Det kan bare bli bedre i 2013, eller?

Statistikken lyver ikke, og jeg trenger heller ikke statistikken for å vite det; det har blitt veldig lite løping i 2012. Men... det har blitt veldig mye mer enn 2011!

1.360 kilometer i år mot 379 kilometer i fjor, men langt unna de +/- 4.000 kilometerne jeg løp årlig før jeg ble skadet i 2010. Likevel positivt at jeg er delvis i gang igjen, men jamen går det tregt med full resititusjon etter symfysitten.

 

Løpinga i år startet på en ferietur i Tyrkia, der jeg ble fintet ut av elendige åpningstider på treningsrommet - og trasset meg til noen dilteturer i terrenget. Det var noe vondt mens jeg løp og enda mer etterpå og neste dag. Men jeg fant ut at løping annenhver dag kunne fungere - og slik har det blitt store deler av året etterpå. Dermed kom jeg etter hvert opp i en dose på ca 150 km/måned fra juni.

 

Det forunderlige er at jeg også har klart å jogge meg gjennom to ultraløp og seks andre treningsturer på 8 timer+ der alt har vært i terreng. Treningsturer på to timer i terrenget har hjemme fungerte også fint utover sommeren og høsten. På mølle - og i noe større fart - tåler jeg ca 1 time annenhver dag. Men løping i høy fart er foreløpig helt uaktuelt. Jeg har løpt to korte konkurranser på ca 5 km som resultatmessig var helt OK, men jeg hadde smerter en uke etterpå. Det samme skjedde etter Jessheim Vintermaraton i saaakte fart og en 3-mils asfalttur lille juleaften. Uten løpbare forhold i terreng har det dermed blitt mindre løping i desember.

 

Året har altså handlet om å få løpt (jogget!!) mest mulig innenfor akseptabel smertegrense - og samtidig oppnå en gradvis bedring av tilstanden. Fra dag til dag merker jeg ingen forskjell, men joda; det går framover.

 

Året ble avsluttet med en joggeøkt på Elixia, 10 km i 6:00/km fart + 15 min gang i 10% motbakke. Det gikk overraskende lett selv om jeg syklet årets tøffeste sykkelintervall i går på spinningsykkelen her hjemme (10,9,8,7,6,5,4,3,2,1 min med 2 min pauser). Ellers var det den roligste nyttårsaften på evigheter, med junior på middagsbesøk og ellers bare madammen og meg hjemme. Jeg hadde ikke engang egne raketter - men fikk jo tatt noen bilder av naboenes fyrverkeri.

 

Godt Nytt År!!

 

2013

De første månedene blir det travelt med flytting, lederjobb i nytt boligsameie og hektisk periode på jobb, og dermed mest korte treningsøkter. Fortsetter med 3-4 løpeøkter pr uke, og fyller på med så mye sykkel, styrketrening og ski som jeg orker. Har ingen andre tanker om treninga om å holde det i gang, for så å komme i skikkelig treningsmodus igjen fra påske. Om jeg rekker å bli klar til TEC100miles 13.april er vel mer enn tvilsomt. Jeg har egentlig siktet meg inn på Vestfold Ultra Challenge 26.mai som årets første ultraløp.

 

Dette er de lange utfordringene jeg har planlagt så langt:

 

13.apr	TEC 100 miles	161km veg/terr
26.mai	Vestfold Ultra Challenge	52 km terreng (82km?)
08.jun	UltraBirken	58km terreng
15.jun	Marka 24	100km+ parløp med Gunnar
24.aug	Styrkeprøven Rett Vest	50 km fjellterreng
07.sep	Telemarks Tøffaste	80,5 km terreng

 

Jeg ser ikke bort fra at jeg finner plass til ett ultraløp i juli også...(?) Noen kortere terrengløp og o-løp er også aktuelt dersom jeg tåler å løpe i "normal fart" igjen.

 

Annen moro:
Og fortsatt bruker jeg tid på morsomme ting som ellers kunne vært tid brukt på f.eks. en lang skitur:

De to forrige dagene brukte jeg også til å etablere hjemmeside til Boligsameiet Vormsund Brygge, det ble helt OK synes jeg selv - og jeg fant et veldig bra og enkelt publiseringverktøy hos Fastweb. Enklere å bruke enn Vistaprintløsningen jeg bruker til Romerike Ultraløperklubb og CustomPublish løsningen til kondis.no.

Litt for kaldt

Stemningsfullt på starten under Vinterkarusellen i går - der jeg valgte fotoapparat framfor løpesko.

 

Jeg har aldri opplevd problemer med å trene fordi det er for varmt, men med kulde er der definitivt annerledes. Ikke det at jeg misliker vinter og kulde, men jeg vil helst ha det varmere enn -10C for å trives på treningstur. Snakker vi løpskonkurranser vil jeg helst ikke ha kuldegrader i det hele tatt.

Jada, jeg er en gammel og skjør gubbe, men slik var det også den gangen jeg var ung og lovende (sub 50 år). Rolig trening i f.eks -10C er greit, men høy fart og konkurranser frister ikke... det blir for mye kald luft i skrotten - og jeg blir så steika trøtt resten av dagen.

I går vurderte jeg å løpe årets siste løp i Vinterkarusellen på Jessheim, men med -14,5C valgte jeg fotoapparat og kondis.no-reportasje, før jeg dro til Elixia like ved og løp min "solidaritetsvinterkarusell" i +25C (det er merkelig varmt i lokalene til Elixia... men så er det jaggu mange som trener på lavgir også).

Reportasjen på kondis.no: Marte og Vegard best i -14C

Det ble altså to korte økter i går, med 55 min skitur midt på dagen og 40 min på mølla på kvelden. Også i dag blir det to korte treningsøkter; 1:05 på ski i formiddag og en time eller mer på spinningsykkelen her hjemme senere i kveld.

Det eneste bildet jeg rakk på dagens tur, før batteriet sviktet i kulda.

 

Skituren i dag ble 10 min og 2 km lenger enn i går, dvs 11 kilometer på kaldt (-14C) trått føre på fjorårets smurning, på de eldste av tre skipar. Må vel snart få preppa og testet de helt nye skia jeg fikk av Madshus i fjor - etter på ha knekt de nykjøpte skia på Vasa'n i fjor.

To dager med litt for kaldt vær, men de neste dagene er det meldt 4-5 varmegrader og regn. Det er ikke lovende for skiføret, men det kan åpne for løpeturer i terrenget igjen (?).

En flott skidag i Fenstad

 

Vinterens første skitur holdt på å bli en 2013-greie, men nå er det nok snø til at "jordeløypene" i nærområdet kjøres - og med det flotte vinterværet vi fikk i dag bare MÅTTE jeg ut. Det var ingen lang tur - og definitivt ingen rask tur; 10 rolige kilometer på 55 minutter. Jeg skal fylle på med en løpetur på Elixiamølle senere i kveld.

 

 

I det fine været var det mye folk i løypene (mye etter Fenstadbegreper betyr at jeg så 10-12 andre, og de fleste ble det vekslet noen ord med). Det var 10 kalde, men det var tørr, fin luft og ikke så ille. Egentlig var jeg mest opptatt av hvor vakkert det var - med lav sol fra skyfri himmel - og hvitt og fint over alt.

 

 

Jeg testet for første gang "Lungplus"... som jeg tenkte kunne være kjekt for en gammel mann på tur i kulda. Det var litt merkelig å ha den store dingsen i kjeften mens jeg gikk, og jeg sikla etter hvert så mye at det spruta ut av Lungplus'en på utpust. Når jeg møtte andre turgåere gjemte jeg duppeditten i lomma - og der blir den vel liggende til det blir så kaldt at jeg MÅ bruke'n.

 

Værmeldingene varsler en fin kald dag i morgen også, så da blir det forhåpentligvis en ny og lengre tur i Fenstadmarka. Det gjelder å benytte anledningen, for i nyttårshelgen varsles det om 4-5 varmegrader og regn - noe som betyr at jeg må oppsøke snøen i litt høyereliggende områder på Romerike.

Da er den faste løypa mi mellom garasjen og jordeløypene er herved klar over fotballbanen. Snart blir det snarvei for skoleunger med null respekt for skiløyper.

 

Fortsatt kan jeg starte og slutte skituren på trappa hjemme, men etter flyttinga om en måned blir det 5 minutter i bil for å komme til løypene. 

God Jul fra Idrettsvegen 1

"Speilbilde" av sykkeljulenissen.

 

Vil bare ønske alle som forviller seg innom siden min en riktig fin jul. Jeg håper ingen av dere sitter alene i jula - og at dere får tid til en treningstur eller tre.

Sjøl syklet jeg inn jula i treningsrommet nå nettopp, intervaller 1,2,3,4,5,5,4,3,2,1 min med 1 min pause. Tilbake i stua er ribbelukta dominerende, magen rumler, junior er på vei og julesanger støyer i bakgrunnen.

Ute snør det, så i morgen blir det nok vinterens første skitur. Nok en gang; God Jul!!

Apocalypse Run ble 26 km mimretur med god venn

Fra Risebruvegen etter drøyt 20 kilometer

 

Percy (Johan Holmgren) inviterte på Facebook tidligere i uken til "Apocalypse Run" 21.desember, selveste dommedag. Siden vi ikke helt tror på slike profetier, valgte Hytjan (Bjørn Hytjanstorp) og jeg å legge turen til dagen etter, vel vitende om at det kunne være for sent - men nei da; vi overlevde nok en dommedag, og "den siste turen" ble i stedet en hyggelig mimretur med en god kamerat.

I hele 2012 har det bare blitt en eneste løpetur med Bjørn, året før var det ingen. Årsaken er dels skadene mine, og dels at Bjørn "bare" løper på veg, mens jeg "bare" har løpt i terreng etter at jeg kom noenlunde i gang med løpinga igjen. Vi har prøvd å løse verdensproblemer og norske politiske spørsmål på mange tidligere turer - uten å bli enige om noe som helst. Det er en uenighet vi lever godt med begge to. I dag var det lite politikk og desto mer mimring om løp og treninger vi har vært på sammen, i tillegg til solid oppdatering på det meste av viktig sladder.

Bjørn på Aurvegen nord for flystripa...

 

Meg på samme sted....

 

21,1 kilometer annonserte Bjørn, som hadde valgt løperute fra trappa hjemme på Råholt. Det er omtrent hva jeg kan tåle av veiløping nå.. så jeg gledet meg til turen bortsett fra at jeg var redd for å fryse. Uteløperen Olav har ikke vært på en eneste løpetur i minusgrader denne høsten eller vinteren, i dag var det -7C og litt trekk. Jeg tok da selvsagt på ei ekstra jakke - ei jakke for mye!

I det nydeligste vintervær, med 6-7 minus, hvitt landskap og hvite brøytekanter - og lett snøvær - ble det en fin tur i avtalt fart, som var 6 min/km. Med et par småstopp ble snittfarten 6:01 på de 26 kilometerne. Bjørns 21,1 km var lenger enn han hadde trodd - men det forsto jeg allerede da vi fortsatte retning Gardermoen ved Nordmokorset. Siden det snødde lett hele tiden ble det etter hvert mye glipptak. Det var derfor ikke fritt for at jeg ble tiltagende stivere og stivere i lårmuskulaturen - og lengtet til den siste bakken etter 26 km der vi skulle gå siste kilometeren. Det ble en flott tur, takk for den Bjørn!

Bjørn ved Letohallen, der det norske ultraeventyret startet med Eidsvoll 6-timers i 2005, året etter at jeg ble kjent med Bjørn. Herfra løp vi også Bjørn's "Letohallturer" nesten hver helg vintrene 2005-2007 med 2-15 deltagere.

 

Dagens rute, 27 km inkl. siste gåbakken.

Pulsklokka har lurt meg på Elixia at par ganger, og i dag også ble jeg skremt da jeg så på pulsverdiene etter ca 2 mils løping. Pulsen viste da 186 - to slag høyere enn makspulsen jeg målte for snart 10 år siden. Som grafikken viser spretter pulsen opp ca 25 slag etter 40 minutters løping, det er akkurat hva som skjedde på Elixia også. Dette må jeg sjekke, det er ikke snakk om at jeg hadde snittpuls på 164 i dag!!

Jeg skal aldri trene med musikk på øret!

 

Jeg skal aldri trene med musikk på øret!
Det har vært en sannhet for meg -  selv om det har blitt mer og mer vanlig at løpere "puttet musikk i øret" på treningsturer og i konkurranser. Det har nok mindre å gjøre med at jeg er gammel og konservativ, enn at jeg liker å sanse hva som skjer rundt meg.

Nå er jeg heller ikke veldig konservativ, bare gammel. Jeg liker jo alle typer musikk, og Spotify er blitt et must på den ene laptop'en mens jeg jobber på den andre.

Men altså; når jeg trener liker jeg å sanse hva som skjer rundt meg. I skogen er det alskens hyggelige lyder og på landeveien er det lyder jeg bør fange opp av sikkerhetsmessige årsaker. Musikk på øret har derfor aldri vært aktuelt. Inntrening drev jeg også så sporadisk at jeg alltid kunne kombinere dette med et-eller-annet på TV'n i treningsrommet.

Hvorfor løpe med musikk på øret?
Fordi man kjeder seg uten?

Hvis svaret på det siste er JA, er nok det grunnen til at jeg har klart meg uten øreproppene på trening. Det er da ikke kjedelig å trene... mente jeg, før jeg ble "tvunget" til å trene på et treningssenter. En times løpetur utendørs er en kort og grei affære - på treningssenterets mølle er det en evighet.

På Elixia hvor jeg trener står dessuten alle de beste møllene i et eget rom uten TV-skjermer. 18 flotte møller, en projektorvegg som aldri (?) brukes - og kun noen få radiokanaler å plugge til. De første treningsøktene der inne ble lengre enn lange....

I motsetning til salen der de andre møllene står er det WiFi-tilgang i møllerommet, så løsningen ble å oppgradere Spotify-abonnementet til Premium - og vips hadde jeg all mulig musikk å velge i - og vips var jeg også en løper med propper i ørene. Med iPhone5 og WiFi kan jeg også se på TV eller høre på radio... så nå har jeg noe å fordrive tiden med mens jeg jogger mine timesturer i 6-blank fart.

Men, jeg skal ALDRI, ALDRI trene eller konkurrere med musikk på øret utendørs (tror jeg)!


Ørepluggene som fulgte med iPhone5 er forøvrig mye bedre enn hva jeg har hatt av øreplugger tidligere. Mye bedre lyd og holder seg bra på plass. Hjemme bruker jeg bare headsett - men det blir for klumsete når jeg løper.

En time om dagen...

Det er ikke alltid jeg har tid, eller prioriterer treninga høyt nok, til å imponere noen med treningsmengdene mine. Samtidig er det "skummelt" i høy alder å slippe seg for langt ned treningsmessig, veien tilbake er "dobbelt så lang". Om det ikke er annet som motiverer for trening, er det altså vissheten om at det motsatte - dvs ingen eller veldig lite trening - gjør en eventuell tilbakekomst mer enn middels slitsom, Da tenker jeg ikke på et par dagers daffhet, eller et par uker heller for den saks skyld, men i litt lenger perspektiv er det greit å holde et visst nivå på treninga til enhver tid dersom man ønsker å konkurrere også i fortsettelsen.

For tretti år siden var det greit å ta et par ukers mer eller mindre treningsfri... noen dager trening - så var man tilbake igjen. Slik er det ikke for oss gamlinger!

Vil jeg nok, finner jeg tid - og slik har også de siste dagene vært. Travle dager, men korte timesøkter kan puttes inn på flere måter. Jeg veksler nå mellom timesøkter på mølle på Elixia og spinning her hjemme mens jeg ser noe på TV. Hadde det vært mildere ville noe av løpinga vært ute (terreng)... og kanskje en av spinningøktene på Elixia. Bortsett fra manglende langtur er treningsuka nedenfor ganske typisk for meg:


Ikke imponerende, men litt hver dag - og OK variasjon på en uke der jeg synes det er for kaldt å trene ute.

PULSTULL PÅ MØLLE
Lørdagens mølleøkt på Elixia ble gjennomført med pulsbelte. Det er sjelden jeg gidder å bruke pulsbelte, men nå var jeg litt nysjerrig på hvilken intensitet jeg egentlig løp med. Det kjennes greit ut siden jeg uansett ikke får løpt fort. Jeg så ikke så mye på klokka underveis, men registrerte at pulsen var rundt 150 etter en halvtimes løping. Neste gang jeg så på klokka var pulsen 168!!! Jeg følte meg OK, men ble skremt og avsluttet treninga umiddelbart.

Dermed var jeg mer enn middels spent før gårsdagens mølleøkt. Tok på beltet når jeg kjørte til Jessheim, og så at pulsen lå rundt 53-54 mens jeg kjørte - det er greit nok. Også i går nærmet pulsen seg 150 selv ved sakte fart 6:00/km - men formen er jo ikke på topp, og jeg har fortsatt ganske høy makspuls (175-180?). Så plutselig, etter drøyt 40 minutter spratt pulsen brått opp i 165+.... Jeg flyttet da til ei mølle i et annet rom, og løp resten av treningsøkta med puls på 152 eller lavere. Det ser altså ut til at møllas innebygde pulsmåler forstyrrer klokka, selv om jeg har en funksjon som skal forhindre dette. Det gjør ikke så mye, men det var bra å bekreftet at jeg ikke "jogget med intervallpuls".

oooops, pass på totalbelastningen

"Klarer du den så klarer du den" het det i et gammelt eventyr der skogskaren lastet tømmerstokker på hestesleden til både hest og slede knelte.

Det er jo ikke noe problem med en liten oppgave ekstra, eller en treningsøkt ekstra, eller kan det være det? I så fall når? Det er ikke mulig å isolere treningsbelastning og andre gjøremål fra hverandre... det er totalbelastningen som er avgjørende, og dette kunne jeg skrevet en hel bok om.

Nå er jo jeg en gammel - og kanskje også litt "vis"mann på enkelte områder. Jeg er også et ja-menneske som tar på meg oppgaver av både det ene og det andre slaget, og trives med travle dager. Men altså; den "vise" mannen i meg innså nå (ja, det har skjedd tidligere også) at "nok er nok" - ja, nok var faktisk litt for mye. I begynnelsen av uka ble det dermed samling på kammerset, med ja-olav og nei-olav og trenings-olav tilstede. Målsettinga med møtet var ett eneste: Gjenopprette balanse mellom gjøremål og tid til disposisjon slik at også trenings-olav fikk sin ønskede dose. Det siste er viktig, det er jo treninga og god form som gjør at jeg orker med alt det andre.

OPPRYDDING

OK, jeg hadde noen feriedager til gode (jeg er så gammel at jeg har 35 feriedager pr år) - så jeg startet med å legge inn 4 fridager umiddelbart. Dermed er jeg i ferd med å spise meg inn på etterslepet av haugevis av småoppgaver. Deretter avlyste jeg en hel del avtaler som isolert sett hadde vært hyggelige, men tidkrevende - og spikret opp en huskelapp i hjernebarken om å tenke tidseffektivt. Jeg er nok flinkere til dette på jobben enn privat - men det er med dette som med slanking; Et skippertak (ref 4 dager fri) hjelper ikke lenge, her må jeg også utnytte tiden smartere.

Jeg mener jeg kan beholde alle engasjementene mine, stå på like mye i jobben, være like håpløs på hjemmebane og enda få tid til å trene så mye som jeg ønsker. Jeg har jo foreløpig sluppet "helsemessige" konsekvenser av travle dager - men treninga har blitt skadelidende, ikke så mye i omfang, men i kvalitet. Mye daff trening og alt for lite søvn i lange perioder. Noen mener sikkert at Gammeln er en tullebukk som er så opptatt av treningstid, det er helt greit. Gammeln sjøl vet at det er nettopp treninga som holder'n "ung" eller mer korrekt; yngre.  Hmmm.. det var visst noe inkonsekvent her, "unge gammeln"?

Men altså; pass på totalbelastningen ! Det gjelder enten man driver idrett eller ikke, men de som driver idrett må også forstå sammenhengen mellom prestasjon og det som skjer utenom treninga.

BISLETT 24-TIMERS

Anne Britt (sølv), Cecilie (gull) og Hilde (bronse) sørget for trippelseier til klubben under tidenes første NM i 24-timers løp.

Sist helg hadde jeg et flott døgn og mer til på Bislett som medhjelper og kondis.no skribent. Bislett 24-timers ble for meg "Bislett 44 timers" med avreise 05:00 lørdag morgen og siste hånd på kondis.no-reportasjen 01:00 natt til mandag. Det er et fantastisk fint miljø innen ultrasporten, jeg kjenner jo "de fleste" - og det er helt OK å være på sidelinja selv om det ble to dager uten egen trening. Langhelgen uten søvn hadde lite å si for det jeg skrev om totalbelastningen, det medførte bare at gjørmålsbunken ble litt større.... jeg hadde allerede innsett at jeg måtte ta noen grep.

Her er reportasjen jeg la ut fortløpende fra Bislett 24-timers.
Her er sluttreportasjen.

TRENINGA FRAMOVER

Hvis jeg er flink i en travel tid fram mot flyttinga 15.januar og tiden etterpå, kan det hende jeg får trent både mye og mer, men gjennom vinteren tar jeg det som det kommer - og håper likevel det blir masse herlig trening.

Treninga denne uka har blitt litt amputert med mest sykling, men i går hadde jeg en oppmuntrende løpeøkt på Elixia Jessheim. Oppmuntrende i den forstand at jeg klarer å løpe fortere enn jeg er tvunget til å gjøre. Så lenge jeg løper sakte slipper jeg bekkensmertene, noe som i øyeblikket betyr ca 6 min/km. Det er greit nok som ultraløpstrening. I går måtte jeg likevel kjenne litt på høyere fart, og økte gradvis til 5 min/km siste 15 min av timesøkta før jeg avsluttet med 5 x 30/30 i 4 min/km. Løpinga var problemfri, men jeg ble straffet med litt smerter i dag - så jeg får fortsette i joggefart til jeg blir bedre. Men... jeg gleder meg veldig til jeg tåler intervalltrening (løp)  igjen - i en hverdag der totalbelastningen er akseptabel!

ÅRETS ULTRALØPER 2011

Under premieutdelinga på Bislett 24-timers hadde jeg også fornøyelsen av å overrekke Gjermund Sørstad beviset på at han ble kåret til "Årets Ultraløper 2011" - som i 2010. På Ultraløpsutvalgets møte tidligere denne uka diskuterte vi forresten kandidater til "Årets Ultraløper 2012"... det er mange fine prestasjoner å ta tak i - så nominasjonen blir vanskelig.