringte klokka tidsnok til at jeg rakk en time intervall på sykkelen før avreise til Oslo og Hjortneskaia.

Julebordcruice
Lørdag og søndag var Else og jeg på julebordcruice på Color Magic sammen med et vennepar vi ble kjent med i Tyrkia tidligere på året. Jeg var jo på kickoff med Xerox på samme båten i sommer - og hadde ikke noe i mot enda en reise tur/retur Kiel. Vi hadde en fin helg med masse god mat, enda mer godt drikke (maaaaasse øl) og hyggelig samvær. På søndag ettermidag var jeg tilogmed så heldig at alle de andre ville slappe av noen timer - så fikke jeg drøye to timer i fitnessenteret med 30 minutter på mølle (årsraskeste), en time på sykkel og en halvtime i badstua.

Utover uka var det mye daff trening - og jeg var litt frustrert over vondter både her og der. Mandag ble det 30 min styrketrening og 30 min på sykkel'n, tirsdag avkortet løpetur på mølla 20 minutter + 45 min sykkel, onsdag en ganske hard sykkelintervall 5 x 8/2 min før avreise til månedens tredje julebord.

Ultraløperklubbens julebord
Onsdag var det klart for julebordet til Romerike Ultraløperklubb - der hele 16 av medlemmene hadde meldt seg på. Det ble en fin kveld og natt som startet med at jeg tok tog til Oslo sammen med SAS-flyger Pål. Vi var først på Trafalgar pub i Bogstadveien der 8-9 av de andre også dukket opp etterhvert. Kvelden fortsatte på legendariske Lorry i Parkveien der det var valgfritt ribbe, pinnekjøtt eller lutefisk. Det var kjekt å ha junior som hentende sjåfør utpå natta, det syntes nok også Marit og Hilde (se bildet) som fikk tranport hjem til Romerike.

Tross alt trening hver dag...
I går var det 30 minutter på mølla igjen, men med såpass mye irritasjon i lysken og magen at jeg kanskje kutter løpinga totalt en periode. Det er litt frustrerende å trene med vondter - så kanskje det blir BARE sykling, skigåing og styrketrening gjennom vinteren (?).

Helt håpløs treningsuke fredag-fredag har det da ikke vært: Åtte dager, trening hver dag, totalt 9:40, 4 løpeturer, 1 styrketrening, 196 km på sykkel.

GOD JUL !!!

En ultraløpers juleønsker

2011-12-15T16:36:00.000-08:00

Det nærmer seg jul, og alle julegavene er handlet. Slik sett har jeg vært rekordtidlig ute i år. Jeg vet også at de nærmeste rundt meg har handlet pakker til meg, det gleder jeg meg også til. For meg har jula alltid handlet om mat, samvær med familie og pakker - akkurat så enkelt, helt ærlig fortalt. Julens budskap har nok ikke stått senralt hos meg.

Det er likevel ikke helt fritt for at jul og nyttårstider er tid for refleksjoner - ikke minst etter at jeg ble en gammel mann. Når ønskene dreier seg om duppedingser, klesplagg og idrettsutstyr, betyr det jo at jeg har det veldig bra - for disse ønskene er jo ikke viktige i det hele tatt. Men... de viktige tingene er brukbart på plass, slik sett har jeg hatt flaks her i livet - også mer flaks enn mange nær meg.

Også mer flaks enn en god jevngammel løpervenn jeg besøkte sist søndag, som har fått kreft og må kjempe med cellegiftbehandlinger. Selv med gode prognoser for krefttypen er dette uansett en alvorlig tilstand - men jeg håper virkelig dette går bra og at vi snart kan konkurrere og trene sammen igjen. Og jeg håper flaksen min vedvarer....

ET IDRETTSLIG ØNSKE
Midt mellom disse uviktige - men veldig hyggelige - pakkene, og de alvorlige tingene, har jeg et stort idrettslig ønske: Jeg vil så gjerne bli skikkelig løpbar igjen, slik at jeg kan få utfordret meg på flere ultraløp de neste årene. Syk er jeg ikke - så det er ikke synd på meg, men det tar lang tid å bli bra etter "Symfisitten" som gir bekkensmertene ved løping. Det er greit med Holmenkollen Skimaraton og Vasaloppet og CykelVasan, men det er bare substitutter for det jeg helst vil gjøre.

Jeg er påmeldt i de tre nevnte utskeielsene på ski og sykkel, men jeg er også påmeldt til TEC 100miles, UltraBirken og Nordmarka Ultra Challenge. I tillegg håper jeg på Marka24 og et av fjellultraløpene i Hornindal eller Meråker. TEC kommer allerede i april, så det rekker jeg nok ikke. Marka24 i midten av juni håper jeg derimot på... og de andre utfordringene som følger etter det.

I dag la jeg ut Terminliste og omtale av de 18 norske ultraløpene 2012 på kondis.no. Mange godbiter der jeg gjerne løper 3-4 av terrengultraløpene, i tillegg til at jeg er invoilvert i fem av arrangementene.

Løpinga i begynnelsen av uka var oppløftende, men kombinasjonen "årets første skitur" og hard styrketrening medførte vonde lysker og et vondt høyre kne. Har derfor bare syklet de siste to dagene - men jeg er stadig litt mer optimistisk med tanke på å øke løpsmengdene snart.

Vinterens første skitur

2011-12-10T16:08:00.001-08:00

I år var det varmere enn noen gang til langt ut i adventstiden - og snø var det hverken her på flatbygda eller i de nærmeste høyereliggende områdene (Nordmarka nord, Hedmarksvidda, Sjusjøen, Trysil). Ville vi få snø i det hele tatt før jul - og ville vi få en svart vinter som vi hadde flere av på 90-tallet? Ja og Nei. Ja til snø og nei til svart vinter.

Tidligere denne uka ble det omsider kuldegrader, og deretter et skikkelig snøfall natt til torsdag med 15-20 cm snø selv her i Fenstad. Det ene skiparet var ikke rengjort etter forrige skisesong, så da var de jo preppa og klare til vinterens første skitur i dag. Hadde tenkt meg til Gullverket i Eidsvoll eller Minneåsen i Hurdal, men en rask titt på hjemmesiden til Fenstad skiklubb røpet at det skulle kjøres løyper fra skianlegget og nordover på lørdag.

Dermed ble det 5 minutter i bil til Vika, 2 kilometer overfor skianlegget. Ingen biler på parkeringsplassen, men scooterspor gikk ut fra plassen - og jeg var førstemann i de ferske sporene. Det vil si; etter åpningsbakken på kjerrevei var det to kilometer med myr der det ikke var tele i bakken - og skitraséen besto av mer gjørme og vann enn skispor. Hadde jeg ikke vært kjent ville jeg nok snudd og gitt opp skituren, men jeg visste jo at litt lenger bort ventet skogsbilveiene.

Her ved Ussjøn var det slutt på sporene - og vendepunkt for dagens tur.

Forholdene var glimrende på skogsbilveiene videre forbi Jøndalsvangen til Utsjøen (Ussjøn på lokalt språk). Jeg var som sagt førstemann i sporet og jeg så heller ingen andre på hele 2-mils turen - folk trodde nok ikke på skiføre allerede nå. Det var noe løst og dårlig glid - men helt OK til vinterens første skitur å være. Det var fint å komme i gang med skigåinga, og er jeg heldig med forholdene framover kan mye av den kjedelige syklinga byttes ut med skiturer.

Faktisk ble dette den tidligste sesongåpningen siden 2004, det hadde jeg lite tro på så sent som i begynnelsen av uka. Dette er datoene før første skitur de seks forrige vintrene:
2005/2006: 17.12.
2006/2007: 27.01.
2007/2008: 23.12.
2008/2009: 05.02.
2009/2010: 21.12.
2010/2011: 31.12.

Jeg runder mine 10 timer+ med trening også denne uka.... Det inkluderer 30-45 minutter løping annenhver dag (hva jeg tåler foreløpig) og styrketrening 3.hver dag. Styrketreninga gir litt ekstra godfølelse siden framgangen er merkbar for hver eneste økt - så lenge det varer. Bedre flyt og balanse i fitnessball-øvelsene, flere pushups, flere situps, flere tåhev, flere knebøy osv...

Motiv fra Vika, der turen startet og sluttet.

60 kilometer oppvarming før en OK løpetur... nå er jeg klar for julebord.

2011-12-03T07:45:00.001-08:00

Det blir en travel helg med julebord i kveld og dobbel bursdag i morgen... så "uka's utfordring" blir det ikke tid til. Dermed satset jeg i stedet på mer intensitet på det jeg rekker av trening.

UTVIDET STYRKEPROGRAM
I går debuterte jeg med et nytt og utvidet styrkeprogram, der naprapatens 10 fitnessøvelser utgjør første halvdel, og 2 serier med 6 generelle styrkeøvelser utgjør andre halvdel. Før del 1, mellom del 1 og 2 og etter del 2 syklet jeg 15-20 minutter, slik at det hele ble 1:40 ganske hard trening. Det er fascinerende å se hvor rask framgang jeg har på de enkelte øvelsene - og progresjonen inspirerer veldig.

POSITIV MOTBAKKELØPING
Dagen før hadde jeg litt tid til overs mellom jobb og MR-undersøkelse av ryggen. Da ble det tid til første uteløping på en evighet, drøye 7 km tur/retur Lysaker - Øvrevoll. Det var 3,5 kilometer motbakke og drøyt 100 høydemeter til Øvrevoll (ca 5.45/km) ... og ærlig talt: Det gikk da veldig lett!! Overhodet ikke sliten i bena, men middels andpusten. Tilbaketuren tok akkurat like lang tid... dvs at jeg kontrollerte farten begge veier.

Lysaker Torg - Øvrevoll, 3,6 km og 6 min med bil og 47 min for fotgjengere - iflg. Google Maps. Jeg trenge noen sekunder over 20 i motbakkene... altså litt raskere enn gang i alle fall.

Det viktigste med denne fredagsturen var at jeg fikk en bekreftelse på at kombinasjonen sykling/styrketrening holder mål - og at veien tilbake til løpinga ikke skal bli spesielt lang når bekkensmertene er borte. Jeg fikk litt vondere etter denne turen enn etter halvtimesturene på mølla, men ikke kritisk vondt - og et drøyt døgn senere var smertene borte.

FIN LØPETUR ETTER 60 KM RULLE
I dag løp jeg mølle-halvtimen igjen i treningsrommet - nesten helt smertefritt! Oppvarminga var 60 kilometer på sykkelrulle med tyngre gir enn jeg vanligvis bruke på langturer. Kombinasjonen av dette og gårsdagens styrketrening medførte tunge ben i starten... men lettere og lettere etterhvert, og raskere og raskere. Jeg droppet altså dagens Vinterkarusell (2,4 km motbakke på Løvenstad) og har da i realitetet én eneste mulighet igjen - Vinterkarusellen på Jessheim i romjula - dersom ikke 2011 skal bli året uten en eneste konkurranse.

KLAR FOR JULEBORD
oooops... somlet med badstu/øl og denne oppdateringa her. Kona minner meg på at vi blir henta om 20 minutter... vi skal på julebord til gode venner på Vormsund. Skål og god helg!

Årets lengste julebord på Bislett

2011-11-28T07:17:00.001-08:00

De virkelige julebordene skal jeg delta på nærmere jul, men helgens 24-times på Bislett var en fin forsmak. På en måte misunner jeg de 122 løperne som startet lørdag kl 10:00 med mål om å løpe flest mulig runder på den 546 meter lange banen under Bisletts tribuner. På den annen side er jeg i tvil om jeg vil prøve på dette selv når jeg er løpbar igjen. Det er nok mer stemningen enn selve konkurransen som lokker.

Derimot har jeg vært medhjelper på Bislett 24-timers alle de fem årene det har blitt arrangert, og det var ikke noe unntak i år da jeg som vanlig stilte med to hatter; medhjelper og kondis.no reporter - ei 42 timers økt fra jeg ankom Bislett lørdag morgen til jeg la ut de siste nyhetene og bildene på kondis.no rundt midnatt søndag.

På bildet er Hilde i gang med debuten på 24-timers. Hun endte opp med finfine 168,801 km og var beste norske kvinne på 7.plass. Gratulerer Hilde!

Det var et fantastisk fint døgn på Bislett blant haugevis av ultravenner, både løpende og ikke-løpende. Jeg ser ingen grunn til at jeg ikke dukker opp i de samme rollene neste år...

Helgens trening ble 10-12 runder gående med fotoapparat rundt løpebanen... jeg får kline til med noen ekstra lange økter de neste to ukene for å kompensere for treningsbortfallet!

Topp 3 kvinner, med en rørt vinner, Maria Janssom i midten og Tarja Antell til høyre. Ekstra hyggelig var det med Laila Öjefelts andreplass og 200km+ - hun er dermed fortsatt en sann Norgesvenn (den satt litt langt inne underveis da hun slet med magesmerter). Grattis gode venn!

Topp tre herrer med en overraskende vinner Steve Holyoak i midten. Briten som bor og jobber i Stavanger har bl.a. løpt Kristins Runde flere ganger. Til høyre er utrlige Lars Dørum - 58 år og stadig bedre - selv om han denne gangen var skuffet over distansen. Til venstre rockeren Bjørn Tore som ga meg en signert versjon av CD'en til "K'jell" før start - en CD com vel steg i verdi etter 2.plassen og nok en omtale på DN Aktiv: Rocker løp nest lengst...

Gratulerer med vel overstått, Geir (og Sharon). Dere og mannskapene og deltagerne sørget for et fin langt julebord på Bislett. Si fra hvis du tror jeg kan være til nytte også neste år. På dette bildet jeg tok av Geir en halvtime før målgang søndag formiddag har vi åpnet portene til "indre bane" - og der ute var det sol, 10 varmegrader - og det var første søndag i advent! I år kunne 24-timersløpet like gjerne vært arrangert der ute...

Kondis.no
Løpende nyhetssak fra lørdag 09:00 til søndag 09:00:
Bislett 24-timers gjennom hele døgnet.
Sluttreportasje:
Jansson og Holyoak vant Bislett 24-timers.

Oppdatert 29.nov:
Bjørn Hytjanstorp la ut bildet nedenfor på Facebook, der vi altså ser "ekspertkommentatorer" avlaste speaker Heming Leira for å orientere om stillingen og tendensen i løpet.

Kortintervall 100x 30/30 på rulla

2011-11-25T15:05:00.001-08:00

Uka's utfordring ble svært amputert siden jeg det meste av helgen skal hjelpe til på Bislett 24-timers - og i kveld strakk ikke tiden til. Den planlagte superintervalløkta ble kortet ned til 100 x 30/30 sekunder - der jeg tro til nær maks på fartsdragene, og tråkket rolig på lettere gir på intervallene.

Jeg vet ikke om dette er så veldig effektiv trening, men det ble jo 50 kilometer i OK snittfart - og tiden gikk mye fortere enn ved jevn tråkking. Høyre kne kranglet litt allerede før timen var passert, så det var greit at det ikke ble ei lenger økt. Jeg må prøve dette en gang til på ei 3 timer+ økt, da med litt lenger drag og lavere toppfart - slik at bena henger bedre med og pusten får mer å jobbe med.

Nå er det 6 timer til klokka ringer og jeg må dra av gårde til Bislett. Der skal jeg først ta i mot 130 løpere (over halvparten kjenner jeg fra før) og dele ut startnummer. Senere blir det et døgn med oppdateringer på kondis.no og event. noen oppgaver Geir/Sharon vil trenge meg til.

Det nærmer seg 24-timers fest på Bislett

Bislett 24-timers,også kalt "Norges lengste julebord" :

Gjenvunnet balanse

2011-11-24T14:16:00.001-08:00

Nåja, jeg har ikke vært i "ubalanse" i den mest negative betydningen av ordet. Derimot har jeg slitt med balansen i idrettslig betydning, aller mest ved utførelse av ulike styrkeøvelser og ikke minst bruk av balansebrett eller balansepute. Jeg klarte heller ikke lenger balansere på ett ben og trekke en sokk på det andre!
Det har egentlig ikke bekymret meg så mye.....

Det som derimot har bekymret meg er alle skadene jeg etter hvert pådro meg - og som de fleste kunne relateres tilbake til svak sentralmuskulatur (rygg/mage). Dette gjorde at jeg ba naprapat Didrik sette opp et treningsprogram for meg for å styrke denne muskulaturen - og dette programmet har jeg nå fulgt en drøy måned. Jeg merker framgang på øvelsene hele tiden, og jeg har også en opplevd følelse av å løpe bedre teknisk på de halvtimes løpeturene jeg løper annenhver dag, blant annet i dag.

Mot slutten av gårsdagens styrkeprogram hadde jeg noen minutter til overs etter naprapatøvelsene + tåhev/knebøy/pushups øvelsene mine. Hentet da fram balansebrettet som jeg har brukt en en sjelden gang tidligere - og fikk en gedigen overraskelse. Jeg hadde null problem med å balansere på brettet nær sagt uansett utfall med kroppen, wow - er det mulig? Det er ikke tvil om at rygg/mageøvelsene (de fleste med fitnessball) er årsaken, og det gir meg ytterligere tro på at denne treninga er bra for løpinga også.

Fratelli og Cornelis

Ellers hadde jeg en hyggelig kveld med madammen i dag, da jeg fikk realisert bursdagspresangen min fra henne. Først middag på Fratelli Ristorante Italiano i Lillestrøm og deretter "I lyset av Cornelis" med Hans-Erik Dyvik Husby på Lillestrøm Kultursenter.

På Fratelli - hvor vi ikke hadde vært tidligere - fikk jeg en herlig fiskerett med steinbitt, torsk og laks, mens Else satset på biff. Det manglet bare vin til maten, men uten sjåfør og på en vanlig hverdag ble det cola og vann.

Forestillingen med Hans-Erik Dyvik Husby (også kjent som Hank von Helvete i Turboneger), Jack (sønnen til Cornelis) og tre gitarister var glimrende. Cornelis' sanger og tekster har jeg alltid hatt sans for, at Hans-Erik tolket sangene bra var heller ingen overraskelse. Derimot var sammenknytningen av det hele med Hans-Erik's rolige stemme og personlige kommentarer til både Cornelis tekster og egne assosiasjoner til alvorlige ting i vår verden, en mer enn positiv overraskelse. En klar sekser på min terning for de to timene.

Festdag i tåka på Jessheim

2011-11-22T11:34:00.001-08:00

Bjørn Gjerde løp sin 25.helmaraton på Jessheim.

Årets Jessheim Vintermaraton ble mest et høstmaraton, i tåke og 4 varmegrader. Likevel må det kalles en festdag når deltagelsen økte med 50% i forhold til i fjor. Start og mål var fra den nye flotte Jessheim Friidettsstadion på Gystadmyra - og flyttingen dit var en liten forsmak på det som følger til neste år.

Da blir det helt nye løyper og en oppfriskning av hele arrangementet. Jeg har tatt på meg en slags mentorrolle for å revitalisere Jessheim Vintermaraton. En foreløpig 2012 innbydelse er allerede klar, det blir chiptidtaging og mellomtider og det blir en sentrumsnær løpstrasé. Det skal bli morsomt å jobbe videre med dette.

Jessheim Vintermaraton 2012

Søndag var jeg 6 timer i løpsområdet, tok 990 bilder og pratet med løpere. En trivelig dag i tåka, men fy'a meg så mye jobb med å redigere bilder og bildetekster etterpå.

Reporter og fotograf i år, startnr 1 neste år
I år var jeg altså fotoreporter, men til neste år skal jeg løpe helmaraton med startnummer 1. Jeg er eneste fortsatt aktive maratonløper som var med på helmaraton på det første Jessheim Vintermaraton for 28 år siden. Så sant jeg er løpbar stiller jeg altså med 1-tall på brystet neste år. Sammen med meg - med startnummer 2 - har jeg invitert Torfinn Langeland, som løp sammen med meg i 1984 den gang vi begge jobbet i Xerox. Han løper vanligvis ikke så lange løp, men tente absolutt på idéen da jeg traff han på Sørum forrige uke.

Jeg la ut omtale og bilder på kondis.no søndag og mandag kveld:
Løyperekord av Karianne Søfting
88 bilder fra Jessheim Vintermaraton

Her er vinneren av kvinneklassen, Karianne Søfting. Jente nordfra som har flyttet sørover og blitt bitt av løps- og triatlonbasillene, og bedre ble det ikke av dagens seier. Det ble en hyggelig prat med jenta som løper for Østmarka IL.

Kristian Qvenild vant helmaraton etter en dramatisk avslutning der Helge Hafsås i 5 minutters ledelse løp feil i et kryss 2 km før mål. Kristian selv måtte jo diskes fra 2.plass i Kristin Runde i sommer etter at han løp feil helt mot slutten. Han kommer tilbake i KR 2012 for å revansjere seg.

Oddbjørn Homstvedt løp bare 10 kilometer, men innsatsen er som alltid upåklagelig på krykkemannen. Det er ikke få konkurranser jeg har møtt han på i løpet av de 30 årene fra han var juniorløper og jeg ung veteran

Frank Mjøen soner på Krogrud leir, men har trent seg opp til å bli en god løper. Traff han første gang på Lørenskog Halvmaraton - og sparret med han før han bestemte seg for å debutere på maraton denne søndagen. Det gikk glimrende, han ble nr 11 totalt på 3.11.46.

Blogg- og profilbilder

Det er ekstra morsomt å registrere at veldig mange av bildene jeg tar spres på Facebook både sammen med gratulasjoner og som profilbilder. Det samme med de mange bloggerne som gjengir bildene. Det gikk ikke lang tid fra jeg la ut bildene fra Jessheim til jeg fant flere av dem i fire ulike blogger. Slikt gjør meg glad!

30 minutters...

Jeg prøvde meg med 30 minutter daglig løping i begynnelsen av forrige uke. Det tåler jeg ikke ennå, men 30 minutter annenhver dag ser ut til å være passelig dose foreløpig - så da fortsetter jeg med det inntil videre. Jeg øker lengden på turene før jeg går tilbake til løping hver dag - så nå drømmer jeg om at snø og skiføre snart skal avlaste noe for all syklinga.

Alternativ ultraløpertrening

2011-11-19T12:41:00.001-08:00

Noe av det viktigste for å holde treningsmotiviasjonen oppeer å gjøre treningen interessant – og det er jaggu meg vanskelig når man ikkefår holdt på med sin primæraktivitet, som for meg er lange løpeturer.

Uka’s utfordring
Treningshverdagen begynte å bli kjedelig etter at det ble for «kjipt» værtil å sykle ute, og skiføret ennå er lengre enn langt unna – når jeg i tilleggknapt nok er løpbar. 10 timer trening i uka bestående av korte treningsøkter med løping på mølle,sykling på rulle og styrketrening er OK trening for å ta vare på formen – men ingenutfordring for en ultraløper. Derfor bestemte jeg meg for å legge inn enukentlig «utfordring» - og uka’s utfordring var denne:

25+5 minutter rulle/styrke x12
6 timer i treningsrommet med 25 minutter sykling(rulle) og 5 minutter styrketrening x12. Treningen omhyggelig planlagt til å starte samtidig med Sportslørdag på NRK1, og avsluttes under håndballkampen mellom Norge og Spania (kvinner).

Bra planlagt – og gjennomført
Sykkelcompteren la sammen 25-minuttere på rulla, mens stoppeklokka la sammen 5-minutteremed styrketrening – kun effektiv trening telte med. Jeg hadde bunkret med 1,5liter sportsdrikk og 4 energi-gel. Kjørte ikke maks på sykkel’n, snittfarten låhele tiden på 26 km/t – og først den siste timen hadde jeg litt vondt i knærne.Dette siste skyldes muligens litt mange knebøy på totalt 1 time diversestyrketrening. Hele økta var ferdig 15 sekunder før sluttsignalet ihåndballkampen, sportsdrikken var akkurat drukket opp og gelen gikk ned etter2,3,4,5 timers trening. Bra planlagt – og gjennomført!!

Kjedelig ble interessantpå grunn av varigheten
Egentlig var dette en utrolig kjedelig treningsøkt, men fordi den var så myemer omfattende enn slike treninger bruker være – gledet jeg meg overutfordringen. Det går altså an å gjøre kjedelig trening interessant bare ved åstrekke den så lenge at det blir litt sært og utfordrende. 130 kilometer påsykkelen er jo «bare» en lang langtur utendørs… men inne har jeg aldri tidligerevært i nærheten av dette.

Neste utfordring?

Hva jeg skal finne på neste uke vet jeg ikke ennå. Jeg eropptatt med Bislett 24-timers (medarrangør) hele lørdag og søndag, så det måbli noe på fredag – og da blir det ikke tid til 6 timer i treningsrommet. Kanskje en superkortintervallpå sykkel a la 200x 30/30 sek eller 100x 60/60 (drøyt 3 timer med vekselvis maks fart og rolig tråkk)?

Trenger noen utfordringer

2011-11-16T14:33:00.001-08:00

Forventningene om å komme tilbake til løpinga skifter litt fra dag til dag. Nedenfor har jeg forsøkt å illustrere dette med opplevd smerte ved løpinga etter kortisonsbehandling nummer to. To av dagene har jeg jogget 10 minutter, de øvrige 30 minutter.

0=helt problemfritt 10= umulig å løpe

5 bør være øvre nivå for løpetrening.

Smertene var moderate de første dagene, men betydelig verre før helgen - da var jeg pessimist. Lørdag og søndag hadde jeg to fine løpeøkter på mølla, da var jeg optimist. Etter helgen derimot, har smertene vært over det nivået jeg bør trene løping. Jeg stresser ikke så mye med dette foreløpig. Jeg fortsetter å jogge når bekkensmertene er ubetydelige eller borte... og mye mer forsiktig enn de siste 10 dagene.

10 timer +/- i uka, men...
Med så lite løping, og litt dårligere utsikter enn jeg en stund håpet på, må jeg finne på noe for å sprite opp treninga igjen. Jeg har jo trent mine +/- 10 timer i uka, men de siste to månedene uten noen egentlig spennende treningsøkter. Det har gått i en mix av minst to treningsformer de fleste dagene og med jevn spredning utover hele uka: 30-90 minutter på sykkel (rulle), 30 minutter styrkeøvelser, 10-30 minutter på mølla. Omfanget er OK, og intensiteten på syklinga og styrketreninga viser progresjon - men uten konkurranser må jeg finne på noe som "trigger" meg litt ekstra.

Uka's utfordring
Jeg prøver derfor å legge inn en ukentlig utfordring, og starter førstkommende lørdag med det som kommer til å bli tidenes kjedeligste treningsøkt, 6 timer på sykkel'n (rulle) i treningsrommet. Helt sikkert kjedelig - men det blir definitivt en utfordring, og det kan bli spennende. Jeg liker å legge press på meg ved å fortelle hva jeg skal gjøre - og da gjør jeg gjerne det. Så spørs det om jeg trykker på delete-knappen før jeg får kommunisert dette.... (?)

Så er det håp likevel...

2011-11-12T16:37:00.001-08:00

Det var et stort felt i dagens vinterkarusell, der jeg gjerne skulle vært med. Kanskje neste gang? Lars-Ove som tok teten fra start er sønn til Ove Thoresen som var en av de jeg konkurrerte mest med i vinterkarusellen på 80-tallet.

Deppa i går...
Jeg var kanskje litt rask med å deppe etter torsdagens trening... grinebiterhumøret druknet jeg i jobb til langt over midnatt i går. Deltagelse i Vinterkarusellen i dag ble droppet, der nøyde jeg meg med å ta bilder til kondis.no og prate med de som er så heldige at de får løpt. Mer enn middels skeptisk tok jeg deretter fatt på dagens trening - men det ble en av de fineste treningsøktene mine på lang tid.

Nytt håp i dag !
Halvtimen på mølla gikk nesten uten plager i bekkenområdet, jeg hadde bare lyst til å løpe og løpe og løpe - men behersket meg og stoppet etter de planlagte 30 minuttene. Styrketreninga etterpå der 7 av øvelsene er med fitnessball var også en opptur der jeg for første gang fikk en klønete kropp til å samarbeide med ballen. Time nummer to var på racer'n (rulle) der gearene var lettere enn noengang. Så da er det kanskje håp likevel !(?)

Simen til topps i
Vinterkarusellen
Det var artig at min unge venn fra Raumar Orientering, Simen Rustad, vant Vinterkarusellen i dag. At han også er blitt tent på å løpe flere ultraløp etter seieren i NUC tidligere i høst er jo også interessant. Vi var jo begge "långa natten" løpere i 10-mila, men der holdt han noen nivåer høyere enn meg.

Klubben i mitt hjerte
Oppfordringen til å stemme på klubben i mitt hjerte fant jeg på Dagbladet.no i dag, og valget var lett:

Laaaaang dag uten trening, og det var like greit !

2011-11-11T16:58:00.001-08:00

Laaaang arbeidsdag...
Det ble en langre enn lang arbeidsdag i dag som ikke ble avsluttet før 1,5 time inn på den neste... det betyr sånn ca 17 timer foran PC'n. Dermed ble det ingen trening - og det var forsåvidt like greit. Jeg var i dårlig "idrettshumør" likevel i dag. Jeg skal vente litt med å trekke slutninger, men etter 4 dager med 30 minutter løping på mølla er det åpenbart at veien til smertefri løping er lengre enn lang.

Smertene tilbake etter 4x30 minutter
Jeg prøver å løpe korte turer noen dager til, men blir det ytterligere forverring får jeg konsentrere meg om skisesongen og bare det. Faktum var at de 30 minuttene i går var den beste løpeturen denne uka, men ut på kvelden kom smertene som også satt i dagen etter. Kanskje lar jeg Vinterkarusell på Sørum om 12 timer bli neste test (?).

Takk for Facebook
Det har skjedd noe hyggelig denne uka også; jeg fylte 61 år på mandag, noe som i seg selv bare er et nytt tall å forholde seg til. Den dagen jobbet jeg også sent, og leste ikke privat mail før jeg kom hjem - til en overfylt mailboks der hovedinnholdet var 217 gratulasjoner fra Facebookvenner!! Wow.... det ble et par trivelige timer med "liker" og "kommentarer".

StyrePUBmøte
I går hadde vi styre"pub"møte i Romerike Ultraløperklubb på Café Sara i Hausmannsgate i Oslo. Det var et trivelig sted med god mat og godt drikke - og ikke minst hyggelig å være sammen med Frants, Ellen og Marit igjen. Jeg var nok litt for opptatt av dialog og spising på samme tid, og oppdaget for sent at jeg IKKE burde hatt hvit trøye på meg. Vanskelig å balansere biffen mellom alt jeg skal ha sagt...

100 år til neste gang
"Dagens bilde" er av det eksklusive slaget. Jeg satt klar og knipset da klokka mi viste 11:11:11 den 11.11.11. ..og nå passserte klokka nettopp 2:22:22 dagen derpå, god natt!

Alt vær er løpevær

2011-11-06T16:42:00.000-08:00

Alt vær er løpevær, men lang fra alt vær er sykkelvær.... for meg. Hele helgen har det vært grått og trist ute, men egentlig fullt brukbart vær til sykkeltrening - noe jeg likevel ikke klarte å overbevise hjernen min om.

Når jeg er løpbar er det helt OK å løpe i skogen enten det er sol eller regn, varmt eller kaldt, tåke eller klarvær, storm eller vindstille. Nå som jeg er overlatt til syklinga er det derimot myyyye lettere å havne i treningsrommet, til sykkelen og TV-skjermen der. Kanskje det er alderen som tynger (61 år i morgen) - og at jeg også vil flytte mer og mer av løpinga til tredemøll (håper ikke det). Den står der og lokker med tørre sommerlige forhold og TV-underholdning på kjøpet.

Noen ganger er jeg ikke sikker på om det er sporten på TV eller manglende inspirasjon til å trene ute som er avgjørende - det får jeg nok svaret på når jeg gradvis kommer i gang med løpinga igjen. Det ble 10 minutter på mølla i dag - som en snill oppstart etter den siste kortisonbehandlinga.

Dagens TV-underholdning til sykkeltreninga var forsåvidt OK, med cupfinale (Heia Ålesund!) og NYCM. Det er forresten ett år siden jeg sjøl var påmeldt for å løpe NYCM på 60-årsdagen min. Det ble ikke noe av - men kanskje en annen gang. (70 års dagen?)

I dag debuterte jeg som Jaguarsjåfør, på en testtur med Ole-Martins nyinnkjøpte bruktbil. Kanske en idé til ny bil når V70'n skal byttes ut...
om 10 år.

Mens jeg venter på å løpe...

2011-11-05T16:42:00.000-07:00

Etter en uke med forkjølelse og rett etter det en ny kortisononjeksjon, er det litt puslete treningsintensitet om dagen. Hadde selvsagt treningsopphold den uka jeg var forkjølet, og nå skal jeg ta det rolig etter kortisonbehandlinga. Det betyr sykling - og ingen jogging eller styrketrening til etter helgen. Så mens jeg venter på å få løpe igjen..... sykler jeg.

Dagens sykkeløkt var med herrelandskamp i håndball og kvinnenens cupfinale i fotball på TV. Ikke så spenstige opplevelser noen av delene, så jeg satser på friskere takter når jeg sykler til Ålesund-Brann i herrenes cupfinale i morra.

Skigåing er plan B
Treninga framover blir forhåpentligvis løpsfokusert. Det vil si fokus på å komme skikkelig i gang med løpinga igjen, noe som helt sikkert vil medføre liten total treningsmengde de neste ukene og månedene. Forsiktig progresjon i mengde, deretter forsiktig progresjon i fart... Dersom det ikke funker OK med løpinga, blir det desto mer fokus på skisesongen, men det er i utgangspunktet bare plan B.

Bursdagsønske
Allerede tidlig neste uke vet jeg mer hvordan dette kan komme til å utvikle seg... starter med lett jogg igjen fra mandag. Da kan man jo bare lure på hva jeg ønsker meg mest av alt på bursdagen (mandag det også). Harde pakker, myke pakker eller smertefri løping?

Mimre mimre

2011-11-03T17:07:00.000-07:00

Kvelden i dag ble i hovedsak brukt til to ting:

1. HILDRINGSTIMEN
Besøk på Lillestrøm Kinoteater der Sven Nordin spilte Erik Bye i "Hildringstimen". Det er ikke fritt for at det ble litt mimring tilbake til sjømannslivet... jeg reiste ut i 1966, samme året som Erik kom ut med "Munnspill under åpen himmel". Jeg har vel også alle bøkene Erik har skrevet... og har like gode minner fra disse som fra sangene hans og TV-innslagene.

2. VINTERMARATON 2012
Fullførte forhåndsinnbydelsen til Jessheim Vintermaraton 2012. Nei, det er ikke skrivefeil. Jeg er pådriver i et prosjekt for å revitalisere Vintermaraton fra og med neste år. Brosjyren for 2012-løpet skal deles ut på årets løp om to uker. I går la jeg ut en stor forhåndssak på kondis.no om årets løp - inklusive en del statistikk. Dermed ble det en del mimring av det også, over mange vonde opplevelser i et løp jeg aldri har fått det til å klaffe, og ikke minst da jeg var med i det aller første Jessheim Vintermaraton - i 1984.

NYHET PÅ KONDIS.NO OM VINTERMARATON 2011

"BEST I DET LANGE LØP"
Vintermaraton i -84 ble min ikke-planlagte maratondebut. Adm.dir Per Gunnar Askim i Xerox skulle i "all hemmelighet" prøve å løpe under 4 timer på maraton - og ønsket hjelp til dette. Dette var i en tid da Rank Xerox - som det het den gangen - sponset maratonlandslaget med Grete Waitz i spissen, og vi hadde i årevis en slogan som het "Best i det lange løp". Det ble en merkelig tur der praten stilnet i takt med at sjefen ble mer og mer sliten. Det gikk fryktelig sakte - over 5.30/km, og jeg løp delvis i grøfta for å få mer trening - og jeg frøs.

Rett etter passering halvmaraton ville ikke sjefen mer; han lå et par minutter etter jevnt skjema til 4 timer, men innså at han umulig kunne klare det. Det ble noen minutter med forsøk på overtaling, til ingen nytte. Etter 2.08 fortsatte jeg sammen med en tredje kollega, og fullførte løpet på 3.31 - dvs en andre halvmaraton på 1.23 (løp som best på 1.17 samme året). Da vi kom i mål trodde arrangøren at vi hadde jukset, men vi ble reddet av mellomtiden som de den gang tok midtveis i runden. Min egentlige debut var i London året etter på 2.52.

SYMFYSEN
I går var jeg på gjenvisitt hos Göran Skog på Hjelp24/NIMI. Hvordan sto det egentlig til med symfysen til Gammel'n? Akkurat det fikk jeg ikke noe fullgodt svar på, annet enn at jeg må regne med å kjenne irritasjon i lang tid, kanskje årevis. Men, det betyr ikke at jeg ikke kan komme i gang med løpinga igjen, jeg må bare lytte litt ekstra til kroppen.

Nå fikk jeg også en grei forklaring på dette med kalkbelegget som dannes rundt symfysen (brusk) pga betennelse. Dette er et belegg som ikke forsvinner og heller ikke skal fjernes. Dette har vært kroppens måte å beskytte seg på - og ligger rundt det meste av symfysen. Alt - eller det meste av betennelsen er antAgelig borte nå, men han satte likevel en ny kortisoninjeksjon for å være på den sikre siden. Den samme mr Skog skal også bestille MR for å forberede en grundigere sjekk av ryggen min....

Etter helgen kan jeg starte opp med løpetreningen igjen... det blir spennende å se om jeg raskt kan komme opp i daglig løping 30min+

Kort vei fra skuffelse til glede

2011-10-31T15:08:00.000-07:00

Etter en uke med forkjølelse jogget jeg forsiktig 10 minutter på mølla igjen i går. Bekkensmertene var verre igjen... og Gammel'n var så deppa at'n bestilte ny konsultasjon hos Göran Skog på NIMI. Ringte i dag og skal til en avsjekk onsdag denne uka. Da kunne jeg like gjerne teste meg litt ekstra og planla en halvtimes jogging på mølla i dag. Det ble en halvtime, men ikke plagsom som jeg hadde regnet med. Det var den minst smertefulle løpeturen på over ett år, bare helt marginal irritasjon. La gå at jeg ikke er helt bra, og at jeg får noen tilbakeslag - men det er åpenbart at noe er i ferd med å gå seg til. Timen hos Göran om to dager beholder jeg - så kan han ta en titt via røntgenapparatet sitt for å se etter endringer fra før kortisoninjeksjonen - og også ta stilling til en event. ekstra injeksjon.

Masse knask og ikkeno' knep

Jag var godt forberedt til dagens Halloweenbesøk fra barna i nabolaget.. trodde jeg. Først forsvant innkjøpt lakris i lange baner, så forsvant også skololadelageret mitt (uhuu), deretter konas store pose med smørbukk (iiiikkke ta karamellla mine!!), og omsider stagnerte trafikken midt i en eske med Anton Berg "Strawberry in Champagne".

Før vi kom så langt hadde jeg kommet hjem fra jobb til mørklagt hus; Else ville IKKE ha Halloweenbesøk, og hadde lært at når man slukket utelysene forsto barna at de ikke skulle ringe på. Det fungerte selvsagt ikke, så Else og Lilo (bikkja til Ole) ble lukket inne på stua mens jeg tok i mot mengder med barn som hadde kostet foreldrene en formue til innkjøp av det ene antrekket verre enn det andre.

Som sagt, alt godteriet forsvant, så nå henter jeg meg et eple og en gulrot - som jeg vel streng tatt burde gitt til de søte små. Snart er det julebukktid....

Forkjølelse - ingen trening - ryddeuke

2011-10-30T10:32:00.000-07:00

Jeg har vært forkjølet hele uka, og bortsett fra noen 10-minuttere på mølla i starten av uka har det vært treningsfri.

Det igjen har frigjort tid til andre utestående oppgaver - og i løpet av uka ble jeg ferdig med den nye hjemmesiden til klubben. Det er alltid vanskelig å sette av den tiden som trengs til å implementere nye ting - men når det først er på plass er det lett å vedlikeholde. Slik er det med så mye...

Link: NY HJEMMESIDE ROMERIKE ULTRALØPERKLUBB

Klargjøring av sidene med alle undersidene til bl.a. Kristins Runde og Romerike 6-timers har tatt ca 40 timer. Ingen voldsom tidsbruk, men det er jo på toppen av jobb, familie og alt mulig annet. Da er det greit å være forkjølet og ha treningsfri en periode.

Lørenskog Halvmaraton

I går var jeg på barndommens trakter for å dekke Lørenskog Halvmaraton og Vinterkarusellstarten fra Fjellsrud skole. Som alltid på slike "oppdrag" var det hyggelig å prate med masse løpsvenner.

Kvelden i går og mye av dagen i dag gikk med til å legge ut en stor bildereportasje:

Link: Christina Bus Holth og André Hammerø Løs eth vant Lørenskog halvmaraton

På bildet ovenfor ser vi Christina - som vant kvinneklassen - i det hun får drikkeflasken sin av Nicolas. Nedenfor har jeg foreviget Gunnar, som jogget seg rundt halvmaraton - som oppvarming før nært forestående ultraeventyr i Nepal. På det siste bildet er broder'n i innspurten på kortvarianten over 5 km, det var jo der jeg selv hadde planlagt å jogge med. Nå får jeg i stedet sikte meg inn mot det andre løpet i Vinterkarusellen, 5 kilometer på Sørum om to uker.

Jeg testet en halvautomatisk innstilling på fotoapparatet i går, og er godt fornøyd med resultatet. Alle bildene jeg la ut på kondis.no er helt uredigert med unntak for noe beskjæring. Noen ganger (som oftest?) er det enkleste det beste.

Ny hjemmeside for klubben

2011-10-24T11:03:00.000-07:00

Det morsomste jeg har gjort de siste to dagene er å tilrettelegge ny hjemmeside for Romerike Ultraløperklubb. Opprinnelig skulle jeg benyttet en profesjonell løsning som jeg har fått tilrettelagt av andre, men jeg kom aldri i gang - og valgte derfor å ta i bruk en enkel løsning fra Vistaprint som bør holde til klubbens formål. Hjemmesiden er ikke ferdig, men jeg er godt i gang. Det som gjenstår er undersidene til Romerike 6-timers og Kristins Runde.

På linken kan du se
Hjemmesiden til Romerike Ultraløperklubb

Potte tett i pappen
Jeg har vært forkjølet siden fredag, og utviklingen har gått fra sår hals til veldig sår hals, via hoste og slim - som fortsatt plager meg - til at jeg nå også er potte tett i pappen. Blir det ikke bedre til i morgen tidlig må jeg nok innom reparatøren på Nesbru Legesenter.

Naprapaten imponerer nok en gang
Det har på grunn av forkjølelsen ikke vært noe trening de siste dagene, men jeg har jogget mine 10 minutter på mølla bare for å sjekke at jeg tålte fredagens 70 minutters joggetur. Det har gått greit, og til alt overmål er ryggen bedre enn på veldig lenge. To naprapatbehandlinger og tre halvtimer med naprapatens styrkeøvelser har allerede gitt positivt utslag. I går og i dag har jeg blant annet stått lenge "på hodet" og lempet småstein opp i ei trillebår - helt uten ryggsmerter. Det gir motivasjon for å fortsette med behandling og egentrening av sentralmuskulaturen - og jeg er overbevist om at dette også er bra for løpinga.

LENGSTE LØPETUR PÅ 376 DAGER

2011-10-21T14:14:00.000-07:00

11 kilometer på 68 minutter høres ut som en rolig oppvarmingstur for en ultraløper, men for denne ultraløperen her var det den lengste sammenhengende løpeturen siden 10.oktober i fjor - dvs på 376 dager.

Den gangen løp jeg Fredrikstadmarka Rundt med både bekkensmerter og akhillesspore - og endte opp som "nesten idrettsinvalid" etterpå, se omtale på bloggen:
"ILLE BRA" i Fredrikstadmarka Rundt

Nå, ett år og tre operasjoner senere, har jeg så vidt kommet i gang med korte joggeturer. De siste fem ukene har det dreid seg om 10 min jogg på mølla hver dag (unntak har vært 2x20 og 1x30 minutter). Bekkensmertene er der hele tiden, men ikke veldig vondt, så i dag bestemte jeg meg for å løpe til det gjorde skikkelig vondt. Det ble det ikke på de første 70 minuttene - så da avsluttet jeg dagens mølleøkt etter 11 kilometer.

VINTERKARUSELLEN
Akkurat det å jogge i en drøy time er helt problemfritt, så dersom etterpåsmertene ikke blir for store vil jeg nok legge inn en tilsvarende tur hver uke. I begeistringens rus meldte jeg meg på til Vinterkarusellen - der jeg nå planlegger å jogge flere av løpene bakest i feltet, med to målsetttinger:; fullføre - og ikke bli sist.

Forrige gang jeg løp Vinterkarusellen var på Årnes i februar 2008 (Bildet er fra Vinterkarusellen på Lørenskog november 2007 - etter fullført halvmaraton).

Har i går og i dag slitt med sår hals, så kanskje får jeg nå min første forkjølelse siden januar 2009. I så fall blir det nok bare 10 minutter joggeturer til jeg er kvitt forkjølelsen... Hvis jeg ikke blir forkjølet jogger jeg 5-kilometeren i Vinterkarusellen på Lørenskog om 8 dager.

Losbymarka på kryss og tvers

2011-10-15T15:42:00.000-07:00

To ultraløpere - to nyinnkjøpte sykler fra Foss Sport - morgentåke og 0 grader; det var rammen for dagens trening. Den ene ultraløperen - eller kanskje jeg skulle si forhenværende ultraløperen var naturligvis meg, den andre var Marit Berg Bjerknes. Og været ble like strålende som selskapet på turen, det var et nydelig høstvær med knall blå himmel og etter hvert en del varmegrader.

Det var tåke fra morgenen av, men akkurat i det vi syklet av gårde kom sola og den knallblå himmelen fram.

Marit hadde ikke vært i Losbymarka tidligere, mens jeg er nærmest "hjemmehørende" der. Det var altså tid for tilvenning til ny sykkel for Marit - som handlet sykkelen for få dager siden, det var sightseeing med meg som guide og det var selvsagt også en treningstur.

Vi startet fra Sørlihavne like ved Lørenskog kirke og syklet grusveien innover forbi Kirkerudgårdene mot Losby - en rute jeg har løpt utallige ganger de årene jeg bodde på Lørenskog. Ved Losby Gods krysset vi både plener og gangveier i en uryddig passering av hotellet - og Gammel'n kunne fortelle Marit litt om stedets nyere historikk. Selv om det var tidlig formiddag var det allerede en hel del folk på tur på veien mellom Losby Gods og Mønevann - tåka var forlengst borte og det var bare vakkert.

Marit ved Losby Gods...

Motiv fra Losbyvassdraget...

Fra Mønevann ble det veksling til lettere gir og en kupert tur forbi Fislelausa og Drettvann inn til der veien sluttet et stykke forbi Bjønnebetet. Langs hele denne ruta er det store mengder skog som Gammel'n plantet i 1970 - de fem månedene mellom sjømannskarrieren og førstegangstjenesten - dette er "min" skog!

At jeg er en feiging i utforbakker når det er løs grus på skogsbilveiene er ingen hemmelighet. Marit - som de fleste andre - suste fra meg i de tøffeste utforkjøringene, så min trøst var at jeg nok hadde litt mer å tråkke til med i de bratteste motbakkene. Det bedret seg litt i utforkjøringene mot slutten, så kanskje løsningen er å sykle flere turer sammen med andre.

Fine bilfrie skogsbilveier. Det er litt synd at det er så vanskelig å lage runder i Losbymarka - det ville krevd for mye trilling og bæring av sykkelen.

Etter turen til Bjønnebetet var det tilbake til Mønevann - mitt tidligere badeparadis den gangen vi måtte dele plassen med store mengder fløtetømmer. De fleste sagbrukene var lagt ned allerede da jeg var guttunge, og hestejernbanen var også lagt ned. Men fløtinga pågikk - og mon tro om ikke vi guttungene syntes det var spennene å balansere fra stokk til stokk (?).

Møllehjulet ved Losbyelva nedenfor Mønevann var modell for Lørenskogs kommunevåpen.

Fra Mønevann syklet vi en avstikker sørover langs en del av Losbyvassdraget - forbi Fløyta, Malmern, Knurra og Røyrivannet til gapahuken nedenfor Lamannsputten. Både denne gapahuken og gapahuken rett øst for Bjønnebetet er store solide tømmerkonstruksjoner der man bare kan ta seg til rette, et flott tilbud til turfolket. Ved Lamannsputten er det bare 3 kilometer ned til Vangen sportsstue i Enebakk - og nå gleder jeg meg allerede til vinterens skiturer og kanelbollene på Vangen. For Marit og meg gikk turen ennå en gang tilbake til Mønevann og en liten avstikker til møllehjulet som er modell til Lørenskogs kommunevåpen, og en ny tur sørover, denne gangen på østsiden av Losbyvassdraget.

Det blitt midt på dagen og vi møtte stadig flere turgåere og syklister. Vi tråkket forbi forbi blant annet Putten og Geitsjøen, to vann som henger sammen med Mønevann, Fløyta og Røyrivann. Denne gangen sluttet veien ved Morterudvann, et spennende vann med store øyer og kun smale belter med vann mellom. Her har jeg dratt opp en del fisk i yngre dager.

Her er jeg ved Geitsjøen...

Blå himmel og blått vann !

Motiv fra Morterudvann med Morterudkoia.

På tilbaketuren syklet vi nok en gang forbi den flotte golfbanen, hotellet og besøksgården i Losby - og i stedet for å sykle veien langs Kirkerudgårdene fulgte vi den nye lysløypa som er anlagt på Losbylinna (den tidligere hestejernbanen som gikk mellom Losby og Fjellhamar stasjon) tilbake til Sørlihavna.

Takk for en kjempehyggelig treningstur, Marit.
Marit var forresten ikke helt ferdigtrent, for turen gikk rett til Oslo og jenteløpet KK-mila. Sjøl supplerte jeg senere på kvelden med min daglige korte joggetur på mølla og noen minutter med racer'n på rulla.

Nattens umusikalske dronning!

2011-10-14T15:58:00.000-07:00

Har nettopp kommet hjem fra en herlig forestilling på Chat Noir med Hege Schøyen og Jan Martin Johnsen. Hege er jo som skapt for rollen som operasangerinnen uten gehør; Florence Foster Jenkins. Det ble en del lattertårer på Gammel'n og kjerringa.

Forestillingen hadde en interessant undertone i dette med forskjellen på hvordan vi hører oss selv og hvordan det låter for andre, eller like gjerne hvordan andre oppfatter oss kontra hvordan vi selv oppfatter oss. Florence (Hege) levde i en lykkelig overbevisning om sin egen fortreffelighet - og slik sett var hun usårbar.

Hva er bra nok - og hva er bedre enn dårlig?
Jeg er vel ikke den eneste her i verden som tidvis har vært overdrevent opptatt av hva jeg ikke er flink nok til - som legger lista stadig høyere i en umulig spiral der det aldri blir bra nok. Det være seg i jobbsammenheng, idrett eller annet. Tidligere denne uka streifet jeg ubevisst dette temaet på en sjelden joggetur. For første gang på et halvt år skulle jeg jogge så mye som 30 minutter sammenhengende - for å "kjenne på" bekkensmertene. Det gikk noenlunde greit, men ikke smertefritt - og jeg var vel litt skuffet. Da var det at jeg ble rammet av litt "Florence-fortreffelighet"; greit nok at jeg hadde litt smerter i bekkenet på løpeturen, men jeg løp da faktisk 30 minutter sammenhengende i kupert terreng.

På samme tid på året i 1977 - da jeg var 27 år gammel og fortsatt storrøyker - hadde jeg nettopp startet opp med trening etter mange års opphold. Jeg fullførte nesten daglig en 5 kilometers løype rundt Langvannet i Lørenskog (nesten som dagens Lørenskogløprunde)... men det gikk over en måned før jeg klarte å løpe så langt uten å gå litt innimellom. Nå var det ingen kondisjonsmessig utfordring i det hele tatt. Gjennomsnittsnordmannen er vel nærmere formen til 1977-Olav enn 2011-Olav, så hvorfor klage. Jeg er nok ikke like fortreffelig som Florence, men jeg har heller ingen grunn til å stikke hodet i sanda.

Nytt program for kjernemuskulaturen
Etter tre uker med 10 minutters daglig jogging økte jeg til 20+20+30 minutter lørdag, søndag, mandag. Det var nok litt for tidlig, så senere har det blitt 10 min jogging supplert med sykling og styrketrening de neste dagene. I går testet jeg et nytt styrkeprogram (mange øvelser med fitnessball) som naprapaten ga med sist onsdag. Det er kanskje riktigere å kalle det et stabiliseringsprogram (kjernemuskulaturen) enn styrkeprogram. Meningen er at jeg skal gjennomføre øvelsene 2-3 ganger pr uke i tillegg til behandling minst hver 3.uke for å få skikk på rygg og magemuskulaturen.

I morgen formiddag skal jeg på sykkeltur i Losbymarka, Lørenskog sammen med Marit. Det er faktisk første gang jeg er på treningstur sammen med andre på sykkel.... Gleder meg til det - og til å vise fram landskapet jeg er så glad i. Dermed er jeg også på god vei til drøye 10 timers trening også denne uka.

100 % økning i løpsdistanse

2011-10-08T17:27:00.000-07:00

Motiv fra Odalsvegen rett før jeg tok av fra Gullverket og innover i skauen forbi Røysivangen på dagens sykkeltur. Det blåste så friskt at det var skumtopper på Søndre Holsjøen - som tross alt bare er et lite vann.

Isolert sett er tittelen riktig;

jeg løp dobbelt så lenge idag som hver av de 18 forrige dagene. Men jeg løp IKKE langt. Etter symfysitt-diagnosen og kortisonbehandlinghar jeg jogget 10 minutter på mølla hver dag. Det har stabilisert seg på denmåten at det ikke er veldig smertefullt men heller ikke smertefritt nårjeg løper. Dermed var jeg spent påhvordan det ville være å fortsette 10 minutter til – noe jeg gjorde førsykkelturen i ettermiddag. Det var som vanlig noe irritasjon rundtbekkenområdet fra første skritt – men ganske uendret etter 10 minutters løping,og også ganske uendret etter 20 minutter. Det tolker jeg positivt, menfortsetter med kortkorte joggeturer (6:30 /km) til jeg kan løpe heltsmertefritt.

GULLVERKET OG INNAFOR PÅ SYKKEL

Ute blåste det frisk nordavind, men det var herlig sol og 10varmegrader lørdag ettermiddag. En flott høstdag som skapt for uteaktivitet. Dersom det er praktisk mulig velger jeg alltid motvind innledningsvis på slike vindfulle dager.

Dagens sykkeltur gikk derfor på asfalt nordover via Styri i Eidsvoll og Gullverket. før jeg syklet innover og oppover forbi Røysivangen på mest skogsbilveier. Det gikk sakte i motvinden til Styri og enda saktere med 300 meter stigning fra Styri til der jeg snudde like før Grønnsjøen. Det var bare elgjegere å se på veiene innafor Gullverket i dag... det ser ut til å være en ganske behagelig aktivitet - og neppe noe for meg. Ikke ville jeg klart å skyte et dyr uansett...

MER VARIASJON MED TERRENGSYKKEL
Fram til vendepunktet brukte jeg 1.55 (17,0 kmt) ... hjem igjen gikk det friskere selv om jeg er pinglete i utforkjøringer på grusvei; 1.13 (26,3 kmt). Det er ikke like morsomt å sykle med terrengsykkel på asfalterte veier - som med racer'n, men det oppveies av at jeg kan variere turene med avstikkere på grus- og kjerreveger. En annen fordel er at jeg har flere lette gir å spille på i de bratteste motbakkene - slik at jeg kommer opp uten å dra på meg melkesyre.

Ved Lynesvangen deler veien seg - og det stiger fortsatt stigning i retning Grønnsjøen. Der jeg snudde ville det vært bare 7-8 kilometer lenger hjem ved å fortsette videre ned mot E6 ved Dalsrud sør for Morskogen. I dag måtte jeg haste hjem til vennebesøk, men neste gang må jeg ta med meg hele runden. Jeg har ikke vært inne på åsen her på sommerstid tidligere, men om vinteren kjøres det fine skiløyper allerede tidlig på vinteren med utgangspunkt fra Røysivangen.

EN UKE PÅ DET JEVNE
Hittil denne uka har det blitt 200 kilometer sykling, daglige kortkorte joggeturer på mølla og to styrkeøkter. På onsdagens sykkeløkt prøvde jeg å sette pers på løypa til/fra Badstufløyta (mest grusvei - moderat stigning), men med 48:04 var jeg 26 sekunder for sen. Andre halvdel gikk i skumring og motvind, og siden jeg "ledet" med 43 sekunder på vendepunkt ble jeg nok i tillegg litt for sikker på å perse.

KLIKKPEDALMYSTERIET ER LØST
I begynnelsen av uka brukte jeg litt ekstra tid på å forstå hvordan klikkpedalene skulle justeres. På de to gamle syklene var det ikke mer å slakke på, men der hjelp det bra med smøring. På Hardrocx'ern derimot var det mulig å justere pedalene så slakt jeg bare ville - og det ville jeg jo. Puhhh... nå kommer jeg lett ut av pedalene akkurat når jeg trenger det.... Jeg begriper egentlig ikke hvorfor jeg ikke ordnet dette "up front" - og nå bør det være slutt på klikkpedalforårsakede stillestående fall. Det er åpenbart at pedalene var for stramt justert, nå vet jeg bedre.

NAPRAPAT DIDRIK:
Onsdag var jeg igjen hos naprapaten - Didrik - igjen for første gang på mange måneder. Han skal prøve å få skikk på ryggen min, eller i det minste bidra til at gammel'n har litt mindre ryggvondt. Det er egentlig ikke noe galt, bare så forferdelig stivt. Stiv sentralmuskulatur har nok vært medvirkende til det meste av plagene jeg har hatt de siste årene, så det bør være gevinst å hente ved regelmessig behandling. I tillegg setter Didirik opp et styrketreningsprogram for egentrening av sentralmuskulaturen.

Didrik har etterhvert også blitt interessert i ultraløping. Han debuterte med 4.plass i Rallarvegsløpet i fjor, og løp inn til 3.plass på Romerike 6-timers i år. Nå er han en mulig kandidat til neste års VM 100 kilometer. Vi har tatt ut de 7 første VM-deltagerne denne uka, Didrik og en del andre skal vurderes nærmere årsskiftet.

Så var de de klikkpedalene igjen da...

2011-10-02T09:52:00.000-07:00

For to år siden brukte jeg klikkpedaler for første gang - og allerede på jomfruturen endte det med knall og fall da jeg ikke fikk skoa ut av pedalene i tide. Senere har det stort sett fungert bra, men på turer i kupert terreng har jeg slitt. Blant annet ble det tre "stillestående" fall da jeg testet CykelVasan tidligere i år.

I går kom det hittil kraftigste fallet - da jeg dundret i grusen i starten av den kjempebratte bakken opp fra Fortjern i Nordmarka. Jeg har ny sykkel og har ikke fått justert giret godt nok - så jeg sliter med å komme inn på vesleskiva foran. Her kom jeg i bra fart (til meg å være) med noen andre syklister på hjul, panikkgiret fra storskiva rett ned på vesleskiva og tråkket til... uten respons. Kjedet hoppet av - jeg tråkket "luft" - og sto umiddelbart bom stille i den bratte motbakken. Da har jeg et minimum av tid på å få sykkelskoa ut av klikkpedalene, men det klarte jeg ikke. Jeg panikkvred skoa for å komme løs, og opplevde bare at jeg deiset i bakken med et brak - og havnet under sykkel'n og over sekken med kamerayrstyr.

Ydmykelsen
Det gikk bra med fotoutstyret, det er sikkert kondis.no glad for. Et noe opprevet sykkelsete skal jeg også kunne bruke videre. Ydmykelsen er det verre med; de som kom bak meg stoppet forskrekket opp, de fire turgåerne jeg nettopp hadde passert så også en gammel mann med illebefinnende - men sååå ille var det altså ikke. Jeg slo skulder og håndledd, fikk skrubbsår på venstre kne og solide merker fra pedalene på høyre legg. Det verste var desidert at jeg hadde hatt tilskuere til fallet, det har jeg sluppet på de totalt 7 tidligere stillestående fallene jeg kan huske.

Det er ikke bare jeg som har opplevd dette, det er mange som forteller at de for sent husker å komme seg løs fra pedalene. Men hva skjer egentlig? Jeg har justert pedalene til å være maksimalt slakke - noe jeg likevel synes er alt for stramt. I går hadde jeg et første tilsvarende fall like ved Sandungen i Nordmarka, da jeg febrilsk vred og vred skoen i det som opplevdes som en evighet - før jeg uten å ha fått løsnet skoen hilste på grusen. Da oppdaget jeg at skoene var ekstra "romslige" - etter en del dag med skoene på bena uten etterstramming. Når så skoa i utgangspunktet er et nummer for store - skjer det at foten vrir seg i skoen i stedet for at skoen vrir seg ut av pedalen. Jeg strammet skoa og fortsatte... og testet flere ganger at det fungerte OK. Likevel ble det nytt pinlig fall en halvtime senere.

Jeg skal se mer på hva som kan gjøres for å komme lettere ut av klikkpedalene, slik jeg sykler trenger de ikke sitte så stramt. Jeg må også bruke de gamle skoa som sitter tightere ved sykling i terreng - og eventuelt bruke joggesko ved sykling i ekstra kuperte områder. Dette med klikkpedalene gjør at jeg er mer enn veldig pysete i utforkjøringer.... snart sykler jeg fortere oppover enn jeg ruller nedover, så løsningen er nok joggesko på slike turer.

Motiv fra gårsdagens tur i Marka

Sykling og møllejogg
Treningsuka har bestått av 6 sykkeløkter inklusive én intervall og én temporunde. 200 kilometer hittil, og nye 50 blir det vel i kveld i treningsrommet (ville ikke sykle ute i dag pga vondt håndledd). I tillegg har jeg fortsatt med 10 min jogg på mølla hver dag. Det har blitt 13 timinuttere hittil, og det ser ut til å stabilisere seg med symfosesmertene. Ingen stor framgang, men det har heller ikke blitt verre.

Nordmarka Ultra Challenge
Uka's fineste idrettsopplevelse var turen inn i Nordmarka i går for å ta bilder og heie på og prate med deltagerne i Nordmarka Ultra Challenge. Jada, det var en fin dag til tross for klikkpedalene... Det var et unormalt flott vær for årstiden.

Syklet fra Låkeberget i Maridalen tidlig på morgenen i 10 varmegrader og sol. Etter hvert steg det til ca 20 grader, og det minnet mye mer om sommer enn høst. Rett før jeg kom til Sandungen møtte jeg NUC-arrangør Jannicke som kom syklende motsatt vei - med stemplingsposter som skulle settes ut, et "risikoprosjekt" i mine øyne - men hun holdt seg hele veien foran teten i løpet, så vidt. De 17 deltagerne startet fra Grua klokka 7 på morgenen... de fleste visste nok ikke helt hva de bega seg ut på.

Så er jeg ved Sandungen og venter på løperne...

Det var ikke mer enn 28 kilometer å sykle inn til Sandungen hvor jeg stasjonerte meg på brua mellom Store og Vesle Sandungen. Løperne nærmet seg halvveis her med 37 av 82 kilometer tilbakelagt. På forhånd hadde jeg stilt meg skeptisk til om særlig mange ville klare makstiden på 16 timer, selv om oddsen ble bedre med det flotte været. Jeg kalkulerte meg fram til at løperne måtte passere meg senest 13:30 for å ha en réell mulighet til å nå mål før klokka 11 på kvelden. Det er tross alt snakk om løping på blåmerkede stier der det ikke hele veien er opplagt hvor man skal videre, det er mye eller mest kronglete underlag og det er masse kupering.

Simen imponerte

Simen Rustad i klar ledelse...

Førstemann som kom til Sandungen hadde glemt å løpe innom en av toppene, så det var min gode kjenning og klubbkollega fra Raumar Orientering - Simen Rustad - som kom i klar 29 minutters ledelse. Litt peptalk ble det - og han gjennomførte på en glimrende måte til soleklar seier foran favoritt og Ultra-trail-VM-deltager Thomas Andersen. Spredningen var stor - og bare tre løpere hadde brukbar klaring til makstiden. De fire neste kom samlet kl 13:27, og to av dem fullførte på 3. og 4.plass rett før midnatt (en time over opprinnelig makstid). Utover disse var det bare Romerike Ultraløperklubbs Runar Thorstensen som fullførte, men han trengte 17:30 på bragden.

SE ARTIKKEL JEG LA UT PÅ KONDIS NO HER

Så tøft at jeg har lyst til å være med i 2012
Men altså, der jeg møtte løperne var alle ved godt mot - og med bare litt over halve løpet igjen. Dette er et idéelt løp for de som er flinke med kart, som er mer enn middels utholdende og har sterk vilje. Makstiden var i tøffeste laget, men enten den blir satt til 16 timer eller noe mer neste år, så håper jeg å stå på startstreken på Grua kl 07:00 29.september 2012.

Sharon Broadwell, som sitter i Ultraløpsutvalget sammen med meg, lå bak skjema og fikk senere en skade som gjorde at hun måtte bryte.

Folksomt i Marka
I tillegg til ultraløperne var det mye folk i marka. Nordmarksmarsjen ble arrangert samme dagen - og jeg møtte mange gående (sauefamilien) sørover der jeg syklet nordover. Det var ungdommer på overnattingsturer med voldsom oppakning, det var folk i kano og det var selvsagt massevis av syklister. Lengden på sykkelturen min ble 57 kilometer - og med nøyaktig 3 timers sykling ble det et snitt på 19 km/t i mest rolig treningsfart. Og nå er det på tide å komme meg ned i treningsrommet til dagens sykkel- og joggeøkt som avslutter nok en moderat treningsuke.

Hva trener jeg til?

2011-09-25T16:39:00.000-07:00

Uka ble avsluttet med nok en treningsdag uten noen egentlig plan. Etter to år med skadeproblemer og fortsatt usikkerhet er dermed spørsmålet;
Hva trener jeg til?

Profilbildet jeg bruker på bl.a. Facebook er endret fra løper-Olav til syklist-Olav. Det gjenspeiler hva treningsdagene består av - men ikke konkurranse-aktiviteten.... som er null.

KONKURRANSENE ER MÅLET
Jeg har alltid vært glad i å konkurrere - og konkurransene har alltid vært målet for treninga. Nå som jeg ikke konkurrerer og ikke vet når jeg kan konkurrere igjen, er det verre. Er jeg så glad i å trene at jeg trener 10 timer+ pr uke uten mål (og mening). Hvis svaret er ja - og jeg innbiller meg at det er det rette svaret; burde jeg trent annerledes?

ULTRALØPINGA ENDRET TRENINGSMIXEN
Etter at jeg startet med ultraløpinga i 2005 har det blitt mye fokus på mengde i form av kilometer løping og antall timer totalt. Jeg er ikke sikker på at dette har vært bare av det gode, det har nok vært en del treningsdagbokfyll som jeg like gjerne kunne stått over. De årene jeg løp best - også alderskorrigert (32-49 år) lå jeg på +/- 3.500 kilometer i året. I disse årene løp jeg +/- 80 årlige konkurranser og hadde minst det samme antallet intervalløkter i tillegg. De første fem årene som ultraløper har mengden økt til over 4.500 kilometer med 5.343 kilometer i 2008 som det meste. Antall konkurranser sank hvert år... fra 40 i 2005 til 18 i 2009 - og antall intervalløkter viste samme utvikling. På toppen av dette er andelen løping i % av total trening økt fra +/- 60% i tidligere år til over 75% (87% i 2007) som ultraløper.

Nåja.... dette kan gi grunnlag for refleksjoner når andre spør om råd. Nå er jeg så gammel at fokuset mer og mer vinkles mot å "være med"- mer enn å "hevde meg" - sier den ene hjernehalvdelen. Løgner, sier den andre halvdelen - som selvsagt har rett. Uansett hvor elendig formen min er - og hvor gammel jeg har blitt - har jeg lyst til å teste meg mot andre i konkurranser. Det er fortsatt hovedmotivasjonen for å trene, men da er jeg også tilbake ved utgangspunktet:

Her er jeg opptatt med å arrangere Kristins Runde tidligere i år. Gjennom Romerike Ultraløperklubb, arrangementene våre og arbeid med kondis.no holder jeg fin kontakt med løpsmiljøet.... men jeg venter på å bli løper igjen selv.

HVA TRENER JEG TIL - OG TRENER JEG RIKTIG?

Tja, jeg trener til det jeg tror er framtidige løpskonkurranser, men aner ikke noe om når det vil skje. Jeg kunne jo vridd fokuset mye mer spesifikt mot ski eller sykling - men blir helt kvalm av utstyrsfokuset og all mekking og forberedelser disse idrettene medfører. Det er veldig stor forskjell på å trene ski/sykkel - og å konkurrere med det samme utstyret. Bortsett fra noen mosjonskonkurranser som Vasaloppet og CykelVasan, kanskje også noe Birkengreier, ville jeg aldri klart å sette av nok tid til å hevde meg i disse grenene. Da måtte jeg i tilfelle kuttet ut alt lags- og organisasjonsarbeid - men det ville kledd meg dårlig.

Altså trener jeg for å ivareta formen - til jeg igjen blir løpbar. Fokuset har nesten 100% vært på kondisjonstrening i tillegg til noe nødvendig skadeforebyggende styrketrening. Jeg har nok også klart å bevare kondisjonen - men jeg tror jeg også kunne klart det med mindre mengde og mer variasjon forøvrig.

Jeg vet jeg kan trene mye mer spesifikk styrketrening, jeg bør bruke mer energi (og Naprapaten) på å jobbe med kjernemuskulaturen (mage/rygg), jeg kan kvitte meg med 4-5 kilo, og framfor alt kan jeg kjøre flere korte harde treningsøkter. De neste månedene - uavhengig av om jeg blir løpbar - skal jeg prøve med flere intervalløkter på sykkelen - og gjennomføre regelmessige enmannstreningskonkurranser der jeg konkurrerer mot mine egne tider. Når skisesongen kommer vil samme prinsippene gjelde som for syklinga.

Tanken er tenkt, planen befinner seg i en eller begge hjernehalvdelene... om noen måneder vet jeg om jeg klarte å omsette tankene i praksis.

Fra dagens første treningsøkt, halvannen times jomfrutur med ny sykkel i fin høstsol. Fikk ikke kjedet ned på minsteskiva foran - men de letteste girene trengte jeg ikke på dagens tur, så opplevelsen var uansett svært positiv. Kveldsøkta på rulla var derimot litt irriterende... det støyer veldig fra de vanlige sykkeldekkene, men i morra skal jeg få satt på "rulledekk".

På jomfruturen med HardRocx'ern brukte jeg GPS-klokke i tillegg computeren på sykkelen. Computeren (Speedzone Sport) viste 0,25% mer enn GPS-klokka (Garmin 319XT); 35,83 km mot 35,74 km. Det er absolutt godkjent avvik!

Betinget optimist...

2011-09-24T16:28:00.000-07:00

Hver dag denne uka har jeg jogget 10 minutter på mølla. Spenningen var ekstra stor første dagen; var bekkensmertene borte eller i alle fall så redusert at jeg kunne starte med korte joggeturer (?) Svaret er vel tja både for mandagen og de etterfølgende dagene.

Hvis jeg skal beskrive "smertene" eller irritasjonen i magen under disse kortkorte joggeturene etter en skala 1-10 der 1 er "kjenner ikkeno'" og 10 er "uaktuelt å løpe videre" vil jeg gi karakterene: 4-6-7-7-6-6. Altså såvidt løpbar, men ikke på noen måte bra. Noe mer hadde jeg vel heller ikke ventet. Etter helgen skal jeg konferere med Göran Skog om hvorden jeg skal tolke dette. Kanskje det blir ei kortisonsprøyte til rimelig snart...?

NY SYKKEL
I dag har jeg handlet ny terrengsykkel. Hadde egentlig tenkt å vente til våren, men det er jo nå det er gode tilbud. Finfine 40% på Foss Sport på Strømmen monner bra - og det ble en Hardrocx Helium Carbonium med hydrauliske bremser, XT utstyr, slangeløse dekk og vekt under 10 kilo.

Gleder meg til jomfruturen i morgen, som nok blir på blandet underlag for å gjøre meg litt kjent med sykkelen.
Forhåpentligvis blir det noen fine treningsturer å skrive om på bloggen utover høsten - kan jo ikke sutre om bekkenplagene mine (symfysitten) hele tiden... det får ta den tiden det trenger - men jeg er betinget optimist også med tanke på løpinga etter hvert.

KLAR FOR SYKLING I HØSTMØRKET
Det blir nok en hel del utesykling fram til snøen kommer. Jeg tror liksom ikke det blir så lange løpeturer på en stund ennå. Med ny og bedre sykkellykt, "blinkelamper" både foran og bak, refleksvest, refleksbånd rund leggene og alminnelig forsiktighet, skal det bli relativt trygt å sykle også etter mørkets frembrudd.

RULLE TIL RACER'N
Til innesyklinga kjøpte jeg en helt enkel rulle, beregnet til racer'n - som jeg nå har flyttet ned i treningsrommet. Jeg får mye mer naturlig tråkk og riktigere innstillinger med den enn den tidligere trimsykkelen, ikke minst kan jeg nå stå og tråkke på tunge utvekslinger, jeg kan bruke sykkelsko/klikkpedaler, og sittestillingen blir som ved sykling ute.

Kveldens testsykling ga meg en liten utfordring ved at TV'n er veggmontert tilpasset sittestiilingen på den gamle sykkelen der jeg satt mye mer oppreist - så nå må jeg enten strekke hals (slitsomt i lengden), flytte veggfestet (mest sannsynlig) eller høre på radio (radio?). En negativ overraskelse var støyen fra rulla. Det blir bedre med "rulledekket" jeg skal sette på etter helgen, men den avgir betydelig mer støy enn den nesten lydløse trimsykkelen jeg har brukt til nå. Duringa fra rulla hørtes opp i stua som om det var en bil som gikk på tomgang utafor (madammens beskrivelse av ulyden).

Treningsmessig har det vært en ganske slapp uke, men med 3 timers sykling i morgen ender jeg på 200 kilometer i tillegg til 7x2 km møllejogg og to halvtimer styrketrening.

JESSHEIM FRIIDRETTSSTADION
Den mest interessante turen denne uka var gårsdagens runde på Jessheim - der jeg syklet to runder i det jeg håper skal bli den nye løypa til Jessheim Vintermaraton fra 2012. Runder på akkurat en kvart maraton i sentrumsnære omgivelser - likevel lettløpt og med start/runding og mål på den nye friidrettsstadion som nå snart er ferdig.

Gårsdagens foto fra Jessheim Friidrettsstadion - et imponerende friidrettsanlegg ved siden av den nye fotballarenaen og Gystadmarka skole. De to idrettsanleggene - som snart er klare - får felles garderober, og ved siden av kommer det senere både ishall og svømmeanlegg. Rett ut fra anleggene er det turveier rett ut i skogen mot Brennifjellet og Algarheim.

Fire dager igjen...

2011-09-18T16:30:00.000-07:00

Fire dager til jeg skal løpe igjen.... dersom alt går som jeg drømmer om. Mens jeg venter fortsetter jeg å sykle, og sykle og sykle. Passerte akkurat 300 kilometer denne uka når jeg var ferdig med dagens 62 km på trimsykkelen

Bildet er tatt med selvutløser og kompaktkamera. Bortenfor sykkel'n står tredemølla klar og venter,,,

Variasjon
Jeg har også kommet i gang med styrketreninga igjen - 4 ganger siste to uker, og det er en viss progresjon fra gang til gang.

Fredag i kommende uke har jeg også avtalt min første "svømmeleksjon" - med håp om at Stein Frode skal klare å lære den gamle kroken til å crawle. Drømmen er å fullføre én ironman før jeg blir 65.

Det begynner å krible...

2011-09-17T15:12:00.000-07:00

Nedtellingen er i gang, det er nå fem dager igjen til første løpstest etter kortisonbehandlingen. På den ene siden har jeg et avslappet forhold til dette - og tåler nok skuffelsen om bekkensmertene er som før. På den andre siden er jeg så spent at det kribler i kroppen. Nå som jeg har en diagnose er det jo uansett mye bedre odds for å bli bra, enn uten diagnose.

Motiv fra det blikkstille Dysttjennet innenfor Husås.

SKOGBYGDA RUNDT PÅ SYKKEL
Mens jeg venter er det sykling som fortsatt gjelder - og de siste dagene er det terrengsykkelen som har blitt brukt. I dag hadde jeg en morsom, men tidvis slitsom, sykkeltur på nesten 3 timer på mest grusveier i Skogbygdaområdet. Var for første gang innover mot Husåsgrenda - og der offentlig vei sluttet, fortsatte jeg nordover på skogsbilveier til det buttet oppunder Høgåsen. Løs grus og 150 høydemeter på 3 kilometer... var tungt oppover og skummelt nedover. Turen totalt ble på 52 kilometer - og dermed ser det ut til å bli en ny uke med 300km+ på sykkelen.

Trek'en hviler seg ved Dysttjennet. Spørsmålet er om den 10 år gamle sliteren nå skal pensjoneres og yngre krefter slippe til - eller om den får fortsette litt etter oppnådd pensjonsalder. Blir jeg fort løpbar blir nok sykkelkjøpet utsatt...

FART: 18 TRESKERE PR TIME
Etter noen dager med mest oppholdsvær og sol var det skurtreskere ute på de fleste jordene. Jeg så og hørte dem mer eller mindre hele tiden, og etter å ha observert fem treskere nesten før jeg hadde fått giret første gang - begynte jeg å telle.

Jeg endte opp med 53 skurtreskere i arbeid på 3 timers sykling, altså en fart på 18TT (treskere pr time).

Sommeren er visst slutt (?)

2011-09-16T17:23:00.000-07:00

Ole's månebilde fra i går (fargemanipulert) ... kjekt med fullmåne når man sykler i mørket uten lykt.

Det var fint vær i går (i dag også), sol og nesten skyfri himmel. Etter middag syklet jeg til Nannestad for å ta bilder fra siste løpet i Langtrampen. Jeg hadde selvsagt kort sykkelshorts, og i sekken hadde jeg fotoapparat, 2 gel og 2 reflekser!! Der burde jeg også hatt langbukse, jakke, skotrekk og lykt.

Intuitivt tok jeg med refleksene, jeg hadde en følelse av at det kunne bli skumt før jeg var hjemme igjen. Det ble det da også, en hel time før jeg var hjemme. Det var skikkelig mørkt den siste halvtimen - og til overmål var temperaturen sunket til +5C. Det verste med sykling i mørket uten lykt er dels at møtende biler ødelegger nattsynet - som er dårlig nok som det er for en gammal krok - og at jeg for sent ser langsgående sprekker i asfalten. Jeg foretrekker derfor terrengsykkel foran racer'n under slike forhold.

Når jeg tidlig på tilbaketuren fra Nannestad forsto at jeg hadde bommet kraftig på når det ble mørkt, husket jeg med glede bildet Ole tok - og la ut på Facebook i går. Det var fullmåne - og når mørket kom omtrent ved Jessheim var faktisk månen til god hjelp.

NIGHTPRO AURORA PÅ TILBUD
Jaha, så er altså sommer og lyse dager over for i år -og for hver treningstur ute må jeg planlegge tidligere hjemkomst eller utruste meg med lys og reflekser. Jeg handlet en Nighpro Aurora Led sykkellykt med 100 lumens lysstyrke og 12 timers brukstid i dag - så nå kan mørket bare komme. Timingen var perfekt når Birksport.no poppet inn med nyhetsbrev i dag og lykta var satt ned fra 2.400 til 999, jatakk!

Klikk, klikk, klikk.... det ble noen tilleggsbestillinger når jeg først var inne, slik sett er internett både lettvint og farlig - og kredittkort med alt for høy kredittgrense stiller krav til magemål.

Nå blir det kanskje mindre sykling enn fryktet denne høsten. Om 6 dager skal jeg starte opp med forsiktig løpetrening igjen... og går det bra blir det gradvis mindre sykling og tilsvarende økt løpsmengde. Det gjør også at jeg utsetter kjøp av ny terrengsykkel - men bytte av trimsykkelen med ei rulle gjør jeg nok uansett. Sport på TV kombinert med sykling blir det helt sikkert mye av også etter at jeg er løpbar igjen.

Denne gangen var der Eliteinnslag i Langtrampen. Team United Bakeries har treningssamling i distriktet - med Thomas Asgaard i spissen. Dermed var både han og siste to års Vasaloppvinner, Jørgen Brink tilstede sammen med resten av elitelaget. På bildet ser vi Anders Myrland og Arne Post spurte om seieren, mens en mer avslappet Alsgaard følger 10 sekunder etter.

Sjøl fikk jeg en grei sykkeltur på 6 mil.

Offroad med racer'n

2011-09-14T11:29:00.000-07:00

Bildet fra kveldens sykkeltur lyver selvsagt, det forstår jo alle. Det som derimot er helt klart er at de lange skyggene røper at høsten er nær - og kveldene blir "kortere". Snart er det ikke mulig å trene i lys etter arbeidstid, og da må jeg velge sykkeltrening med lykt eller trene inne - bortsett fra i helgene. Med løping stiller det seg annerledes... da trener jeg like gjerne i mørket. Dermed blir det spennede å se om jeg kommer i gang med løpinga igjen - om kortisoninjerksjonen "helbredet" meg. Løpsstart har jeg satt til tordag 22.september, det er 8 dager igjen !

Som far så sønn:
Morsomt sammentreff med bildet på google.no i dag: Ole på sykkeltur i gresset....

Symfysitt - så bra !

2011-09-13T14:06:00.000-07:00

Hurra, jeg har en symfysitt - det vil si betennelse i symfysen som er den 1-2 cm brede brusken som forbinder de to bekkenhalvdelene. se bildet nedenfor...

Hurra? Ja hurra, endelig vet jeg årsaken til bekkensmertene jeg har hatt siden februar-mars i fjor, og som har forhindret all løping og konkurranser siste 11 måneder. Det er en enorm lettelse i seg selv. Da kan behandling og opptrening bare starte, og er jeg heldig kan dette være fort overstått !

EN AV VERDENS STIVESTE KROPPER
Dagen på NIMI startet med samtaler og nye undersøkelser hos manuellterapeuten, og selv om det var veldig hyggelig ender vi alltid opp uten noen sikker diagnose. Jeg lærer en hel del om kroppen og hvordan ledd og sener henger sammen, så slik sett er det interessant. Jeg får også ytterligere bevistgjøring om at jeg har en av verdens stiveste kropper....med leddutslag omtrent som en mumie. Den usedvanlig stive sentralmuskulaturen min er nok også det som kan ha villedet de fire legene jeg har vært hos på NIMI. De er kjente kapasiteter alle sammen - men ble fintet ut av det manuellterapeuten i en mail sent i kveld beskriver slik: en svært sjelden diagnose jeg aldri har sett i mitt 16 årige karriere, kunlest om.

VAR PÅ RETT SPOR FOR ETT ÅR SIDEN
I september i fjor skrev jeg dette i en mail til en av legene på NIMI noen dager etter første konsultasjon hos henne: Du antydet at kanskje en lokal kortisoninjeksjon kunne være aktuelt å prøve. Kan du gi meg time til dette dersom du tror dette er et naturlig neste steg…
Hun satte også en injeksjon noen dager etterpå, men uten tilgang til røntgenutstyr - og traff nok ikke perfekt. Der er synd, for sporet viser seg nå å være riktig.

"SISTE UTVEI"
Min hyggelige venn (har vært der mange ganger nå) manuellterapeuten, forslo som en "siste utvei" å prøve på en injeksjon mellom noen ryggvirvler for deretter gjennom lett trening rett etterpå fastslå om smertene kom fra det aktuelle området eller ikke. Svenske Göran Skog- spesialist på idrettsmedisin - ble kontaktet med det samme, og jeg fikk time 25 minutter senere - akkurat tid nok til å lese VG i mellomtiden.

GÖRAN: "ni har en symfysiiit"
Göran var en hyggelig svenske med åpenbart lang erfaring. Han fikk meg opp på benken i bare boksern, og stilte inn røntgenutstyret slik at vi begge på skjermen først kunne se på nedre del av ryggen. Alt OK der, så da var det over på ryggen og apparatet stilt inn mot området jeg opplever smerten ved løping. Case closed; "ni har en symfysiiit" sa svensken - før han forklarte hva det var og hva vi kunne gjøre med det. Det var nødvendig å sette minst en kortisoninjeksjon - og den måtte settes helt riktig - og der var røntgenapparatat til uvurderlig hjelp.

VARM PUNG
Det var ikke noe å somle meg. Jeg var klar!
Nesten klar i alle fall; mens jeg trodde Göran fortsatt holdt på med prepareringa, stakk det til, og gammel'n kvakk til. Ikke bare litt, det var et skikkelig kvakk og sprøytespissen knakk. Men svensken hadde flere, og ved neste forsøk var jeg mer forberedt. Det tok kanskje 30-40 sekunder å injisere - noe som ikke var spesielt vondt bortsett fra at pungen ble så himla varm - varmere enn lommeboka i julehandelen. Han smilte, han hadde nok hørt det før...

På nettet finner vi mange historier om folk som er behandlet av Göran, bl.a. denne: Norsk helsevesen hadde gitt opp Frode (47). Tre minutter og to svenske sprøyter gjorde ham frisk.

OPPTRENING
1 930 norske kroner for 10 minutter ble betalt med den største fornøyelse - og er jeg heldig holder det med denne ene injeksjonen. Om en drøy uke skal jeg starte opp med korte løpeturer, f.eks. 15 minutter - eller til jeg kjenner smerte. Så skal jeg øke omfanget etter hvert, men hele tiden innen smertegrensen. Hvis framgangen stagnerer er det aktuelt med en injeksjon til, absolutt maksimalt to.

Jeg skulle også teste meg med en 5 minutter joggetur snarest mulig etter injeksjonen - og det gikk som forventet, kjente ingen smerte. Det tyder på at injeksjonen traff der den skulle. Nå er jeg innmari spent på første 15-minutters løpetur mot slutten av neste uke.

kondis.no-helg

2011-09-11T16:13:00.000-07:00

Dette ble en helg med alt for lite trening, men desto mer frivillig jobbing for kondis.no. Jeg hadde planlagt å sykle til begge de to arrangementene jeg hadde bestemt meg for å skrive om, men tiden strakk ikke til. Demed ble det bare 2 timer på sykkelen lørdag og 1 time søndag.

Nå er ikke alle helger like hektiske med tanke på kondis.no oppdateringer, men denne helgen jobbet jeg med løpende oppdatering fra VM100 km i Winchoten i tillegg til Lørenskogløpet lørdag og Skogbygda Rundt søndag. Å følge et ultraløp via live resultatoppdatering på web og sms-kontakt med lederne i løypa, er ganske hektisk - men også veldig spennende. I så lange løp skjer det noe hele tiden... ikke noe er "opplagt".

Kondissaken jeg jobbet med før og etter fotograferinga på Lørenskog:
Bra norsk innsats i VM 100 km

LØRENSKOGLØPET
På Lørenskog opplever jeg det fantastiske med å ha vært lenge i løpsmiljøet og ikke minst 7 år med kondis.no. Der treffer jeg - som på andre løp - mange gode løpervenner. Det blir mange hyggelige samtaler, utveksling av klemmer og håndtrykk, tommel opp og brede smil. Det var en kjekk time ved Kjenn skole i fint vær, blant venner, og med 400 bilder på minnekortet.

På bildet ovenfor er Synne Vesterhus, som jeg første gang ble kjent med som "ballongmann" på Oslo Maraton i 2009. Hun og gubben Jacob (Jacobsen) var med i 4-timersgruppa mi. Siden har vi støtt på hverandre litt nå og da og holder kontakt på Facebook. Dette er bare ett eksempel på hvordan jeg gjennom kondis.no og idrettsengasjement ellers oppnår den luksus å ha svært mange idrettsvenner. Tidligere var det på samme måte i o-miljøet i 20 år. De som ikke engasjerer seg i frivillig arbeid i idrettslag eller foreninger ellers vet ikke hva de går glipp av.

Denne kostet meg mange timer med bilderedigering:
Lørenskogløpet på kondis.no

SKOGBYGDA RUNDT
Søndagens hyggelige begivenhet - bortsett fra middagen på Mamma Mia i Eidsvoll sammen med madammen - var en tur til Skogbygda for å lage en sak fra Skogbygda Rundt. Det var regn og grått, men like hyggelig likevel. I dag var jeg også ganske flink med innstillingene på fotoapparatet. Gråvær og bevegelige mål er ikke alltid like lett.

De tre gutta i tet etter 2 kilometer i Skogbygda Rundt gjorde en artig gest med å hilse på kondis-fotografen hånd i hånd.... men litt senere stakk Andreas (i midten) fra Espen og Jonas. Det ble 200 bilder på minnekortet i dag også, men redigering og utlegging må vente til mandag kveld.

Rett og slett

2011-09-09T17:02:00.000-07:00

Treninga er fortsatt like ensformig; RETT OG SLETT bare sykling. Tittelen stjal jeg fra gårsdagens premiere på Øivind Bluncks nyeste show på Dizzie - som forøvrig ikke var ensformig.

Madammen og jeg prøver å få med oss et eller annet show eller annet underholdningsinnslag hver måned... og nå var det altså herlige Øivind Blunck som sto for tur.
Bra "rett og slett" anmeldelse på nrk.no

300 KILOMETER PR UKE
Det har vært en ny uke med veldig mye jobbing, men jeg har fått syklet litt hver kveld - og skal vel klare 300 kilometer denne uka også. Det ble bare innesykling fram til onsdag, mens jeg har kommet ut før solnedgang de siste to dagene.

UTENDØRS TAKK
Akkurat som jeg tidligere syntes det var MYE tyngre å løpe på mølle enn utendørs, synes jeg det går MYE lettere å holde farten på både racer'n og terrengsykkelen i forhold til trimsykkelen i treningsrommet. Hovedårsaken er nok lav takhøyde og null luftmotstand, så nå går jeg til anskaffelse av heldekkende sykkelklær for å forlenge utesesongen.

Jeg vurderer også å kjøpe rulle til bruk i treningsrommet....for det er jo veldig praktisk og tidsbesparende å trene inne når tiden er knapp, og det er den jo titt og ofte.Sykling på vanlig sykkel og rulle tror jeg blir bedre enn en kjedelig trimsykkel. En avansert spinningsykkel kan også bli alternativet.

STØLERE ENN STØL
Ukens vonde opplevelse har vært gjenopptagelse av styrketreninga etter to måneders opphold. 30 minutter med varierte øvelser gikk bra for mage/rygg, men noen serier med tåhev har forårsaket støle legger nesten på linje med mitt første maratonløp. Er'e virkelig mulig å forfalle så fort? ... eller overdrev jeg treninga?

Sykler og sykler....

2011-09-03T15:22:00.000-07:00

Etter to uker med masse jobbing i tillegg til arrangement av Romerike 6-timers, er jeg nå greit i gang med treninga igjen. Hittil denne uka har det blitt 9:40 og 254 kilometer... og dermed har jeg også passert 6 000 kilometer på sykkel'n så langt i år. Det meste av treninga har vært på trimsykkelen - klemt mellom jobb og idrettsoppgaver, kombinert med sport på TV.

Gjennom sommeren har det ikke skjedd noe med magen, den er hverken bedre eller verre - og definitivt ikke klar for løping. Jeg er nå klar for å intensivere jakten på hva som feiler meg... Samtidig trenger jeg noen nye utfordringer, slik at treninga ikke blir så monoton med utelukkende sykling. Jeg er nemlig ikke 100% sikker på at magen aksepterer skigåing til vinteren.

2/3 triatlet?
Jeg vurderer å begynne med svømming en dag i uka og lære meg crawl. Dels for å få variasjon i treninga, dels for å preparere meg for en mulig Ironmankonkurranse før jeg blir alt for gammel. Snakket med Stein Frode her om dagen som skal gi meg den aller første innføringa i crawlens verden. Målet er å stille opp i en triatlonkonkurranse allerede førstkommende sommer, i verste fall med mål om å fullføre svømming/sykling for deretter å bryte før løpinga.

Fint å ha et mål
Løping og ultradistanse har likevel prioritet når jeg blir løpbar igjen.... men jeg vil altså gjerne ha én Ironman i beltet. Realistisk? Kanskje - kanskje ikke, men det er fint å ha noen mål !
1: Ironman uten løpedelen.
2: Full Ironman
3: Ultraløp med fokus på terrengløpene.

6-timers suksess - da er jeg en glad mann!

2011-08-28T07:04:00.000-07:00

Jeg behøver ikke mene noe om det selv, fordi oppsummering av tilbakemeldinger fra deltagerne og andre er entydig: Årets Romerike 6-timers, som også var NM Ultraløp - var en suksess!

Her er Marit og jeg klar for premieutdelinga... det var 133 startende i Romerike 6-timers, som er det største deltagertallet i et norsk ultraløp noensinne (tidligere rekord va Bislett 12/24-timers i 2008 med 114 startende).

MANGE HATTER
Da er jeg en glad mann! Det koster faktisk en hel del energi og masse tid å forberede et slikt løp, der løpsdagen bare er en dessert for oss som arrangerer. Med kondis.no-hatt og Ultraløpsutvalgshatt i tillegg til løpslederrollen er det også mye arbeid i ettertid, men altså: Det ble en suksess og da er jeg strålende fornøyd. Det er verdt hvert sekund jeg har brukt på dette.

Det er ingen vits å stikke under stolen at jeg bruker mest tid av alle i klubben på arrangementet, men likevel hadde dette vært helt umulig uten de andre i klubben som hjalp til - og spesielt Oddvar (markedsansvarlig) og Marit (ekstra løpsleder) har lagt ned mye tid på løpet. Det første jeg gjorde da jeg kom hjem på kvelden etter løpet var da også å sende en takk til alle som hjalp til.

Her er jeg sammen med favoritten som innfridde - før start. Robert vant også Kristins Runde tidligere i sommer. "Maratonløperen" Anne Jorunn Hodne vant kvinneklassen.

Som løpsleder måtte jeg ta meg tid til et par runder i løypa, for å smake på stemningen, snakke med løypevaktene, og ellers prøve å se løpet litt fra utsiden. Det hadde regnet mange dager før løpet, mens vi løpsdagen hadde strålende vær - det var en gave jeg var glad for.

NI DAGER UTEN TRENING
Det har vært to hektiske uker: Først forberedelser til jobb-KickOff som jeg måtte ha klart onsdag kveld. Torsdag-Lørdag gikk 100% med til forberedelser og gjennomføring av 6-timersløpet. Sent på natt etter løpet var det viktigste lagt ut på kondis.no og jeg fikk 4 timer søvn før avreise til KickOff på Color Magic. Hjemme igjen ble det to dager hvor all tid gikk til et jobbprosjekt, og de siste dagene har absolutt all fritid gått med til redigering av bilder og utlegging på kondis.no, løpets hjemmeside og annet etterarbeid med løpet.

Xerox Kick Off på Color Magic sammenfalt mer eller mindre med 6-timersarrangementet... det ga meg noen hektiske, spennende og morsomme dager. Sove kan jeg gjøre senere, når jeg blir gammel!

Det ble ni dager (!!) helt uten trening, og det beskriver også enkelt at jeg (selv om mange kanskje ikke tror det) kan kutte ut treninga når jeg må prioritere tiden steinhardt. TV og aviser (og kona) fikk også minimal oppmerksomhet disse dagene - så det lot seg gjøre å komme i mål uten at totalbelastningen økte blodtrykket. Positive tilbakemeldinger er forøvrig den beste medisinen mot for-mye-jobbing-syndromet.

Tone har vært L'løper i tre år, og i fjor fikk hun med seg Maja (datter) og tre venninner på løpet. I år supplerte også mamma (eksen min altså) Toril SpøkLc-løperne. Tre generasjoner "Engen-jenter" altså. Artig med L'ene som viser at 6-timers er en ganske så ufarlig greie uten krav til spesifikk distanse.

Maja prøver å skremme fotografen, onkel Ole. Det var nytteløst, men ellers klarte Maja oppgaven sin også i år.

LØPET ER BRA DOKUMENTERT PÅ WEB
6-dagersløpet er etter hvert bra dokumentert på kondis og løpets hjemmeside:
Kondis: Hodne og Hansen vant NM Ultraløp
Kondis: Bildereportasje Romerike 6-timers
Hjemmesiden til Romerike 6-timers

Ole var fotograf (noe supplert av Bjørn H) og ansvarlig for de fleste bildene som er lagt ut på Picasa (klikk på bildet nedenfor):

Romerike 6-timers / NM Ultraløp 2011

I artikkelen på kondis.no er det også link til flere videoer fra løpet.

Årets andre konkurranse - Familiemesterskap i orientering utgave 35B

2011-08-27T16:20:00.000-07:00

Det er ingen sensasjon at jeg har mange baller i lufta, og ganske så travle dager. Likevel er det ikke ofte det blir så ekstremt som de siste 10-12 dagene. Arrangement av Romerike 6-timers og jobb Kick Off tok 100% av tiden i 7 dager... jeg er ennå ikke ajour etter de dagene - og trening er av de ting jeg har bortprioritert denne perioden. Dagens korte treningsøkt var den første på åtte dager!!!

35. Familiemesterskap
Men altså, nå skulle jeg nevne Familiemesterskapet i orientering som fant sted i Fetsund 17.august. Dette er et viktig mesterskap i vår familie, både for de av oss som er aktive idrettsutøvere og de som trekker på seg o-antrekket denne ene gangen hvert år. Mesterskapet ble egentlig arrangert 20.juni - også da i Fetsund, men to manglende poster gjorde at løpet måtte annuleres og nytt berammes.

Slik gikk det i forrige forsøk:
Årets første konkurranse

Jeg er på ingen måte løpbar, og begge disse o-løpene har jeg tatt GÅENDE. Denne gangen var det regnvær, det var vått og delvis gjørmete og tungt underlag. Det var en fordel for hurtiggående meg - da fartforskjellen ble mindre, men det var så tungt at jeg fikk slite med magesmerter under konkurransen og dagene etterpå.

Ikke kan jeg løpe, og vanskelig er det å lese kartet når det er halvmørkt i skogen og regnet spruter på kartposen. Når jeg i tillegg "maser" av sted uten å ta meg til til å sjekke kartet skikkelig ble det to skikkelige bommer til tross for gåfart - og summasummarum en skrekkelig dårlig "løpstid".

Masete o-gåing
Over et tungt hogstfelt og deretter på gjørmestier tok jeg igjen og dro fra nevø Sverre med nesten 2 minutter fram til 3.post. Det var skikkelig kappgang i starten...så feiltolket jeg kartet og smalt på en 2 minutters bom, som er mye på ei minikort løype på drøye 2 kilometer i luftlinje. Litt etter gikk jeg på en enda større bom, da jeg krysset en sti på et svaberg - slik at jeg ikke så stien. Kursen var også feil, men stikrysset jeg kom til passet fint helt til ting ikke stemte lenger likevel, jeg hadde gjort en giga parallellfeil. Tapte over 4 minutter på den, hehe.

Både Ole og jeg hadde med GPS-klokke, og de to store bommene mine vises tydelig. Distansetillegget var på over 40% (1 km).

Det ble en totaltid på over 34 minutter i stedet for ca 27, og hadde bena vært løpbare burde jeg subbet rundt på 20 minutter. Nevø Hans Kristian vant både tidsmessig (for aller første gang) og inklusive handicap, jeg ble nummer 6 både tidsmessig og med handicap. Gøy var det uansett, og vi tre søsknene (Reidun, Knut, meg) har deltatt samtlige 35 ganger. Det skal mer enn løpsforbud til, for å hindre oss i å være med her.

Resultatlista:

Løypa er klar til NM Ultraløp

2011-08-14T13:02:00.000-07:00

I dag syklet jeg en svipptur tur/retur Fetsund for å sjekke arenaområdet og løypa til Romerike 6-timers / NM Ultraløp 2011. Det er seks dager til start - påmeldingen er rekordstor - og løpslederen har OK kontroll (?).

Ikke noe hadde endret seg siden i fjor, så arena og løypa fikk godkjent. Det som bekymrer meg mest med løypa er at den går delvis i trafikert vei - og det er mange innkjøringer til bolighus. Det gikk bra i fjor, og jeg håper det samme i år. Til neste år er det endelig klart for å ta i bruk drømmearenaen, det nye friidrettsanlegget på Jessheim - mer om det senere.

Motiv fra 6-timersløypa, omtrent midtveis i den 1989 meter lange runden.

106 km i høstvær
Været på dagens sykkeltur minnet mer om høst enn sommer. Det var grått og halvt om halvt med regnbyger og oppholdsvær. Men ikke verre temperatur enn at kort sykkelbukse fungerte OK.

For første gang fikk jeg bruk for sykkelverktøyet på en treningstur. Etter at kjedet hadde hoppet av tre ganger måtte jeg stramme opp litt, og noe senere kom jeg ikke løs fra den ene klikkpedalen fordi skofestet hadde løsnet.

Fortsatt er jeg ikke sterkere i tråkket enn at jeg hadde ønsket meg et lettere letteste gear. Slik det er nå er letteste gear tilpasset 15 km/t - litt for tungt til at jeg kommer opp de lengste (og bratte) bakkene uten å dra på meg litt melkesyre. På turer 100 km+ hadde det vært greiere med en lettere utveksling. De to tyngste gearene (40 km/t+) bruker jeg aldri - så dette bør la seg ordne greit.

Turen i dag, inkl. en liten omvei og en runde i 6-timersløypa ble 106 kilometer og ganske nøyaktig 25 km/t i snittfart, en grei treningsøkt.

Rundepers i stedet for CykelVasan

2011-08-13T15:34:00.000-07:00

Bildet: Når man bor i Fenstad er det komplett umulig ikke å følge med på hvordan landskapet endrer seg fra tidlig vår med pløying og såing, via grønne jorder til sensommerens gullfargede landskap. Om bare fire måneder er det skispor som krysser de samme jordene på kryss og tvers, men ennå en stund er det sykkelen som gjelder (bare ikke i åker'n).

Ikke CykelVasan på meg likevel
Jeg skulle syklet CykelVasan i dag, men en sum av årsaker gjorde at jeg ble hjemme. Årsaker som oppsummert gjorde at jeg ikke hadde tid. Jeg skulle vært med Gunnar og Geir på jobben, med avreise fredag og hjem søndag - med bobilen til Gunnar.

Siden jeg var akkreditert for kondis.no, hentet jeg likevel ut resultater og bilder på pressesidene til CykelVasan, og la ut denne saken på kondis.no: Manengen tapte spurten.

Det har blitt korte sykkelturer hele uka, så overskuddet var bra på kveldens sykkeltur. I første av tre runder i "Ålandsrunden" gikk det så lett at jeg ville prøve å perse på andre runde... Det var utrolig nok helt vindstille - og selv om jeg hadde litt lavt lufttrykk i dekka ville jeg gjøre et forsøk.

Ny pers
Så lenge jeg sykler alene synes jeg det går fort og bra, men sannheten er vel at jeg ennå har dårlig tråkk i beina. Uansett klarte jeg å holde farten høyere enn 30 kmt hele tiden - og jeg visste at jeg trengte opp mot 32 i snittfart. Bygda's gull (kornåkrene) flagret forbi en god del raskere enn på vanlige treningsturer - og med tre kilometer igjen var jeg ganske sikker på å klare det. Jeg mente å huske at persen var høyt 22-tall, og presset ikke helt maks på slutten og kom inn på 22.16 (31.8 kmt). Det var jaggu bare såvidt. Når jeg kom hjem så jeg at jeg 15.juni satte pers med 22.19 ! Den knuste jeg altså nå med tre sekunder.

Tidenes største felt i Norsk ultraløp
Så langt denne uka har det blitt bare 150 kilometer på sykkelen, men i morgen skal jeg til Fetsund og sjekke arenaen til NM Ultraløp / Romerike 6-timers. Da tar jeg sykkelen og får en fin 100-kilometers tur. Forberedelsene til løpet neste helg er i bra rute, og det er nå ganske sikkert at dette blir tidenes største norske ultraløp. Det er 122 påmeldte i øyeblikket - og rekorden er 115 startende på Bislett 12/24-timers i 2008.

Hustadvika avsluttet lett treningsuke

2011-08-06T07:21:00.000-07:00

Solnedgang ved Hustadvika i går kveld... kommentarer overflødig

Det har ikke vært mye å skrive om fra treningsarbeidet siste uke. Seks korte sykkeløkter på til sammen 186 kilometer... det blir altså så vidt over 200 kilometer denne uka når jeg har lagt inn en tur også i morra. Syklinga inneholder ei kortintervalløkt (12 x 2:00/1:00) og ei tempoøkt der jeg ikke klarte å perse (23:41 vs 22:17 !) på 12 kilometern i Ålandsrunden.

De to siste turene har vært de fineste. I går reiste vi til Møre for å hilse på venner i Kristiansund og videre hit til idylliske Hustadvika Gjestegård hvor vi skal i 50-årslag i dag. I går ble det en times sightseeingsykling i nærområdet, mens jeg i dag var en tur innom bl.a. Bud (på 1500-tallet største handelssted mellom Trondheim og Bergen).

Men altså... en ganske slapp treningsuke - og neste uke må jeg jo "lade opp" til CykelVasan om 7 dager.

Det var gråvær på dagens sykkeltur. Her er jeg på Ergan kystfort i Bud og ser ut over åpent hav...

Nå også med tandemhopp på CV'n

2011-07-31T07:13:00.000-07:00

Alle som har prøvd skryter av opplevelsen. Det vil jeg også gjøre. Gårsdagens tandemhopp sammen med Svein Erik i Oslo Fallskjermklubb var en kjempefin opplevelse. En litt for hard landing, men ellers perfekt. Bildene nedenfor kan bare delvis rettferdiggjøre eventyret. Bildene i lufta er tatt av svenske Johan (som også har tatt opp og redigert filmen), mens de øvrige bildene er tatt av Ole.

Hoppingen foregikk på Rikssenteret for fallskjermidrett på Østre Æra mellom Rena og Trysil, ikke langt fra Osensjøen. Etter fire tidligere utsettelser gamlet jeg nå på å reise oppover uten timebestilling. Det gikk greit selv om det ble litt venting. Det var stor aktivitet i det fine været, og det var interessant å følge med på de tidligere "loadene" der 10 hoppere ble sendt opp hvert kvarter. Nesten hver load inneholdt ett tandempar, men ellers stort sett rutinerte hoppere.

Instruksjonen i forkant, flyturen opp, uthopp, fritt fall, rotasjon, seiling og landing inneholder hver for seg minner jeg ikke glemmer. Dersom det blir et nytt hopp senere blir det ikke helt det samme som den aller første gangen. Takk til søster og bror med familier som ga meg denne opplevelsen i 60-årspresang (i fjor).

Klikk her for å se filmen
(4 min 30 sek)

Buffring ca 30 sek...
husk lyd

Tørrtrening med Svein Erik

41 minutter igjen...

25 minutter igjen...

3 minutter igjen. Kent gir sine instrukser om plassering i flyet, hopprekkefølge, frekvens mv.

På vei inn i flyet. Jeg var glad jeg hadde vært med både i småfly og jagerfly tidligere. Denne turbindrevne utgaven var som er racerbil; ribbet for alt unødvendig utstyr - dvs alt som minnet om komfort.

På vei opp blant - og over - fuglene

Halvveis i rotasjoinen ut av flyet...

I flytstilling i 220 kmt 4000 meter over bakken, det suser godt rundt øra.

Når tandemhopperen er fornøyd er instruktøren fornøyd. Her er vi 3000 meter over Osensjøen.

Fritt fall delen av hoppet er inntil 45 sekunder, så jeg rakk også å orientere meg litt på bakken.

På vei ned i rolig fart. Litt før hadde vi lekt litt med rotasjoner i frisk fart.

Rett før landing, en litt for hard landing for en gammel rygg. Jeg løftet nok ikke bena høyt nok, og tok av for begges kroppsvekt, noe Svein Erik i utgangspunktet skulle gjort.

Sååååå fornøyd etterpå.... på vei tilbake til kone og sønn.

Else var lettet over å ha gubben tilbake på landjorda, mens to "tilskuere" fulgte spent med på beskrivelsen. De var dessverre (eller sa de heldigvis) for tunge til å matche maksvekten på 95 kilo.

110 KILOMETER PÅ SYKKEL HJEM

Jeg hadde planlagt å sykle de ca 160 kilometerne hjem, men det var blitt så sent på ettermiddagen at turen måtte kortes ned til hva som var mulig å rekke før mørkets frembrudd. På hjemvei ble jeg derfor kastet ut av bilen midt på Haslemosletta... med 4 timer igjen til mørket gjorde sykling uforsvarlig.

Med vond rygg var det vanskeligste å få skiftet til sykkeltøy og komme opp på sykkelen, men når jeg først var på sadelen - gikk det greit. Dvs... jeg klarte ikke å tråkke stående, og jeg forbannet alle ujevnheter i veien. Likevel ble det en super kveldstur i helt vindstille vær via Flisa, Kirkenær, Kongsvinger og Skarnes hjem hit til Fenstad. Adrelainkicket etter hoppinga varte helt hjem og snittfarten på 109,2 km ble oppunder 27 kmt uten å slite spesielt hardt.

(Ryggen er vond et døgn etter den harde landinga, men ikke spesielt verre enn i går).

Denne stoppen etter 50 kilometer var bare for å ha et bilde fra turen. Jeg hadde sportsdrikk i sekken og klarte meg med 1,5 liter på 4 timers sykling. Det går greit uten mat eller gel når turen ikke er lenge enn dette.

Det deiligste etter en lang sykkeltur:

Ta av hjelmen!

Nest deiligst:

En kald øl!

40 kilometer med John Henry

2011-07-29T16:11:00.000-07:00

Her har John Henry løpt omtrent en maraton.... og ser fortsatt uforskammet sprek ut på vei ned bakkene mot Vormsund.

En av norges beste maratonløpere, John Henry Strupstad, har hytte her i Fenstad - og deler av røttene sine fra bygda. Det fikk jeg vite ved en tilfeldighet siste julaften, og hytta han disponerer har jeg rundet noen hundre ganger på trening, det er bare 3-4 kilometer herfra.

Nå har vi for andre gang tatt ut han i den norske troppen til VM 100 kilometer. I fjor debuterte han med å få solid oppmerksomhet da han ledet med 5 minutter halvveis, for senere å måtte bryte etter en alt for tøff åpning. Nå har den tidligere baneløperen (800/1500 meter) fått mer rutine - og han trener veldig målrettet inn mot VM som arrangerer i Winchoten Nederland 10.september.

Ukesdosene er oppe i over 200 kilometer løping, og i dag skulle han løpe drøyt 70 kilometer på veiene i distriktet. Jeg møtte han på sykkel litt ut på dagen, og hadde en hyggelig prat med en sprek løper i nesten 40 kilometer. Farten lå rundt 4.20/km i sterk varme.... så det er ikke rart han mot slutten hadde mer lyst på cola enn å fortsette løpingen. Det var fint å bli bedre kjent med Hedmarkingen.

Og her ble det et par minutters colapause i skyggen av Jokerbutikken på hjørnet. 68,5 kilometer er løpt, det er enda noen igjen før han er tilbake på hytta.

Testet CykelVasa'n

2011-07-29T15:50:00.000-07:00

Her har Ole fanget meg opp på ett av de korte asfaltpartiene. Løypa gikk gjennom mye fin natur - og det var morsomt å se igjen alle de kjente matstasjonene fra et tosifret antall Vasalopp.

Om to uker skal jeg debutere i sykkelritt; med terrengsykkel i det drøyt 90 kilometer lange CykelVasa'n. For å finne ut litt om løypa dro jeg bortover i går sammen med Ole (sjåfør og fotograf) - og selv om jeg på den ene siden så for meg en enkel løype, røpet jo tidene fra fjorårets ritt at det nok ikke var så enkelt likevel.

Været var supert for en slik tur, med sol og 23-24 varmegrader da jeg startet i Sälen og ytterligere 3-4 grader varmere da jeg ankom Mora. Jeg hadde fylt opp sekken med 2,5 liter WinForce i drikkeposen, og regnet med å klare meg med det i tillegg til 5 gel. Det holdt akkurat, og planen er å gjøre det slik også i rittet, dvs at jeg ikke planlegger å stoppe underveis.

Skiltingen var bra, med merker som dette i tillegg til grønn markering på stolper og trær. Likevel var det så mange retningsforandringer at det ble mye nøling underveis og også noe feilsykling.

Det ble en fin tur på til sammen 96,1 kilometer - inklusive et par kilometer feilsykling. Underveis sjekket jeg av snittfarten mot tiden jobbkollegaene Geir og Gunnar hadde brukt i fjorårets ritt - de hadde syklet på 5:09. Jeg brukte 5:38.... og kan vel i beste fall krype litt under 5 timer i selve rittet. Det er en god del å spare på navigering (mye nøling denne gangen) - og dagsformen var nok ikke den beste etter oppkastsyke dagen før.

Sykkeltraseen følger i liten grad skitraseen - med unntak av de siste 20 kilometerne og ved hver matstasjon. Vasaloppet går jo i stor grad over myrlendt terreng. Det ble også mer kupering i sykkeltraseen. GPS'en viste 737 høydemeter (931 ned siden mål er drøye 200 meter lavere enn start).

Helt problemfritt var turen min ikke. Til vanlig sykler jeg aldri utenfor asfalt- eller grusveger, og her var mer enn halve løypa sti eller kjerreveg - og for pinglete meg ble det mye bremsing i utforbakker og mye "nærvøs" sykling ellers. Hvordan dette skal gå med andre syklister rundt meg er ikke godt å si, jeg har vel ikke all verdens sjøltillit før rittet. Gammel og redd gubbe med dårlig balanse, dårlig teknikk, tung sykkel - men også et par små fortrinn; Jeg får definitivt ikke problem med kondisjonen i en såpass kort konkurranse, og jeg starter i siste av 33 puljer - og slippe å bekymre meg for syklister som tar meg igjen bakfra.

Her peker og forklarer jeg en liten feilsykling....

Det er anlagt en hel del nye turveier for å lede en større del av rittet vekk fra bilvegene. Det var veldig løst og tungt (og skummelt i utforbakker) - men det fester seg vel bedre etter hvert (?).

Her kommer jeg mot målportalen i Mora - første gang uten ski på beina.

Fornøyd gammel gubbe smiler til junior etter målgang. Ør i armene etter uvant mye risting, men ellers i bra shape.

Mest ferie, lite trening

2011-07-26T17:18:00.000-07:00

Hotell Kings Court sentralt i Prague var et fint sted å være i fem dager.

Ferieturen til Praha vil jeg nok aller mest huske på grunn av 22.juli - det var uvirkelig det som skjedde hjemme i Norge denne dagen. Likevel hadde vi noen fine dager i en utrolig flott by. Nydelig gammel arketektur, flotte spisesteder og god mat, fint hotell med et gedigent dobbeltrom og en fin atmosfære i by sterkt preget av turisme. De 10 bildene nedenfor er et miniutvalg av de mange hundre bildene jeg har redigert i dag.

Treningsmessig ble det 45 minutter på spinningsykkel i hotellets fitnessrom hver formiddag, og så mye mer har det ikke blitt de to første dagene etter hjemkomst heller. Ny software på PC'n har stjålet en del tid, redigering av bilder det samme og også ganske mye tv-titting etter terroren i Oslo og på Utøya.

Men... i morra er det på'n igjen med større treningsdoser. Da er planen å sykle hjem etter utført tandemhopp på Rena. Senere i uka vurderer jeg å sykle gjennom CykelVasans trase....

Oppdatert onsdag ettermiddag: Omtrent samtidig som jeg skrev ferdig innlegget ble jeg akutt kvalm - etterfulgt av en natt med flere omganger oppkast. Dermed måtte Renaturen utsettes enda en gang... jeg sov til langt på ettermiddagen. Synderen er nok et glass Biola jeg drakk rundt midnatt, fra en tidligere uåpnet kartong.

NOEN FÅ BILDEMINNER FRA PRAHATUREN:

Jada, jeg innrømmer det. Under 10 kroner halvliteren på det billigste.... dette litersglasset kostet 30.

Karlsbroen og slottet sett fra toppen av broens østre tårn.

Karlsbroens vestside med slottet i bakgrunnen.

Det gamle rådhuset med den berømte klokken.

Byen med de røde hustakene sett fra tårnet på Petrinåsen

Kveldsstemning på Middagscruice på Moldau (Vltava).

Karlsbroen "by night"

Tynkirken lå mellom torget i gamlebyen og hotellet... fast punkt å orientere seg etter.

22.JULI 2011

2011-07-25T14:57:00.000-07:00

22.juli 2011:
En svart dag!

Men, jeg er stolt over det som skjedde de neste dagene!

Sykkeltur i bare medvind

2011-07-18T17:01:00.000-07:00

Fra dagens sykkeltur: Kampåa i kveldssol.

Alle som løper har vel fra tid til annen opplevd det man betegner som "Runners High" – når kroppens endorfinproduksjon (også kalt; kroppens eget morfin) bidrar til oppstemthet og man føler man kan løpe i det uendelige. Dette er selvsagt ikke bare forbeholdt løpere, eller idrettsaktivitet for den saks skyld. Sex eller latter er andre eksempler som kan fremkalle tilsvarende "lykkerus".

På sykkelsetet har jeg vel manglet tekniske ferdigheter - og dermed ikke opplevd en slik "bikers high" (hehe, er det noe som heter det?) tidligere. Nå som det tekniske fungerer bedre, balansen er bedre og den generelle sykkelformen er bedre - øker også gleden ved syklinga. Tidligere har syklinga utelukkende vært restitusjonstrening, men det nå er omtrent det eneste jeg tåler av trening.

Men... i kveld kom dette go'følelsen på en tur med terrengsykkelen - der jeg hadde medvind uansett hvilken retning det bar. Det var første feriedag, det hadde kanskje innvirkning. Jeg syklet ikke så mye sist helg (138 km på 3 dager), det betød sikkert også en del. Jeg hadde vært på Råholt Sykkel og Sport og finjustert sykkel'n litt og dessuten ble det fint kveldsvær etter en ellers ganske våt dag. Mange positive faktorer - og altså en kveldstur på sykkelen hvor det bare fløt på, da det var medvind og unnabakke hele tiden.

En skikkelig god opplevelse å ta med meg på veien mot CykelVasa'n 13.august.

Fenstadjorder motsols og i "medvind" på kveldens sykkeltur.

Det er skiftende vær om dagen... og fra sør truer er nytt lavtrykk. Fotograf og sykkel skimtes som skygger i åker'n.

OPPSUMMERING TRENINGSÅRET HITTIL:

Løpetrening hittil i år er mindre enn én kilometer i snitt pr dag... i praksis ett enkelt ultraløp.

Nesten all treninga er på sykkelsetet. Det startet med 2 uker på Fuerteventura i januar og fortsatte med masse tråkking på trimsykkelen i treningsrommet før det ble utesykling også her hjemmefra.

Med i timetallet er 34 styrketreningsøkter på tilsammen 20 timer - det meste i februar, mars og juni.

Dersom jeg ikke blir løpbar innen rimelig tid ender jeg vel opp med 10.000 kilometer+ på sykkelen i år. Og varer det enda lenger med løpinga blir det vel kjøp av bedre sykler og en del sykkelkonkurranser neste år (?). Så på ny terrengsykkel i dag, men venter uansett til våren og ser hva den kroppslige statusen sier da.

Ribbein til besvær

2011-07-14T18:17:00.000-07:00

Fra tid til annen har jeg - som de fleste andre - pådratt meg ribbensbrudd eller -brist. Det har vært tryning i o-løypa, knall og fall på glattis, fall i skiløypa og inntil nå den dummeste; fall over badekarkanten etter å ha sklidd på bunnmatta.

I dag kan jeg skryte av en ny "dummeste variant" når det gjelder årsaksforhold til ribbensplager: Jeg satt ved kontorpulten og skulle ta opp et papir som hadde falt på gulvet. Det var for langt ned... armlenet på kontorstolen var i veien. Tøyde meg litt til, enda litt og så den siste millimeter'n ned til papiret på gulvet - slik at jeg fikk slagside som Titanic, og nærmest ble hengende over armlenet. Knekk!

Mest sannsynlig er det brist eller brudd, og da er det vel mer enn tvilsomt om jeg bør foreta lørdagens tandemhopp i fallskjerm. Smertene er tiltagende de første dagene hvis det er brudd eller brist, så i morra vet jeg svaret.

Kveldshimmel over Fenstad... fra dagens sykkeltur i Ålandsrunden.

FORBEREDELSER TIL CYKELVASAN

Dagens sykling gikk greit så lenge underlaget var jevnt. Men det var ikke snakk om brå bevegelser som å reise seg i sadelen, og selv den minste dump i asfalten kjente jeg i ribba! Det bør gå greit å sykle også de neste dagene, men jeg dropper nok sekken og tar heller flere korte turer.

Det er snart på tide å starte forberedelsene til CykelVasan 13.august; det betyr mindre racer- og mer terrengsykkel. Jeg skal likevel prøve å rekke en 24-timerstur i løpet av de neste to ukene da jeg har ferie, selv om jeg midtveis i perioden skal fem dager sammen med madammen til Praha.

Sirkus og gamle tivoliminner

2011-07-14T17:39:00.000-07:00

I går var det tivoli på idrettsplassen rett over gata, sånn ca 20 sekunder å gå fra trappa her hjemme. Sirkus Arnardo, i sin 63.sesong - og for femte gang i Fenstad. Sirkus er gøy, så selv uten egne barn eller barnebarn å skylde på - bråstemte vi (madammen og jeg) oss for å se på forestillingen.

Kort vei til sirkuset...

Det ble over to timer totalt med klovnerier av gjennomgangsfiguren Mathieu, masse dyr, trapesartister, illusjonist og hele pakka. Så dukket minnene opp, minnene om Tiger Tivoli - den gang jeg tilbragte store deler av sommeren i flere år sammen med sirkusdirektør Nilsen, med far og mor og søster, og ikke minst de mange sesongarbeiderne og artistene.

TIGER TIVOLI

En mimrehistorie....

Tivoli den gangen hadde mye av sirkuset ved seg. Da tenker jeg ikke bare på flakkingen fra sted til sted, men også fordi man den gangen hadde store show på scenen hver kveld - og også enkelte attraksjoner som gikk hele dagen, som noen motorsyklister inne i en gedigen tønne. Trapeskunstnere i master som var mye høyere enn de man har i et sirkustelt var ofte en av attraksjonene. En av gjengangerne var "Gunders" med slagverk og xylofon.

Lille Olav fikk ofte jobben med å løpe inn i byen for å kjøpe et eller annet man manglet til showene. Blant annet måtte jeg i Hønefoss kjøpe tulipaner som skulle brukes ved framføring av "Tulipaner fra Amsterdam" fra scenen.

Skjoldet på bildet til høyre havnet på et loppemarked for noen år siden (fant bildet på nettet). Det er fra 1965 - etter at tivolidirektør Nilsen døde (knust av en trailer med sleng på hengern) og etter at far også hadde sluttet på Tiger Tivoli. Det var blant annet inspirasjon fra alle hvalfangerne som jobbet på tivoliet om sommeren, som fikk meg til sjøs noen år fra 1966.

Mest var vi i byene fra Kragerø i sør til Hønefoss i Nord, mens Larvik var "hjemme". Far var blant annet eksperten på flere av karusellene og ikke minst spillehallen. Spillehallen var mitt domene - enten det var 5-øres knipsekasser, 25-øres ishockeyspill eller moderne flipperspill som bråkte noe aldeles jævlig. Jeg kunne bruke hele dagen fra tidlig morgen og fram til tivoliet åpner i hallen - men etter åpningstid fikk jeg ikke lov å vise fram triksa mine.

Jeg har fortsatt et ishockeyspill av førkrigsmodell her hjemme, det eneste fysiske minnet fra tivoliet. I vinterhalvåret reiste far over store deler av østlandsområdet og telte opp penger fra disse og knipsekassene som var utplassert på kafeer rundt omkring. Halvparten til deg og halvparten til meg... var prinsippet da han telte opp de enorme mynthaugene fra spillene. Veslegutten var med når det var mulig....

Kanskje er dette det siste av dette tyske ishockeyspillet av førkrigsmodell igjen her i landet. Det ble omhyggelig pusset opp av far noen år før han døde. Far bygget om fra 10-øres til 25-øres innkast tidlig på 60-tallet. Spillet er helt brukbart fortsatt og befinner seg under kjellertrappa her hjemme.

Et annet tivoliminne vi har igjen er et antall steinkaker (78-plater) med musikk som ble spilt på tivoliet. Analog musikk, sveivegrammafon som saknet farten om du ikke passet på, ny stift for hver plate - i alle fall annehver, og utvalget var ikke større enn at vi kunne de fleste sangene utenat.

På internettsiden "Larvik i nær fortid" kom jeg over flere som hadde mimret over Tiger Tivoli, et par utdrag her:

Janke:

Tomten hadde jo også vært benyttet til store ting før. Hvem husker ikke TIGER TIVOLI, den gang Svein Nilsen eide dette. ( Turns grusbanr i Bøkeskogen hadde vært hovedarenaen, men også tomten bak Grand Hotell hadde en kort stund besøk av dette fantastiske tivoliet) OG hvem gutt lot seg ikke drive med da svenskene kom med sin store “tretrommel” og kjørte både motorsyklene sine og den lille bilen på veggen inne. Ja det var dødskuult, det ! Åsså kjørte de flere av gangen der inne., men det var tidlig på 1960-tallet. Var selv med å “bygde” trommelen, mot gratisbilletter, mange gratisbilletter, hver dag nesten.

Jan:

Dere ser ut til å ha glemt. ARNIE "SKIFFEL JOE "NORSE! stor attraksjon! han syklet på enhjuls sykkel fra storgata til tivoli i badeparken og spillte gitar hele veien! Han var meget populær og trakk mye publikum. antagelig først på 60 tallet.jeg kan fremdeles spille og syng hans viser: å seniorrita- mexico joe og rumba rock. det var tier det da vi fløy etter jenter! (kona sier til barnebarna at jeg vant a på øverste hylle på tivoli) hehe. han synger og spiller idag i oslo over 80 år gammel.

204,8 km på racer'n i herlig vær

2011-07-10T16:56:00.000-07:00

Motiv fra Setten etter drøye 60 kilometer.

Det var på tide å prøve meg på ultradistanse på sykkel, og 200 kilometer+ syklende alene er vel noe i nærheten av en ultratur. Med et felt å ligge i kunne jeg sikkert syklet 2 timer raskere, men jeg var altså alene - og det er slik jeg foretrekker å sykle. I voksen alder har jeg vel aldri syklet lenger enn "Store Odalsrunden" min 22.mai (116 km), men de to turene i Kristins Runde i juni er tidmessig nærmest dagens tur.

Jeg våget ikke å sjekke værprognosene, da er det lett å feige ut med et eller flere gode påskudd. Jeg hadde bestemt med for å sykle 200km+ denne dagen - og da gjør jeg det. Etter en litt for sen kveld/natt i går var jeg ikke klar for dagens tur før ved 11-tiden. Alt for sent start - men jeg hadde flaks; formiddagsbygene hadde gitt seg, skyene ble stadig mindre - sola ble stadig mer påtrengende (herlig). En del vind, javel - men er varm fin dag, og en fortsatt heit-i-trynet-syklist nå mange timer etterpå.

Røytjenn øst for Bjørkelangen. Det ser veldig skyet ut, men det var lette skyer og mest sol.

Turen startet med 60 kilometer i mest motvind, fra Fenstad - via Årnes, Haga og Bjørkelangen - til Setskog. Derfra var det mest medvind fra Setskog - via Skotterud, Magnor, Austmarka til Masterud (130 km) og til slutt sidevind/motvind via Kongsvinger, Skarnes og Skogbygda hjem.

Det blir mye tid til grubling og refleksjoner på en slik alenetur. Mange steder mintes jeg løpskonkurranser jeg har deltatt i. Ikke minst var det hyggelig å se igjen grendehuset i Finsrud (helt ved svenskegrensen mellom Magnor og Austmarka) der jeg mange ganger har startet i Finsrudmarsjen, løpet som går innom tre kommuner og to land. Når jeg syklet mellom Skotterud og Magnor fikk jeg flashback til Grensemaraton i 1984 med 30 graders varme og mitt første halvmaraton på 1.16-tallet.

Flere steder passerte jeg vann der jeg fisket mye i yngre dager, før fiskinga ble erstattet med o-løp og annen løping.

Aller mest tenkte jeg på at i dette distriktet har jeg opphavet mitt. Far er fra Eidskog, mens farfar, oldefar, tioppoldefar og tipptippoldefar er fra nabokommunen Brandval. Sjøl har jeg aldri bodd i Eidskog, men nå bor altså datter og barnebarn her også.

Finnskogen - her er du jaggu midt i skauen. Mye flott furuskog (granskog akkurat der bildet er tatt) og fine skogsvann... og noen spredte hus.

Blomstereng langs veiene var det mye av... vakkert!

Allerede etter 5 kilometer kom en ung syklist opp på siden av meg og slo av en prat. Han holdt høyere fart - og jeg hadde selvsagt lyst til å skrike ut at "jeg sykler vanligvis mye fortere, jeg tar det rolig - jeg skal sykle i 9 timer til". Jeg lot det være, og bar småpratet litt med fyren som skulle via Kløfta og Råholt - i beste fall en tredel av runden min.

På denne turen er det ingen lange bakker, de tre hardeste har ca 100 høydemeter) - men det går mye opp og ned og GPS'en summerte 1588 høydemeter i dag. Bakkene gjør det vanskelig å holde intensiteten nede, jeg har ikke så lette gear på racer'n som på terrengsykkelen. Skulle gjerne utvidet mine 16 gear og fått lagt til noen lettere. Straffen for at jeg måtte slite opp de korte men ofte bratte bakkene, var at jeg ble tiltagende mer stiv, og etter ca 7 timer fikk jeg kramper på innsiden av først høyre, deretter venstre lår. Deretter ble det å sykle enda mer forsiktig i bakkene.

Matpause etter 95 km, like før Skotterud. Tre matpauser, to krampepauser og fotografering tok en halvtime til sammen. Total tid på turen var 9:42:50 mens "moving time" var 9:09:59.

Jeg syklet med ganske stor sekk - og hadde 2,5 liters væskeblære. De 2,5 literne holdt akkurat, og jeg trengte aldri de to drikkeflaskene jeg hadde i holderne. Bortsett fra stive og slitne bein gikk det helt greit fysisk - og jeg fikk vel det svaret jeg trengte med tanke på eventuelle 24-timers turer som jeg har i tankene.

Dagens runde på 204,86 km og 1588 høydemeter.

MISLYKKET TEST
Tidligere i uka hadde jeg en mislykket løpstest... og litt mailing med ergoterapeuten på NIMI kan vel egentlig oppsummeres som om han har "gitt opp" - han er tom for idéer. Vi skal likevel forske litt videre etter ferien. Jeg har jo for lengst innsett at denne sesongen blir det niks mer løping.

"SUPERPERS" MED TERRENGSYKKELEN

I går gikk det meste av dagen med til hagearbeid og oppdatering fra flere ultraløp på kondis.no. Det var fint at løperne våre i Ultra-trail VM gjorde det så bra (4+10 individuelt og bronse på herrelaget. At "super-Harald" Aas vant overlegent i Zermatt Ultra overrasket mindre, men er like fullt utrolig bra.

Godt ut på kvelden ble treninga begrenset til terrengsykkelturen t/r Badstufløyta. 22 kilometer mest på grusveier og en god del høydemeter. 12.mai perset jeg på 55:05, men først i går tro jeg til skikkelig hele veien; Det ble 48:53 og ny pers på en tid jeg ikke trodde jeg var i stand til - og som jeg nok skal få slite med å pushe mye lavere (?). Da må jeg i så fall varmne opp først. I går gikk siste 4,5 km 2 min raskere enn første 4,5 km - med tilnærmet vindstille vær og minimal kupering. Det er gøy å ha et par temporunder å sjekke tider i....

For tidlig med løping

2011-07-05T16:53:00.000-07:00

Jaja, etter en ukes Voltarenkur og noen korte joggeturer kan jeg enkelt konkludere med at jeg ikke er klar til å starte løpetrening igjen. Noe annet hadde jeg vel egentlig ikke ventet heller, så det er ingen grunn til å være skuffet. Jeg har to sykler, rulleski og badebukse - så jeg skal få min dose trening likevel. Jeg fortsetter i tillegg med minikorte joggeturer på mølla der jeg løper til smertegrensen, enten det er 30 sekunder eller 10 minutter.... og jo før jo bedre blir det nytt NIMI-besøk.

I dag løp jeg samme løpeturen med Lilo som for to dager siden. Det går greit å jogge disse 35 minuttene, men jeg får vondt etterpå - og ikke minst kjennes smertene dagen etter (smertefullt å gå).
Jeg tok noen vodeosnutter med kompaktkameraet... men selv korte filmer blir tunge filer. Her må jeg forske litt videre og søke litt hjelp. Levende bilder er morsomt.

Lærer av Touren
På gårsdagens og kveldens sykkeløkt i treningsrommet så jeg på opptak fra TdF, og kopierte tråkkfrekvensen til gutta på skjermen. Det var mye kjappere tråkk enn jeg hadde trodd.... det ser ikke så gæli ut, men når jeg selv skulle opp i samme frekvens måtte jeg jaggu jobbe skkkelig (selv på lav belastning).

Dermed har jeg på få dager lært to ting av Touren; lavere seteinnstillling og høyere tråkkfrekvens. Det siste har jeg vært obs på, men tråkket var ikke så kjapt som jeg trodde.

Om jeg har fått meg bikkje?
Neida, Lilo er juniors Jack Russel terrier, og begge bor for tiden her i gamlehjemmet etter at Ole flyttet hjem fra Kristiansund. Nå er han på jobbjakt og deretter husjakt - og inntil da har jeg en liten treningsvenn.

Filmsnutt:

20 SEKUNDER FRA JOGGETUREN MED LILO VED ELLINGSJØEN

66 km sykkel og joggetur med Lilo

2011-07-03T14:24:00.000-07:00

Nok en uke kom jeg opp i 10 treningstimer, selv om det har vært veldig travelt både på jobb og privat. Etter første halvår 2011 er ukesnittet på 9.45. Det "triste" er at nesten ikke noe er løping.

I dag hadde jeg en ganske moderat sykkeltur på 66 kilometer der snittfarten likevel ble 25 kmt. Spesielt var det artig å sykle Hvamsvegen "berg og dal" mellom Årnes og Rånåsfoss. Etter en fotostopp glemte jeg å starte klokka igjen, så GPS'en viser ca 4 km for lite (men kartet er riktig).

Turen gikk forbi Hvam videregående skole , Hvam golfbane, Gamle Hvam museum og 2x Åpen Gård. På bildet skimter vi hovedbygningen på skolen. Det var derfor mye trafikk på disse "bakveiene" i dag.

Mon tro om KrampeGammeln ender opp som Golfspiller dersom han ikke får løpt som'n vil? Da blir i alle fall junior glad !

Du kan manøvrere og forstørre kartet i illustrasjonen ovenfor.

Ingen veldig lange bakker - og bare 415 høydemeter totalt på turen - men nok til å gi en fin variasjon.

JUSTERTE SETEHØYDEN
Etter å ha observert en artikkel om tilpasning av sykkel, forsto jeg ta jeg hadde justert setet alt for høyt. Når jeg fulgte oppskriften måtte jeg justere setet ned 3 cm, det er mye og det var litt uvant - men jeg følte at jeg fikk et bedre tråkk.

Når det gjelder moderat eller rolig treningstur på racer'n er det et "problem" at letteste gear ikke er så veldig lett. Det gjør at jeg i lange bakker, enten jeg sitter - eller trår stående, både blir sliten og får veldig høy puls. Helt rolig blir derfor ikke disse langturene... det blir litt intervallpreg når turen er kupert som i dag.

KVELDSJOGG MED LILO

Etter tre dager med 10 minutter på mølla prøvde jeg i kveld terrengløypa rundt Ellingsjøen - ca 5 km, joggende sammen med Lilo (bildet er tatt ved Tverrsjøstallen forrige lørdag).

Det jeg kjente av irritasjon på slutten var helt ubetydelig, så slik sett er framgangen de siste dagene åpenbar. Riktignok er magen irritert nå etterpå - men det er i ferd med å roe seg. Fortsetter med Voltaren og lett jogg noen dager til før jeg prøver det samme uten Voltaren.

Joda, jeg måtte ha med en grøftekantblomst i dag også. Her ser vi Prestekrager i veikanten ved Rommen Golfpark, bygdas andre golfbane - og bare en kort sykkeltur hjemmefra.

For å komme over 60 kilometer avsluttet jeg med Ålandsrunden, der jeg krysser Åa (Kampåa) to ganger. Åa har en fin miks av små stryk og speilblanke "stiller" og er en populær fiskeelv.

3 x 10 minutter jogg med Voltaren

2011-07-02T19:15:00.000-07:00

Tirsdag denne uka var jeg hos manuellterapeuten på NIMI igjen. Godt supplert av andre leger på NIMI klør han seg fortsatt i hodet over "tilfellet Gammeln". MR-bildene er analysert opp og i mente, men de finner ikke noen indikasjoner på noe som helst. Neste skritt blir nå å isolere områder gjennom bedøvelse - for å fastslå enda mer sikkert hvor smerten sitter.

Før vi gjør det foreslo jeg å prøve ut en Voltarenkur kombinert med forsiktig tilnærming mot løping. Dersom jeg da vil være i stand til å løpe, prøver jeg så uten Voltaren igjen. Så får vi konkludere derfra...

Voltarentablettene jeg ikke trengte etter forrige operasjon på NIMI kommer nå til nytte... i et lite eksperiment.

Nå har jeg tatt to Voltarentabletter daglig - og de tre siste dagene har jeg jogget 10 min på mølla. Første dagen var magen vond nesten med det samme og også etterpå, i går var det vondt etter 6-7 minutter og ubetydelig vondt etterpå. I dag merket jeg minimalt mens jeg jogget og ikkeno' etterpå.

Interessant utvikling - og det blir spennende de neste fem dagene jeg skal ta Voltaren med litt økende joggemengde. Dersom det går bra, hvordan går det da etterpå uten Voltaren?

Trening er sykling
Treninga utfører jeg fortsatt pr sykkel. I går gjennomførte jeg for første kortintervall på racer'n, 30 minutter 30/30 - noe som ga en overraskende hyggelig fartsfølelse og mye høyere fart enn jeg hadde ventet. Det blir flere intervalløkter på racer'n etter dette.

Uvant tøff tråkking i går kjente jeg gjennom tunge ben på dagens 5-milstur i duskregnet... så jeg sparer den lengre turen til søndag. Da er det også meldt bedre vær. Interessant med syklinga er ellers at jeg blir så forbasket sulten. Det holder ikke med sportsdrikk alene på langturer slik det gjorde med løping. Nå har jeg passert 4.300 sykkelkilometer siden nyttår - det blir mye mat av slikt.

Ugress i veikanten, her fra Langset ved Minnesund.

Ikke nødvendigvis stygt.

Dagens grøftekantblomst er Rødknapp.

En av humlas absolutte favoritter.

Akerselva på langs

2011-07-02T18:39:00.000-07:00

Fra Vaterlandsbrua sent på kvelden. Turen er slutt... det var en flott vandring langs elva som absolutt ikke er stinkende eller grå!

Jeg er gammel nok til å huske Akerselva som en møkkete stinkende elv gjennom industriområder der ingen tenkte på å vandre elva fra Maridalsvannet til Bjørvika. Det var heller ikke mulig den gangen....

Så har altså årene snudd alt på hodet. Gamle industribygninger er blitt de mest moderne boligområder og forretningseiendommer, turveier og parker er anlagt på en eller begge stier, og en vandring langs Akerselva er nå noe av det flotteste du kan gjøre i hovedstaden vår.

Jeg har løpt hele eller deler av turveiene noen ganger, men må jo innrømme at jeg fikk med meg mer av inntrykkene på familievandringen sist mandag. Selv om været var grått var det en fantastisk fin rusletur på fire timer fra elvas utløp i Maridalen og ned til Oslo Plaza.

Når jeg blir løpbar igjen kommer jeg til å løpe opp og ned her flere ganger. Det blir jeg ikke alene om: Hele veien var det tett mellom joggerne - og forhåpentligvis så de fleste av dem mer enn pulsklokka si.

Det var vel Reidun (storesøster altså) som tok initiativet til denne turen for lang tid siden, og etter en del utsettelse var 10 av oss klar for turen denne uka. Det var en noe usikker værprognose, men selv om det var grått var det opphold på hele turen. Vi hadde alliert oss med Turguide Akerselva (klikk på linken) som Friluftsetaten i Oslo Kommune har laget. Den ga en grei historisk bakgrunn, men turen er så mye flottere enn brosjyra gir inntrykk av.

Akerselva på langs

Jeg har lagt ut 238 bilder på Picasa (klikk på bildet ovenfor).

Noen få bildeinntrykk kommer nedenfor, og går det som jeg håper vil de som ser dette planlegge egen vandring eller løpetur langs elva. Jeg vil sjøl ta turen under ulike årstider... dette er en perle!

Nedenfor Oset... starten på elva.

Andeliv

Jungel i by'n

Johan

Fra Maridalen til Sentrum - eller omvendt

Minne om tidligere tider

Få piper igjen nå

Fabrikkjentene på Beierbrua

Urbant, likevel vakkert

Nytt boligområde i Nydalen

En stund siden Christiania Spigerverk dager...

Månefisken, en av mange vannhull langs vannveien.

Vi tok en matpause der.

Månefisken sett nedenfra

Ovenfor Mølla

Walmanns Salonger og Mølla liggert vakkert ved elva.

Aamodt bru kommer opprinnelig fra Åmot i Modum.

Nydelig hengebru.

Søster og Nevø = 2x Aamodt ved Aamodt bru.

Andøya i Akerselva.

En av 42 bruer.

I området ved "Blå" henger det mye rart i trærne.

Dette er vel fuglekasser?

Stikker innom for en øl en annen gang.

Grünerbrua.

Speilblankt og helt rent vann.

Vaterlandsbrua sett fra Schweigaardsgate.

Takk for turen til Else, Reidun, Sverre, Inger, Ida, Knut, Rolf, Ruth og Arne.

Kristins Runde i tre akter

2011-07-01T11:43:00.000-07:00

Første akt: Torsdagens løypemerking
Andre akt: Fredagens løypemerking
Tredje akt: Lørdagens konkurranse

Det skulle egentlig vært fire akter, men den siste slapp jeg unna takket være lokfører Venstad. Mer om det lenger ned.

Kristins Runde byr på en stor arrangørutfordring dagene før løpet; merking av løypa. Slik løypa er lagt, og slik tilgangen til kjørbare veger er, må man rundt hele løypa… det er lite eller ikkeno’ å hente på å dele på to mann – siden halve løypa tur/retur da blir full lengde på begge. Det gjelder i alle fall nesten 70 av de 81,5 kilometerne. De siste 13 kilometerne – over tre av toppene – kan skilles ut på egen tur, og det var nettopp det jeg gjorde torsdag kveld.

FØRSTE AKT

Værprognosene for fredagen var ikke helt gode, så jeg torde ikke spare all merking til neste dag. Samtidig er det en risiko å merke for tidlig – selv om samtlige skilt har forklaring på hva dette er og hvor lenge det skal henge.

Jeg reiste altså en ekstra tur til Tverrsjøstallen torsdag kveld, og i lettskyet fint vær fikk jeg merket de siste 13 kilometerne, det aller meste på sti over Helgehaugen, Lamannshaugen og Svarttjernshøgda. På dette partiet er det ekstra stort behov for merking – så det hele tok nær 4 timer, det meste gående men også litt pr sykkel.

Helgehaugen, den første toppen jeg merket til. Det er ikke blåsti opp hit eller ttil Lamannshaugen.

Sauetilpasset merking
Bjelledyra må ta litt av skylda for at det tok så lang tid. Spesielt sauene er nysjerrige, og napper ned skiltene av tynn plast. Det oppdaget jeg da jeg kom ned fra Helgehaugen – og valge da å sjekke mye av merkinga på nytt, og ikke minst henge merking så høyt at dyra ikke fikk rota det til. To steder var jeg litt bekymret for merkinga, siden skiltene fikk litt liten kontrast mot grantrærne – og nettopp disse to stedene var det en del løpere som løp feil. Merkinga var grei nok, men jeg vet hvor slitne og uoppmerksomme løperne kan være etter 7-8 timers løping. Det blir noe korrigering på disse to stedene neste år.

De fleste som løp feil overså denne merkinga. Det er også et tilsvarende skilt rett utenfor høyre bildekant på andre siden av kjerrevegen - og et synlig merke på andre siden av det åpne feltet like utenfor venstre kant. Årsaken til at disse ble oversett er antagelig at det er et veikryss 10 meter før, hvor de svinger til høyre - og så må de umiddelbart til venstre. Det siste var de uforberedt på (selv om det er tegnet på kartet og står i beskrivelsen).

ANDRE AKT

Fredagen ble en begivenhetsrik dag.
Alt jeg trengte av arrangørmateriell – og som Gunnar ikke skulle ta med – ble pakket i henger’n, sammen med treningstøy og alt annet jeg trengte for tre dager ved Tverrsjøstallen. Været var som meldt på Yr.no; det regnet… masse!

Litt senere enn planlagt var jeg jeg ferdigrigga på arenaen og ikke minst ferdig kledd og klar for 75 kilometer på sykkel og til fots for å avslutte merkinga (første 69 km + tilbake til stallen).

Lås til besvær
Det regnet fortsatt… men skitt au, det tåler jeg.

Hvor var så nøkkel’n til sykkellåsen? Ikke i sekken, ikke i buksa jeg kom med, ikke noe sted i det hele tatt – enda jeg hadde lagt den på et helt opplagt sted. En telefon hjem til madammen for å be henne se etter nøkkel’n – kanskje hun kunne møte meg på halvveien? Men nei, det var ikke noe å møte meg med, hun fant heller ingen nøkkel.

Jaja, jeg fikk oppsøke en sportsbutikk på Jevnaker for å få klippet over låsen. Det ble gjort, men hagesaksa der var til liten hjelp, så turen fortsatte til Jerniabutikken. Før unggutta der helt hadde oppfattet hva jeg skulle med kjettingsaksa, var Gammel’n ute av døra og låsen klipt over. Takk for lånet! Om jeg fant igjen nøkkeln til gamlelåsen? Javisst, den lå sammen med sykkelpumpa, reserveslangen og verktøyet i bunn av sekken – hvor ellers?

Det hele kostet meg to timer, og med et antatt tidsforbruk til merkinga på åtte timer ville jeg ikke være tilbake på Tverrsjøstallen før nærmere 10 på kvelden. Det positive var at nå hadde det sluttet å regne – og det så ganske lovende ut for ettermiddagen og kvelden. Gunnar skulle snart komme etter, så han fikk være beredskap ved stallen og ta i mot de som kom på kvelden.

Sau var det nok av, både ved Tverrsjøstallen og over alt i løypa.

Praktisk merking
Jeg hadde med meg 4 kilo merkeplakater, totalt litt over 300 gule KR-skilt med piler til høyre, til venstre eller rett fram. Stiftepistol og stifter supplerte merkeutstyret som jeg hadde i sekk på styret. Sekken på ryggen var full av mat, sykkelsaker (blant annet nøkkel’n) og drikke, så samlet oppakning var på godt over 10 kilo.

Merkinga fungerte greit, med stiftepistolen kunne jeg feste merker både til stolper, trestammer og ganske tynne greiner. Likevel ble det mye stopp, og sykkelen måtte jeg stort sett legge ned for å komme over til busker på andre siden av veigrøftene.

Noen åpnet slusene
Gjennom Sinnerdalen, langs Øyungen – markas flotteste store innsjø, opp/ned til Ringkollen (gående) – og nesten fram til Oppkuven hadde jeg oppholdsvær, og takk for det! Etter ca 30 kilometer, men med 45 igjen, åpnet noen slusene der oppe. Det vekslet mellom å regne kraftig og regne kraftigere. Jeg ble selvsagt søkka blaut, det ble mye kaldere – ikke minst i utforkjøringene, og sykkel og syklist så etter hvert ganske bedritne ut.

Oppkuven på en dag med fint vær for tre uker siden. Slik var det IKKE på merkerunden min, men løperne dagen etter hadde slikt fint vær.

Hvis du tror jeg møtte noen i øsregnet og tordenbygene opp/ned til Oppkuven tar du feil. Jeg var alene i hele marka – hvis vi ser bort fra noen hundre kuer og mange tusen sauer… det er beitedyr over alt. Stiene som var overraskende tørre før dette skybruddet ble bekker, bekkene ble elver, veiene var delvis sjøer. Skybruddet varte sånn cirka 2 timer, men deretter var det opphold og sol det meste av kvelden. Jeg så ikke mye til sola, til det er åsene i marka for høye – men det var en god følelse å se at været var i bedring før neste dags konkurranse.

Forfall ga grubling
Ved 8-tiden på kvelden var jeg framme ved Svartbekken, KRs opprinnelige startpunkt, nå drop-bagstasjon nr 2 etter 60 kilometer. Da fisket jeg fram iPhone’n og leste mail og SMS’er, en ikke helt fornøyelig opplevelse. To helt kritiske forfall fra medhjelpere gjorde at jeg i realiteten bare hadde én sikker medhjelper løpsdagen – noen timer unna. Mens jeg syklet og gikk og merket og merket, grublet jeg mye over hvordan jeg skulle organisere meg neste dag – og kom til at det hele var mulig med bare en eneste medhjelper.

Jeg tråkket på det jeg klarte, og etter 8,5 time var jeg tilbake ved Tverrsjøstallen. Det hadde vært ei bra treningsøkt – så slik sett var jeg fornøyd med dagen. Gunnar og noen av deltagerne var på plass og hilste på en søkkvåt gammel mann som hadde dukket både seg, sykkel og sekker under vann i Tverrsjøen like bortenfor stallen.

Det Gunnar ikke allerede hadde klargjort fikk vi raskt i orden, slik at han kunne ta kvelden og forberede seg til konkurransen. Jeg satte meg i bilen og reiste nedover mot Jevnaker.

Flaggene markerer at her skal det være en internasjonal konkurranse om noen timer.

De siste forberedelsene
Jeg skulle måle opp kjøretiden til første drop-bagstasjonen for å sjekke at jeg rakk dit etter start – og tilbake igjen til Tverrsjøstallen i tide til å ta i mot Erik som skulle være på drop-bagstasjon 2. Beregningen viste at jeg ville ha ca 15 minutter å gå på i begge retninger – hvis alt klaffet. En tilleggsutfordring var at det knapt nok var telefonsignaler ved Tverrsjøstallen. Netcom som jeg har på iPhone fungerte bare som vekkerklokke, men på løpstelefonen min med Telenorabonnement hadde jeg signaler, svake, men tross alt signaler. Hvem hadde så nummeret til den telefonen? Det måtte jeg varsle de aktuelle om…

Så, der nede i dalen – hvor også iPhonen virket, tikket det inn en melding fra Øyvind – en melding som var skrevet ved 9-tiden. Øyvind - som nå bor på Grua - hadde antydet at han kunne hjelpe til dersom han ikke syklet Trondheim-Oslo samme dag. Siden jeg ikke hadde hørt mer fra han, glemte jeg hele greia, men han hadde KR i kalenderen og lurte altså på om jeg trengte hjelp.

Øyvind fra himmelen
Wow, gjett om jeg ville ha hjelp. Klokka var nå ny dag, dvs over midnatt – og mindre enn 7 timer til start. Først en SMS – jo han var våken. Så en ny lengre SMS… og en halvtime senere var Øyvind i ferd med å pakke sekken, smøre matpakke og lade opp til en ultralang økt om noen ganske få timer. Han takket ja til å være sluttsyklist – det innebærer også at han tar med alle poster og merking og sparer Gunnar/meg for 11-12 timers jobb på søndag.

Sluttsyklisten de forrige årene syklet Styrkeprøven, og vikaren hans hadde meldt forfall. Så datt altså Øyvind ned fra himmelen. Det vil si, han kom syklende hjemmefra en halvtime før KR startet 07 på søndagen. På bildet ser du Øyvind Venstad under Bislett 12-timers i februar.

I de små nattetimene ringte jeg også nattrangler, junior Ole, og sjekket om han fortsatt kunne tenke seg å hjelpe til. Det ordnet seg heldigvis, og dermed hadde jeg også backup og hjelp ved Tverrsjøstallen. Medhjelper til Erik på den andre drop-bagstasjonen manglet jeg fortsatt, men han var forberedt på å være alene. Så var alt klart for Kristins Runde – klokka var 2 på natta, jeg fikk meg til og med tre timer på sofa’n i Tverrsjøstallen før deltagerne ankom.

Slik så det ut fra arenaen tidlig på morgenen.

TREDJE AKT

Kristins Runde trenger jeg ikke så skrive så mye om her på bloggen. Jeg har lagt ut reportasje med bilder og resultater på kondis.no HER
Og en ny stor bildereportasje HER

Vi fikk strålende vær, med sol hele dagen. Litt skuffende med bare 25 deltagere – halvparten av i fjor, men det var mange stevnekollisjoner som kostet både deltagere og medhjelpere. De som deltok fikk derimot en flott dag i marka, og sammen med Erik, Ole og Øivind halte jeg arrangementet greit i havn. Fra og med neste år flyttes løpet tre uker fram i tid, for å unngå kollisjon med blant annet Styrkeprøven, O-festivalen og Midtsommarfeiring.

Ole hjelp til med fotografering...avslørt i brillene mine.

Lilo heiet på deltagere og sauer...

Robert Hansen vant herreklassen på ny løyperekord.

Cecilie Karlsen vant kvinneklassen.

Kristins Runde 25.juni

2011-06-21T12:46:00.000-07:00

Logoen fra 2009, da jeg og 25 andre fikk løpets nye beltespenne i "sølv". I år blir det "gullspenne" til de som løper under 10 timer. Det bør være oppnåelig ennå noen år bare jeg kommer i gang med løpinga igjen.

Nå følger fem hektiske dager med forberedelser til, gjennomføring av og opprydding etter Kristins Runde. Det 81,5 kilometer lange ultraløpet over Nordmarkas fem 700-meterstopper gir uvanlig mye arrangørarbeid med merking før løpet og fjerning av merking etter løpet, det betyr i praksis 182 km på sykkel og til fots.

Jeg regner med å merke de krevende siste 10 kilometerne torsdag kveld, og de første 70 kilometerne fredag. Nedplukking kan fordeles på løpsdagen og neste dag, men det er ingen tvil om at også jeg skal få en del trening selv om jeg ikke får deltatt i løpet.

Alt om Kristins Runde kan du lese på løpets hjemmeside.

Det blir fin arena ved Tverrsjøstallen i år.

Årets første konkurranse !

2011-06-21T12:30:00.000-07:00

Gårsdagens Familiemesterskap i orientering var årets første konkurranse. Det var dessuten tidenes første konkurranse der jeg ikke løp ett eneste skritt - jeg GIKK!

Dette var det 35.året på rad med Familemesterskapet, et på samme tid veldig sosialt og uhøytidelig arrangement - og likevel med høy prestisjefaktor. Fastsettelse av handicap for å gi alle så like muligheter som mulig er en infløkt greie som avstedkommer en del diskusjoner - ikke minst etterpå med facit i hånd.

Søsknene Engen, dvs Reidun, Knut og meg, har vært med alle 35 årene, ellers har deltagelsen variert fra 5 til 11 løpere. I år var vi 11 deltagere; oss tre søsken, to ektefelle/samboer, 4 barn og 2 barnebarn. Det var med andre ord en god mix av hel- og halvinvalide, unge uerfarne og eldre erfarne løpere som stilte til start i øsende regnvær i Fetsund.

Nå bli ikke resultatet tellende denne gangen, vi må arrangere et nytt mesterskap 17.august. Arrangøren var utsatt for et uhell, slik at to poster var fjernet. Krusedullen ovenfor er GPS-trackingen av bevegelsene mine da jeg lette etter posten... og gjorde noen ekstra runder selv om jeg var 99,9% sikker på at jeg kom riktig første gangen. På dette tidspunktet var jeg først i løypa, siden jeg gående hadde tatt tatt igjen de fire ferskeste o-løperne som startet før meg (det hjelper ikke å bomme i orientering).

Jeg gikk så fort jeg klarte; opp skråninger, over søkkvåte myrer, på stier og grusveier - og merket ikke noe til bekkenplagene. Jeg hadde på forhånd bestemt meg for ikke å løpe ett eneste skritt. 11 min/km var en del raskere fart enn jeg hadde regnet med - det inkluderer jo en hel del sommel i myra ved den forsvunne 3.posten. Det var morsomt å være med... selv om jeg ikke kunne matche broder'n på farten denne gangen.

Det klarnet opp såpass av vi grillet pølser og knott ved gapahuken ved Hvalstjern etter løpet. Jakkene er først og fremst for å holde knotten unna !

Hmmmm, det er noe som ikke stemmer:

Er det ikke bestepappaer som løfter barnebarna?
Nei, her er det Maja som løfter som bestefar.

...og Martin skulle ikke være dårligere enn storesøster.
Altså: Det er barnebarn som løfter bestefar !

Hektisk uke med hyggelig avbrekk

2011-06-19T16:16:00.000-07:00

Det ser så fredelig ut, men har denne anda det like travelt som meg? Anda syntes kanskje jeg også så fredfull ut, der jeg satt på en stein ved bredden av Sognsvann og knipset bilder av and_re som hastet forbi.

Det er ikke uvanlig at jeg sliter med å rekke alle "forfalte oppgaver" - jeg er tross alt involvert i litt mer enn mye. Denne uka har sånn sett vært litt slitsom på den måten at jeg hele tiden ligger på etterskudd - det gir ingen go'følelse. Jeg har vel også vært litt "smågretten" fordi vi ikke finner ut av bekken(?)smertene mine. Etter tirsdagens løpstest har jeg fortsatt en del vondt når jeg beveger meg.

Oppgavene er stort sett alt sammen ting jeg liker å drive med, enten det er jobb, idrettsarbeid, hagearbeid eller sosialt samvær. Det jeg liker dårlig er de tingene jeg ikke rekker - eller må utsette litt for lenge. Det nærmer seg nok et stadie der jeg må avvikle noe av engasjementet; en type opprydning jeg har måtte gjøre sånn ca hvert tiende år.

NORDMARKA SKOGSMARATON

Anders Lindell er en blid løper i klubben, og tok seg tid til litt ekstra posering på oppløpet i går. I det store og hele er det masse tomler opp og blide fjes når jeg tar bilder. Og som alltid er det hyggelig å prate med mange av de jeg kjenner blant arrangører og deltagere.

I går - lørdag - var det også travelt, men det var veldig hyggelig travelt. Først var jeg i området rundt Sognsvann for å ta bilder og lage en liten omtale fra Nordmarka Skogsmaraton. Så var det hjem for å redigere og legge ut bilder - noe jeg var ferdig med 3 minutter etter at "vennefesten" noen hus bortenfor startet. Litt forsinket ble det så tyvstart på StHansfeiring til langt på natt - og på natta redigerte jeg ytterligere noen bilder som jeg la ut på Picasa (klikk på bildet nedenfor for å se bildene).

Nordmarka Skogsmaraton 18. juni 2011

I morgen MÅ jeg rekke å lage PM/info til deltagerne i Kristins Runde (lørdag 25.juni) - og jaggu er det ikke Familiemesterskap i orientering også hvor jeg må GÅ i stedet for å løpe, det siste blir ikke akkurat heftig - men det blir en travel dag og kveld som innledning på en ny svært travel uke.

Perset med 1.59

2011-06-15T14:24:00.000-07:00

I dag var jeg klar for en ny fartstest på sykkelen, det betød 3 runder i Ålandsrunden (11.8 km) hvorav den midterste var fartstesten. Tidligere pers var 24.18 fra 21.april i år - og jeg merket med en gang at jeg ville komme til å klare den greit. Bena var helt fine etter mandagens 98 kilometer rundt Hurdalssjøen, og magesmertene merker jeg ikke når jeg sykler.

Nytt mål = sub 20 minutter
Den nye persen er på 22.19, en forbedring på hele 1.59 - og en snittfart på 31.7 kmt. I fjor klarte jeg på det beste 25.05 og 28.2 kmt. Da setter jeg meg et hårete mål om å klare 20 minutter som tilsvarer en snittfart på 35.4 kmt - da bør det være mindre vind enn i dag, og jeg må nok legge inn en del intervalltrening også.

Mislykket løpstest i går
I går var jeg igjen hos Manuellterapeuten på NIMI, og sannheten er vel at han ikke helt forstår hva som feiler meg. Jeg har ingen "normale" smertereaksjoner på bevegelser han tester ut - som jeg burde hatt for å kunne si at jeg plages av ditt eller datt. Lyskesporet er kanskje et feilspor (?) - og MR-bildene var ikke tatt slik at han fikk studert bekkenet slik han ønsket. Vi avtalte 3 ting: Jeg skulle gjøre en løpstest for eventuelt å eliminere innbiltsmerter (dvs smerter som hjernen husker under "kjente arbeidsoppgaver" etter at man faktisk er frisk igjen), han skal se på meg mens jeg løper på mølle neste uke, og vi skal bestille ny og mer detaljert MR av bekkenområdet.

Del 1 gjennomførte jeg i går kveld: Jeg løp på stier i Fenstadmarka - 35 minutter i yndlingsrunden rundt Ellingsjøen. Irritasjonen i bekkenområdet kom umiddelbart og holdt seg stabil hele tiden uten at det ble veldig vondt. Litt senere på kvelden var det betydelig vondere, hvert skritt var vondt når jeg gikk. I dag har det vært enda mye vondere, nesten umulig å gå. Det er nok dessverre ikke hjernen som lurer meg - dette er veldig reelle smerter.

Jeg kan heldigvis sykle og innstiller meg på det for lang tid framover. Spørsmålet blir jo på et eller annet tidspunkt om jeg skal fortsette å lete etter årsaken til plagene, eller bare akseptere at jeg må slutte å løpe eller ta en pause noen år. Det jeg er mest bekymret for er at disse smertene skal utvikle seg til å plage meg permanent også når jeg gikke løper.... for hver av de tre siste løpstestene (10.oktober, 18.mars og i går) har plagene vært betydelig de påfølgende dager også når jeg går.

Hurdalssjøen Rundt

2011-06-13T10:46:00.000-07:00

Høydeprofilen er ikke perfekt med GPS-klokka (310XT).

Den mest åpenbare feilen er ved Svanfossen etter ca 96 kilometer, der er jeg nede i ca 130 moh.

Tidligere var Hurdalssjøen Rundt en 55 kilometers tur, men da bodde jeg på Råholt. Fra Fenstad er det flere muligheter, den korteste ca 80 kilometer - mens dagens tur via Eidsvoll sentrum og Gardermoen var 97,5 kilometer. Dette ble nok en fin sykkeltur helt uten konflikt med firehjuls trafikanter... det er ikke så ille som avisene vil ha det til.
Det ble en fin og ikke alt for slitsom tur i fint vær, lettskyet men mest sol. I følge yr.no skulle det blåse 4-5 sekundmeter sørfra - men selv dette var godt merkbart på de 35 km i motvind fra Hurdal til Gardermoen. Hastigheten regulerte jeg slik at jeg hele tiden vippet litt over 25 kmt i snitt. Det var veldig mange syklister å se rundt Hurdalssjøen, men hvorfor kom alle den andre veien? Betyr det at jeg holder +/- normal treningsfart for de som er ute på langtur?

I morgen skal jeg til NIMI igjen, og da tar jeg en ny runde på om det likevel er "fotballbrokk" (Gilmore's groin) jeg er plaget av. Symptomer og utvikling stemmer bra, selv om jeg ikke har smerte ved hosting.

DAGENS GRØFTEKANTBLOMST:

Blomster og bie...

Prestekrager langs Hurdalssjøens vestside.

Mon tro hvor lang tid det går før jeg på sykkellangtur ikke finner en "ny" blomst for sesongen.

Årets første tur i Fenstadmarka

2011-06-12T15:01:00.000-07:00

Bildet er tatt fra gapahuken på østsiden av Ellingsjøen.

Endelig var det klart for årets første tur i Fenstadmarka, men det ble bare rask gange og ingen jogging. Etter forrige helgs tur i Nordmarka trodde jeg kanskje jeg skulle kunne småjogge litt i enkelte partier i dag, men neida. Jeg fikk en fin tur rundt Ellingsjøen, og det er interessant at "gåfarten" bare var 50% saktere enn joggefarten, 45 minutter i stedet for 30 minutter - men det var skuffende ikke å få jogget overhodet.
Jeg merket noe irritasjon i magen selv ved rask gange i terrenget, og ved et par spede forsøk på jogge ble smertene mer intense. Jeg skal til NIMI igjen førskommende tirsdag, og vil nok en gang stresse at jeg bare har smerter i magen (bekkenområdet) - og at jeg mer og mer tviler på lysketeorien. Haugevis av styrketreningsøkter før/etter operasjonen har ikke forandret på symptomene overhodet.

KONFIRMASJON

I dag var det konfirmasjon for yngste barnebarnet, Martin, i Vestmarka kirke. Selskapet var på Ingelsrud gård (speidersenter) der de bodde i mange år - og hvor pappa Roy fortsatt bor.

Fra Tone's tale til Martin.

Det går stadig bedre (med syklinga)

2011-06-11T14:33:00.000-07:00

Fortsatt er det hovedsaklig sykling på treningsmenyen min. Ingen kjempemengder, men tross alt 1100 kilometer på de 5 ukene etter lyskeoperasjonen. Og syklinga går stadig bedre, ikke minst raskere og tryggere på racer'n.

Ingen store stigninger, men det meste av strekningen var det bakkete landskap på dagens 3-timers sykkeltur. Her fra veien mellom Haga og Aurskog.

Det har tatt litt tid å bli vant til racer'n, og jeg følte meg mest som en "vinglepetter" før jeg nå i det siste har opplevd rask forbedring. Dermed er jeg også mye tryggere i trafikken, og opplever egentlig ingen problemer med kranglete bilister. Rent teknisk sykler jeg vel også bedre, ikke minst står og trår jeg på tunge gir i alle korte motbakker.

Onsdag denne uka syklet jeg hjem fra Jessheim etter å ha levert bilen på frontruteskifting, og litt senere syklet jeg tilbake for å hente bilen. 47:30 og 46:30 ble nye "bestenoteringer" på den turen. I dag hadde jeg en snittfart på 26.9 km/t på 80 kilometer til/fra Aurskog - med småkupering hele veien. Det meste av syklinga foregår altså med ganske høy intensitet, nær det jeg tror er maksfarten min på disse distansene.

Det skal bli spennende å se effekten av syklinga når jeg blir løpbar igjen, om jeg har klart å bevare formen sånn noenlunde. I tillegg til syklinga jobber jeg med mage-/lyskeøvelsene mine og annen styrketrening hver dag. Jeg har også lagt inn to økter på mølla hvor jeg går fort med 12% stigning. Har ikke turt prøve meg på jogging ennå, men det blir kanskje en tur i terrenget senere i pinsen.

DAGENS BLOMST:

En grøftekantblomst måtte jeg ha med i dag også. Lupiner er vakre, men jeg har et avmålt forhold til disse etter at de vokste som ugress i hagen de årene jeg bodde på Råholt.

På Statens vegvesen sine sider kan vi bl.a. lese: For inntil seks år siden sådde Vegvesenet Lupiner i store mengder langs vegnettet. Nå er den svartelistet. Lupiner er på lista over planter som aktivt bekjempes fordi de fortrenger andre planter.

NANNA:

I går var jeg på to flyvninger med en av forsvarets nye Herkules C-130, mellom Gardermoen Militære Flystasjon og Ørland. På bildet er vi på vei bort til Herkulesen som bærer det fine navnet; Nanna.

Foranledningen til turen var dessverre av det svært triste slaget, da mannen til en av mine gode løpervenner døde brått og totalt uventet på en sykkeltur forrige helg. Vi var i begravelsen sammen med familie og omtrent hele toppledelsen i luftforsvaret. Nok en grusom påminnelse om hvor skjørt livet er - og hvorfor vi skal kose oss med dagen i dag.

Selve flyturen og innsjekkingen var interessant. Vi viste id-kort ved avreise, det var det. Herkules er altså et militært transportfly, og innredet for passasjerer sitter vi sidelengs i noe som minner mest om et lagerrrom - med masse kabler og med så mye støy at vi selvsagt hadde ørepropper på hele turen. Selve flyvningen forøvrig var behagelig som i et vanlig passasjerfly - men uten flyvertinner.

9 timer i Kristins Runde

2011-06-07T17:34:00.000-07:00

Kristins Runde (klikk på kartet for større utgave)

For 6 år siden, i 2005 "gjenoppdaget" jeg Kristins Runde i en gammel utgave (1999) av Kondis. Jeg ble så fascinert av beskrivelsen til Gunnar Fæhn at jeg bare MÅTTE prøve å fullføre denne runden selv. Det gikk bare to uker fra jeg leste om turen til Gunnar til jeg realiserte turen 7.juli det året - i 30 varmegrader. Dette var noen uker før jeg debuterte i ultraløp og ville bli mitt livs suverent lengste løpetur om jeg klarte å fullføre. Det gikk bra!

Beskrivelse av 2005-turen: Gammeln på ultralangtur.

Høydeprofilen....

Nå har jeg til sammen ti runder i KR-traséen, som treningsturer alene eller sammen med andre, de to første årene som konkurranse i 2008 og 2009 og to ganger pr sykkel. Likevel har jeg aldri vært mer usikker på om jeg skulle komme rundt, enn jeg var sist søndag. Syklinga skulle nok gå greit, også sykkeltrilling i bratte bakker og på stipartier. Men hva med gåinga opp/ned til de fem 700-meterstoppene? For 10 dager siden tålte jeg ikke 6 min løping på tredemølla, hva da med belastningen ned fra de fem toppene selv om jeg gikk? Som på debutturen i 2005; det gikk bra!

Hovedhensikten med turen var å få en sammenhengende GPS-måling og kontroll på måling av de drøyt 50 enkeltstrekkene i løypebeskrivelsen, i tillegg til ny profil med utgangspunkt i nytt startsted. Jeg stipulerte turen til å ta mellom 10 og 12 timer, altså saktere enn løpspersen fra 2008 på 9.38. Det endte med 9.36 inkl. alle stopp for notering, fotografering mv. Moving time var 8.22, løypelengden 81,5 km og samlet stigning 1.742 meter.

Dagens blomst: multeblomst. Disse fant jeg ved stien i naturreservatet opp mot Oppkuven.

Jeg hadde veldig respekt for både sykling på kuperte skogveier i tildels løs grus, og avslutningen med tre 700-meterstopper på de siste 12 kilometerne. Dermed valgte jeg moderat innsats hele veien, det var mye viktigere å komme rundt, enn å komme fort rundt. Jeg startet fra Tverrsjøstallen kl 09 på morgenen og hadde minst 13 timer til det ble mørkt, så noe tidsstress ville det uansett ikke bli.

Etter starten gjennom Sinderdalen fikk jeg tidlig på turen første test på hvordan mage/lyske reagerte på sykkeltrilling. Det er mye tyngre å trille sykkel på dårlig sti enn det å sykle eller jogge, men det gikk greit på de 1,5 km trilling til Sinderbrenna og ikke lenge etterpå (13 km) var jeg på vei opp stien til Ringkollen. Sykkel og tung sekk ble satt igjen der stien startet, og turen opp/ned til Ringkollen er uansett den letteste av de fem toppene.

Sikteskiva på Ringkollen

Det var flott turvær med mest sol og etter hvert 15-16 grader. Jeg hadde sykkelshorts og t-skjorte som ble litt kaldt i skyggepartier, men det var mer enn varmt nok i sol og motbakker. Bortsett fra konstant rakling fra kjedet som subbet i gearveksleren (ble skadet i fartshump på Jevnaker underveis til Tverrsjøstallen) - og stiv nakke på grunn av den tunge sekken - var turen videre til Oppkuven helt grei. Høy puls i motbakker, og feig sykling i utforbakker pga mye løs grus - men alt i alt greit fysisk. Faktisk ble jeg gradvis mer opplagt jo lenger turen varte... enn så lenge.

Tårnet på Oppkuven er nok det mest besøkte punktet på Kristins Runde. Grei tilgang med sykkel på skogsbilveier fra Sørkedalen - og en kilometer på lurvete sti opp til toppen.

Stien opp/ned til Oppkuven er av det riktig lurvete slaget. Her møtte jeg også en god del andre syklister, som de fleste syklet fra Sørkedalen for deretter å gå opp til Oppkuven. Spesielt på nedturen kjente jeg hele tiden etter om det var magesmerter på gang, men nei da - det gikk greit. Hadde veldig lyst til å løpe, men våget ikke.

Etter Oppkuven (31,5 km) fulgte så nesten 40 kilometer med sykling på kuperte veier. Først ned til turens laveste punkt ved Kringa - en liten sykkeltur fra Sørkedalen, deretter via Sandungen, Katnosa, Gjerdingen og Svartbekken til Mylla. Snittfarten på alt inkl. alle stopp og gåing var 10,5 km/timen når jeg kom til Mylla, men nå ventet dagens desidert seneste 10-kilometer, ikke minst fordi jeg måtte gå i stedet for å løpe. Det var ikke så mye folk i marka, og de få jeg så var på sykkeltur. Derimot var det masse sau - spesielt i nordre del av løypa, dvs første 10 kilometer og siste 30. Av ville dyr så jeg bare orm tre ganger, to vanlige hoggormer og en svart hoggorm.

Det var mer sau og lam enn turfolk i marka...

...og en og annen orm, her en svart hoggorm som dessverre rakk å rette seg ut og "rømme" da den hørte meg. Svart hoggorm er vanlig hoggorm, men med pigmentfeil.

På de siste 13 kilometerne brukte jeg 3 timer - ikke fordi jeg var mer sliten enn tidligere på turen, men fordi det var mest gåing i terreng og sykkeltrilling på sti. Også for de som skal løpe Kristins Runde vil det være viktig å være mentalt forberedt på en betydelig svakere kilometertid her enn på de første 68 kilometerne. Jeg fryktet mest de bratte utforbakkene ned fra Helgehaugen og Svarttjernshøgda, men magen klarte seg bra. Derimot kjente jeg motbakkene opp til de samme to toppene veldig godt i lårene, og nå to dager senere er jeg fortsatt mer enn middels støl i de samme kroppsdelene.

Helgehaugen har tidligere vært første topp deltagerne i KR har besøkt, nå kommer den som tredje topp og veldig sent i løpet. Dette er den eneste toppen uten tydelig sti hele veien - og vil kreve en del ekstra merking gjennom noen store hogstområder .

Flott utsikt over Randsfjorden nord for Jevnaker fra Lamannshaugen. Nok en gang er Lamannshaugen nå såkalt "Kjentmannspost", og underlig nok er det ikke blåmerket sti hverken til denne eller Helgehaugen.

Kristins Gubbe står ved veien opp til Helgehaugen og Lamannshaugen og blotter seg for alle som våger å kaste et blikk i hans retning. Han peker ut veien videre mot Svarttjernshøgda og mål.

1,5 kilometer med krevende sykkelrute fra Sindersætra til Ølja.

Etter turen over Helgehaugen og Lamannshaugen ventet dagens vanskeligste utfordring, med sjauing av sykkel på en sti full av vindfall og periodevis masse røtter, stein og kratt. Det går en vei rundt som ville vært enklere og raskere med sykkel, men skulle GPS-målimnga bli riktig måtte jeg bare ta denne utfordringa også. Jeg brukte en halv time på en drøy kilometer, og deretter ventet sjarmøretappen opp til Nordmarkas høyeste topp, Svarttjernshøgda - og til slutt noen minutter på sykkelen bort til Tverrsjøstallen.

Oppdraget var utført, jeg har ny oppdatert måling og ny høydeprofil, og om bare 16 dager (24.juni) venter samme runde for å merke til løpet 25.juni.

Her har jeg klatret opp i tårnet på Svarttjernshøgda. Svarttjernshøgda er Nordmarkas høyeste punkt på 717 moh, så jeg er vel her på ca 725 moh. Ikke veldig sliten utover tunge lår, og godt fornøyd med dagen.

Det skulle vært en rolig tur...

2011-06-04T15:05:00.000-07:00

Dagens veikantblomst: Tiriltunge

I morgen skal jeg etter planen på langtur i Nordmarka med sykkel, for å GPS-måle Kristins Runde med utgangspunkt i nytt startsted. Dermed var det meningen at jeg skulle ta det rolig på dagens 5 milstur.

Det var rolig sykling i 350 meter, da så jeg to terrengsyklister foran meg. "Lett match" med racer'n tenkte jeg og tro til litt mer. Kom meg raskt forbi og trodde jeg var ferdig med det, men av "prinsipp" snur jeg meg aldri. Så.. etter 3-4 kilometer, på toppen av den lengste bakken, kommer den ene syklisten opp på siden av meg; "det var fint å ligge bak deg i motvinden" sa'n....

Rognerud er mannen i rød trøye på bildet.

Jaja, måtte jo innrømme at jeg ikke var noen konkurransesyklist, mens gjesten var i hardtrening til Birkebeinerrittet (4.38 i fjor og beste 1/3 i klassen). Av navn kjente vi hverandre godt, men jeg kan ikke huske å ha snakket med Widar Rognerud tidligere. Vi har bl.a. løpt Vinterkarusellen et tresifret antall ganger samtidig, med meg som den raskerste av oss.

Vi hadde en hyggelig prat en 5 minutters tid før han slapp seg tilbake til kameraten - og jeg økte farten enda litt til. På Styri, der jeg skulle en annen vei, stoppet jeg for å ta et bilde av gutta, men måtte vente 3-4 minutter før de dukket opp - og det var jo på sin måte beroligende.

Første gang under to timer
Jeg fortsatte i småkupert terreng videre til Langset bortenfor Minnesund - i for meg frisk fart, og snudde etter 1.01.40. Tilbaketuren i medvind gikk selvsagt raskere; 53.14 og totalt 1.54.54. Det var første gang under 2 timer på denne turen og en snittfart noe over 26 km/t.

Tiriltunge vokser gjerne i fine tuer... her i selskap med avblomstret Løvetann. Motivet er fra Minnesund.

Avblomstret Løvetann er også vakker. Det er mønster litt som i forstørrede snøkorn....