torsdag 31. desember 2009

Nattlig nyttårstur fra Minnesund

Fotografering av løpere med reflexvest blir i beste fall et bilde av mange reflexer. Derfor måtte jeg supplere med portretter av løperne før start: Einar, John, Geir, Per-Ola og meg.

Invitasjonen med løypekart

Gradestokken hjemme viste 24 minus klokka 19, jeg hadde avtalt å løpe 30 kilometer i Minnesundnatten sammen med gode venner, hvorfor ringte ingen for å avlyse turen? Ville jeg feige ut, NEI! Var jeg skeptisk, JA!

Jeg kledde meg med flere lag enn noengang på løpetur, fyret opp Volvo'n, sjekket mobilen for kanselleringsmelding ennå en gang - og kjørte avgårde de 3 milene til Minnesund.

Sjekket utetemperaturen hvert 3.sekund på bilcomputeren, og så sent som på Styri - en drøy kilometer fra der vi skulle passere var det fortsatt 22 minus. Så skjedde det som jeg snart trodde var feil på computeren: 20 grader, 18 grader, 16 grader, 14 grader... jøss. Jeg tok en ekstra sving helt nedom broa over Vorma i Eidsvoll sentrum - og gradestokken viste ynkelige 11 grader. Åpent vann - javel, men kunne virkelig dette være riktig. Videre på turen mot Einar på Minnesund - der vi skulle starte - viste gradestokken i snitt 13 grader (men bikket ned i 9 over Minnesundbroa). Akkurat da opplevde jeg dette som det reneste sommerværet - og frykten for kuldesjokk var som blåst bort.

På vei opp fra Eidsvoll sentrum - halvveis på turen.

Dette skulle bli min lengste løpetur siden "nattmaraton" på Jessheim 20.november. Da var også Geir og Einar med. I dag fikk vi også følge av John (som flytter tilbake til Danmark neste uke) og Per-Ola fra Minnesund. Litt etter 20 på kvelden la vi i vei - de fleste med nattlykt, men lyktene trengte vi knapt nok på denne fantastiske "Blue Moon" kvelden. Det ble en flott og sosial tur på drøyt 3 timer - GPSmålt til 30,1 kilometer. Midtveis ble vi møtt av fotograf Bjørn som også serverte deilig varm buljong.

Her har vi alle fått et krus varm buljong.

Takk for buljongen, Bjørn.

Bjørn tok også opp litt film... artig innslag selv om andre halvdel av filmen er svært mørk).

Per-Ola som hadde løpt de ca 5 kilometerne hjemmefra til Einar hoppet av da vi passerte huset hans. Han var debutant på disse ultragjengturene - veldig hyggelig at stadig nye melder seg på.

For min egen del gikk det bedre enn fryktet. Løpsformen var grei nok, og selv om hælen kranglet var den ikke skikkelig vond før vi hadde løpt 2 timer. Nå venter en lang periode med bare skigåing - men kanskje en løpetur innimellom dersom noen frister med en sosial tur en vinternatt eller to.

Geir, John og jeg avsluttet det hyggelige samværet med en halvtimes nachspiel på Nebbenes sydgående - vi ønsket hverandre Godt Nytt År - og hvis 2010 blir lite fin som denne siste løpeturen min i 2009 er det bare å glede seg.

Tre par føtter på Nebbenes sydgående med Mizuno Wave Precision... en favorittsko.

mandag 28. desember 2009

Økende treningsmengder igjen - reddes av skiføret

Siste uke samlet jeg flere treningstimer (og kilometre) enn på lenge, likevel ble det med beskjedne 87 km (hvorav 69 på ski). I tillegg kommer 3,5 time snømåking.
De forrige 6 ukene ble det bare 49 kilometer i snitt - og synderen er en vond hæl. Likevel stresser jeg ikke så mye med dette foreløpig, men det var litt surt å måtte melde avbud til Ribbetrimmen i går: UltraFrykholms blogg

Det har nå kommet så mye snø at jeg igjen kan starte skiturene mine på trappa utafor huset i Idrettsvegen 1. Senere i dag skal jeg tråkke opp mitt private spor fra trappa, diagonalt over fotballbanen på andre siden av vegen, og inn på løypenettet som starter på jordene og fortsetter inn i de dype skogene i retning Eidsvoll eller Odal.

Takket være skigåinga håper jeg å samle mange treningstimer og kilometre gjennom vinteren, og forhåpentligvis vil jeg også få skikk på hælen i tide til oppkjøringa mot TEC 100 miles 10.april (?)...



Slik ser det ut fra kontorvinduet her hjemme i dag. Kan nesten ikke vente med å komme ut på ski når jeg bare har fått jobbet noen timer først.

Oppdatert mandag kveld:
Det ble en fantastisk fin 20 kilometers tur over jorder og i skogløyper i Fenstad. Klikk på bildet for å komme til albumet (16 bilder):
Skitur i desembersol

fredag 25. desember 2009

De fineste juletrærne...

De fineste juletrærne er nok de jeg finner på en rolig skitur i jula, slik som på dagens 23 kilometer lange skitur fra Fallet (Skogbygda,Nes.
Pynten er snøen som ligger i tykke lag på grantreets greiner - og med kulisser i form av lett snødrev blir det bare vakkert.
Dagens tur startet i dagslys og sluttet etter mørkets frembrudd - også det en flott opplevelse på ski, selv om det begrenser fotomulighetene.

onsdag 23. desember 2009

Oppsummering av trening og konkurranser 2009 + planer 2010


Først vil jeg ønske alle som titter innom her:
God Jul og Godt Nytt År 2010.

TRENING OG KONKURRANSER 2009:
2009 ble treningsmessig et år med mindre intensiv trening enn noen gang etter at jeg byttet ut røyken med løpinga i 1978. Mengden er derimot brukbar til tross for at jeg det meste av året har slitt med vondter av et eller annet slag. Med en uke igjen av året er jeg oppe i 3.600 km løping, 1.000 km på sykkel og 400 kilometer på ski. Dette er ca 15% mindre enn i fjor, og omtrent på samme mengde som 2006 og 2007.

De årene jeg var raskest (1982-1999) var løpsmengden ca 2.500 km i året og ski/sykkel ca 1.000 km hver. Den store forskjellene er derimot omfanget av intensiv trening; der jeg tidligere hadde ca 150 årlige økter med intervall/tempo/konkurranse kommer jeg i år så vidt over 30 ”kvalitetsøkter”. En annen betydelig forskjell de siste årene er de mange lange treningsturene på 3 timer+ og selvsagt alle ultrakonkurransene.

I år har jeg for første gang siden røykealderen mer enn 100 dager uten trening!
Det skyldes stadige plager av ulike slag. Jeg slet lenge med tørrhoste etter en forkjølelse i januar, deretter hadde jeg en lårstrekk, plager med hofteleddsbøyerne og deretter tre måneder med langdistansekne i en hektisk konkurranseperiode. Siden slutten av august har jeg hatt smerter i høyre hæl – som har medført mange hviledager og ikke minst dårlig kvalitet på treninga i flere måneder.

Bare 18 konkurranser på et år er soleklar bunnrekord… men 12 av disse er ultraløp. I tillegg til de 12 ultraløpene har jeg 18 ultralange treningsturer – og svært mange av disse 30 øktene var i perioden mai-juli da jeg sleit med langdistansekne !! Bare tull selvsagt, men jeg hadde en ”plan” om å løpe alle de nørske ultraløpene i 2009 – en ”plan” jeg ikke slapp tak i før jeg måtte bryte Eidsvoll 6-timers i slutten av august.

Jeg måtte gi meg etter 15 timer (127km) på 24-timers i Århus i januar – og etter 141 km (19 timer) på TEC100miles i mars. Formen var brukbar så tidlig på året. Senere har jeg på grunn av skadene bare hatt som mål å komme til mål i konkurransene – og resultatene har gjennomgående vært elendige. Mest fornøyd er jeg med Kick-Master 50 kilometer 30.juli (4 dager etter Rallarvegsløpet) der jeg uanstrengt jogget rundt på 4.55. Ikke fordi tiden var god, men det var kort tid etter Rallarvegsløpet – og jeg brukte minimalt med krefter.

Alt i alt et år med mange fine minner (tross alt) fra ultrakonkurranser og ultraturer ellers – men med unødig mye skadeproblematikk. Totalbelastningen med trening og jobb og andre gjøremål har nok vært for stor, og alle konkurransene i halvskadet tilstand er jo bare tøys… Lover ikke noe – men skal prøve å være mer fornuftig i 2010.

TERMINLISTE 2010
Det viktigste gjennom vinteren og våren er å bli helt skadefri med mye alternativ trening, og konkurransemessig er det først og fremst terrengløpene jeg har blinket meg ut. TEC 100 miles og Gax Trans Scania (246 km) blir de viktigste utfordringene første halvår, begge er løp der målsettingen kun er å fullføre og tiden er underordnet.
I andre halvår skal jeg prøve å trene meg tilbake i sub 3.15 form på maraton før NYCM på 60-årsdagen min, og deretter vil Bislett 24-timers være det store målet på slutten av sesongen.

o 20.02. Grenaderløpet (Hakadal-Lier) 90 km skirenn. Påmeldt.
o 20.03. Birkebeinerrennet (Rena-Lillehammer) 54 km skirenn. Påmeldt.
o 10.04. TEC 100 miles (Täby Extreme Challenge) 161 km. Påmeldt.
o 19.06. Kristins Runde (Oslo 50 miles Trail Run) 82 km. Påmeldt.
o 06.08. The GAX Trans Scania (Skåne) 246 km. Påmeldt.
o 18.09. UltraBirken (Rena-Lillehammer) 74 km. Påmeldt.
o 07.11. New York City Marathon 42 km. Påmeldt.
o 27.11. Bislett 24-timers.

I tillegg kommer det noen løp som ikke er avklart, blant annet i mai, juli og oktober. En del småkonkurranser blir det også innimellom de hardeste utfordringene.

mandag 21. desember 2009

Hjemme igjen, skitur i minus 10



I går avsluttet jeg Teneriféferien med en løpeøkt på stranda i shorts/singlet i +22 grader ved soloppgang. I dag var det solid påkledning og -10 grader på vinterens første skitur i skumringa på ettermiddagen – i hjemlige trakter mellom Fallet og Utsjøen (Usschøn) i Skogbygda.

Om det var en nedtur. Nei – jeg hadde det fint i varmen på stranda, jeg har det like fint i kulda på skitur. Likevel er det deilig med litt av hvert…

Det er fortsatt bare 15-20 cm snø her i Fenstad, men i alle fall nok til at det er kjørt opp løyper på skogsbilveiene i høyden. På dagens tur var jeg mest spent på hvordan hælen reagerte på skigåinga, og det var nok ikke bare positivt. Presset mot den vonde hælen ga noe smerte ved diagonalgang i motbakker, men sannsynligvis er dette bedre enn løping (jeg får konkludere når jula er over).

Ferie, varme, turisme og litt trening

I fjor debuterte Else og jeg som sydenturister, og jomfruturen gikk til Lanzarote. At det drøyde så mange år skyldes vel at vi begge fikk reist fra oss mye i yngre dager; jeg som sjømann og Else som reisebyråkonsulent. Denne gangen falt valget på Tenerifé, eller mer spesifikt Costa Adeje (Fañjabe) ved Playa de las Americas på øyas sørspiss.

Isabel Family var et leilighetskompleks med 384 leiligheter. Et absolutt godkjent sted å feriere.

Luringen… han har nok valgt ut et sted som fint kan kombineres med løpetrening – tenker nok mange. I så fall har jeg dumma meg ut 2 ganger. Akkurat som på Lanzarote består tilbudet stort sett av løping på steinlagte fortau og strandpromenader. Og sant nok – jeg trodde jeg skulle finne bedre løpemuligheter med utgangspunkt fra leilighetskomplekset Isabel Family. Jeg kunne tatt leiebilen og reist til et mer egnet sed, men det er grenser for hvor mye man er ”bortevekk” når man er bare to sammen på tur og bare en av de to løper. Siste kvelden på Tenerifé fikk jeg tips via Facebook fra ”lokalkjente” Ole om hvor jeg kunne løpe en park… tipset kom dessverre for sent.

Med en kranglete høyre hæl var det helt uaktuelt (og alt for smertefullt) å løpe hver dag på fliser og asfalt (og litt strand)… så det ble med 4 ynkelige treningsturer i løpet av uka på tenerifé – så vidt over 5 timer totalt. Jeg fikk forresten somlet meg til å bestille time hos Naprapat for å starte behandling av hælen dagen etter hjemkomst. Behandling – kombinert med mest skigåing de neste månedene – skal forhåpentligvis gjøre meg klar for en ny ultraløpssesong.

Vanlig løpsunderlag, nix demping!!

Tenerifé-uka ble dermed mest solslikking, bading og turisme – og usportslig mat og drikke i alt for store mengder. Temperaturforskjellen hjemmefra var 35-40 grader (vi hadde fra 24+ til 28+), noe som bare var deilig selv på løpeturene. Har ikke noe problem med løping i varm og fuktig luft. Men…; når underlaget er ulike typer belegningsstein er det ikke lett å føle seg lett og ledig for en gammel mann. Alle som har løpt på asfalt – og plutselig kommer til en undergang med betongunderlag vet hvor dødt det er…. absolutt ingen demping. Slik var det 80% av løpinga på Tenerifé.

Et av høydepunktene var en biltur (leiebil) til Mascadalen – som innebar 21 kilometer på veier som får de mest spektakulære vestlandsveiene til å blekne. ”Det er det absolutt jæ……. Jeg har vært med på” påsto madammen, enda hun knapt nok så ut av vinduet på hele turen. Etter 4-5 kilometer var også jeg villig til å gjøre vendereis… jeg hadde sug i magen hele tiden – og det skyldes definitivt ikke farten som var nede i 15-20 km/t. Men…ingen av oss orket tanken på reprise på den heftige veien vi hadde lagt bak oss. Dermed ble det 16 nye kilometer fram i stedet for 5 tilbake. En helt fantastisk tur i et utrolig heftig fjellandskap.

Fra Masca i solnedgang.

En annen dag kjørte vi motorveien opp til hovedstaden Santa Cruz og fulgte fjellveiene over Teidemassivet tilbake. På det høyeste var vi 2.375 meter over havet, og det ble veldig mange fotostopp. Over en strekning på 2 mil lå vi på en smal fjellrygg 1.800-2.000 meter over havet med sugende utsikt både til høyre og venstre. Det var en del syklister som trente på de fine veiene over fjellet. Sjøl fikk jeg voldsomt lyst til å løpe fjellveien fra La Laguna (utenfor Santa Cruz) og over til Playa de los Americas – inklusive en avstikker opp på selve Teide (3.718 moh) – en eventyrtur på ca 70 kilometer. Det MÅ bli et prosjekt ved et event. senere besøk på øya.

Turen over Teidemassivet var fint til fotosafari...

Nå er altså batteriene ladet slik at vi orker med både julefeiring og juleferie. For min egen del har jeg en stor utfordring treningsmessig når jeg kommer hjem – etter at formen har blitt tiltagende dårligere siden i sommer og klærne har krympet i samme takt. Situasjonen bedret seg IKKE på tenerifé. Får jeg ikke løpt så mye jeg ønsker får jeg heller gå mye på ski og trene styrke, og skjerpe meg litt i matveien før hele garderoben må fornyes!

Siste kvelden på Tenerifé spiste vi feriens dyreste måltid på den italienske moterestauranten ”Rosso del mare” i strandkanten ved Costa Adeje før vi fikk med oss Flamencodans på hotellets scene før sengetid. Morgenen etter var det tidligløping på stranda i progressiv fart, ukas beste treningsøkt.

Fotspor i sanda. Gjett hvem som løp 4 minutters drag fram og tilbake her rundt soloppgang...

onsdag 9. desember 2009

Vedlikeholdstrening, så vidt… Men nå venter Tenerifé og jul og skiføre.

Det er travle tider på jobben og det er travelt med idrettsoppgaver… allerede i utgangspunktet dårlige forutsetninger for stor mengde på treninga. Hælen er fortsatt vond – ikke bedre, ikke verre – og det har den vært i over 3 måneder.

Dermed er jeg fornøyd bare med å kunne holde det gående med et minumum av rolig trening, litt i terreng – mest på mølla. De siste to ukene har jeg 10 treningsøkter på til sammen 112 km. Også resten av uka blir det beskjeden mengde, en times jogg pr dag.

Søndag reiser madammen og jeg på 8 dagers ferietur til Tenerifé. Der håper jeg at varmt vær, mye hvile ved bassengkanten eller på stranda og et par timers løping hver morgen skal få meg skikkelig i gang igjen. Deretter er det juletid – da jeg tradisjonelt alltid har trent bra. Og er det ikke skiføre i Fenstad vil jeg da bruke tid på å oppsøke skiføre der det finnes.

Så fort jeg får tid skal jeg få laget noen spesialsåler hos Intersport i Bogstadveien – såler jeg er blitt påspandert. Kanskje det vil hjelpe… i kombinasjon med skigåing og forsiktighet med asfaltløping. Det er ennå 4 måneder til TEC 100 miles, så jeg føler at jeg har god tid til å få orden både på hælen og formen.

Sist helg var det forresten julebord med vennegjengen for 17.gang – og da snakker jeg ikke om løpervenner, men om sex glade par som årlig møtes til julebord, StHansfeiring og annen aktivitet av det mindre idrettslige slaget. En flott avkobling fra idrettsprat og sportdrikk og kaloritelling (nåja, det siste er definitivt IKKE min favorittøvelse).

Her kunne jeg lagt ut bilder fra julebordet med vennegjengen.... men jeg avstår :-)



Dagen etter begrenset treninga seg til en 2-timers tur alene med Casper og Lilo, to av hundene til Ole og Rikke. Også det en flott avkobling og egentlig veldig avstressende så lenge man aksepterer at hundene skal snuse på all tiss og bæsj de ser og lukter langs turveien – altså 5-15 sekunders intervaller.



Og etter dagens trening var jeg på 2-timers julehandel – på internett. Praktisk og raskt, det gjenstår bare å pakke inn presangene når de ankommer den lokale Jokerbutikken.

torsdag 3. desember 2009

Fra Gråtass til råtass



Tidligere denne uka fulgte jeg sporene til Gråtass i Fenstadmarka. I går fulgte jeg enda større spor - ikke fra et rovdyr, men fra råskinnet Gunnar Trailrunner. For fire uker siden løp han nok et eventyrultra, denne gangen Pinhoti 100 miles i Alabama - og han er den nordmannen med klart flest fullførte 100milesløp.

Nyhet jeg la ut på kondis.no om Pinhoti-løpet, med Gunnars beretning.

Det var altså Gunnars fotavtrykk i 10-15 cm snø i terrenget øst for Jessheim jeg fulgte denne onsdagen. Når vi løper sammen er det stort sett bare i terrenget - og slik sett bærer han tilnavnet med den største selvfølgelighet. De stiene vi fulgte kan best beskrives som "tråkk" - og med all snøen var det ikke andre tråkk enn Gunnars spor fra dagen før da han løp samme runden.

En liten kommentar til at jeg kalte han et råskinn: Det er jo gjerne slik at vi løper fortest på fast dekke, saktere på sti og enda saktere i selve terrenget. Det er også slik at når vi er kommet til en satt alder er vi merkbart mer forsiktig for eksempel ved løping utforbakke. Slik er det ikke med Gunnar (det har han til felles med min o-løperbror)... der går det i samme fart uansett. For meg betyr det behagelig jogg på vei, passelig fart på sti og full guffe i terreng - og så henger jeg ikke helt med dersom det går bratt utfor i ulendt terreng.

Når vi løper i terrenget rett ut fra hagen til Gunnar på Algarheim befinner vi oss i terrenget innefor traséen til Jessheim Vintermaraton. På det første bildet nedenfor ser vi Gunnar på toppen av Brennifjellet (243 moh), deretter på stien (?) et sted i skogen og nederst et motiv som setter meg i julestemning. Dagen før var det sol og enda vakrere, men snø og skog er uansett vakkert sammen.